Årsplan Ytre Arna barnehage

Like dokumenter
ÅRSPLAN 2011 Ytre Arna barnehage

Årsplan Ytre Arna barnehage

Årsplan Ytre Arna barnehage

Årsplan Ytre Arna barnehage

Årsplan Ervik barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan Ytre Arna barnehage

Fladbyseter barnehage 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan for 2013/2014

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Alna Åpen barnehage - Tveita

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Kvalitet i barnehagen

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan Ballestad barnehage

Virksomhetsplan

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Barnehagens progresjonsplan

Blåbærskogen barnehage

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Vetlandsveien barnehage

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Årsplan Gimsøy barnehage

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Furuhuset Smart barnehage

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Veileder til årsplanmalen

MEBOND BARNEHAGE

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Plan for Vestavind høsten/vår

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

Kropp, bevegelse og helse

Furumohaugen Familie Barnehage.

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Plan for Sønnavind

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Barnehagen mål og satsingsområder.

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Pedagogisk Årsplan 2016/2017

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

Borgejordet barnehage

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Avdeling Marihaugen. Barnegruppen Marihaugen er en avdeling med 26 barn fra 4-6 år.

5-ÅRSPLAN MEBOND BARNEHAGE

Knøttene familiebarnehage

Årsplan Solvang barnehage, Namsos kommune Side 1 av 13

ÅRSPLAN FOR TUSSELADDEN BARNEHAGE

INNHOLDSFORTEGNELSE. Antall, rom og form 10. Kommunikasjon, språk og tekst 10. Overgang fra liten avdeling til stor avdeling 11

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Barnehagens samfunnsmandat 8. I vår barnehage har alle barn rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. 9. I vå

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Årsplan for Lyngsdalen oppvekstsenter Barnehage

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

De yngste barna i barnehagen

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Fladbyseter barnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Årsplan Båsmo barnehage

Meg selv og de andre

Transkript:

Årsplan 2011-20 2012 Ytre Arna barnehage

INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek Læring Barns medvirkning Inkluderende fellesskap Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kultur/tradisjoner Plan for overgang barnehage - skole Samarbeid barnehage hjem Vurdering 2

Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i årsplan i kommunale barnehager. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og gjøres for første gang gjeldende fra 1. august 2011. Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling. i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole Januar 2011 3

Barnehagens innledning Fagområdet "Natur, miljø og teknikk" har vært barnehagens satsingsområde fra 2010, og vi ønsker å arbeide videre med samme tema for å få enda bedre kompetanse. Innenfor fagområdet vil vi arbeide spesielt med digitale verktøy i barnehagen. Hele personalet deltok i prosjekt om digitale verktøy i regi av Byrådsavdeling for barnehage og skole i 2010. For mer utfyllende lesing viser vi til barnehagens nettside der rapporten fra prosjektet er lagt ut med tittelen: "Hvordan kan personalet arbeide for at barna skal eksperimentere og bli nysgjerrige på digitale verktøy". Forankring i Rammeplan: "Barna erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Personalet må bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen". Temahefte "IKT i barnehagen" trekker frem at barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Digitale verktøy blir en ny måte å formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Alle målene under fagområdene som retter seg mot barnas opplevelse og læring er formulert som prosessmål. Dette betyr at det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. I årsplan vil de ulike fagområdene rette seg mot satsingsområde. I langtidsplan for barnehagen vil fagområdene være langt mer utfyllende. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser og barnegruppens sammensetning. Det skal være en progresjon i forhold til barnets alder i forhold til arbeidet med fagområdene. De yngste barna blir introdusert for ulike digitale verktøy for eksempel ta bilde og tegne på data. De eldste barna bruker digitale verktøy som alt annet materiale, tar bilder selv, legger inn på data, tegner i "paint" og bruker digital tavle. Barnehagens ulike planverk finner dere på barnehagens nettside under Bergen kommune. 4

Kap 1 Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg i barnehagen som er preget av lydhørhet, innlevelse, vilje og evne til samspill. Gode relasjoner styrker det enkelt barns tillit til både seg selv og andre. Ved felles gleder og opplevelse i hverdagslige situasjoner som for eksempel lek, måltid og stell, skal barna oppleve trygghet, nærhet og omsorg. Omsorg handler om relasjoner mellom personalet og barna og barns omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og et bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Kap 2 Danning Vårt syn på danning bygger på barnehagens verdigrunnlag. Den voksne innehar rollen som veileder og leder. Danning er et videre begrep enn oppdragelse, og en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å videreutvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring, og hensynet til hverandre, er forutsetninger for barns danning. Barna skal få hjelp til å bruke digitale verktøy på en fornuftig måte i samsvar med allmenne verdier. Kap 3 Lek Vi legger stor vekt på allsidig lek ute og inne. Vi har tilrettelagt det fysiske miljøet med utfordrende og meningsfylte lekekroker som gir veksling mellom fysisk utfoldelse, ro og konsentrasjon. Leken har en egenverdi og tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, evner og forutsetninger. Barnekulturen er en viktig del av vår kulturarv. Her skapes av og med barna viktige kunnskaper og erfaring i ulike inntrykks- og utrykks former. Digitale verktøy er blitt en del av barnas hverdag i leken. Digitale kamera og pc er lett tilgjengelig hvor barna kan utfolde sin kreativitet og nysgjerrighet. Vi arbeider også med temaarbeid hvor de voksne styrer tema, men er i god dialog med barna om innhold og prosessen i temaarbeidet. Kap 4 Læring Læring skjer i deltagelse og samspill med andre. Vi vektlegger å gi barna støtte og utfordringer gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materiell som fremmer læring. Barns undring møtes på en utfordrende og utforskende måte som gir grunnlag for et aktivt og utviklende læringsmiljø. Vi legger til rette for at barna får utforske ulike digitale verktøy der de deltar etter modenhet og alder. De voksne er lydhøre for barnas interesser, og spørsmål og undring om hvordan digitale verktøy fungerer. Opplevelse og undring danner grunnlaget for læringsprosesser, og temaer som fremmer barnas utvikling i fellesskap og til det beste for det enkelte individ. 5

Kap 5 Barns medvirkning FNs barnekonvensjon vektlegger barns rett til å uttrykke seg om saker som angår dem. Det innebærer at de voksne må hente synspunkter fra barna gjennom aktiv lytting og samtale, og ved å tolke barnas følelsesmessige uttrykk. Barna skal jevnlig virke med gjennom deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Medvirkning innebærer både at individet skal tre frem og at det forpliktende fellesskapet skal ivaretas. Hvor omfattende medvirkningen vil være er avhengig av barnets alder og modenhet. I arbeidet med digitale verktøy vil den voksnes rolle være veileder og medforsker, og barna forsker også sammen og lærer av hverandre. Kap 6 Inkluderende fellesskap Barnehagens innhold skal utformes slik at det gir et omsorg- og læringsmiljø som oppleves meningsfullt for det enkelte barn og gruppen. Det skal være et miljø som viser respekt for ulike individer og ulike kulturer. De voksne skal lytte, støtte og utfordre barna. I arbeidet med digitale verktøy skal den voksne tilrettelegge for at alle barna i gruppen får utforske og føle mestring. Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Blir kjent med ulike media Bidrar til at barna får eksperimentere med digitale verktøy De voksne legger til rette for at barna får ta bilder og lage tekst til dokumentasjon Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Får fin- og grovmotoriske utfordringer Bidra til at barna får tilgang til digitale verktøy Bruke datamaskinen og ta bilder. Arbeide med digital tavle. Dokumentere turer med bilde. 6

Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Mål: barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaper glede Være lyttende og oppmerksomme i forhold til barns kulturelle uttrykk. Fremme barns lyst til utforsking av de estetiske områdene. Sørge for at barna har tilgang til ulike formingsmateriell og digitalt utstyr Kap 10 Natur, miljø og teknikk Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Erfare hvordan teknikk kan brukes i leken i hverdagslivet Voksne legger til rette for at barna får prøve ulike digitale verktøy ute og inne De voksne legger til rette for at barna får ta bilder til dokumentasjon Kap 11 Etikk, religion og filosofi Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Barnehagen skal reflektere og respektere et multireligiøst og flerkulturelt samfunn Skape rom for undring, ettertanke og gode samtaler Lære om jul, påske, pinse og andre religioner representert i barnegruppen. Bruke internett. 7

Kap 12 Nærmiljø og samfunn Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metoder Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet Voksne legger til rette for turer i nærmiljøet Barna tar bilder på turer. Googler bygden vår Kap 13 Antall, rom og form Mål: Barnehagen bidrar til at barna Barna utvikler sin matematiske kompetanse Kriterier til personalet Styrke barnas lyst til å utforske matematiske sammenhenger Metoder Sørger for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike spill, teknologi, tall materiale, klosser, leker og formingsmateriell 8

Kap 14 Kultur/tradisjoner ÅRSHJUL 2011/2012 Måned Tema Innhold August Oppstart De nye barna blir kjent Foreldre / foresatte er med de nye barna noen dager De nye barna har kontaktperson på avdelingen September Høst Innhøsting Plukke bær, lage og smake nylaget saft Lage ripsdessert Ta opp poteter Lage grønnsakssuppe Oktober Barn i verden Utstilling og foreldre Kafe: 27.10.11. Felles samlinger med utgangspunkt i de land som er representert i barnehagen Blant barn og ansatte November Desember Juleverksted: 02.12.11. Med foreldre / foresatte og søsken Advent Lucia: 13.12.11. Jul Julefest: 16.12.11. Vi bruker bilder, sanger, fortellinger og musikk Baking Formingsaktiviteter 9

Måned Tema Innhold Januar Vinter Vinteraktiviteter Februar Karneval 24.02.12. Sminking, utkledning, musikk, dans og lage instrumenter Lage fastelavnsris og spise boller Mars April Påske Vi ser etter vårtegn i naturen Plante frø - sette poteter Vi bruker bilder, sanger, fortellinger og formingsaktiviteter Mai 1. og 17. mai Pinse Samtale, sanger, og fortellinger Omvisning i Ytre Arna kirke Juni Avslutningsperiode for de barna som skal slutte Overgang barnehage - skole Jonsokbryllup: 22.06.12. De barna som skal slutte får ekstra oppmerksomhet. Egne turer for førskolebarna. Besøk på skole og skole- Fritidsordning Gammel tradisjon Avslutning for førskolebarna som er bruder og brudgommer Juli Ferietid Gode sommer opplevelser 10

Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole I overgangen mellom barnehage og skole følger vi et fast opplegg. Om høsten får vi besøk av 1. klasse ved de aktuelle skoler (vanligvis er dette Ytre Arna skule og Haugland skule). I løpet av våren er vi på besøk til 1. klassene og skolefritidsordningene ved de skolene vi har samarbeid med. Gjennom barnehageåret får førskolebarna være på gym ca 1. gang i uken på Ytre Arna skule. Kap 16 Samarbeid barnehage hjem Vi samarbeider med barnas hjem ved daglig kontakt, foreldresamtaler, foreldremøter og samarbeidsutvalg. Vi vektlegger gjensidig åpenhet og tillit i samarbeidet. Foreldrene må bli tatt på alvor, og lyttet til. Foreldresamtaler er et viktig fora der foreldre kan medvirke til et best mulig innhold for barna i barnehagen. Foreldre får i forkant av samtalen utdelt skjema hvor de kan forberede seg i forhold til sitt barn, de ulike dokumenter, innhold på foreldremøter, hvordan de opplever kommunikasjon og informasjon mellom hjem barnehage. Foreldre får månedsplan sendt på mail, men de som ønsker papirutgave kan få det. Vi legger til rette for synlig dokumentasjon og informasjon om hva barna er opptatt av og hva vi jobber med til en hver tid. Våren 2011 ble brukermedvirkning tatt opp i alle foreldresamtalene. Det kom tydelig frem i samtalene at å bli lyttet til og tatt på alvor er viktig for å få til brukermedvirkning. Kap 17 Vurdering Plan for hvordan arbeidet skal følges opp og vurderes Formål og hensikt Valg av vurderingsområde: Fagområdet "Natur, miljø og teknikk" Begrunnelse for valget: Fagområdet "Natur, miljø og teknikk" er barnehagens satsingsområde i 2011-2012. Innenfor fagområdet vil vi arbeide med digitale verktøy i barnehagen. Avgrensning og konkretisering av det feltet vi ønsker å vurdere: Vi har avgrenset vurderingsområdet til 2 mål og 2 kriterier. 11

Forankring i Rammeplan I Rammeplan under fagområdet natur, miljø og teknikk står det at barnehagen skal bidra til at barna "erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Personalet må bygge på og videreutvikle barns erfaringer med tekniske og teknikk i hverdagen". Temahefte "IKT" i barnehagen trekker frem at barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Digitale verktøy blir en ny måte å formidle kulturskaping og bidra til at alle får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Mål og kriterier Mål 1: Barna skal få eksperimentere med digitale verktøy. Mål 2: Personalet skal få økt kompetanse i bruk av digitale verktøy. Kriteriet til mål barna: 1. De voksne legger til rette for at barna får ta bilde til dokumentasjon av turer. Kriteriet til mål personalet: 1. De voksne bidrar til at barna lager dokumentasjon av turer. Dokumentasjon og informasjonsinnhenting: Som metode for systematisk informasjonsinnhenting vil vi bruke utstilling av dokumentasjon og intervju. Metoder til de ulike kriterier: Kriterium 1. barna: Utstilling av bilder Førskolebarna lager photostory Kriterium 1. personalet: Lage utstilling av bilder fra sin turgruppe. Intervjue førskolebarna og deres foreldre. Gjennomføring av informasjons innhenting vil foregå i april måned. Selve gjennomføringen vil bli gjort av to pedagogiske ledere. De vil også stå for sammendrag og systematisering av innhentet dokumentasjon. 12

Vurderingskonklusjon Det vil bli laget skriftlig vurderingskonklusjon. Funn og vurderingskonklusjon vil først bli presentert til de som ble intervjuet og observert. Videre til resten av barna, foreldre, personale og samarbeidsutvalg. Det vil også bli laget en rapport fra vurderingsarbeidet som vil ta for seg bekreftelse på praksis og områder til forbedring. Rapporten vil bli brukt i det videre samarbeidet mellom foreldre og personale. Oppfølging Etter at vi har bearbeidet funn og laget vurderingskonklusjon, vil vi velge ut noen få områder til forbedring. Vi vil lage en skriftlig avtale med ansvarspersoner, tidsfrister og avtaler om oppfølging. Barna samarbeider på den digitale tavlen 13

Ytre Arna barnehage Gudrun Kolderups veg 22 5265 Ytre Arna tlf: 55537330 www:bergen.kommune.no e-post: ytrearna.barnehage.@bergen.kommune.no 14