Side 1 Handlingsplan for trafikksikkerhet 2003-2007
Side 2 Innledning Det er nå tid for en evaluering av Handlingsplan for trafikksikkerhet 1999-2002. Det vil være naturlig i denne nye planperioden for 2003 2007 å se på foregående plan og om denne har fungert etter intensjonen. Naturlige spørsmål å stille seg kan være: Er den foregående planen brukt aktivt i arbeidet med trafikksikkerhet? Har området trafikksikkerhet blitt tilstrekkelig prioritert i inneværende periode? Er visjoner og mål for inneværende plan oppfylt? Handlingplan for trafikksikkerhet i Hemne kommune ble utarbeidet første gang for perioden 1999 2002. Trafikksikkerhetsplanen skal være en rullerende plan som jevnlig revideres som andre kommunale planer. Formålet med denne planen er å synliggjøre de kommunale satningsområdene innen trafikksikkerhet, med hovedfokus på. Den skal også vise hvilke tiltak som er gjennomført og om målsetninger er nådd. Planen er ment å være et hjelpemiddel i det daglige arbeidet med TS i kommunen. Den skal også gi et inntrykk av arbeidet for publikum slik at disse kan komme med verdifulle innspill i planprosessen, bidra til bevisstgjøring og atferdsendring og derfor i seg selv betraktes som et. Det er mange instanser som kan og bør komme med viktige bidrag i arbeidet med trafikksikkerhet, gjennom årlige TS-møter forsøker man å involvere disse i arbeidet med å kartlegge nødvendige tiltak. Under disse møtene legges også planer for arbeid som skal gjøres det kommende året. Revideringen av planen kommer på et tidspunkt med økt fokus på nettopp trafikksikkerhet i blant annet lokale medier og blant folk flest. Inneværende plan mislyktes på enkelte områder (jfr. ulykker).
Side 3 Presentasjon av Hemne kommune. Areal: 659,5 km 2 Antall innbyggere er ca. 4.300, hvorav ca. 2.700 bor i tettstedet Kyrksæterøra. Veinettet består av 76,4 km riksvei, 47 km fylkesvei og 57,8 km kommunale veier. På de kommunale veiene er fordelingen som følger: Beskrivelse: Antall meter Grusveier 33265 Asfalterte veier 24535 Veilengde med 30 km/t 20730
Side 4 Standarden på kommunale grusveier er generelt på et brukbart nivå. Det står dårligere til med den asfalterte delen av veiene. Dette har imidlertid foreløpig ikke gitt noe utslag i forhold til sikkerheten. Det er kun for året 2003 budsjettert med Kr. 500.000,- til fornyelse av faste dekker. Dette er ikke nok. Fortsetter trenden med nedprioritering av de faste dekkene vil dette imidlertid snart kunne få konsekvenser. Vinter- og sommervedlikeholdet på disse veiene er av stor betydning, da standarden på vegene spiller en stor rolle for å minske ulykkesfrekvensen. Også her er det gjort en nedprioritering, slik at både sommer- og vintervedlikeholdet på kommunale veger vil bli dårligere i årene som kommer. Bosetning: Bosetningen er konsentrert rundt Kyrksæterøra. Som kommunens senter og knutepunkt er det viktig med et velfungerende veianlegg. Trafikkmønster Det er stor trafikk til og fra Kyrksæterøra før og etter arbeidstid. En viss mengde arbeidsrelatert transport er i tillegg konsentrert rundt sentrum. Industrietableringen på Tjeldbergodden er den vesentligste årsaken til økt trafikk i kommunen. Det er særlig transport av farlig gods (gassbiler) som bekymrer, og at denne transporten i tillegg foregår langs skoleveg. I forbindelse med fritidsbebyggelse kan man se økt ferdsel i tilknytning til helger og ferier. Trafikksikringsarbeidet i kommunen Hovedutvalget for Teknisk, Landbruk, Miljø fungerer som trafikksikkerhetsutvalg i Hemne kommune. Administrativt er ansvarsområdet tillagt anleggsavdelingen.
Side 5 Trafikk og trafikksikkerhet 1.1 Trafikksikkerhet samspill mellom myndigheter og trafikkanter Myndigheten setter rammebetingelser for trafikksikkerheten gjennom lover og forskrifter. Disse ligger til grunn for tiltak ved for eksempel vegutforming, kjøretøystandard, trafikkregler, bestemmelser om føreropplæring og opplæring i skolen m.v. Vegsystemet legger premisser for hvordan trafikken skal foregå, hvordan ulike vegtyper knyttes sammen, hvilke muligheter den enkelte trafikkant har til å ferdes langs og på tvers av vegen samt muligheten til å benytte ulike transportmidler osv. Gjennom kommuneplan og kommunedelplaner tas det avgjørelser som får betydning for hvilke aktiviteter som kan foregå langs den enkelte veg og i ulike deler av kommunen, og hvordan disse aktivitetene kan knyttes til vegsystemet. Dette er beslutninger som ofte har langsiktige konsekvenser og som kan være svært tidkrevende å endre. Trafikksikkerheten avhenger også av hvordan hvert enkelt menneske innretter seg i trafikken, som fotgjenger, bilfører, og som eier/ bruker av områder ved siden av vegen (for eksempel utforming av avkjørlsler, beplantning m.v.). Trafikksikkerhetsarbeidet kan også være kontroversielt og skape målkonflikter. F.eks. kan fartshumper gjøre det bedre for fotgjengere å krysse en veg mens trafikken langs vegen får redusert framkommelighet. Prydbusker og tette gjerder gir kanskje et vakkert inntrykk men representerer ofte trafikkfeller fordi de hindrer sikt. 1.2 Trafikkutviklingen i Hemne Bruken av bil har økt betydelig de siste ti årene, og dette preger vårt dagligliv og nærmiljø sterkt. Bilen brukes ikke bare til lange reiser men også til reiser som tidligere i stor grad ville foregått til fots eller med sykkel. Veksten i biltrafikken har dermed ikke bare skjedd på hovedvegene men også i stor grad i boligfelt og på lokalveger. Den økende bruk av bil til korte turer representerer en trafikkutvikling som kan være svært konfliktfull, og som blant annet resulterer i det paradokset at foreldre som hver for seg vil bringe sine barn trygt fram til skolen, samtidig er med å skape utrygge forhold for andre. Resultatet kan fort bli at flere og flere barn blir skysset til skolen. Undersøkelser viser at det å ferdes på ulike vegtyper har svært ulike konsekvenser mht. trafikksikkerhet. Sannsynligheten for at det skal skje ulykker i tettsteder er mye større enn på hovedveger. Ulykker som skjer i tettsteder rammer ofte myke trafikkanter.
Side 6 De korte turene med bil er de mest forurensende. Biler av nyere type med katalysator virker bra på lengre turer men en tur f.eks fra et boligområde på Kyrksæterøra til skolen, jobb på Øra eller Hemnehallen vil ofte være meget forurensende da katalysatoren ikke virker før etter 3-4 km. Industrietablering på Tjeldbergodden er den vesentligste årsak til økt trafikk i kommunen. Det er særlig transport av farlig gods ( gassbiler ) som bekymrer. 2. Trafikksikkerhetsarbeidet i Hemne 2.1 Lovgrunnlaget En rekke lover og bestemmelser omhandler forhold som virker inn på trafikksikkerheten. En del av disse er rettet direkte mot trafikkantene ( f.eks. trafikkreglene ), mens andre gir fullmakter til myndighetene ( til å fastsette fartsgrenser, skilting m.v. ) Vegtrafikkloven danner grunnlaget for svært mange : skilt, trafikkopplæring, krav til kjøretøy osv. Vegloven omfatter mange generelle forhold som er knyttet til trafikksikkerhet og gir hjemmel til å fastsette vegnettets standard både på hovedveger og lokalveger. Plan- og bygningsloven er svært viktig for å kunne gjennomføre fysiske tiltak. Loven inneholder et generelt pålegg til kommunen om å lage planer for en fremtidsrettet arealbruk. Mange hensyn skal avveies i slike planer og for trafikksikkerhetsformål er det viktig at planene fører til at plassering av veger, boliger og annen virksomhet skaper minst mulig trafikk og færrest mulig trafikkonflikter. Et annet poeng knyttet til denne loven er at motorisert trafikk skilles fra eller tvinges til lavere hastighet i områder med gang- og sykkeltrafikk. Plan- og bygningsloven legger sterk vekt på barns interesser og muligheter for medvirkning. I dette ligger at det spesielt skal legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår og at berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planarbeidet. Grunnskolen. Trafikkopplæring er ikke et eget fag i skolen men lærerplanverket for den 10-årige grunnskolen L97 gir en del muligheter til å integrere trafikkemner i de ordinære fagene. Det gis nå mulighet til å følge et opplegg som kalles Rammeplan for trafikkoppdragelse i grunnskolen. Videregående skole. I den videregående skolen er Transport en egen studieretning i videregående kurs I. Dette kan føre videre til kurset yrksessjøfør tunge kjøretøy. Det er også utarbeidet læreplan for et valgfag som er kalt Trafikk- og bilføreropplæring.
Side 7 Lov om helsetjeneste i kommunen. Loven pålegger kommunen å holde oversikt over helseskadelige forhold i kommunen og gi råd og opplysninger til andre offentlige etater om forhold som kan bedre helsetilstanden. 3. Status hva er utført av i Hemne 3.1 Fysiske tiltak Gang- og sykkelveger: - Rv 680 fra Støa til Lankan og videre opp til Øyan - Fv 301 fra Lankan til avkjørsel Bugen boligfelt - Fra kryss Rv 680 langs Åsvegen og til kryss Skograndsvegen - Fra Rv 680 og langs ny Stølanveg i Støllia boligfelt - Fortau Kringlevegen Gang- og sykkelvegbruer: - Gang- og sykkelbru ved Ånesøyan - Nedre søa bru i Wesselvegen Gatelys: - Rv 680 Støa, Lankan og til Øyan - Fv 301 fra Lankan til avkjørsel Bugen boligfelt - Fra kryss Rv 680 til Skograndvegen - Støa Skeiet- Brekka - Helsetunvegen - Sodin skole Ånesøyan - Haugabakken - Svanemskrysset (avkjørsel fra Rv 680 mot Heim og Gjengstø) - Vinjeørskrysset X E39/ Rv 680 - Vinjeøra - Vinjeøra, fra Sætergarden til kryss Kirkeveien/Russerveien - Hellandsjøen - Heim - Gjengstø - Skograndveien - Bugen - Stølan - Haugen - Sodin skole, gangveg fra Sodin til Elvegata
Side 8 - Elvegata - Eide, forlengelse langs riksvegen til avkjørsel Eide boligfelt - Øragata Til sammen ca. 642 lampepunkt ( 4000 driftstimer pr. lampepunkt i året ). Følgende skoleveger fikk gatelys i 1999: - Fra Rv 680 langs Fv 300 til Skograndsbukta ca. 1 km - Lynvollvegen - Haugavegen - Ånesøyan - Kirkevegen Busslommer: - Fv 301 ved Sagatun/ Teknisk etat, Spjøtvollan - Rv 680 ved Støllia, Øyan, Hemnehallen, Ness, Åstad, Svanemskrysset og ved Stavåsen Leskur: - Fv 293 ved Belsvika - Holla Tiltak ved Sodin skole: - Ledegjerde ved av- og påstigning skolebuss - Gjerde mellom Rv 680 og gangveg langs skolebygningen - Skiltregulering for skoleområdet 30 km/t fartsgrensesone: - Haugen/ Skogrand boligfelt - Bugen boligfelt - Skeiet boligfelt - Støllia boligfelt - Vinjeøra boligfelt - Støa Skeiet Brekka Øra - Bugen Fartsdempere ( i 30 km/t sone ): - Skograndvegen fra Åsveien til kryss Nessavegen - Bugen fra Fv 301 til Hagavegen - Støllia boligfelt - Haugaveien
Side 9 Opphøyet gangfelt: - Opphøyet gangfelt med fullstendig skilting ved Furuvegen/ Åsvegen Utbedring av avkjørsel - Avkjørsel ved Sagatun/Saga senter er utbedret og avgrenset med øyer for å hindre biler i å parkere i bredden i avkjørselen. Det er blitt betydelig bedre etter utbedringen. Utbedring av veg - Opparbeidelse av Øragata til ny miljøstandard med skiferbelagte fortau, brostein i overganger, miljøbelysning og grøntarealer ble ferdigstilt høst 2001. Utbedring av vegkryss - I forbindelse med opparbeidelse av Øragata ble Ørakrysset ferdigstilt sommeren 2001. Krysset har blitt mer oversiktlig og bedre å bruke for både fotgjengere og bilister. Vedlikehold av vegnettet ( brøyting og strøing ) - Stat og kommune driver vedlikehold på vegnettet etter oppsatte budsjettrammer. Når det gjelder sommervedlikehold er ikke vedlikeholdet tilfredsstillende i alle fall ikke på de kommunale vegene. Vintervedlikeholdet har stadig blitt bedre. Dette gjelder både brøyting og strøing. Hemne kommune krever nå ovenfor sine kontraktører at gangog sykkelvegene skal være av en slik standard at disse benyttes før hovedvegene. 3.2 Forebyggende tiltak Refleksaksjoner: - Lensmannen i Hemne og Snillfjord har i et samarbeid med TEAM BUSS AS kjørt refleksaksjoner mot skoler og barnehager. HOB har også tidligere mottatt en trafikksikkerhetspris for et opplegg som gikk ut på å demonstrere refleksbruk i felten ved bruk av skolebuss. Ved Sodin skole gjennomfører 1-4 klassinger refleksaksjoner. Refleksaksjon blir ikke gjennomført i 2003. - Statens vegvesen har delt ut skolesekker med refleks i forbindelse med skolestart.
Side 10 Sykkelopplæring: - Skolene i Hemne får i 5. klasse en innføring i riktig bruk av sykkel i trafikken. Trafikkprosjekt: - 8. klassinger har et tverrfaglig prosjekt som går på adferd, holdninger og etikk og som blant annet har til formål å lære elevene god trafikkultur. Aksjoner: - Kyrksæterøra videregående skole (VK1 og VK2) har hatt besøk av Statens vegvesen som har presentert Kjære søster et bildespill hvor en får innblikk i en ung jente sine tanker og følelser etter å ha mistet sin søster i trafikken. Bildespillet har til hensikt å gi økt innsikt i hvordan trafikkulykker skjer og rette tankevirksomheten inn på hvordan ulykker kan unngås. - Lensmannen har en samling med russen hvor det orienteres litt om strafferett, bilkjøring og holdninger i trafikken. Mopedføreropplæring: - Ved Sodin skole har det i flere år vært tilbud om valgfag som ender opp i et mopedførerbevis. 50 % av alle 10. klassinger tar mopedførerbeviset i Hemne. Skoleskyssordning: - Alle elever ved første klassetrinn får nå gratis skoleskyss dersom de bor mer enn 2 km fra skolen. Grensen for gratis skoleskyss er 4 km for de øvrige klassene. Elever som bor nærmere skolen enn 4 km kan bli med skolebussen ved å betale ½ pris. Kjøreveiledning ved skolestart: - Lensmannen i Hemne og Snillfjord er tilstede ved skolestart for å veilede foreldre i riktig kjøring og parkering ved skoleområdet. Området mellom Sodin skole og samfunnshuset er nå regulert med skilt slik at bare busser har adgang i skoletiden. Veg langs Rv 680 inntil skolebygningen er regulert for envegskjøring. - Sodin skole sender ut informasjonskriv/budstikke om kjøring og parkering ved skolen.
Side 11 Kjøretøy, promille og fartskontroller: Politiet driver gjennom sine handlingsplaner overvåkning av kjøretøyer og foretar promille og fartskontroller. Det er ingen tvil om at dette har effekt på trafikksikkerheten. Førerkortet står meget høyt i kurs særlig hos yngre bilførere.undersøkelser som Vegdirektoratet har foretatt viser at ungdom i alderen 15-20 år har en ulykkesrisiko som er 40 ganger høyere enn gjennomsnittsbilføreren ved utforkjøring- og møteulykker. Det er i gang et arbeid på fylkesnivå som skal se spesielt på denne gruppen og hva som kan gjøres. Resultatet av dette arbeide blir sannsynligvis et fremstøt rettet inn mot videregående skoler. Årlige trafikksikkerhetsbefaringer: - Hvert år samles representanter fra Hemne kommune, lensmannen, TEAM Trafikk og Statens vegvesen for å diskutere trafikksikkerhet i Hemne. Disse befaringene er svært verdifulle både med tanke på innspill og hvor tiltakene best kan settes inn. Gjennomførte tiltak er stort sett langs riksveger i Hemne. En kan nevne: Ledegjerde for buss ved Sodin, gjerde langs Rv 680 ved Sodin, busslommer og belysning ved Svanemskrysset samt busslomme ved Spjøtvollan. 4. Visjon og målsetting 4.1 Visjoner for trafikksikkerhetsarbeidet i Hemne Følgende visjon ønskes for trafikksikkerheten i Hemne: 0 visjonen Ingen drepte, alvorlig skadde eller meget alvorlig skadde på veger i Hemne kommune i perioden 2003 2007. Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Den er en ledestjerne å navigere etter som angir retningen for trafikksikkerhetsarbeidet.
Side 12 4.2 Hovedmål 1. Bygge og drive trygge skoleveger og tilby gode skyssordninger for skolebarn i hele kommunen. 2. Påvirke stat, fylkeskommune og kommune til å utbedre samtlige offentlige veger innenfor Hemne kommune og prioritere videre utbygging av gang- og sykkelveger. 3. Utvikle tettsteder i kommunen slik at brukerne sikres best mulig tilgjengelighet samtidig som hensyn til trafikksikkerhet og godt miljø ivaretas. Det betyr at veier og gater utformes slik at framkommeligheten for gående, syklende og funksjonshemmede prioriteres. 4. Forebygge trafikkulykker ved å videreføre samarbeidet mellom lensmannsetaten, TEAM Trafikk og skolene samt innføre bruk av nye læremidler tilpasset alle klassetrinn ved skolene i Hemne. 4.3 Tiltak For å oppnå ovennevnte målsetting er det avgjørende å prioritere tiltak. Hvilke tiltak kommunen legger vekt på går fram av punkt 6. 5. Registrering av ulykker i Hemne kommune 5.1 Ulykkesdata 1990-2001 Ulykkesstatistikken for politianmeldte personskadeulykker i Hemne kommune viser en stigende tendens fra 1990 og til og med 2001. Gjennomsnittet ligger ved 11,25 personskadeulykker pr. år og de fleste ulykkene skjer på riks- og fylkesveg. Av ulykkestype er det flest utforkjøringer og møteulykker. ( Tabell nr. 3 ). Det var spesielt mange utforkjøringer i tidsrommet 1997 1999 og flere av disse utforkjøringene skjedde på Dalumskjølen, RV 680. En forklaring kan være at farten øker. I løpet av perioden er 61 personer skadd på RV 680 og 1 drept, på FV 301 er 26 skadd og ingen drept mens det på E 39 er 23 skadde og 1 drept. ( Tabell nr. 3 ) Ved å studere tabell 1 over politirapporterte vegtrafikkuhell for 1990-2001 ser en at Kyrksæterøra har hatt mange ulykker. Dette er vel ikke overraskende ut i fra befolkningstettheten. Ut fra ulykkesstatistikken viser det seg at de fleste ulykker i Hemne har skjedd i nærheten eller i krysset mellom Rv 680/ Fv 301 (Lankan). Krysset blir uoversiktlig ettersom vegarm mot Hellandsjøen ligger i stigning. Siktavstanden fra krysset ned mot
Side 13 Kyrksæterøra er for liten. Krysset må omarbeides eventuelt legges helt om. Dette blir først og fremst en statlig oppgave som krever store investeringer. Antall forsikringsuhell viser også en stigende tendens med et gjennomsnitt på 42 ulykker hvert år for perioden 1988 2000. ( Tabell nr. 4 ) Politirapporterte vegtrafikuhell 1990-2001: DATO: VEG: STED: TYPE UHELL: FARTS- ANT. ANT. GRENSE SKADDE DREPTE 28.02.1990 E 39 Vasslivatnet Møte rettstrekning 80 1 0 17.05.1990 RV 680 Dalemskjølen syd Utforkjøring 80 1 0 06.11.1990 FV 301 Saga Fotgjenger krysset kjørebane 50 1 0 07.02.1991 RV 680 Haugen Fotgjenger krysset kjørebane 50 1 0 31.03.1991 FV 301 Bugen Utforkjøring 50 1 0 02.04.1991 FV 301 Myra Møting i sving 60 1 0 30.09.1991 FV 301 Hemne sparebank Fotgjenger krysset kjørebane 50 2 0 30.11.1991 PV Sødalsmyra Utforkjøring 80 2 0 27.03.1992 RV 680 Svanem/Å-krysset Møte i 3 armet vegkryss 80 1 0 05.06.1992 E 39 Bjørkaneset, Vinj. Innkjøring i kryss foran kjøretøy 80 1 0 04.08.1992 RV 680 Dalumskjølen Utforkjøring 80 1 0 30.10.1992 KV Haugav. V/nr.31 Utforkjøring 30 1 0 06.11.1992 E 39 Stormyra Møting på rettstrekning 80 2 0 24.11.1992 RV 680 Stranda Møting under forbikj. 60 1 0 06.03.1993 E 39 Flaugli Møting i sving 80 1 0 15.04.1993 FV 301 Bugen Venstresv. foran kjørende 50 1 0 18.04.1993 KV Prinsenkrysset Kryssende kjøreretninger 50 2 0 12.05.1993 RV 680 Lankan Venstresv. foran kjørende 50 2 0 15.05.1993 RV 680 Støa Utforkjøring 50 1 0 02.07.1993 FV 293 Belsvika Møting på rett vegstrekning 80 3 0 24.07.1993 RV 680 Kløsteret/Lund Utforkjøring 60 2 0 09.01.1994 RV 680 Haugabrua Venstresving foran kjørende 50 1 0 14.02.1994 E 39 Flaugli Møting på rettstrekning 80 1 0 14.05.1994 RV 680 Dalemskjølen Utforkjøring 80 1 0 28.05.1994 RV 680 Støa/Sodin Møting under forbikj. av stanset 50 2 0 15.07.1994 KV Kårøydalen Møting i kurve 80 4 0 19.07.1994 FV 300 Skograndsbukta Utforkjøring 50 1 0 22.07.1994 FV 301 Kyrksæterøra Venstresv. foran kjørende 50 1 0 28.07.1994 KV Lernesstranda Uhell med fotgjenger langs vegen 50 1 0 27.08.1994 KV Haugen/Høgås Kjøretøy veltet i kjørebanen 30 1 0 05.09.1994 RV 680 Stavåsen Fotgj. krysset vegbane 60 0 1 18.10.1994 RV 680 Hunnestrøa Oppstarting fra stanset kj.t. 80 1 0 17.10.1994 RV 680 Nybjerkan, Rovat. Utforkjøring 80 1 0 14.11.1994 RV 680 Eidet/Sagtrøan Utforkjøring 60 3 0 21.12.1994 PV Taftøysundet Utforkjøring 80 1 0 10.02.1995 RV 680 ESSO/K.øra Venstresving foran kjørende 50 1 0 28.02.1995 E 39 Vassliv/kvernaberg Møting i sving 80 1 0 01.04.1995 FV 310 Singsdal/Djupsj. Møting i sving 80 3 0 04.04.1995 RV 680 Hunnes/Eidet Møting i sving 60 1 0 26.05.1995 FV 293 Stamnesdalen Møting rettstrekning 80 1 0
Side 14 17.06.1995 FV 310 Ukjent veg Utforkjøring 80 1 0 22.08.1995 KV Holladalen Uklart forløp 80 1 0 26.09.1995 RV 680 Dalumskjølen Utforkjøring 80 1 0 28.11.1995 RV 680 Neshaugen Møting i sving 80 5 0 01.05.1996 FV 301 Søa bru Fotgjenger gikk på høgre side 50 1 0 01.07.1996 RV 680 Kløsteret/Lund Kjøretøy veltet 60 1 0 06.08.1996 FV 301 v/nordvika tunell Utforkjøring 80 1 0 26.08.1996 RV 680 K.øra vest Påkjøring ved venstresving 60 1 0 21.09.1996 RV 680 Kløsteret/Lund Utforkjøring 60 1 0 01.11.1996 E 39 Flaugli, Søvasskj. Påkjøring av parkert kjøretøy 80 1 0 03.11.1996 RV 680 V/Hemnehallen Fotgj. Krysset gangfelt 50 1 0 06.11.1996 RV 680 Lankan Venstresving foran kjørende 50 2 0 09.03.1997 RV 680 Stranda Utforkjøring 60 3 0 01.07.1997 E 39 Staurset/Oppsal Utforkjøring 60 1 0 02.07.1997 FV 301 Sagmælan Venstresv. foran kjørende 50 1 0 02.09.1997 E 39 Vasslivatnet Utforkjøring 80 1 0 17.09.1997 KV Støa Fotgj. gikk på høgre side 50 1 0 20.09.1997 RV 680 Eidet Utforkjøring 60 1 0 28.09.1997 FV 301 Merkesneset Utforkjøring 60 5 0 19.10.1997 E 39 Borstad, Springarb Utforkjøring 80 1 0 14.11.1997 E 39 Flauglia, høgkjølen Utforkjøring 80 2 0 17.02.1998 FV 301 Sagmælan v/saga Fotgj. krysset kjørebane 50 1 0 26.02.1998 E 39 Springarbekken Utforkjøring 80 1 0 10.01.1998 FV 300 Berg Utforkjøring 80 2 0 28.06.1998 FV 293 Kalvneset i Belsvika Utforkjøring 80 0 1 01.09.1998 RV 680 Neshaugen Venstresving foran kjørende 80 2 0 14.09.1998 FV 301 200 m vest for Søa Venstresving foran kjørende 50 1 0 11.09.1998 E 39 Barhals Utforkjøring 80 2 0 27.09.1998 RV 680 v/oshaugen Utforkjøring 80 1 0 27.09.1998 RV 680 v/oshaugen Utforkjøring 80 1 0 04.12.1998 FV 301 Kyrksæterøra Venstresving foran kjørende 50 2 0 13.12.1998 FV 315 Hellandsjøen Utforkjøring 80 1 0 26.02.1999 RV 680 Sagtrøan/Eide Møting i sving 60 1 0 25.03.1999 RV 680 Haugabakken Påkjøring bakfra 60 1 0 19.06.1999 RV 680 Dalumskjølen Utforkjøring 80 1 0 24.08.1999 KV Roøyvegen Påkjøring ved høyresving 60 2 0 26.11.1999 RV 680 Dalumskjølen Utforkjøring 80 1 0 02.12.1999 RV 680 Sagtrøan/Eide Utforkjøring 60 1 0 15.12.1999 FV 301 Spjøtvoll/Jevika Møting i sving 50 2 0 24.04.2000 RV 680 Lankan Venstresving foran kjørende 50 1 0 04.05.2000 KV Lankan v/falksenteret Fotgjenger stod stille 50 1 0 16.05.2000 E 39 Sagveita/ Øyan Fotgjenger stod stille 80 1 0 19.05.2000 E 39 Oppsal/Staurset Venstresving foran kjørende 60 1 0 24.06.2000 E 39 Sødalsmyra, Kleivan Utforkjøring 80 2 0 07.07.2000 E 39 Borstad Møting rettstrekning 80 1 1 22.08.2000 E 39 Bjerkneset Utforkjøring 80 1 0 18.09.2000 RV 680 Blakstad Påkjøring av kjørende fra fortau 50 1 0 03.10.2000 RV 680 Taftøyan Uhell med dyr innblandet 80 1 0 06.10.2000 RV 680 Kryss K.øra/FV 301 Påkjøring ved venstresving 50 1 0 12.11.2000 RV 680 ESSO Fotgjenger krysset kjørebanen 50 1 0 27.11.2000 RV 680 Dalumskjølen Utforkjøring 80 1 0
Side 15 03.12.2000 E 39 Hovdan/Kråka Utforkjøring 80 1 0 03.12.2000 RV 680 Hunnes Utforkjøring 60 2 0 25.01.2001 RV 680 RV 680 Utforkjøring 80 1 0 01.03.2001 RV 680 80m sørvest for Fiskå Utforkjøring 80 3 0 04.06.2001 RV 680 Sagtrøan Møting i kurve 60 1 0 05.07.2001 FV 301 Øydalssaga Utforkjøring 80 1 0 09.09.2001 RV 680 Hunnes Utforkjøring 60 1 0 19.10.2001 RV 680 Svanem/Rønningen Utforkjøring 80 1 0 135 3 Tabell nr. 1 Antall skadde og drepte fordelt på vegtype 1990 2001: 70 60 50 40 30 20 E 39 RV 680 FV 301 FV 293 FV 300 FV 310 FV 315 Komm.veg Priv.veg 10 0 Ant. skadde: Ant. drept: Tabell nr. 2
Side 16 Oversikt over forskjellige ulykkestyper i perioden 1990 2001 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Møteulykker Utforkjøring Fotgjenger Innkj. I kryss Annet: År Tabell nr. 3 Forsikringsuhell i Hemne kommune i tidsrommet 1988-2000 60 50 40 30 20 10 0 År Tabell nr. 4
Side 17 5.2 Andre registreringer Kommunen mottar fra tid til annen henvendelser som går på tiltak knyttet til trafikksikkerhet. I forbindelse med revisjon av Handlingsplan for trafikksikkerhet inviterte kommunen innbyggerne i kommunen til å komme med innspill på vegstrekninger som oppfattes som farefulle, uoversiktlige vegkryss eller utrygge skoleveger. Et ønske som går igjen er tiltak for å fremme god framkommelighet, sikre krysningssteder, og nedsatt hastighet. Eldre mennesker ønsker seg gjerne flere og bedre gatelys. 5.3 Problemanalyse ( kartlegging av utsatte områder ) - Sagmælen (Lankan-kommunehuset). Her viser statistikken at det skjer mange ulykker. Det er stor trafikk både av kjørende og gående. Fotgjengerovergang ved Teknisk etat kan være feil plassert. Utvalg for livsløp vedtok den 06.03.03 nye ordensregler for Sodin skole som en prøveordning ut skoleåret 2004. I reglene gis det anledning for elever i 8. til 10. klasse å forlate skolens område i langfriminuttet. I denne forbindelse gir utvalget uttrykk for bekymring i forhold til trafikksikkerhet da en del av elevene kommer til å oppsøke Falksenteret og dermed ta korteste veg. REMA 1000 skal bygge ny butikk på Sagtomta, noe som vil bidra til å bedre forholdene. Skoleelevene vil da gå langs gangveg fra Sodin skole til REMA 1000 eller følge gangveg fra skolen via Elvegata og til REMA 1000. Her vil det være gangveg store deler av strekningen. Hele strekningen fra Lankan og til kommunehuset må ses i en sammenheng og planlegges i detalj og betraktes som en forlengelse av Ørakrysset og Øragata. Dette vil bli en svært kostnadskrevende oppgave som fordrer høy detaljgrad i planleggingen. - Avkjørsel Bugtaåsen. Denne avkjørsel oppfattes av de fleste som svært farlig selv om det ikke er politiregistrerte ulykker de siste årene. Teknisk etat har mottatt mange henvendelser om akkurat dette stedet da det har oppstått situasjoner som kunne fått dramatiske konsekvenser ( nestenulykker ). Avkjørselens utforming bryter med alle regler for hvordan en avkjørsel skal være da den ligger øverst opp på en bakketopp i en skarp sving. Vegen til Bugtaåsen er privat og er derfor et privat ansvar. Det eneste forsvarlige på lang sikt er å legge om vegen og styringsgruppa legger her fram 2 alternativ til vegomlegging ( se B1). Saken er oversendt kommuneplanutvalget som vurderer framtidig vegføring for området. Alternativ 2 er etter formannskapets vurdering mest aktuelt. Som et strakstiltak er det i 2003 utført siktforbedring ved eksisterende avkjørsel. Gang- og sykkelveg langs Rv 680 fra Støa til prestegården (Stranda). På denne
Side 18 strekningen ligger mange farlige avkjørsler (særlig på oversiden av vegen). Flere avkjørsler ligger helt inntil hverandre og det er mulig å sanere noen av disse ( slå sammen flere ). Strekningen mangler for øvrig gang- og sykkelveg. Behovet for dette er innmeldt ofte til vegvesenet. Det er ikke tatt stilling til hvilken side en gang sykkelveg bør være. Sett ut fra et miljømessig aspekt burde kanskje en gang- og sykkelveg ha ligget nede ved Rovatnet ( idyllisk nærhet til vann og mindre trafikkstøy ). Se for øvrig forslag til nye gang- og sykkelveg i billag B2. - Avkjørsel Lenesvegen. I østlige retning av Lenesvegen er det en farlig avkjørsel. Den ligger på en forholdsvis oversiktlig strekning men avkjørselen er feil utformet da den ligger for skrått inn på vegen. Problemet blir trafikk til og fra Kyrksæterøra som rett og slett ikke har plass nok til å snu og må ty til motsatt kjørebane. Å rette ut denne avkjørselen vil bli kostnadskrevende da en kabel må graves opp og flyttes (se B3). - Gang- og sykkelveg fra Prinsengata Misjonshuset kryss Hagaveien/Bugen. Vegen er regulert og beskrevet i kommunens økonomiplan. Vegstrekningen fikk belysning i 2000. - Avkjørsel til Witsø. Gangtrafikk mellom Witsø og Sodin skole går delvis på riksvegen. Det er dessuten manglende sikt ved denne avkjøringen. Grunneiere har gått sammen og søkt om støtte til å flytte veg og avkjørsel lengre mot Støllia. - Gangvegforbindelse mellom Haugen og Skogrand boligfelt. Det er forholdsvis kort avstand mellom disse to boligfeltene. Siden boligområdene ble etablert har folk benyttet seg av stier for å komme til og fra. Hvis kommunen skal stå ansvarlig for denne tverrforbindelsen er det nødvendig å regulere en gangveg. Dette er privat eiendom og det går lysløype gjennom området. - Lernesstranda. Fylkesveg 300 (fra kryss Rv 680 og til Skograndsbugta er meget smal og det er lite plass for gående særlig ved møtende trafikk. Kommunen søkte fylkes-trafikksikkerhetsutvalget om midler til gatelys i 1998 og fikk tilslag. Gatelys ble satt opp i 1999 (ca. 1 km og 30 lyspunkt). Med dette skulle denne vegen bli mye tryggere å ferdes særlig vinterstid. Statens vegvesen har utarbeidet planer for å legge fylkesvegen lengre ned mot elva. Hvis dette blir en realitet kan eksisterende veg benyttes som gang- og sykkelveg. - Kryss Rv 680/ Fv 300 ved Haugabrua. Dette oppfattes av mange som et meget farlig punkt og det er også er registret ulykker her. Kommune, vegvesen og politi har befart krysset mange ganger for om mulig å finne en løsning. Det er blant annet lansert forslag om gangbru over krysset. Krysset ligger nært opp til elva og brua. Gang- og sykkelvegen for Haugenfeltet munner ut i krysset. Denne vegen er også adkomst for 4-5 boliger. Som strakstiltak har vært diskutert å flytte fotgjengerovergangen noen få meter lengre mot Hellandsjøen.
Side 19 - Gang- og sykkelveg langs Rv 680 fra Øyan til Dalem. Denne strekningen fungerer foruten bilveg som skoleveg og er hyppig benyttet av turgåere. Behov for gang- og sykkelveg er absolutt tilstede da vegen er relativt (smal), svingete og bratt. Se for øvrig billag B2. - Busslommer. Det finnes ikke busslommer på kommunal veg i Hemne. Det kan diskuteres om behovet er til stede da skolebussen må benytte selve vegbanen ved på og avstigning. Kanskje dette er tryggere enn en vegbane med busslomme der bilene kan kjøre forbi og hvor barn krysser kjørefeltet. En ser for seg busslommer ved knutepunkt der flest skolebarn stiger på bussen. Siden behovet hele tiden endrer seg, er det svært vanskelig å prioritere noen strekninger framfor andre. - Busskur. En kan diskuteres om dette er et men flere kommuner velger å satse på dette. Dersom en velger å prioritere kollektivtrafikken kan det være et godt tiltak. Ofte kommer ønske om å bygge busskur fra foreldre med små skolebarn. Det er lite hensiktsmessig å bygge busskur for hver avkjørsel langs en veg. - Trafikkregulering av utearealer ved Sodin skole. En har kommet langt med regulering av utearealer ved Sodin skole men fortsatt mangler noe. Gjerde mellom RV 680 og skolen bør forlenges ytterligere. - Belysning. Vegbelysning er kanskje det tiltaket som gir størst målbar gevinst i form av sparte ulykker. Det er dokumentert at vegbelysning gir en kraftig reduksjon i antall dødsulykker på landsbasis. Personskadeulykker og materiellskadeulykker reduseres betraktelig og tiltakene reduserer særlig tallet på fotgjengerulykker. I Hemne er det gjennom årene bygd ut 642 gatelyspunkter. I 2000 ble det bygd ut ca. 120 gatelyspunkter takket være Tusenårsgaven fra Hemne Kraftlag A/L. Det ble nedsatt en styringsgruppe som fikk i oppdrag å prioritere utbygging av lyspunktene. I de fleste boligfelt er det lagt ned lyskabel langs vegene. Det betyr at oppsetting av gatelys i disse områdene ville bli billigere enn å bygge ut helt nye områder. Områder der det var lagt ned kabel og sterkt trafikkerte veger med mye gangtrafikk ble prioritert. Styringsgruppa utførte en bra prioritering og fordelte lyspunktene utover i kommunen. Ellers er det viktig med belysning hvor folk krysser vegen. En bør være klar over at belysning krever en viss mengde lyspunkter for å unngå blendingseffekt. De eldste gatelysene f.eks på Skeiet tilfredsstiller ikke dagens krav til lysstyrke. Kommunen har samarbeid med Hemne kraftlag for å rette noe på dette. På enkelte strekninger er lysarmaturene renset slik at lysstyrken har økt. Likevel må det på lang sikt skifte ut både master og armatur.
Side 20 6. Prioritering av tiltak Prioritering av tiltak er basert på kartleggingen nevnt under pkt. 5.3 problemanalyse. Under revisjon av planen har det innkommet søknader som det er viktig å prioritere. Siden det er noen tiltak som kan utføres på kort sikt og andre tiltak som krever lengre tids planlegging, er det laget tre prioriteringslister: 6.2 Prioritering av fysiske tiltak større tiltak, 6.3 Prioritering av fysiske tiltak mindre tiltak og 6.4 Prioritering av fysiske tiltak-innkomne søknader som må vurderes nærmere. 6.1 Ansvarsfordeling Ansvaret for fysiske tiltak på og langs kommunale veger ligger hos Hemne kommune, v/ Teknisk, Landbruk, Miljø. Fysiske tiltak på og langs fylkesveier og riksveger ligger hos statens vegvesen. I denne planen er det også prioritert tiltak langs riksvegnettet. Dette behøver ikke være i samsvar med statens prioriteringer. Vi synes likevel det er viktig å få fram hele behovet i denne planen. Ansvaret for gjennomføring av de forebyggende tiltakene ligger først og fremst under skole- og oppvekstsektoren samt helse- og sosialetaten. 6.2 Prioritering av fysiske tiltak Tiltak Begrunnelse Kostnader (2003) Fartsdempere gjennomfartsv. som Skeiet, Skograndsvegen, Bugen, 21 stk. Flytting av gangfelt RV 680 Haugøyan v/avkjørsel til Fossevegen Leskur/busslomme E-39 v/fjelna bru Strekningen Sodin skole, Sagtomta, Sparebanken Hemne, gangveg over Søa utredes Redusere farten i 30-sone Finansiering Kr. 147.000,- Tilskudd til Tidligst Prioritering oppstart 2003 1 Farlig og uoversiktlig plassering av Kr. 5.000,- Stat 2003 2 gangfelt, 60 km/t Skoleveg Kr. Privat Stat Kommune Skoleveg, stor Kr. trafikk med flere avkjørsler, kryssing av hovedveg Kommune Stat 2003 3 2003 4
Nye gangsfelt/skilt - Bugen, FV 301, 2 stk. Side 21 Skoleveg Kr. 35.000,- Tilskudd til 2003 5 Omlegging av veg og avkjørsel ved Witsø (Sodin) Uoversiktlig avkjørsel nært inntil Sodin skole Kr. 120.000,- Kommune Privat Stat 2003 6 Planlegging og Meget farlig utførelse av tiltak avkjørsel og avkjørsel og kryss kryss Haugabakken RV 680 Gatelys Nytt boligfelt kommunal veg med mange barn Støa - Stølan - Storøya ( RV 680) Busskur/busslom me, RV 680 Moslettet - Bjørkheim og FV 301, Berg og omegn Reguleringsplan og bygging av gang- og sykkelveg Prinsensgate - Bugen Gangbru over Fjelna E- 39 Skoleveg, høy fart Skoleveg Bugen - Sodin skole Hindre gang- og sykkeltrafikk på E 39 Kr. Stat 2003 7 Kr. 408.000,- Tilskudd til Kr. 120.000,- Stat Privat Kr. 1.800.000,- Kr.2.058.446, - Kommune TS-midler Kommune Stat 2003 8 2004 9 2004 10 2004 11 Reguleringsplan for gang- og sykkelveg mellom Haugen og Skogrand boligfelt Bygging av gang- og sykkelveg mellom Haugen og Skogrand boligfelt Korter inn gangavstand mellom boligfelt Korter inn gangavstand mellom boligfelt Kr. 60.000,- Tilskudd til Kr. 900.000,- Tilskudd til 2005 12 2005 13
Side 22 Busslommer Taftøyan Område som har fått ny veg Kr. 120.000,- Stat Privat 2005 14 Utarbeidelse av Sanering av reguleringsplan/b farlig avkjørsel yggeplan for omlegging av veg ved Bugtaåsen Bygging av ny Omlegging av veg Bugtaåsen privat veg Kr. 84.000,- Kr. 1.080.000,- Tilskudd til Tilskudd til 2006 15 2006 16 Bygging av busslommer Hovedgater gjennom boligfelt Kr. 240.000,- Tilskudd til 2006 17 Planlegging av miljøgate, Sagmælen fra RV 680 til Søa Udefinerte kryss, gangveger og fotgj. overganger Kr. 300.000,- Tilskudd til 2007 18 Utbygging av miljøgate Sagmælen fra RV 680 til Søa Mange Kr. krysningsulykker 4.800.000,- mellom biler og fotgjengere Tilskudd til 2007 19 Omgjøring av avkjørsel kryss privat veg - fylkesveg Gjengstøa Gjenstående utbygging av gatelys Bugen I og Bugen II helt fram til FV 301 Farlig og uoversiktlig kryss Har stått lenge på prioriteringsliste Kr. Kr. Tilskudd til Tilskudd til 2007 20 2007 21 Utbedring av avkjørsel RV 680/Lenesvegen Farlig avkjørsel med dårlig sikt Kr. 240.000,- Stat Kommune 2008 22
Side 23 Ny FV 300 fra Blakstas Auto - Skograndsbukta Eksisterende fylkesveg klassifiseres til gang- og sykkelveg Kr. 6.000.000,- Stat 2008 23 Gatelys Kjerkveien på Vinjeøra fra E 39 til kryss Vinjebakken Hovedadkomst til boligbebyggelse og kirken på Vinjeøra Kr. 408.000,- Tilskudd til 2008 24 Sikker gangforbindelse mellom Kraftlaget og Team Trafikk Gatelys, 5 stk.hasselvegen (2), Prinsensgate(1) og Elvegata(2) Utilsiktet kryssing av gangtrafikk over FV 301 Kr. 750.000,- Tilskudd til Skoleveg Kr. Tilskudd til 2009 25 2009 26
Side 24 6.3 Prioritering av fysiske tiltak Innkomne søknader som må vurderes nærmere Tiltak Begrunnelse Kostnader (2003) Fullføring og gjennomføring av reg.plan Kringlevegen/ Prinsengataopparbeidelse parkeringsareal Opphøyde gangfelt på RV 680 v/sodin skole ( 2 stk.) og v/teknisk etat (1 stk.) Skilting 40 km/t RV 680 v/sodin skole, 2 stk. Skilting, forbud mot biltrafikk fra kl. 23 00-06 00 i Øragata Skilting, forbud mot å svinge til venstre i kryss Hasselvegen/ Prinsensgate Gatelys - busslomme - brøyting av privat parkeringsplass Stavneslia Videreføring av gang- og sykkelbane fra Støllia til ESSO Opparbeidelse av parkeringsplasser Skole, høg hastighet tross 50 km/t og gangfelt Skole, høy hastighet tross 50 km/t Kr. 3.500.000,- Kr. 45.000,- Kr. 2.500,- Finansiering Tidligst Prioritering oppstart Kommunen 1 Tilskudd til Tilskudd til Farlig trafikk Kr. 1.300,- TS-midler 4 Farlig trafikk Kr. 1.000,- TS-midler 5 Brukes som busslomme for skolebuss Kryssing av hovedveg, bedre oversikt Kr. Tilskudd til Kr. Stat 7 2 3 6
Side 25 6.4 Overordnede veger i Hemne ( Europa, riks- og fylkesveger ) Når det gjelder utbedring av overordnede veger for å øke trafikksikkerheten i Hemne kommune vil en prioritere følgende vegstrekninger: 1. E 39 fra fylkesgrense Møre og Romsdal til Stormyrskrysset. 2. Videreføring av E39 fra Høgkjølen til Orkanger. 3. Generell opprusting av hele Rv 680 i kommunen og spesielt ved Lankankrysset i Kyrksæterøra sentrum. 6.5 Prioritering av gang- og sykkelveger langs overordnede veger ( europaveger, riksveger og fylkesveger ) Ansvaret for utbygging av gang- og sykkelveger langs europaveger, riksveger og fylkesveger ligger hos Statens vegvesen. Vi synes likevel det vil være riktig i denne planene å prioritere gang- og sykkelveger ut fra det som kommunen mener er viktigst. På denne måten kan vi gi et signal til statens vegvesen når de skal prioritere videre utbygging. Prioriteringene nedenfor er basert blant annet på grunnlag av registrerte ulykker, trafikkmengder, antall avkjørsler, vegbredde etc. 1. Gang- og sykkelveg langs E39, Vinjeøra skole Samvirkelaget Båthavna Trafikkutviklingen på E39 har økt betydelig etter omklassifisering til kyststamveg og oppgradering til 10 tonns aksellast. Før ny E39 blir etablert er det behov for å skille gang- og sykkeltrafikk fra øvrig trafikk ved Vinjeøra. Det må bygges en ny bru over Fjelna. Brua kan bygges på eksisterende landkar etter den gamle brua. Gang- og sykkelveg må bygges i første omgang fra skolen til samvirkelaget og senere mot båthavna. Tiltaket kan vurderes på nytt om det blir en snarlig omlegging av E 39 utenfor Vinjeøra sentrum. 2. Gang- og sykkelveg langs Rv 680 fra Støa til Strand (prestegården) ( se B2 ) Trafikken langs Rv 680 har økt på grunn av industrietablering på Tjeldbergodden. Daglig passerer flere tunge kjøretøyer blant annet gassbiler denne strekningen. Strekningen bærer preg av randbebyggelse og flere uoversiktlige avkjørsler. Kommunen synes det er viktig å få fram en miljøprofil når det skal bygges ut nye gang- og sykkelveger. I den forbindelse har kommunen i vedlegg B2 foreslått gang- og sykkelveg på overside langs RV 680 slik at fotgjengere/skolebarn og syklister slipper å krysse riksvegen for å komme seg til gang- og sykkelvegen. I handlingsplanen for trafikksikkerhet 1999 2002 var gang- og sykkelvegen foreslått lagt delvis langs
Side 26 Rovatnet. Det var også den gang tenkt på forslaget om å legge gang- og sykkelvegen på oversiden langs RV 680. 3. Gang- og sykkelveg langs Rv 680 fra Øyan til Dalem ( se B2 ) Eksisterende gang- og sykkelveg går fra krysset ved Lankan og opp til Øyan. Det er ønskelig med videre utbygging i første omgang til Klostret og sener til Dalem. Begrunnelsen for dette er svingete og uoversiktlig riksveg. Foruten skolebarn benytter mange denne strekningen til turgåing. 4. Gang- og sykkelveg langs Rv 680 fra kryss Rv 680 / Fv 293 til Svanem skole Trafikknutepunkt Rv 680/ Fv 293 med 80 km/t fartsgrense. I fra dette krysset og videre opp til kryss med Fv 315 som går til Hellandsjøen passerer blant annet tungrafikk til og fra Tjeldbergodden. De 4 siste årene er førstnevnte kryss ved Røstet tilført 2 busslommer og 5 gatelys. Økende trafikk til skoleområdet utløser behov for parallell gang- og sykkelveg mellom kryssene ( 200-300 m ). 6.6 Prioritering av forebyggende tiltak Som tidligere beskrevet er det meget viktig at en ikke glemmer de forebyggende sidene ved trafikksikkerhetsarbeidet. Mange av de forebyggende tiltakene er ikke direkte målbare men en kan ane at gode holdninger, respekt, evne, vilje å tenke trafikksikkerhet har effekt på lengre sikt. I så måte er oppdragelse i hjemmet og i skolen den viktigste faktor. Hemne kommune er overbevist om at det arbeidet som allerede er lagt ned av forebyggende tiltak må fortsette og utvides. Følgende tiltak utvikles og videreføres: - Trafikkopplæring i grunnskolen. En anbefaler at vegvesenets Rammeplan for trafikkoppdragelse i grunnskolen blir tatt i bruk for samtlige skoler i Hemne. En går inn for at rammeplanen integreres i de øvrige fagene slik intensjonen er og at opplegget følges for hvert enkelt klassetrinn slik det legges opp til. - Refleksaksjoner. Refleksaksjoner i barneskolen og barnehagene er et populært tiltak hvor politiet og Team Trafikk har en viktig påvirkningskraft. Tiltaket bør tas opp hvert år. - Politiets tilstedeværelse ved skolestart. De siste årene har politiet vært tilstede de første skoledagene om høsten. Særlig viktig var dette ved innføring av 6- års skolestart da mange foreldre valgte å kjørte barna sine til skolen.
Side 27 Det er viktig at skolen sender en kjøreorientering til foreldre som ønsker å bringe barna til skolen slik at en unngår konflikt med skolebusser. - Opplæring i god sykkelkultur. Vi vet at mange sykler til skolen. Politiet har hatt opplæring i dette emnet for 5. klassinger og kommunen ønsker at dette arbeidet fortsetter. - Mopedføreropplæring.. Det er viktig at gode kjøreholdninger skapes tidlig og en ser verdien av dette opplegget da unge mennesker får en tidlig følelse av hvordan et motorkjøretøy opptrer i forhold til de fysiske lover ( fart, akselerasjon, bremsing o.s.v. ). I tillegg får elevene tidlig innsikt i trafikkteori. - Politiovervåkning. Politietaten har egne strategiplaner for trafikksikkerhets som utgis av justisdepartementet. Velkjente tiltak som fartsovervåkning, promille-kontroller, kontroll av bilbeltebruk og barnesikring har effekt. Kommunen ser det som svært viktig at slike tiltak prioriteres og at grov trafikkriminaliteten avdekkes. - Årlige trafikksikkerhetsbefaringer. Hemne kommune har alltid hatt et godt samarbeid med vegvesen og politi i forbindelse med de årlige trafikksikkerhetsbefaringene. Dette er et opplegg som setter trafikksikkerhet på dagsorden og det er kommet mange gode tiltak ut av dette særlig langs riksveger. Hemne kommune ønsker meget sterkt at denne samarbeidsformen fortsetter fordi det gir et påminnelse og hjelp til administrasjonen i kommunen og et hint til befolkningen at et samarbeid pågår. 6.7 Evaluering/ Revisjon av handlingsplan Denne handlingsplanen gjelder i tidsrommet 2003-2007. Før planens virketid går ut er det nødvendig med en evaluering. Det er helt sikkert noe som er uteglemt i denne planen. I tillegg er faglige vurderinger i forbindelse med utarbeidelse av denne planen vektlagt. Publikums ønsker og uttalelse fra statens vegvesen er også tatt med.