Luftens baron! Portrettet Marius Sveen:

Like dokumenter
Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Kapittel 11 Setninger

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sjømannskirkens ARBEID

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

Bruk av innovasjonskraft i tradisjonell virksomhet til å lykkes innenfor olje og gass. 20. november 2012

Før du bestemmer deg...

Mann 21, Stian ukodet

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Laagendalsposten 10. mai 2016, kl. 22:34 Rekordtur i paraglider

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd :05:10

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Innspill og erfaringer fra lokal leverandørindustri

Leder. Fra skrivegruppen

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Historien om universets tilblivelse

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad

Lisa besøker pappa i fengsel

IAESTE jobb i Oman 2006

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Barn som pårørende fra lov til praksis

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Sjømannskirkens ARBEID

Tilbake på riktig hylle

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige.

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

1. januar Anne Franks visdom

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1:

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kjære farende venner!

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

- men en verden av muligheter

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Pedagogisk tilbakeblikk

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Guatemala A trip to remember

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Verdier. fra ord til handling

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

Integrert styringssystem

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

KLUBBTUR EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Fra utsiden til innsiden av Westcon Yards, Florø

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Ask barnehage Månedsbrev for Strålen November 2016

STUP Magasin i New York Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York :21

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

Lavrans 9 år og har Asperger

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

Først var det for lite vann, og så var det for mye vann, slik at Gjedda fortsatt står på land. Men så fort det lar seg gjøre, skal den i bruk

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April

Transkript:

Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr. 2 2010 Portrettet Marius Sveen: Luftens baron! 1 17. mai på installasjonene Reisebrev fra Libanon Samarbeid med det svenske politiet LBO starter Lederskole Testing av kjettingsleden

tema høyt & lavt Medarbeiderblad for LBO Nr. 2 juni 2010 7. årgang Opplag: 1000 eks. Leder... 3 Prosjektavdelingen... 4 LBO 4 år i Trondheim... 5 Testing av kjettingsleden... 6 17. mai til havs!... 8 LBO starter lederskole... 11 Nye IT-systemer... 12 Redaksjonen Portrettet: Marius Sveen... 16 Kurssenteret... 20 Tove Hansen, tel: 993 21 248, tove.hansen@lbo.no Bjørn Bergsvik, tel: 905 80 842, bjorn.bergsvik@lbo.no Påske i Midtøsten... 23 Innovasjonsmesse... 26 LBO samarbeider med det svenske politiet... 31 HMS... 32 Askefast på Mallorca... 34 LBO sitt husband har kommet for å bli!... 36 Test dine små grå... 37 Styrkeprøven: Troll Ski Marathon... 38 Janne Visnes, tel: 913 31 722, janne.visnes@lbo.no Johnny Alnes Monge, tel: 970 66 970, jam@lbo.no Linjebygg Offshore AS N-6405 Molde Tel: + 47 97 50 70 00 Fax: + 47 71 25 67 01 E-mail: firmapost@lbo.no web: www.lbo.no Grafisk produksjon: TIBE Reklamebyrå AS 2

Leder Vi tilbyr lik status for alle fag I 2011 går våre kontrakter i Halten Nordland V&M ut, og vi har levert tilbud på en ny periode. Det blir et annet kontraktsregime enn før, som bl.a. innebærer egne kontrakter for ISO-fagene (isolasjon, stillas og overflate). Tilkomstteknikk skal også leveres gjennom disse kontraktene. Dette gir noen nye grensesnitt mellom aktørene, og det er foreløpig ikke helt klart hvor spesialprosjekter, av typen vi har levert mange av i Halten Nordland, kommer inn. Vi vil tro at dette vil kunne skje både gjennom V&M/ISO og gjennom egne prosjekter helt på siden av disse. Bakgrunnen for å endre kontraktsstrukturen, å trekke ISO ut av V&M, har ifølge Statoil vært et ønske om å heve statusen for ISO-fagene. LBO er kanskje ikke helt typisk for denne bransjen. Vår unike faglige miks har gitt oss anledning til å sette ISO-fag inn i en ny sammenheng, og alle våre fag har derfor lik status. Dette understøttes av at alle har samme lønnssystem, samme forsikrings- og pensjonsordning, samme prioritet når det gjelder arbeidsutstyr, samme mulighet for etterutdanning, avansement osv., uavhengig av hvilken faggruppe man tilhører. Vi har også gitt våre ISO-operatører tilleggskompetanse som er verdsatt av våre kunder, og som dermed gir høy status på de installasjonene de jobber på. Med nye grensesnitt mellom kontraktene, med skarpere skille mellom ISO-fag og andre fag, blir det en utfordring å gjøre full nytte av denne kompetansen. Dette er det imidlertid fullt mulig å finne løsninger på. Optimal gjennomføringsmetode, f.eks. når det gjelder tilkomst, bestemmes i studie og engineering. Det må derfor etableres et godt samarbeid mellom aktørene helt fra tidlig prosjektfase. Det er meget skarp konkurranse om alle prosjektene som nå er ute i offshoremarkedet. Særlig de langsiktige kontraktene i V&M- og ISO-segmentet er ettertraktet. Årsaken til det er selvsagt størrelsen og langsiktigheten i disse kontraktene. For LBO har denne aktiviteten gitt den kontinuitet som er nødvendig, for blant annet å kunne drive med utvikling av kostnadsbesparende løsninger for våre kunder. Alle våre medarbeidere kjenner godt til den gjensidige avhengigheten mellom V&M/ISO og spesialprosjektene, og stadig flere slike prosjekter har også vært levert gjennom V&M-kontraktene. Dette har ført til gjensidig respekt og samme status for alle ansatte. Det er alltid et dilemma å bestemme prisen når man leverer tilbud, og særlig i forbindelse med kontrakter som er såpass langvarige og omfattende som denne gang. En for høy pris kan bety ingen kontrakt, og en for lav pris kan bli slitsom for bedriften i mange år. I vår relativt arbeidsintensive virksomhet er det liten avstand mellom disse ytterpunktene. Det er heller ikke til å komme bort fra at det er en sammenheng mellom prisnivået og bedriftenes mulighet for videreutvikling, og gjennom det kunne tilby interessante og fremtidsrettede arbeidsplasser i denne bransjen. LBO har i vinter hatt et stort tilbudsteam i sving. Ca. 30 personer har bidratt i disse tilbudene, og det er lagt ned en svært stor jobb både på teknisk og kommersiell side. Dermed kan vi si at vi har gjort vårt aller beste, nå er det opp til andre hvordan dette blir evaluert. Uansett utfall går vi store utfordringer i møte. Statoil vil være en krevende kunde, og vi vil måtte ha høyt fokus både på fagkompetanse, ledelse og effektiv gjennomføring av prosjekter. Samtidig skal HMS ivaretas på samme kompromissløse måte som før. Den utfordringen ønsker vi å ta, og vi ser fram mot endelig avgjørelse før ferien 2010. Av Kristoffer B. Jenssen 3

prosjektavdelingen Høyere aktivitet enn noen gang før Av Tore Larssæther Sommeren er like rundt hjørnet og LBO går inn i en periode med høyere aktivitet enn noen gang før. Inkludert Ormen Lange vil vi i en periode i juni/juli ha mobilisert oppunder 400 posisjoner. Dette utfordrer selvsagt hele organisasjonen, men på en positiv måte. Vi har også sikret oss et viktig oppdrag gjennom vår rammekontrakt med AOP. Vi skal levere 12 posisjoner fra begynnelsen av august og, ca ett år fremover. Dette vil være et vesentlig bidrag til sysselsetting innenfor TT/Sorte fag gjennom kommende vinter. På Ekofisk er vi i sluttfasen med Eko W, et oppdrag hvor vi har levert mye LBO spesial, og fått meget gode tilbakemeldinger på, både fra kunde og medleverandører. Ellers har revisjonsstansen full fokus, og vi er i skrivende stund i full gang med oppbemanning offshore. På det meste vil vi ha mobilisert ca. 70 posisjoner i forbindelse med revisjonsstansen. Vi forventer også en betydelig aktivitet etter stansen og utover året. På Draugen er revisjonsstansen ferdig med godt resultat. Det er nå fokus på etterkantaktiviteter på stansjobbene. Etter planene vil vi ha åtte ti posisjoner fremover. På Ormen Lange er vi i skrivende stund totalt i overkant av 150 posisjoner. Dette er i hovedsak restarbeid (COW) på overflate, i tillegg ca. 15 i grunnbemanning. På topp i sommer vil vi ha i underkant av 200 posisjoner, med en gradvis nedtrapping mot årsskiftet da COW overflate skal være ferdig. Vi leverer også ressurser til pilotprosjektet på subsea kompresjon, en betydelig aktivitet som vil foregå frem til neste år med påfølgende testing. På Halten Nordland har revisjonsstansen på Heidrun full fokus. LBO vil ha mobilisert i overkant av 40 posisjoner under stansen, i tillegg til mye materiell og utstyr. På Norne er det jevn aktivitet, og i tillegg har vi stort fokus på reparasjon av svivel på sensommeren. På Åsgard A mobiliserer vi neste uke personell på arbeidet med å modifisere lossesystemet for olje. Åsgard B har høy aktivitet og en del TT-oppdrag utover. På Kristin forventer vi oppstart på livbåtprosjektene i løpet av juni. Isolasjonsprosjektet direkte mot Statoil har en pause under revisjonsstansen på Heidrun, og vil starte opp igjen etter denne. Vi venter spent på tildelingen av ISO-kontraktene i Statoils portefølje, og forventer at Statoil vil foreta tildeling i løpet av sommeren. Innenfor rammekontrakten med Aker Offshore Partner er det stor aktivitet. I tillegg til vektreduksjonsprosjektet på Snorre A, leverer vi betydelige ressurser til inspeksjonsprogrammet på Tampen. Som nevnt i innledningen er vi også tildelt et spennende og viktig oppdrag på Valhall, der skal vi levere diverse ressurser til sammenkobling av ny bolig- og produksjonsplattform. BP er operatør på Valhall, og LBO hadde flere oppdrag her i perioden 1993-98. Betongrehabiliteringsjobben på Sleipner er i full gang med god fremdrift, og kunden har allerede antydet en utvidelse av oppdraget. Inspeksjon/NDT har hatt fullt pådrag hele våren, vi har i tillegg hatt problemer med å leie inn nok ekstra ressurser. Anoderammeprosjektet på Snorre B kjører i disse dager en fullskalatest på Dora, hvor alle operasjoner skal verifiseres. Dette er en såkalt FAT, hvor kunden også vil være tilstede for å gi sin aksept av testen. Her er vi også i full gang med planlegging av installasjon offshore. Prosjektet for BP på Skarv går også mot slutten, og utstyret for fakkeltippskifte er for tiden rigget opp i testrammen i Molde. Den skal i nærmeste fremtid sertifiseres og testes. Vi går en travel og spennende sommer i møte, og jeg vil nok en gang understreke viktigheten av at hver enkelt av oss er sitt ansvar bevisst i forhold til HMS & K. LBO må levere i forhold til våre kunders krav og forventninger for fortsatt å bli valgt som leverandør. God sommer! 4

Velkledd engineeringsgjeng. LBO 4 år i Trondheim! LBOs ingeniørmiljø i Trondheim har akkurat rundet fire år. Av Bernt Schjetne Da LBO startet oppbyggingen av et ingeniørmiljø i Trondheim, var dette i hovedsak på grunn av mangel på ressurser i Molderegionen. I Molde hadde vi på dette tidspunkt fem ingeniører på avdelingen. Trondheim ville med sine utdanningsinstitusjoner, og noe større offshoremiljø, være en lokasjon hvor man mye lettere kunne skaffe ressurser og kompetanse. Samtidig var det viktig å beholde og videreutvikle avdelingen i Molde slik at miljøet også der ble styrket. Et miljø i vekst Det hele startet med at undertegnede ble engasjert, og vi ansatte i snitt en ny ingeniør / sivilingeniør i måneden. Disse var håndplukkede folk, og vi bygde opp en organisasjon med flinke og erfarne ingeniører fra bransjen. Vi fikk også inn yngre ingeniører, som gjennom sommerjobb og vårt utviklingsprogram etter hvert fikk tilbud om fast ansettelse. Dette var svært vellykket. Ved oppstarten lånte vi lokaler hos vår egen datterbedrift MainTech. Etter hvert som miljøet vokste leide vi en egen etasje i det samme bygget i Fossegrenda. I fjor flyttet vi til nye fine lokaler på Sluppen hos Trondheim Energi, en av eierne av Istad. Her trives vi utmerket. Den siste tiden har vi hatt en testfasilitet på DORA II ved Trondheim Havn, i en av de gamle U-båt bunkersene fra krigen som tyskerne bygde. Her kan vi teste nytt spesialutviklet subsea-utstyr, i både vått og tørt miljø. Statoil og Aker Solutions har nettopp vært på besøk der for å sjekke at vår nyutviklede kjettingslede fungerer og klarer å gjøre den jobben den er tiltenkt på Snorre B til høsten. Ingeniøravdelingen har også personell i Kristiansund, og ved vårt kontor i Stavanger. Således er vi nå representert i fire byer, og kanskje blir Houston neste? Nå er vi ca 40 ingeniører og flere er på gang. Samhandling og effektive arbeidsformer og IT-løsninger vil være et hovedfokus for oss framover. Fleksible, effektive og nytenkende Vi kunne ha valgt å vokse raskere til en større organisasjon, med de utfordringer det ville gitt. Jeg tror vi har valgt riktig tempo. En organisasjon i vekst vil hele tiden møte utfordringer innen organisering og rutiner, så også hos oss. Dette er utfordringer vi alle må ta fortløpende og løse på vår måte. Vi ønsker fortsatt å være fleksible, effektive og nytenkende. Vårt gode samarbeid med våre offshoreressurser setter vi svært høyt og dette skal fortsette. For å få det beste ut av hver enkelt (nå er Mr. Eggen tilbake på Lerkendal med sin godfot-teori) er et godt miljø og trivsel viktig. Det tror jeg vi har fått til, og når vi samtidig har de mest spennende og utfordrende prosjektene, blir det moro. I disse tider er det mye spennende tilbudsarbeid som foregår, og vi vet også at våre kunder har mye arbeid som skal gjøres de nærmeste årene. Vi skal ta vår andel av dette! 5

LBO har i hele vinter drevet testing og utvikling av utstyr for skvalpesonen på Dora i Trondheim. Opplæring av egne operatører har vært en viktig del av dette, her representert ved (f.v.) Tor Gunnar Leren, Frank Hodnefjell, Espen Bråten, Magnus Lothe, Robert Vågen, Ingve Tønnessen, Dag Drøpping, Ole Marius Ugelvik, Peter Harholt, Per Brenden, Even Tjosavik og Stig Stormo. LBOs operatører fjernstyrer alle op Bråthen og Frank Hodnefjell. Kjettingsleden Sammenstilling o Av Martin Hasle LBO fikk i desember den offisielle tildelingen av oppdraget for Aker med å installere offeranoder på Snorre B. I august starter installasjonen. Tiden etter dette har vært hektisk for de involverte i prosjektet. Store mengder utstyr er designet, bygget, innkjøpt og testet på rekordtid. Det nye utstyret er også tilpasset og sammenstilt med styringssystemet utviklet i forbindelse med Mk1-konseptet. Sammenstilling og testing av utstyret er gjennomført på Dora II i Trondheim, hvor både operatører og ingeniører har vært involvert. Gjengen på Dora, med Arne Lothe i spissen, har gjort en formidabel innsats for å få prosjektet i havn i tide. En FAT (Final Acceptance Test) ble gjennomført i uke 21. Disse testene ble bivånet av representanter for Statoil, Aker, DNV og Force. Testen ble en suksess, og prosjektet er nå i full gang med mobilisering for gjennomføring offshore. I forkant av denne testen ble hele testprosedyren gjennomgått av gjengen på Dora for å sikre at alle komponenter og prosedyrer fungerte som planlagt. Offshore installasjon starter 1. august og vil pågå ut oktober, med montering av fire anoderammer. De resterende 12 rammene er planlagt montert sommeren 2011. 6 - ANODERAMMER SNORRE B Snorre B er en flyter som er forankret til havbunnen med ankerkjettinger. Ca 12 m under havoverflaten går kjettingene gjennom hjul som er festet til skroget. En studie utført av Statoil viser at i dette området er skroget for dårlig beskyttet mot korrosjon. Løsningen ble å montere offeranoder her samme prinsipp som en bruker på båter. Gjennom Aker Solutions har LBO fått oppdraget med å få montert disse offeranodene på plass, i alt 16 stykker, fire på hver plattformlegg. Dette skal gjøres via en kjettingslede med påmontert manipulatorarm, som rigges på plass og senkes ned langs ankerkjettingene. Mainpulatorarmen skal brukes til alle undervannsoperasjoner som kreves for å få offeranodene montert på plass.

erasjonene fra styringscontaineren. Her Espen g testing Kjettingsleden baserer seg på teknologi utviklet i Mk1 prosjektet. Her inspiserer Tormod Stokka fra DNV utstyret sammen med Arne Lothe og Ståle Karlsen. Det var folksomt på Dora under gjennomføringen av FAT og alle arbeidsoperasjoner ble først gjennomført uten vann i dokka. Her fylles dokka med vann for ny test. 7

17. mai-feiring Ekte 17. mai-stemning blant gjengen på Heidrun. Årets LBO-fane på Ekofisk ble båret av Kyrre Østbø. Duskebærere var Guttorm Tidemann (t. v) og Johan Svorkmo. Det var ca 200 personer med i toget, hvorav 20 fra LBO. Ny næringsvirksomhet på Åsgard B i forbindelse med nasjonaldagen! Sittende fra venstre: Paul Sjo, Rico Autio, Arve Karlsen, Rune Hammer, Tore Gulliksen. Stående fra venstre: Thom Ole Vedø, Tommy Bjelland, Francisco Rojas, Trond Rasmussen, Kåre Leo Andersson, Toralf Okkenhaug. 8 Årets 17. mai feiring på Kristin ble preget av godt humør og overspising av pølse og is. Plattformsjefen holdt en flott tale og det ble underholdning og konkurranser på kvelden. Aldri en 17. mai uten kongefamilien. Bae og Tungehaug som konge og dronning. Blomsø som kronprins. Wang som.. vet ikke! Thorsberg usikkert, men sannsynligvis prinsesse Ragnhild. Fin hatt i alle fall. Hafstad og Hansen fikk nytt hår for anledningen. Øverst fra venstre: Vidar Wang, Per Ivar Thorsberg, Frank Tungehaug, Lars Bae, Emil Blomsø,Trond Viggo Bævre. Nederst fra venstre: Viggo Hafstad, Geir Søndenå, Espen Pedersen, Kjell Ove Bjerkeli, Jon Ingen Bjerkelund og Jørn Hansen.

til havs! Tradisjonen tro ble det feiret 17. mai på Draugen. I år var vi ikke like heldige med været som de siste fire årene, men det la ingen demper på feiringen! Dagen startet med frokost fra kl 0600. I år var det dessverre ikke fellesfrokost, det må vi prøve å få til neste gang. Kl 0900 var det oppstilling til tog utenfor livbåtstasjoner. Det var mange flotte faner å se i år, og spesielt instrumentavdelingen til Shell imponerte med nylaget fane. Toget marsjerte så mot helidekk hvor vi tok noen runder til 17. mai-musikk før det ble flaggheising og nasjonalsang. Deretter holdt plattformsjef Øyvind Espeland en flott tale hvor han blant annet tok opp hvor heldige vi er som bor i dette fantastiske landet Norge. Han snakket også om Draugens fortid og meget spennende fremtid. Flere felt er oppdaget i nærheten av Draugen, og mulighetene for at disse blir koblet opp mot plattformen er absolutt til stede. Det vil forlenge levetiden på feltet betraktelig, og vi krysser fingrer og tær for at disse viktige prosjektene blir realisert! Cateringen vartet opp med pølse og is etterpå, selv om været var skikkelig surt. Senere var det lunsj i en skikkelig pyntet messe. Nydelig mat ble servert, inkludert rømmegrøt og spekemat. Kl 1500 var det felles kaffepause for alle avdelingene med sveler og kaffe, før vi noen timer senere kunne nyte en fantastisk skalldyrsaften. Skal ikke akkurat påstå at vi lider noen nød her ute, nei! Senere på kvelden ble det bingo med Vidar Dybvik fra Shell som vert. Det ble en bingoaften det kommer til å gå gjetord om lenge. Jeg vil rette en spesiell og stor takk til alle som jobber i cateringen om bord. De står virkelig på og gjør det trivelig for alle oss andre. Det gjør også savnet av våre nærmeste på disse dagene litt mindre! Med hilsen Christian Thorsvik 17. mai på Snorre, fra venstre: Anders Børset, Christoffer Fossli, Rune Rognskog, Marte Kjøpstad og Kåre Edvardsdal Feststemte LBO ere på Sleipner A, fra venstre: Sivert Wullum, Conny Dahlin, Ove Follestad og Ole Marius Ugelvik. Etter et musikalsk 17. maitog med trommer og musikk ble det spist is og pølser. Vi var ikke altfor festkledde ettersom vi måtte være klare for å stille på arbeid, selv på nasjonaldagen. 9

NB! Medarbeiderundersøkelsen blir sendt ut i begynnelsen av september 2010. Ny medarbeiderundersøkelse 2010 Av Kristoffer B. Jenssen Vi skal gjennomføre ny medarbeiderundersøkelse i begynnelsen av september. I 2008 hadde vi en besvarelsesprosent på 84, og vi håper på samme gode deltakelse også i 2010. Det er viktig for LBO å få nettopp dine tilbakemeldinger slik at vi kan videreutvikle oss. I 2008 avdekte vi viktige forbedringsområder. Synlig ledelse både onshore og offshore, samt bedre IT-verktøy var et par av de forbedringspunktene som pekte seg ut. Som et svar på disse tilbakemeldingene er vi i full gang med å etablere LBO Lederskole, samt at vi i løpet av året vil ta i bruk et nytt IT-system. Dette skal hjelpe oss til å bli enda mer effektive, samt øke vår kvalitet på planlegging og gjennomføring av prosjekter. For at vi skal kunne fortsette denne positive utviklingen er vi avhengig av at alle ansatte bidrar med tilbakemeldinger også ved denne medarbeiderundersøkelsen. I etterkant av undersøkelsen vil det bli en gjennomgang av tilbakemeldingene i de forskjellige avdelingene, samt på de ulike installasjonene onshore og offshore. Dette for at vi skal bli enige om et eller to forbedringsmål som vi skal arbeide mot. 10

Leder for Kurssenteret, Magne Beyer og personalrådgiver Tove Kristiansen. LBO starter lederskole Vi er gode på opplæring i de ulike fagene våre ved kurssenteret vårt. Nå ønsker vi også å sette i gang opplæring i faget ledelse. Av Johnny A. Monge 1. januar 2000 var vi 80 ansatte; en relativt liten, oversiktlig og gründeraktig organisasjon hvor alle gjorde alt. Ti år etter nærmer vi oss 460 ansatte, inkludert MainTech. Vi har nå blitt en stor organisasjon med mange avdelinger med ulike oppgaver som skal henge sammen i en helhet. Vi er 330 operatører og ledere på anlegg onshore og offshore. Disse skal understøttes av prosjektledere, engineering, marked, plan- og rotasjon, prosjektstøtte, lønn, lager, innkjøp, kurssenter, personal og ledergruppa. Godt samarbeid må ledes Høsten 2008 gjennomførte vi en medarbeiderundersøkelse i hele bedriften. En klar trend i denne undersøkelsen gikk på at vi har et forbedringspotensial når det gjelder ledelse og lederutvikling. Dette er også noe som de tillitsvalgte i IE og Lederne har hatt fokus på. Vi er ganske gode på å samarbeide i LBO, vi har et godt arbeidsmiljø og et godt samhold. Sykefraværet er under bransjesnittet og vi har en turnover på 1,9 %. Men samarbeid i seg selv er ikke nok. Godt samarbeid må ledes. Lederskole Klargjøring av ansvar og roller er viktig; hvem gjør hva, når, for hvem, hvem har ansvar for tidsfrister, kvalitet, osv. Nå er det ikke slik at vi er dårlig på ledelse, men som kjent trenger man ikke være syk for å bli bedre. Vi er ganske gode på opplæring i de ulike fagene våre ved vårt kurssenter. Nå ønsker vi også å sette i gang opplæring i faget ledelse. Opplæringen vil starte med operative ledere på anlegg onshore/offshore. Vi har fått inn mange søkere, nærmere 60, og vi ser for oss en oppstart på høsten i august / september. Opplæringen vil bli gjennomført ved Kurssenteret i Molde i form av samlinger på to til tre dager. Vi starter med to parallelle kull på ca. 12 deltagere i hvert kull. 11

Nye IT-systemer i LBO Økt kompleksitet og større oppgaver som skal løses setter nye krav til IT-løsninger i LBO. 12

Materiell håndtering Av Steinar Roald og Trond Vidar Stavik Personell håndtering Plan håndtering Økonomi håndtering LBO har de siste årene hatt betydelig vekst både i omsetning og antall ansatte. Veksten har vært stor i begge våre store forretningsområder, både innenfor V&M og spesialprosjekter. Et hovedmål fremover er å vokse ytterligere innenfor spesialprosjekter med leveranser av mer omfattende EPCI-prosjekter. LBO har tidligere hatt mest fokus på personell og IT-støtte rundt dette. Den senere tid er behov for god styring av materiell og utstyr blitt mer og mer sentralt i forbindelse med LBOs satsning på engineering og EPCI-prosjekter. Dette behovet vil nok også bli enda sterkere fremover. Økt kompleksitet og størrelse i oppgaver som skal løses setter nye krav til IT-løsninger enn det dagens IT-systemer dekker. I LBOs strategiplan er det fastlagt at man ønsker å kunne ta på seg større EPCI-oppdrag, samt å ta på seg større kontraktsansvar. Dette innebærer også å være hovedleverandør til operatører og dermed komme seg høyere opp i verdikjeden. Dette vil sette betydelig større krav til IT-støtte i form av løpende prosjektkontroll mht plan, kost, kvalitet og risiko. Dette krever igjen IT-systemer som har integrerte moduler som kan gi kontinuerlig status. Enklere søking og oppbevaring av data/ dokumentasjon vil også være et viktig moment for LBO fremover. Dagens IT-løsninger består av separate systemer med relativ begrenset integrasjon, med dobbeltregistrering av data som konsekvens. Manuelle sideløsninger gir dårligere oversikt og kan være kilde til feil. Manuelle sideløsninger gjør også informasjon veldig personavhengig. En sterk IT-løsning kan i mange tilfeller være avgjørende for om LBO kan være med å konkurrere om enkelte typer kontrakter. Organisering og gjennomføring av prosjektet I IT-prosjektet startet vi opp med kartlegging av interne prosesser. Vi grupperte funnene inn i fem fokusområder, som igjen var de feltene vi frontet i vår forespørsel ut til aktuelle IT- leverandører. Disse fem fokusområdene er: Dokument håndtering For hver av de fem fokusområdene ble det satt ned arbeidsgrupper som utarbeidet videre krav til disse områdene. Arbeidsgruppene er bredt sammensatt av ulike fagområder i LBO og dette mener vi er svært viktig for å ivareta bedriftens totale behov. Etter en nøye vurdering ble Logica med Microsoft Dynamics AX, valgt som leverandør av ERP-system. I tillegg er ProArc fra Software Innovation valgt som dokumentstyringssystem. Prosjektets videre fremdrift Vi følger Logicas fremdriftsmodell som er inndelt i tre faser: l Analyse l Design l Implementering I analysefasen skal det avdekkes gap mellom standard Dynamics AX funksjonalitet og våre behov. Målet med denne fasen er å identifisere nødvendige tilpassninger og eventuelle behov for tredjepartsløsninger. I designfasen skal Logica skissere et forslag til løsning samt komme med mer nøyaktige kostnadsestimater på leveransen. Dette skal iht. plan være ferdig før ferien. I implementeringsfasen skal grunndata for systemet settes opp, tilpasninger skal utvikles og testes, skjermbilder og rapporter skal tilpasses og LBOs data skal legges inn. Til slutt skal systemet testes så mye som mulig før det settes i drift. Opplæring Tidlig i implementeringsfasen starter opplæring av superbrukere innen forskjellige områder. Superbrukerne skal etter hvert ha ansvar for opplæring av brukere internt i LBO. Status Vi er nå i skjæringspunktet mellom analysefasen og designfasen. Det er planlagt at systemet vil settes i drift 1. januar 2011. 13

Nytt dokumentsystem i LBO Av Steinar Husby Vi innfører et mer brukervennlig dokumentsystem. Dokumenthåndtering er en del av IT-prosjektet som pågår i LBO. Det er skilt ut fra selve ERP-prosjektet og blir nå løst ved at vi tar i bruk ProArc fra Software Innovation (SI). Dette er et sentralt element i systemet som skal støtte opp under fremtidige EPCI-prosjekter i LBO. Tre arkiv LBO har valgt en løsning basert på beste praksis og prosjektgruppen arbeider med tilpasninger som skal gjøre løsningen mest mulig brukervennlig for de forskjellige delene av virksomheten. Løsningen består av tre arkiv; teknisk arkiv, korrespondansearkiv og basisarkiv. Begrepet arkiv brukes i denne sammenhengen for å skille mellom hovedtyper av dokumentasjon og gjør det enklere å arkivere. Erstatter fil- og mappestruktur Teknisk dokumenthåndtering og samhandling i prosjekter vil bli vesentlig forbedret ved bruk av arkivsystemet ProArc, i kombinasjon med Sharepoint. Systemet vil erstatte den tradisjonelle løsningen basert på fil- og mappestruktur. Teknisk arkiv etableres for å håndtere all dokumentasjon knyttet til EPCI-prosjekter og baserer seg på NORSOK-standarden. Et eget korrespondansearkiv skal inneholde alle typer korrespondanse både for prosjekter og basis/intern virksomhet i LBO. Det kan være e-post med vedlegg (drag&drop i Outlook), møtereferat, brev, telefaks osv. Basisarkivet etableres for å dekke alt som ikke er relatert til leveranser mot kunder gjennom kontrakter/prosjekter. Bruk av metadata Den store forskjellen mellom dagens løsning og ProArc er bruken av metadata i stedet for mapper når vi skal arkivere dokumenter. Metadata er opplysninger om/merking av dokumentet og identifiserer dette for senere søk og gjenbruk. En samling av metadata kan utgjøre en dokumentprofil og tilsvarer kortet i et kartotek på biblioteket. Det må gjøres en avveining mellom kravet til omfattende merking og kravet til rasjonell håndtering. Dette er ett av argumentene for å dele løsningen i tre arkiv. For arkivering i prosjekter vil det være relativt omfattende krav til utfylling av felter for metadata slik NORSOK krever. For arkivering av korrespondanse og interne dokumenter kan arbeidet gjøres noe enklere. Typiske eksempler på metadata i en dokumentprofil vil være prosjektnummer, utgiver, dokumentkategori, dokumenttype, disiplin osv. Prosjektnummer går igjen som metadata på tvers av arkivene. Tas i bruk til høsten Prosjektet gjennomføres i tre faser; analyse, implementering og godkjenning. Vi har gjennomført workshops sammen med leverandøren for å analysere behov, få en introduksjon til ProArc og velge prinsipp for løsning. Etter planen blir systemet installert og konfigurert for LBO i løpet av juni. Det blir så gjennomført kurs for en gruppe som skal delta i testing av løsningen. Det er satt av 14 dager til testing og målet er å ha en godkjent løsning i juli. Etter planen skal systemet kunne tas i bruk i løpet av september 2010. Dokumentgruppa i LBO består av Janne Visnes, Heidi Schjetne, Dyre Halse, Trond Vidar Stavik, Birger Holo, Arild Solberg og Steinar Husby (leder). Prosjektledelse for nytt dokumentsystem: Steinar Roald (prosjektleder LBO implementering ERP), Christine Angard (prosjektleder SI), Steinar Husby (leder for dokumentgruppen), Birger Bråten (ProArcs løsningsspesialist). Gjennomføringsmodell. Oppstart, Analyse og Spesifikasjon Implementering Godkjenningsperiode Organisere Behov analyse Kundetilpassninger ut over standard løsning Verifisere teknisk plattform Sette opp og konfigurere løsning Verifikasjon Og kurs Installere programvare Overlevere til test Kunden tester 14

Høy omsetning hittil i år Av Torstein Tafjord Det har vært stor aktivitet på mange områder og høy omsetning i alle våre store rammekontrakter hittil i år Det pågår for tiden flere omfattende forbedringsog utviklingsprosjekter, som krever mye innsats og gjør det ekstra travelt for mange i organisasjonen. Samlede driftsinntekter hittil i år er noe høyere sammenlignet med samme periode i fjor. Imidlertid er resultatet lavere, men innenfor budsjett. Det satses fortsatt betydelige midler på videreutvikling og kompetansebygging for å oppnå god prosjektstyring, slik at vi kan nå de målene som er satt innenfor våre forretningsområder. På den måten skal vi styrke vår posisjon i markedet, og stå best mulig rustet til å møte stadig nye utfordringer i tiden fremover. Usikkerheten innen olje- og gassektoren har vært, og er fortsatt størst innen nybygging. Innenfor våre aktiviteter i vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet har aktiviteten vært stabil, og omsetningen har derfor vært relativt stor i alle våre rammekontrakter. Utsiktene videre innenfor vårt markedssegment synes også å være preget av stabilitet. Når MainTech tar bølgen! Av Beate Norum Hva er det som gir påfyll til både hode og hjerte? Hva er det som får deg til å prate, lytte, lære, le og undre deg? En seriegründer og industridesigner med boblevest. Raske båter og biler. En snodig skrue fra Lucky Næroset med påmonterte sosiale antenner. En guru på ledelseskvalitet. En som satte igjen vindmøllene sine langt til havs. En multikunstner som ville skrive krim istedenfor å deale på børsen, og for oss ville han helst synge. Vellykket konferanse Dette er bare noen av dem som utgjorde førsteelleveren på årets MainTech Konferanse 8. og 9. april i Trondheim. Sammensetningen og bredden var virkelig stor på foredragsholdere, fagmennesker, inspiratorer og underholdere som ga de 170 deltagerne på konferansen to dager å la seg begeistre av i trønderhovedstaden. MainTech runder 10 år i år, og målet med årets konferanse var å pirre faglig nysgjerrighet, sette fokus på MainTechs bidrag til kundene sine og tilrettelegge for sosialt samvær. Tilbakemeldingene tyder på at vi lyktes, og ingenting gleder oss i MainTech mer enn det. 15

Luftens baron Den store drømmen går i oppfyllelse. Flytur over Europas lengste isbre i Fiesch i Sveits, 2007. På det lengste harmarius Sveen flydd i 5-6 timer i strekk. 16

Marius Sveen har det meste en mann kan ønske seg. Men aller helst vi han bare fly. Høyt og langt. Av Ingunn Viken Det er sol, det er vår, det er speilblank fjord og nå sitter Marius Sveen på kaia utenfor LBO i Molde og skulle ønske han var et helt annet sted. For der, over på den andre sida av fjorden, ved fjellene, på den blå himmelen, henger noe som får fart på blodet i Sveens årer. De kummulusene der er jo helt fantastiske! Kummuluser. Det som for vanlige folk er hvite store vanlige skydotter er for Marius så mye mer enn et tegn på godt vær. For under dem finnes usynlige søyler med varm, oppadgående luft. Som han gjerne skulle, ikke svevd, men flydd i. Ei natt i 1999 hadde han en drøm som skulle forandre hans syn på dette fenomenet med fordamping, kondens og luftstrømmer. Han er ikke sanndrømt, egentlig, men denne natta dømte han at han paraglida. Da jeg våkna ringte jeg til broren min og spurte om han ville bli med på kurs. Så meldte vi oss på kurs i paragliding i Kristiansand. Etter det har han aldri greid å se en perfekt kummulus som en vanlig skydott igjen. Jeg tenker på hvordan jeg skal komme meg dit og blir rastlaus, sier han når han skal gjøre et forsøk på å forklare hva som skjer i kroppen når han ser på slike skyer som henger der borte, for øyeblikket ganske utilgjengelige. Lufta er ny hver dag, og det er en utfordring hver gang. Man vil som regel mer. Høyere og lengre. Så det er høyt og langt som er målet? 17

Peder (2,5 år) er klar for 17. mai-feiring. Peder og Marius på tur ved hytta til sjølingan (foreldrene til Marius) i Rindal. Ikke høyt og lavt, men høyt og langt, ja, ler han. Den første gangen var ikke mye glede, akkurat. Da var jeg mest opptatt av å overleve! Det er vanskelig å forklare hva det er. Men du vil bare opp igjen når du har landa. Liker kontraster Han elsker altså høyde, frihet, frisk luft, adrenalin. Å kjempe mot naturkreftene. Den som tror at man bare henger der, i en stropp og slapper av, tar skammelig feil. Det er en kamp. Men så har altså denne mannen blitt ingeniør. Det er bra med kontraster, sier Marius. En skal passe seg for å gjøre hobby til jobb eller omvendt. Etter en flytur er du sliten når du kommer hjem og det er bra med en jobb som ikke er fysisk anstrengende. Å være ingeniør er veldig fleksibelt, og jeg liker å bestemme selv hvordan ting skal være. Varierte arbeidsoppgaver i LBO Før han gikk på teknisk fagskole i Trondheim for å bli ingeniør, jobba han som platearbeider. Han fant raskt ut at det ikke var noe særlig. Det var noe med denne selvbestemmelsen. Nå har han vært ingeniør på LBOs kontorer i Trondheim i fire år og får brynet seg på mye rart. Han har vært med på å planlegge fakkeltippskifte på Ekofisk, han har jobba med MK1-prosjektet, studert og utviklet nye gangbroer på Ekofisk og ikke minst jobbet han i to år med å planlegge svivelskifte på Norne, en operasjon som aldri hadde blitt gjort ute til havs før. Det var upløyd mark og mye nytt. Men i ettertid er det mye som vi syntes var ganske mystisk da, som vi synes er veldig greit nå. Hver jobb har sine utfordringer. Det er sjeldent det er masseproduksjon i LBO! Du liker forandring? Det er riktig oppfatta. Det er bra med forandring i hverdagen. Er ikke det noe alle vil ha? Å sette sitt preg Som en av de første ingeniørene som ble ansatt på kontoret i Trondheim har han vært med på hele utviklinga av det ingeniørmiljøet som er der i dag. - Det er kjempegreier. Da jeg kom dit var det bare Bernt (Schjetne, avdelingssjef engineering) som satt der. Og så var det meg og Martin Hasle. Så kom det til nye folk en gang i måneden, omtrent. Det har vært positivt å få være med på den prosessen. Jeg har fått være med å sette mitt preg på arbeidsplassen. Og hva slags preg er det? Tja vi har jo et eget rom for testing av radiostyrte biler. 18

Marius og Peder i en av familiens tre biler, en Amazon Sport 1969. Begrensa garasjeplass tror jeg har blitt redninga, sier Marius som elsker gamle biler. Og så har vi et bra bassemiljø! Basse? Ja, ball laget av sykkeldekk. Det er mye leik, sier Marius. Kontorhverdager blir som man gjør dem til selv. I skyene Han har opplevd mye i fugleperspektiv. På langtur i Europa sammen med samboeren Charlotte, fikk han oppfylt den store drømmen da han fløy over Europas lengste isbre i Sveits. Han har opplevd høydesyke over Mexico, fire tusen meter over havet. Han holdt på å kaste både hjelm og klær. Jeg tror det var en dårlig dag, sier Marius. Kjæresten har vært med opp i lufta og. Det holdt i 40 minutter. Æ e litt uvel. Æ må ned, sa hun. En gang, på den lange Europaturen, fløy han seg vill i Italia. Han landa i en liten avsideliggendes landsby. De lokale italienernes engelsk var like begredelig som Sveens italiensk, men til alt hell kom det flygende en kar fra Stjørdal som også var ute av kurs. De gikk sammen for å prøve å finne ut hvor de var og kom til et avsideliggendes hus hvor vinen kom på bordet og den italienske mama disket opp til ekte middagskalas. Så fikk de skyss hele veien hjem etterpå. Jeg stod friere den gangen, sier Marius. Nå er det ikke så mange sprell. Ting forandrer seg Gutten som lå hjemme i heimbygda Rindal og drømte om damer og som seinere skulle reise ut i verden for å jakte på den ultimate flyturen, har blitt stor. Dama fant han i Trondheim, og nå har han nettopp blitt far til lille Jenny, sitt andre barn. Han har fast jobb. Hus. Og en garasje full av biler og gammalt skrot. Har du blitt voksen? Jeg har blitt gammal, ikke voksen, ler han. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle passere tretti! Han ser bort på de perfekte kummulsene på andre sida av fjorden og sier noe om at han har blitt mannen han ikke likte før. Familiemannen. Han drar bokstavene ut. Mannen som ikke lenger kan stikke av dit han vil, når han vil. Mannen som har plikter og forpliktelser drømmer som han ikke helt vet om vil bli noe av, med det første i alle fall. Det er heftig å bli far, mye heftigere enn jeg trodde. Det er noe jeg har laga sjøl. Det er suverent. Og ting forandrer seg. Nå er hverdagen en karusell av dårlig tid. Som er sjølpålagt! Før var det bare paraglidinga som sto i fokus. Nå er det andre ting som betyr noe, sier Marius. Med blikket mot skyene. 19

Frisk start på året Av Magne Beyer Til tross for finanskrise, sprengkulde og dystre spådommer for norsk industri, startet aktivitetsåret 2010 temmelig friskt for Kurssenteret. Kurs i termisk lanse i Årets første kursdag var 4. januar, og i løpet av de fem første månedene har vi gjennomført 61 kurs innen våre tradisjonelle fagområder (se fig.) med til sammen 323 deltakere, hvorav 120 eksterne. I tillegg har vi arrangert kurs i sandblåsing, diamanttrådsag og bevling, samt arrangert ledersamling for LBO-ledere og HMS-grunnkurs. Det har også vært gjennomført kurs og resertifisering hos andre opplæringsbedrifter innen blant annet NDT, sveisefag, betongarbeid og flensetrekking. 20

Rigger grunnkurs i april: Vegard Aarstad, kursleder Geir Bjerkeset og Espen Jamt. Alle foto: Kurssenteret mars: Magnar Brokstad. Kurs i overflatebehandling (sandblåsing) i mars: Kursleder Knut Bjørnar Hoseth, Ove Follestad, Sivert A. Wullum, Kjetil Snuggerud og Marie Nilsson. Siste samling for fagbrevkandidatene i isolatørfag i mai. F.v.: Fagansvarlig / kursleder Helge Muledal, Thomas Moltubak, Arild Almås, Kai Are Aarøe, Jim Hoffmeyer Nielsen og Kristianne Solli. Ulf Johnny Jönsson (innfelt) og Kristian Bergdahl bestod isolatørfagprøve i mai. 21

Fokus på dokumentert opplæring Dokumentert opplæring i bruk av skjærebrennerutstyr. Av Magne Beyer Arbeidstilsynets forskrift om bruk av arbeidsutstyr (best. nr. 555) er en forskrift som gjelder like mye onshore som offshore. Det er interessant å observere at denne nå blir tatt mer og mer på alvor av også landbaserte virksomheter som styringsdokument. Ikke minst i forhold til Kap. VIII (8) som omhandler sikkerhetsopplæring. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring, 47, legger de generelle føringene, mens betingelsene for om det dreier seg om utstyr underlagt dokumentert opplæring eller sertifisert opplæring presiseres i henholdsvis 48 og 49. Mer strukturert dokumentert opplæring LBO besitter solid kunnskap og kompetanse innen en rekke fagområder og har forestått dokumentert sikkerhetsopplæring i snart 15 år. Ting har imidlertid forandret seg med tiden og ikke alt har vært like bra dokumentert. Også vi har et forbedringspotensial på dette området. Vi har også et sterkt fokus på HMS i bedriften. I samarbeid med HMS-avdelingen og våre fagansvarlige, skal Kurssenteret nå i gang med å gjennomføre mer strukturert dokumentert opplæring for våre ansatte i aktuelt arbeidsutstyr. Opplæringen gjennomføres i moduler for ulike utstyrskategorier, og med opplæringsplaner etter fast mal. For at dokumentasjonen skal ha full verdi blir det viktig å typespesifisere opplæringen. En del kan allerede dokumenteres som gitt i samband med vår fagbrevopplæring eller via den fagbrevkompetanse den enkelte besitter fra før ansettelse, men hovedvekten må gjennomgås fra høsten av. Med bakgrunn i økende interesse for temaet dokumentert opplæring, spår flere organisasjoner oppsving for opplæringsbedriftene. Det er noe Kurssenteret også ser for seg mulighetene til å ta sin del i. 22

Av Stian Guttormsen Med et flateareal på størrelse med Rogaland fylke og en befolkning på om lag 4 millioner har Libanon et kulturelt, politisk og historisk mangfold uten sidestykke. Det lille landet mellom Syria og Israel er mye mer enn krig. Påske i Midtøsten 23

For mange er Libanon et utenkelig reisemål. Den siste store konflikten i landet var krigen imellom Israel og Hezbollah i 2006. 1600 ble drept, de fleste sivile. Igjen ble Beirut bombet. Alle krigene har virkelig preget befolkningen og mange har utvandret. I dag finnes det om lag 15 millioner libanesere i verden, men kun fire millioner av dem bor fast i landet. Landet har i sannhet sett sin del av krigens grusomhet. Men Libanon er så mye mer enn krig. Min reise starter i Beirut, hovedstaden i Libanon. Jeg ankommer byen klokka fire søndag morgen, et ikke helt ideelt tidspunkt å komme til en ny by uten hotellreservasjoner. Etter en time har jeg skaffet meg et rom, men det er dyrt. Libanesiske priser er på europeisk nivå. Jeg får meg noen timer søvn før jeg begir meg ut i gatene. Tydelige spor etter krig Tidligere var Beirut kjent som Østens Paris, men etter utallige kriger har store deler av byen blitt lagt i grus. I dag er mye bygd opp igjen, men hastverk synes å ha preget mye av byggearbeidet, og byen har ikke den samme arkitektoniske sjarmen den en gang hadde. Fortsatt står minnesmerkene fra krigen. I downtown står et av de største, en over 20 etasjer høy leilighetsblokk helt dekt av kulehull og med gamle gardiner fortsatt hengende i vinduene. Dette er et vanlig syn mange steder i byen, og det gir en sterk påminnelse om hva folk her har gjennomgått. Man blir også stadig påmint det religiøse mangfoldet. Her ligger kirker og moskéer vegg i vegg. Sus og dus Når kveldsmørket kommer er det tid for å teste ut Beiruts verdenskjente natteliv. Man kan si hva man vil, men uteliv er noe libanesere kan. Folk fra hele Midtøsten kommer hit for å blåse av damp, med dem en hel del utvandrede libanesere som er hjemme på ferie fra Gulfstatene. De ankommer gjerne standsmessig i italienske sportsbiler og spretter champagne med den største selvfølge. En god dose dekadanse er å spore på de mest glamorøse nattklubbene. Dagstur til Syria Etter å ha tilbrakt et par dager i Beirut oppdager jeg at Damaskus, hovedstaden i Syria, bare er en tre timers kjøretur unna. Jeg greier ikke motstå fristelsen og bestemmer meg for å gjøre et forsøk. Det skal visst være mulig å få visum på grensa. Min libanesiske medpassasjer forteller at dersom jeg skulle få problemer med å komme inn, er det bare å bla opp litt ekstra. Selv hevdet han å ha passert denne grensen to ganger uten pass. På grensa møter jeg en hel delegasjon nordmenn på ferie. De kan fortelle meg at her er det bare å betale 20 dollar, og grensemyndighetene utsteder visum uten spørsmål. Syriske myndigheter ønsker turister velkomne. Syria er svært annerledes enn landet jeg nettopp forlot. Mens Libanon er relativt vestlig orientert, får man en sterkere følelse av å være i Midtøsten når man kommer over til Syria. Men det merkes at landet har vært i mørket en stund. Etter 11. september og den påfølgende stemplingen av den syriske nasjonen som en del av ondskapens akse, forsvant turiststrømmen nesten helt. Først nå FAKTA: Libanon har kystlinje til Middelhavet i vest, grenser til Syria i nord og øst og til Israel i sør. Libanon er religiøst og etnisk svært sammensatt. Som libaneserne vil fortelle deg, finnes det om lag 18 ulike religionssamfunn og sekter her. Den siste offisielle folketellingen i Libanon ble utført i 1932, og det er denne tellingen dagens maktfordeling baseres på. I dag er det om lag 30% kristne og 55 % muslimer i Libanon. Etter løsrivelsen fra Frankrike i 1943 inngikk de forkjellige religiøse gruppene en nasjonal pakt som erklærte at makten i landet skulle fordeles etter antallet tilhørere til de forskjellige religionene. Det ble da blant annet bestemt at presidenten skulle være maronittisk kristen, parlamentspresidenten sjiamuslim og statsministeren sunnimuslim. I Libanon bor også 400.000 rettighetsløse palestinske flyktninger. Kamelkaravane gjennom Palmyra. Kirke og moské vegg i vegg. 24

begynner de virkelig å komme tilbake. Vibrerende historie Gamlebyen i hovedstaden Damaskus er et av de spesielle stedene på jordkloden hvor man virkelig kjenner historien vibrere. Her kan man vandre rundt i timevis og drømme seg tusen år tilbake i tid. Virkelig fascinerende. I likhet med Byblos i Libanon, legger også Damaskus krav på å være verdens lengst bebodde by. Etter Damaskus går turen videre til landets største severdighet, Palmyra. Denne enorme ruinbyen ligger strategisk plassert ved en oase midt i ørkenen. Byen vokste fram som handelsby langs Silkeveien. Jeg har sett min del ruiner, og Palmyra rangerer virkelig høyt på listen. Kronen på verket må være den massive middelalderborgen, strategisk plassert på en høyde over byen. Uten pass Etter en runde i Syria tar jeg en minibuss tilbake til Libanon. På grensen møter vi en skikkelig trafikkork. Midt i står to busser front mot front i en kjørebane med en lang rekke biler på hver side. Det ser ut til å vare en stund og sjåføren samler inn alle pass for å få dem stemplet. Jeg tenker ikke så mye mer over det først, men blir litt bekymret idet jeg innser at jeg befinner meg midt i mellom to grenser uten pass og uten wnoen som snakker engelsk. Jeg tar sekken min og går mot det libanesiske immigrasjonskontoret, finner igjen sjåføren, får tilbake passet og passerer grensen til fots. Hezbollah og gamle templer Tilbake i Libanon drar jeg til Bekaadalen. Denne frodige dalen er landets matfat og samtidig et viktig område for Hezbollah-bevegelsen, men hvis man her forventer å se stereotypiske, skjeggete krigere med kalashnikov blir man nok skuffet. Området er rolig, visstnok holder den militante fløyen til et annet sted. Det eneste sporene jeg kan se av Hezbollah er de gule og grønne flaggene langs vegen og diverse Hezbollahsuvenirer. Jeg er her for å besøke tempelet i Baalbek. Et enormt romersk tempel lå engang her. Jupitertempelet var lenge det største i hele imperiet. Det eneste som står igjen av tempelet i dag er verdens største søyler, om lag 20 meter høye og to meter brede. Med en vekt på flere hundre tonn vet man fortsatt ikke hvordan de ble reist. Ved siden av ligger et tempel til Bacchus. Dette er nesten helt intakt og er en av de beste bevarte bygningene fra romertiden. Vel hjemme kan jeg reflektere over min ferie. Påsken er en perfekt tid å besøke dette området på. Om sommeren blir temperaturen og luftfuktigheten ubehagelig høy og overnatting bør bookes på forhånd. Nå var det perfekt temperatur og ikke alt for mange turister. Kommer man om vinteren kan man stå på ski på formiddagen og bade i middelhavet på ettermiddagen. Eksotisk! Landet er så lite at man kan bo i Beirut og se hele Libanon på dagsturer derfra. Ønsker man å besøke dette området anbefaler jeg å gjøre det snart før hordene med turister kommer tilbake. Stian Guttormsen foran Bacchus tempel i Baalbek, en av de best bevarte bygningene fra romertiden. 25

26

Innovasjonsmesse i LBO Av Bjørn Bergsvik Siden i mars i år har en bredt sammensatt gruppe LBOere gjennom 9 samlinger jobbet sammen jobbet sammen i et prosjekt kalt Moonshot Innovation Process. Oppdraget gikk ut på å se inn i LBO sin framtid og komme fram til forslag på nye vekstinitiativ eller forretningskonsept, som ble presentert på innovasjonsmessen i LBO Atrium den 16. juni. MoonWalk fra Oslo geleidet gruppen gjennom kreative prosesser, der en startet med å gå veldig bredt ut og se på mulige og umulige muligheter for LBO. Vekstinitiativene som ble presentert, har sterk forankring i LBOs kjerneområder. Initiativene er oppgavefokusert, men innbærer også tydelige strategiske muligheter for nye inntekstmodeller, men også videreutvikling og forsterking av etablerte tilbud og tjenester fra LBO. 27

Excelopplæring På grunn av behov for å øke kompetansen innenfor Excel for ansatte i Stavanger, fikk personalavdelingen en forespørsel fra prosjektleder på Ekofisk, Kjetil Nesje, om firmaet hadde interne ressurser som kunne ta en slik opplæring. Valget falt på Camilla Wiik i personalavdelingen, som i april reiste til Stavanger for å ta en gjennomgang av Excel 2007. Frank Vik og Sigbjørn Kringhaug var de to heldige som fikk bryne seg på kompendiet. Det ble blant annet gjennomgått formattering av tekst og celler, oppretting av tabell og diagram, samt funksjoner i Excel og oppretting av formler basert på disse funksjonene. Behov for opplæring i Excel er fortsatt til stede hos flere i prosjektet, så dette blir nok ikke siste gangen turen går til Stavanger. F.v. rundt bordet: Magne Beyer, Kyrre Østbø, Terje Aamodt og Odd Roar Wiik (alle LBO), Marcus Brevik (Aak Safety), Pål Gundersen (Beerenberg Corp.), Bernt Ove Reinertsen (CAN), Stein Hugo Thorsen (SOFT), Hans Kristian Næss (Aak Safety), Terje Johansen og Svein Fromreide (STS). Foto: Ole Tangen Vertskap for arbeidsmøte i SOFT I mars var Kurssenteret vertskap for et arbeidsmøte i SOFT-regi hvor opplæringsbedriftene Aak Safety, CAN, STS Gruppen, Beerenberg og LBO var representert. Av Magne Beyer Norsk Standard NS9600 Arbeid i tau ble godkjent rett etter nyttår. I samme periode ble også SOFT Sertifisering AS etablert med Stein Hugo Thorsen som daglig leder. Ny standard innebærer en rekke vesentlige endringer for opplæringsbedrifter og virksomheter som driver med arbeid i tau/tilkomstteknikk. Blant annet etablering av felles fagplan for opplæring, ny klassifisering og sertifisering av personell, etablering av et eksaminatorutvalg, endrede rutiner, skjemaer osv. Det er ikke klart når sertifiseringsorganet kan starte sertifisering av opplæringsbedrifter, men ambisjonen er ved kommende årsskifte. 28

Vi har de senere årene jobbet svært mye med styrende dokumentasjon i LBO. Det er lagt stor vekt på at LBOmetodene skal være innebygd i systemet samtidig som at kundekrav, offentlige krav og gjeldende standarder skal være tatt hensyn til. Produkt- og leveringskvalitet Av Trond Vidar Stavik Planen er og har vært, å ha et godt etablert system som vi skal sikre blir fulgt opp i gjennomføringen av arbeidet i de enkelte prosjektene. Under årets systemrevisjon påpekte revisor følgende: Det pågår en dreining av kundefokus i retning av større oppmerksomhet på produkt- og leveringskvalitet og dette bør absolutt ha betydning for hvordan LBO skal følge opp arbeidet som utføres i prosjektene. Omorganisering Dette sammenfaller helt med arbeidet som har vært gjort i den senere tid. For bedre oppfølging av de enkelte fagområdene i LBO er det gjennomført en omorganisering av hvordan fagansvaret styres i LBO. Det blir etablert en onshorestilling ved hovedkontoret for hvert av fagområdene ISO-fag, TT/Rigg og sorte fag. Dagens fagansvarlige skal i fremtiden rapportere til disse funksjonene vedrørende fag. De nye funksjonene vil få et spesielt ansvar for å følge den faglige utførelsen i de enkelte prosjektene. Alle stillingene er ikke besatt ennå, men vi forventer at dette skal være på plass etter ferien. Å tilfredsstille kundens forventninger Det er også svært viktig å følge opp fremdriften på prosjekt i forhold til plan. Leverer vi det som vi har avtalt, som kubikk stillas pr time, meter isolasjon pr time, kvadratmeter overflatebehandling pr time? Det er viktig at vi tilfredsstiller kundens forventninger, også når det gjelder effektivitet. Vi kan ikke være sikre på at vi gjør nettopp det, uten at vi gjennomfører målinger på utført arbeid samtidig som vi evaluerer resultatene. Ved å følge opp resultatene fra dette har vi mulighet til å sette i verk tiltak som gjør oss litt bedre hver dag. For å nå disse målene trengs kompetente arbeidstakere og ledere som kjenner våre prosedyrer og kundenes krav. LBOs kurssenter har utarbeidet faglige kurs, det gjennomføres fagsamlinger innen forskjellige fag og vi har etablert LBOs lederskole som skal sørge for dette. Holdninger Til syvende og sist koker det ned til holdninger. Hvilke holdninger har du til den jobben du har ansvar for? For at vi skal utnytte den kapasiteten vi har, må hver enkelt av oss gjøre det vi kan for å levere det produktet kunden har bestilt. Det er derfor viktig at også den enkelte er oppdatert på sitt eget fagområde og kravene til kunden i det enkelte prosjekt. LBOs krav til faglig gjennomføring finner du i faghåndbøkene i TQM. Du har nå fått noen innspill på hvilke planer vi har for forbedringer, men jeg ønsker gjerne tilbakemeldinger dersom du har tanker som du vil dele. Det kan være områder vi bør prioritere, det kan være områder du ser vi kan bli bedre på, eller det kan være noe du lurer på. Jeg mottar gjerne henvendelser på e-post (trond.stavik @lbo.no) eller forbedringsforslag på TQM. 29

Av Bård Kringstad Skreddersydd riggerkurs I april gjennomførte Kurssenteret et litt uvanlig riggerkurs. Firmaet KB Mast ønsket opplæring i tilrigging og heising av tyngre komponenter opp i mast. Det spesialtilpassede kurset hadde fokus på guidewire og sikkerhet. Det ble også lagt inn tid til en taubasert redningsøvelse fra masta. KB Mast var svært godt fornøyd med kurset. Kursdeltakere fra Wild Well Control øver på fallsikring. Bård Kringstad fra LBO instruerer. Redningsøvelse i masta ved bruk av tau. Fallsikringskurs i Stavanger Av Magne Beyer Evaluering av kurset. Foto: Bård Kringstad. I mars fikk Kurssenteret noen hyggelige kursoppdrag i Stavanger. Personell fra amerikanske Wild Well Control hadde behov for opplæring før de skulle i aksjon på Ekofisk. Vi har inngått kortsiktige leieavtaler med Rosenberg Verft om lokalitet for opplæringen. Gjennomføringen har gitt Kurssenteret nyttige erfaringer. Til høsten fortsetter Kurssenteret kursvirksomheten i Stavanger. 30

Sensorjobb utenom det vanlige Ole Tangen har vært i Riga i Latvia for å være sensor for personell fra Orange Offshore. Oppdragsgiver leier et kurslokale hos et lokalt TT-firma, og denne gangen var det satt opp et nivå 1 og et nivå 3-kurs, hvor de fleste skulle konverteres over fra IRATA (Industrial Rope Access Trade Association). Det ble en reise tilbake i tid. Kurslokalet lå i en bakgård og var preget av at det lokale firmaet hadde tilkomst på bygninger som sitt marked. Det vil si at det var lite struktur som lignet offshore, og minte meg om den tiden LBO holdt kurs i Mølla. Deltakerne var fra Skottland og Polen, og det innebar en del ekstraarbeid å forberede teoriprøver og eksamen på engelsk. Nivået på personellet var for øvrig greit og alle bestod. Ole Tangen på sensorjobb i Latvia. LBO samarbeider med det svenske politiet Vår svenske sikringsleder Martin Markusson fikk i fjor en forespørsel fra politimyndighetene i Stockholms län om vi kunne bistå innsatsstyrken Piketen med å se på deres bruk av taubaserte systemer. Martin diskuterte saken med oss på Kurssenteret og sammen med vår mann Ole Tangen ble vi enige om å avlegge politiet et besøk i slutten av mai. Martin og Ole møtte instruktørene Claes Torvern og Johan Hallstedt i politiets hovedkvarter i Stockholm for en omvisning og orientering i instruktørenes politihverdag. Piketen består av en innsatsstyrke på ca 70 mann og deres tjenester blir brukt ved særlig farlige og krevende operasjoner. De har opp mot 400 operasjoner hvert år, og tallet er stigende. I Piketen er det rundt ti instruktører som har spesialtrening i tilrigging og bruk av taubaserte systemer. Tausystemene er basert på militære metoder som igjen er nært beslektet med alpine klatresystemer. For meg ble det ble en liten realitetsorientering av omfanget og alvorlighetsgraden i det de gjør, forteller Ole. Martin Markusson diskuterer med politiinstruktøren. Foto: Politiet i Stockholm. Nyttige erfaringsutvekslinger Ole og Martin ble med ut til en kondemnert bygning i Stockholm sentrum som innsatsstyrken bruker å øve på. Der fikk de sett og diskutert tilrigging og utstyr, og de hadde erfaringsutvekslinger som var nyttige for begge parter. Det ble ikke avtalt noe bestemt samarbeid videre, men politiet skal gjennomføre noen øvelser i september hvor de ser for seg at LBO kan være med å kvalitetssikre. 31

Vibrasjoner og støy helseutfordringer å t av Turid Myhre I løpet av 2010 skal LBO bli bedre på å forhindre helseskader som følge av vibrasjoner og støy. Et arbeid som avhenger like mye av tiltak i administrasjonen som ute på installasjonen. For å kunne unngå helseskader er det to helt vesentlige faktorer som må være på plass: Informasjon om den reelle eksponering Bruk av korrekt verneutstyr og begrensing av eksponeringstiden Vibrasjoner Når det gjelder kunnskap om vibrasjonsverdier er LBO i gang med å få merket alt vibrerende verktøy og innen utgangen av året skal dette være på plass for eget utstyr. Ved innkjøp av utstyr skal dette fremover helst komme ferdig merket fra leverandør. Merkene skal både vise hovedkategori (grønn gul rød) og maksimal eksponeringstid. For eksisterende verktøy som er ute, vil merker bli sendt til installasjonene for å festes på utstyret der. Grønt: Vibrasjoner < 2,5 m/s2 Ingen spesielle hensyn Gult: Vibrasjoner mellom 2,5 og 5 m/s2 Maks tidsbruk per dag skal stå på det gule merket Tiltak skal innføres Rødt: Vibrasjoner > 5 m/s2 Maks tidsbruk per dag skal stå på det røde merket Tiltak skal innføres Et annet og vel så viktig forhold er at LBO har begynt å legge vekt på anskaffelse av verktøy med lave vibrasjonsnivå. Godt vedlikehold og kassering av dårlig utstyr er også viktig. På sikt bør vi ikke ha utstyr som er merket med rødt. Kunnskapen må brukes Merking og innkjøpspolitikk har likevel liten betydning om ikke denne kunnskapen brukes under utførelse av arbeidet. Det er nødvendig at både de som planlegger arbeidsoppgavene og de som skal utføre dem har et forhold til vibrasjonsmerkingen og hvilke konsekvenser dette har for effektiv bruk av verktøyet og hvordan arbeidet planlegges utført. Kan det brukes hele dagen? I tre timer? I tre minutter? Kunnskap og etterlevelse er nøkkelordene. Samme merking er innført hos flere av våre samarbeidspartnere og kunder, så på flere installasjoner vil vi møte samme merking når vi låner utstyr av andre. Der merking ikke foreligger er det viktig å sjekke opp vibrasjonstall og beregne eksponeringstiden, spesielt ved antatt høye verdier. Støy Hørselen endrer seg naturlig over tid, og svekkes med alderen, men i tillegg vil eksponering for støy kunne medføre uønsket svekkelse. Her gjelder det samme som for vibrasjoner. En skal kjenne eksponeringen og beskytte seg mot den. På installasjonene er det operatør sitt ansvar å måle og informere om støynivå i de områdene vi oppholder oss og arbeider. Dette er stort sett på plass. Dersom målinger mangler, eller vi er usikre på om de er korrekte, skal vi bestille målinger hos medic om bord slik at oppdaterte målinger foreligger før vi starter opp arbeidet. Et annet forhold er at egne aktiviteter kan skape støy som vi må beskytte oss mot. Banking av kasser på isolatørverksted, brenne med termisk lanse, nålepikking, stabling av stillasmateriell, håndtering av 32

En støyskade gir et ubotelig hørselstap. Derfor er det viktig å unngå støyeksponering. Figur 1: Normal endring i hørsel pga alder. Figur 2: Unormal endring i hørsel pga støyskade. a på alvor Støyskade må forebygges, for det kan ikke behandles Av Bjørn Otterlei, bedriftslege kjettinger og riggeutstyr på grating, sandblåsing. Noe av dette gir høy snittbelastning, mens andre aktiviteter har lav snittbelastning, men høye peaker som kan være skadelige. Det gjenstår et internt arbeid i LBO for å kartlegge støynivå ved ulike arbeidsoperasjoner, fag, aktiviteter og verktøy på en mer systematisk måte slik at de ansatte har mulighet for å verne seg også mot denne støyen. Dobbelt hørselsvern Det viktigste er uansett at de ansatte verner seg mot støyen ved bruk av hørselsvern og begrensning i arbeidstiden i henhold til installasjonens tabeller. Tilbakemeldingen fra installasjonene er at vi er gode på bruk av hørselsvern i prosessområdene, men at vi bør bli bedre på å bruke dobbelt hørselsvern. Vi må også bli bedre på å verne oss mot egenprodusert støy. Sørg for at hørselsvernet dekker godt og bytt innmat jevnlig, spesielt dersom putene har blitt deformert og ikke tetter godt nok. Husk også at støy er like skadelig for hørselen på fritiden. FAKTA om støy: Det er vanlig å anta at enkelt hørselsvern gir 12 db demping og at dobbelt gir 18 db demping. Disse antatte verdiene er konservative og tar høyde for brillebruk, ugunstig ansiktsform og annet som gjør at øreklokkene og plugger ikke tetter godt. PELTOR Optime III kan i laboratorietester vise til demping mellom 22 og 40 db (best på høy frekvens), men dette er under optimale forhold med helt nytt materiell. Når støyen øker 3 db er den doblet. Tilsvarende har du halvert støyen om du får den ned 3 db! Ved siden av de sosiale problemene man får med redusert hørsel, kan man få plager med øresus. Støyeksponering kan også gi andre kroppslige plager som påvirker søvn, konsentrasjon og kretsløpet. Misforståelser. Det er en utbredt misforståelse at det ikke er så farlig med støyeksponering hvis man allerede har fått en viss støyskade. Tvert om. Hvis man allerede har redusert hørsel, er det viktigere enn noen sinne å forebygge ytterligere hørselstap. All lydeksponering påvirker hørselen. Støy er definert som uønsket lyd, men husk at all lydeksponering påvirker hørselen. Er man glad i musikk er det klokt å huske at også det kan redusere hørsel. Mange musikere bruker hørselvern når de øver. En rockekonsert i en friperiode kan gi en like stor støyeksponering som en hel arbeidsperiode offshore. Bruk også hørselvern når du bruker vinkelsliper hjemme eller pusser båt. Arbeidstilsynet krever at bedriftshelsetjenesten registrerer støyeksponering og følger opp de som har pådratt seg støyskader. Derfor inngår spørsmål om støy, undersøkelse av ører og hørselsprøve i helseovervåkningen. Arbeidstakeren er selv den viktigste personen i det forebyggende arbeidet mot støy. Det er viktig å kjenne til farene ved å utsettes for støy og vite hvordan man unngår støy eller skal beskytte seg mot støy gjennom bruk av verneutstyr og tidsbegrensninger. 33

Flotte veier i fjellene på Mallorca. Askefast p å Mallorca Verden blir plutselig større når flyene ikke går. For kompisgjengen fra Fræna ble hjemreisa en tre dagers rundtur i Europa. 34

Innspurt på sykkelritt på Mallorca. Nesset Elite i føringa. Hele gruppa samlet for oppsummering av dagens tur. Av Terje Hellum I november i fjor ble billettene bestilt til årets høydepunkt i kompisgjengen fra Fræna Sykkelklubb. På Hotel Brasilia var det utelukkende gjester fra Norden som brukte dagene aktivt på sykkelen. Vi ble godt kjent med flere fra andre klubber, blant annet fra Norodd i Kristiansund. Lengden på turene våre varierte fra noen mil til 18 mil om dagen på det lengste, og det var stor variasjon i sykling langs kysten og i fjellene. Alt gikk veldig bra og svarte absolutt til forventningene, inntil vi skulle hjem Askefast Som følge av askeskyen som rammet flytrafikken i Europa ble vårt fly fra Palma, Mallorca til Oslo Gardermoen fredag 16. april kansellert. Situasjonen var veldig uoversiktelig og gruppa drøftet hva vi skulle gjøre. Vi fulgte nøye med på nyheter, både på tv og nett, og var oppdatert på informasjon gitt på nettsidene til Norwegian. Da Norwegian oppfordret alle reisende til å komme seg hjem på egen hånd, besluttet vi å reise til flyplassen neste morgen. Fullendt kaos Vi booket fly til Madrid gjennom Iberia og ankom Madrid på formiddagen. Situasjonen på flyplassen i Madrid var fullstendig kaotisk og vi delte oss opp for å finne ut hvilke muligheter vi hadde. Resultat: Ingen fly nordover, fulle busser og tog. Jeg dro med metro til sentralstasjonen for å sjekke mulighetene der. Tog var umulig, og jeg fikk ikke booket billett før fredag den 23. april, og bussene var fulle nordover. På toppen av det hele var det togstreik i Frankrike. På det tidspunktet stanset også bilutleie- firmaene for å ta leiebiler ut av landet. De fryktet at Spania skulle tømmes for leiebiler. Den lange veien hjem Jeg returnerte til flyplassen og konkluderte med at vi ikke kom oss videre den dagen. En i gruppa hadde imidlertid lagt igjen telefonnummeret hos Sixt bilutleie og ble oppringt av dem. Det viste seg at vi kunne leie to biler fra Madrid til Kiel. Fremforhandlet pris ble da 2000 EUR pr bil i tillegg til drivstoff på strekningen. Vi forlot Madrid på ettermiddagen (lørdag), passerte Paris kl 06 påfølgende morgen, Belgia, Nederland, Kiel En lang vei som egentlig gikk veldig bra. Vi fikk booket oss på Stena Lines rute mellom Kiel og Göteborg. Da vi kom ombord på båten ble vi gjort oppmerksomme på at luftrommet i Norge var åpnet og at Norwegian ville fly på strekningen Oslo Molde påfølgende dag. Vi booket derfor billetter tvert alle mann. Fire timer senere, altså natt til mandag klokka 0135, kom sms om at flyet var kansellert. Så da ble det buss fra Göteborg til Oslo, og tog fra Oslo til Åndalsnes. En sliten gjeng ble hentet i bil på Åndalsnes og kjørt hjem til Elnesvågen mandag kveld, tre dager etter at vi egentlig skulle være hjemme. Kent Ronny Hammerø og Terje Hellum tar en pust i bakken FAKTA OM MALLORCA Mallorca har blitt Europas sykkeløy nr 1. Tusentalls av syklister fra hele Europa kommer hvert år til Mallorca for å sykle i perioden januar til mai. Myndighetene på Mallorca har satset mye på at det skal være et perfekt sted for syklister. Veinettet er veldig bra, det er lite trafikk og bilistene respekterer syklistene. Hoveddelen av trafikken holder seg til de store motorveiene. På sykkel opplever man deler av øya på en måte man aldri ville gjort på en normal chartertur. Man passerer små og store landsbyer med koselige torg med kafeer, fulle av syklister. Det er ikke bare amatører og sykkelentusiaster som kommer til Mallorca for å sykle, mange av de store profflagene er på plass i januar og februar. 35