BRANSJENORM BIOGASS SOM DRIVSTOFF

BRANSJENORM BIOGASS SOM DRIVSTOFF Versjon 1.0 2014

INNHOLD 1 Innledning...3 1.1 Hvorfor bransjenorm for Biogass som drivstoff?... 3 1.2 Anvendelse... 3 1.3 Eierskap... 3 2 Krav og spesifikasjoner... 4 2.1 Gasskvalitet... 4 2.2 Bærekraftkriterier... 4 2.3 Måleenhet... 4 2.4 Bruk av naturgass som «backup»... 4 2.5 Produktnavn... 4 2.6 Opprinnelsesgarantier... 5 3 Krav til markedsføring og kommunikasjon... 6 4 Varedeklarasjon...7 5 Sikkerhet... 8 6 Begrepsliste... 9

1 Innledning 1.1 Hvorfor bransjenorm for Biogass som drivstoff? I løpet av de nærmeste årene vil produksjonen av biogass øke i Norge. Flere utredninger viser at bruk av biogass som drivstoff gir best økonomi og størst klima- og miljøgevinst. Bruk av biogass til drivstoff er også grunnlaget for flere av de nye produksjonsanleggene som etableres. Bruk av biogass som drivstoff innebærer jevnt forbruk over hele året, noe som er viktig for produksjonen. Det har blitt brukt ulike betegnelser på biogass til drivstoff: Biogass, Biogass 100 og Biometan, og måleenhet har ikke vært definert. Noen leverandører har brukt Normalkubikkmeter (Nm 3 ), mens andre har brukt Standardkubikkmeter (Sm 3 ). Det er derfor behov for et begrepsapparat for salg av biogass som drivstoff i Norge; felles salgsbetegnelser, måleenheter, kvalitetskrav osv. Leveranser av biogass varierer og det kan oppstå tekniske feil. Det er naturlig å bruke naturgass som «backup». Det er derfor behov for å informere forbrukerne om hvor stor prosentandel (pr. år) som kan være naturgass for at man kan kalle drivstoffet biogass. Noen steder er det også aktuelt å distribuere biogass i eksisterende naturgassnett. Dette krever et system med opprinnelsesgarantier der en dokumenterer bruken mot produksjonen av biogass. Da produksjonen flere steder vil være høyere enn bruken, er det foreslått å etablere et system med opprinnelsesgarantier som ikke er bundet til fysisk distribusjon av gassen. Slike ordninger har vært diskutert i arbeidet, men er ikke en del av denne normens omfang. 1.2 Anvendelse Denne normen kan anvendes på Biogass omsatt som drivstoff i Norge. 1.3 Eierskap Denne normen er utarbeidet av prosjektet «Omsetning av biogass som drivstoff» i regi av Biogassutvalget Energigass Norge. Prosjektet har bestått av representanter fra Energigass Norge, Lyse Neo AS, Lindum AS, AGA AS, Avfall Norge, Zero, Posten Norge AS, Harald A Møller AS. BRC Sweden og Gasnor AS. Normen er godkjent av og eies av Energigass Norge. Prosjektet inklusive utarbeidelse av denne normen er støttet av Transnova.

2 Krav og spesifikasjoner 2.1 Gasskvalitet Gjeldende norske standarder skal følges: Norsk Standard NS-EN ISO 15403-1:2008. Den andre delen er rent informativ, i form av en teknisk rapport, ISO/TR 15403-2:2006 -Part 2: Specification of the quality. Denne delen er laget som en reaksjon på et ønske fra enkelte bilprodusenter om mer kvantitativ informasjon, spesielt for sporstoffer som kan trenge begrensninger. Del to inneholder egne seksjoner for vann, svovelforbindelser, partikler og høyere hydrokarboner, karbondioksid, oksygen, glykol/metanol og olje (ISO 2006b). Det arbeides med nye standarder i EU. Det forventes at disse også blir norske standarder og blir gjeldende for denne normen. 2.2 Bærekraftkriterier For bærekraftkriterier gjelder Norsk Standard NS-EN 16214-1, 3 og 4 «Bærekraftkriterier for produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel til energianvendelser - Prinsipper, kriterier, indikatorer og påvisere». Del 2 «Conformity assessment including chain of custody and mass balance» er under arbeid i EU. Denne standarden bygger på EUs fornybardirektiv. 2.3 Måleenhet Måleenheten for Biogass som drivstoff skal være kilogram (kg). 2.4 Bruk av naturgass som «backup» Det tillates bruk av naturgass som «backup» for biogass oppad begrenset til 10 prosent av omsatt mengde gass til drivstoff. Beregningsperiode er år. Regnskap skal legges fram på forespørsel. 2.5 Produktnavn Produktnavn for biogass som drivstoff som oppfyller kravene i kapittel 2.4 er «Biogass». Biogass blandet med naturgass kan betegnes som «BiogassX», der X er prosentvis andel av biogass i blandingen. X må være større eller lik 50. Eksempler: «Biogass50» er 50% biogass og 50% naturgass. «Biogass70» er 70% biogass og 30% naturgass.

2.6 Opprinnelsesgarantier Normen bygger på Svanemerkets krav til drivstoff og massebalanse 1 med referanse til K17: «Ved distribusjon av Svanemerket gass på eksisterende gassnett fram til tankstasjon kreves sertifisert sporbarhet (som for eksempel for Naturgassnettet i Danmark (som gjennomføres av Energinet DK)). Alternativt aksepteres dokumentert sporbarhetssystem fra ekstern revisor både når det gjelder andelen Svanemerket gass som kommer inn på nettet (på årsbasis) samt det som tas ut (på årsbasis) fra nettet (tankstasjon)». Figur 1 Distribusjon av biogass i eksisterende naturgassnett. Ny standard utarbeidet av CEN/TC408 vil også bli gjeldende for Norge. Dette vil bli reflektert i kommende versjoner av denne normen. 1 Kilde: Nordisk Miljømerking - Svanemerking av drivstoff Versjon 2.0 15. juni 2012 30. juni 2016

3 Krav til markedsføring og kommunikasjon All markedsføring av og kommunikasjon rundt produktene skal skje i henhold til «Lov om markedsføring», «Forbrukerrådets veiledning om miljø- og etikkpåstander i markedsføringen» og «Forbrukerrådets veiledning om bruk av påstander som klimanøytral og lignende i markedsføring». Denne normen er offentlig tilgjengelig.

4 Varedeklarasjon Leverandører av biogass i henhold til denne normen skal kunne legge fram varedeklarasjon som beskriver drivstoffets innhold.

5 Sikkerhet Alle deler av produksjon, distribusjon og fylling av biogass skal følge gjeldende nasjonale regler og standarder for sikkerhet.

6 Begrepsliste Aerob Anaerob Bankefasthet Biogass Biogass (produkt) Biomasse Brennverdi CBG CNG Duggpunkt Eksplosjonsgrense Fordonsgas Om forhold hvor fritt oksygen er til stede. Jfr. anaerob. Om forhold hvor fritt oksygen ikke er til stede. Jfr. aerob. Bensin- og luftblandingens evne til å tåle høyt trykk og temperatur uten å selvantenne. Se oktantall. Er en gass som produseres gjennom anaerob nedbryting av organisk materiale, f.eks. i myrer, deponier eller gjødselhauger. Prosessen kalles gjerne anaerob utråtning (engelsk: anaerobic digestion) og kjennetegnes av at prosessen forgår uten luft i motsetning til aerob utråtning som foregår med luft. I en anaerob prosess oppstår biogass som hovedsakelig består av metan (CH 4 ) og karbondioksid (CO 2 ). Biogass kan også utvinnes fra gjødsel eventuelt i kombinasjon med annet organiske materiale (avfall). Den har da en CH 4 -andel på ca. 60 prosent. Det er også mulig å utvinne biogass fra gamle søppeldynger, såkalt deponigass. Gassen er da noe mer sammensatt og har en CH 4 -andel på ca. 50 prosent. Det mest vanlige er å lage biogass av gjødsel, slam, matavfall, fiskeavfall, energivekster (korn, mais, raps), men i prinsippet kan alt organisk materiale benyttes. Merkenavn for drivstoff. Tilsvarer biometan. Krav at minimum 90% av drivstoffet er Biogass på årsbasis. Naturgass tillates brukt som backup. Den totale mengden levende organismer (evt. bestemte arter eller grupper) på et gitt sted og tidspunkt. Biomasse angis som vekt pr. flate- eller volumenhet. En kalorimetrisk måleenhet som måler øvre og nedre brennverdi, eller brutto og netto brennverdi: 1) Den øvre brennverdien (brutto) er den varmemengden som frigjøres ved forbrenning ved konstant volum og med det dannede vann i flytende form. Angis i megajoule per kilo (eng. gross heat of combustion). 2) Effektiv nedre brennverdi (netto) er den varmemengden som frigjøres ved forbrenning ved konstant trykk og med det dannede vann i dampform. (eng. net heat of combustion). Angis også i megajoule per kilo. Compressed BioGas. Compressed Natural Gas. Temperaturnivå der en gassblanding ved et gitt konstant trykk begynner å utfelle væskedråper. (Brennbarhetsgrense): eng. explosive limits eller inflammability limits, en blanding av brennbar gass/damp og luft kan bare antenne når gassinnholdet er innenfor bestemte grenser. Angis i volumprosent, eksempelvis er eksplosjonsgrensene for bilbensindamp i luft 1-8 volumprosent (vol%) og 5,3% til 15% for naturgass. Betegnelse brukt i Sverige om biogass eller naturgass som brukt som drivstoff.

Glødetap Hydrolyse Katalysator LBG LCBG LCNG LEL Vektdifferanse mellom tørrstoff og gløderest. Mål for innhold av organisk stoff. Ved analyse av vann måles glødetap i mg/l, ved analyse av slam i prosent av tørrstoff. Glødetap måles også for suspendert stoff, må da spesifiseres. Jfr. flyktig suspendert stoff, gløderest. Spalting av visse salter i ioner som reagerer med vann under dannelse av syre eller base. Jfr. elektrolytisk dissosiasjon, dissosiasjon. Katalysator til gassrensing er i bruk blant annet i biler og andre motorkjøretøyer. Man renser luften slik at man bare får utslipp av nitrogengass, ikke nitrogenoksid. Dette er ikke så skadelig for miljøet. Katalysatoren oppnår driftstemperatur først etter seks kjørte kilometer, og den kan da begynne å rense utslippene. Liquefied BioGas Liquefied Compressed BioGas Blir brukt i forbindelse med fyllestasjoner. En LCBG stasjon kombinerer LBG og CBG i én stasjon. En typisk LCBG-stasjon bruker LBG og har dispensere for både LBG (LNG)- og CBG (CNG)-biler Liquefied Compressed Natural Gas Blir brukt i forbindelse med fyllestasjoner. En LCNG stasjon kombinerer LNG og CNG i én stasjon. En typisk LCNG-stasjon bruker LNG og har dispensere for både LNG- og CNG-biler Lower Explosion Limit. Den nedre brennbarhetsgrensen/eksplosjonsgrensen for en gass i luft. Liquified Natural Gas LNG Mesofil forråtning Råtning i det temperaturområdet hvor de mesofile bakterier har optimale livsbetingelser (20-40 C). Metaninnhold Prosentvis innhold av Metan (CH 4 ) Metantall Mikroorganismer Tilsvarer oktantall for bensin og beskriver gassens motstand mot banking ved antenning i forbrenningsmotorer. Metan har per definisjon metantall 100. Eg. en fellesbetegnelse på et mangfold av mikroskopiske organismer med størrelse: 0,2 mikrometer til ca 10 mikrometer, som virus, bakterier, mange typer sopp (gjær), protozoer, alger og blågrønnalger. De oljenedbrytende mikroorganismene finnes særlig i bakterier, sopp, alger og blågrønnalger. Nm 3 Normalkubikkmeter. Volum ved normaltilstand, dvs 273,15 K (0 C) og 1,01325 bar (atmosfærisk trykk).

Oktantall Eng: octane number. Oktantallet angir en bensins bankefasthet, m.a.o. bensinog luftblandingens evne til å tåle høyt trykk og temperatur uten å selvantenne. Iso-oktan har høy bankefasthet og gis verdi 100, mens normalheptan har dårlig bankefasthet og gis verdi 0. Et prøvebrennstoffs oktantall er lik den volumprosenten iso-oktan som finnes i et likeverdig referansebrennstoff. (Naturgass= 140 oktan) Ottomotor En 4-takts forbrenningsmotor. Den mest brukte motortypen for bensin og naturgass/biogass. Patogen Sykdomsfremkallende Relativ densitet Gassens densitet (tetthet) dividert med luftens densitet Siloksaner Kjemiske forbindelser bestående av R 2 SiO, hvor R er et hydrogenatom eller et hydrokarbongruppe. Et siloksan har en grenet eller ugrenet ryggrad av silisiumog oksygenatomer -Si-O-Si-O-, med sidekjeder R koblet til silisiumatomene. Sm 3 Sm 3 er forkortelsen som ofte brukes for standardkubikkmeter, eller en kubikkmeter gass under normale forhold, definert som 1 atmosfærisk trykk (1,01325 bar) og 15 C. Sporstoffer Grunnstoff som finnes i svært små mengder. Substrat Den næringssubstans bakteriekulturer har å vokse i. Termofil Temperaturområde over ca. 50 grader Celsius. UEL Upper Explosion Limit. Den øvre brennbarhetsgrensen/eksplosjonsgrensen for en gass i luft. Varmeverdi Angis i MJ/m 3, eller kwh/m 3, og i en øvre og en nedre varmeverdi; øvre varmeverdi er per definisjon den varmemengden som blir frigjort (generert) ved fullstendig forbrenning av en kubikkmeter brensel når alt vannet som fordamper under forbrenningen blir kondensert. Nedre varmeverdi benyttes når vannet omsettes i form av damp som ikke utnyttes til varmeformål. Wobbeindeks Eg. et måletall for den mengden energi som tilføres gjennom et brennermunnstykke. Gasser med ulik sammensetning, men lik W genererer like store mengder energi i en brenner dersom gasstrykket er det samme. I likhet med varmeverdi finnes et nedre og et øvre wobbeindeks. Vanligvis angis övre wobbeindeks.