Ultrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar Arne Stensvand (/NMBU), Aruppillai Suthaparan (NMBU) og David Gadoury (Cornell University) Foto: E. Fløistad 1 Jordbær i høge plasttunnelar: mindre gråskimmel meir mjøldogg 2 1
Foto: B. Asalf Mjøldogg angrip alle plantedelar over bakken 3 Konidiesporar av jordbærmjøldogg danna i lange kjedar på eit blad Ved optimal temperatur (rundt 20 C) tar det 4 til 5 dagar frå ein generasjon av sporar til neste Foto: M. J. Welser 4 2
«Fysiske» tiltak mot mjøldogg Overvatning Varm vassdamp UV 5 Vassdropar samlar opp mjøldoggsporane, knekkar hyfene dei sit på, og vatn hindrar sporespiring Foto: B. Asalf 6 3
«Plantesauna» (varm vassdamp) til å rensa planter for sjukdomar; forsøkseining i Florida, konstruert av Ole Myhrene > 90% reduksjon i jordbærsvartflekk 7 UV < 300 nm reduserer mjøldogg Foto: R. Onofre 8 4
Ubehandla UV 9 Både raudt lys og UV reduserer mjøldogg 1 time raudt lys om natta 5 min UV om natta Effekt av raudt lys på danning av sporar hos rosemjøldogg Suthaparan et al. Effekt av UV-B på angrepsgrad av rosemjøldogg Det er gen hos soppen lik dei som fins i planter som reagerer på lys og UV 10 5
Spinnmidd (Tetranychus urticae) UV mot spinnmidd: Ingen effekt mot vaksne Drep > 99% av larver og nymfer Drep 100% av egg Foto: K. Westrum, 11 Det elektromagnetiske spekteret 200 400 600 800 Bølgelengde (nm) Lys: Synleg del av spekteret (400 til 700 nm) Ultrafiolett: Korte bølgelengder av spekteret UV-A (315-400 nm) UV-B (280-315 nm) UV-C (200-280 nm) Vakuum UV (100-200 nm) 12 6
Effekt på mjøldogg ved ulike bølgelengder Aktivt: 250 280 nm Overgang: 290 300 nm (dose avhengig) Inaktivt: > 310 nm Overgang Aktivt Suthaparan et al. 2016 13 Ubehandla Behandling med UV kan skje kvar 3. til 4. dag Suthaparan et al. 2016 Kvar 3. dag 1 gong pr. dag 3 gonger pr. dag 14 7
UV-B mot soppsjukdomar i plasttunnelar og veksthus (UV-Bær) Prosjekteigar: Simen Myhrene Finansiering: NFR, 2015-2017 Utstyr tilpassa høge plasttunnelar og veksthus UV mot gråskimmel og andre soppsjukdommer Utnytta samspelet mellom lys og UV mot mjøldogg 15 Tomat, Kjær gartneri Foto: N.S. Johansen Rosmarin, Kryddergarden Foto: A.S. Eriksen 16 8
Stasjonære UV-lampar i ein forsøks-tunnel på Apelsvoll ser m.a. på effekt på danning av blomsterknoppar 17 Thorvald Utvikla ved NMBU av Pål From, m.fl. Batteridreven robot, lett vekt, sjølvgåande Brukt som plattform for UV-behandlingar 18 9
Thorvald i agurk Foto: P.J. From 19 Thorvald i «table top» hos Myhrene 20 10
21 22 Mjøldogg i Sonata 11
Tett plantebestand, mottakeleg nyvekst delvis skjult 23 24 12
25 Natalia Peres og Rodrigo Onofre arbeider med UV i frilandsjordbær i Florida Forsøk med UV med traktor-montert UV-utstyr i Florida, januar 2018 Betre effekt av UV enn kjemiske middel 26 13
27 Peter Melis ved Hoogstraten i Belgia arbeider med UV mot mjøldogg i veksthus-jordbær Foto: Proefcentrum Hoogstraten 28 14
Forsøk i Florida med plastikk-typar som lar UV gå gjennom (F-Clean) Men mindre effekt på mjøldogg ved høgare breiddegrader og meir skydekke F-Clean Polyetylen 29 Nokre punkt om UV: Behandling om natta, fordi blått lys og UV-A under eller like etter UV-behandling (250-280 nm) reduserer effekten Di meir lys soppen mottek om dagen, di meir UV trengs i nattfasen Raudt lys under/rett etter UV aukar effekten Tilstrekkeleg med 1-2 behandlingar pr. veke Reflekterande materiale under plantene aukar effekten 30 15
Aruppullai Suthaparan har utvikla mykje av kunnskapen vår om UV/lys og sjukdomar Nina Johansen leiar aktivitet om effektar av UV på skade- og nyttedyr Pål From (venstre) og nokre personar i Saga Robotics teamet 31 Framtida? Takk til UV-Bær (finansiert av Forskingsrådet og FMLA Buskerud) Prosjekteigar: Myhrene AS Andre produsentar: Moskvil Bær, Kjær Gartneri, Kryddergarden AS NLR Grønn Næringskompetanse Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) og Institutt for matematiske realfag og teknologi ved NMBU Andre prosjekt: UV-Bio, SMARTCROP, VeksthusDynamikk, MelduggFri, GoodBerry (EU, H2020), PlantQuality, to prosjekt i USA Foto: E. Fløistad 32 16