Hvordan dekke morgendagens energibehov? Stortingsrepresentant Torbjørn Hansen (H) Medlem av Næringskomiteen Norsk Ståldag 12. oktober 2006
Verdens etterspørsel etter energi Frem til 2030 forventes det at verden vil ha behov for 60 pst. mer energi enn i dag. 2/3 av denne veksten vil komme fra utviklingslandene. Kraftig økonomisk vekst i Kina og etter hvert andre folkerike utviklingsland Tilgang på energi en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i u- landene Fornybare energikilder vil spille en viktigere rolle men fossile energikilder vil fortsatt være klart viktigste forsyningskilder.
Norge som energistormakt Verdens 7. største oljeprodusent, 3. største eksportør og blant verdens 10 største gasseksportører. Markedsandel for naturgass på mellom 20 and 40 pst. i viktige europeiske konsumentland som Tyskland og Frankrike. Norge er i tillegg rikelig utstyrt fra naturens side med vannkraft, vind, bioenergi og tidevann
Norges hovedinteresser Rollen som energileverandør knyttet til Norges interesser i det europeiske marked. Rollen som energiforedler hvor oppgaven er å sikre at verdiskaping og arbeidsplasser i internasjonal konkurranse, ikke minst i distriktene. Rollen som miljøansvarlig nasjon hvor Norge som stor energileverandør og foredler bør være foregangsland i miljøarbeidet særlig på energi.
Men Norge har gått fra å være en netto eksportør til en netto importør av elektrisk kraft de siste ti år. Norsk stasjonært energiforbruk er i stor grad basert på elektrisitet. Elektrisitetsproduksjonen er nesten 100 pst. basert på vannkraft. Vannkraft er en miljøvennlig og fornybare energikilde men er følsom for forhold utenfor vår kontroll: Været.
Behov for mer elektrisk kraft
i et land der produksjonen varierer
Årsaker til manglende vannkraftutbygging Dereguleringen av kraftmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet avslørte en betydelig overkapasitet. Den politiske stemningen var ikke lenger så positiv til kraftutbygging. Hensynet til miljøet og behovet for å overlate uberørt natur fikk større oppmerksomhet. Høyres stortingsvalgprogram: epoken med store vannkraftutbygginger er over De fleste rimelige vannkraftutbygginger var allerede foretatt.
Det nordiske kraftmarked Et velfungerende nordisk marked er grunnlaget for energipolitikken Avhengig av kraftutveksling i Norden og mellom Norden og kontinentet Ytterligere integrasjon mellom de nordiske landene forbedrer den nasjonale og den nordiske forsyningssikkerheten. Akureyri-erklæringen Et mest mulig velfungerende og integrert nordisk marked vil være til fordel for alle brukere i Norden. 1200 600 1800 1 3000 1000 640/670 1700/1350 600 550 600 0/50 100/70 1500/1100 1000
Energibalansen i Norden 2008 (svært tørt) 42 TWh mindre vannkraftproduksjon Importkapasitet ikke stor nok til å opprettholde forbruket i Norge Forutsatt 10 TWh redusert forbruk i Norge Behov for økt produksjonskapasitet og forbindelser ut av Norden Norge -22TWh 680 740 Sverige -8 TWh 1650 2050 1700 Danmark-vest 10TWh Danmark-øst 7TWh Finland -9 TWh 2050 1300 Kilde: Nordel
Tiltak ved en forsyningskrise Energiloven fungerte bra 2002/2003. Det deregulerte nordiske kraftmarkedet bestod prøven. Likevel mener Regjeringen at det er behov for en ny gjennomgang av Energiloven. Det vi behøver er ikke ennå en gjennomgang av Energiloven. Den fungerer. Det vi behøver er å si ja til ny produksjon Forslag: Økt krav til magasinfylling? Nei! Det vil redusere den årlige produksjonen, gi mindre fleksibilitet, og høyere priser Forslag: Eksportbegrensning? Nei! Norge er avhengig av kraftutvekslingen i Norden. Forslag: Prisregulering / lavere avgifter? Nei! Ikke redusere prisene i tider med anstrengt kraftforsyning og behov for mindre forbruk. Forslag: To-prissystem? Nei! Har blitt utredet en rekke ganger tidligere og avvist Den eneste løsningen som hjelper er mer kraft inn i markedet!
Utvikling av ny energi frem mot 2010 Vannkraft De store utbyggingers tid er forbi men fremdeles et betydelig potensial Nye fornybare energikilder Stortinget bevilget mer enn 600 mill. kr. til Energifondet i statsbudsjettet for 2006. Finansieres gjennom påslag på nettariffen på 1 øre/kwh Grønne sertifikater kunne ha gitt en viktig økonomisk stimulans Gasskraft krav om CO 2 -håndtering skaper økt usikkerhet. Konsesjon og utslippstillatelse gitt til Kårstø, Kollsnes og Skogn Konsesjon gitt til Tjeldbergodden og Mongstad. Mangler utslippstillatelse. Økt overføringskapasitet med det øvrige Europa Kabel til Nederland
Vannkraft Vil i mange år fremover være vår dominerende energikilde Bondevik II -ga konsesjon for utbygging tilsvarende 1,2 TWh årlig produksjon. Nye utbygginger: Samla Plan: Potensial for nye utbygginger på 10 TWh uten at store miljøverdier blir berørt Opprustning av eksisterende vannkraftanlegg: NVE: Teknisk-økonomisk potensial ved utvidelser og opprustning av eksisterende vannkraft på 12 TWh: 6 TWh fra prosjekter som krever nye overføringer 5 TWh fra utvidelser i utbygde vassdrag 1 TWh fra ren opprustning Mikro-, mini- og småkraftverk
Vannkraftpotensialet pr. 1.1.2005 Under bygging; 1,2 TWh Konsesjon gitt; 1,5 TWh Små kraftverk; 23,8 TWh O/U og ny kraftproduksjon over 10 MW; 15,4 TWh Utbygd; 118,9 TWh Vernet; 44,2 TWh
Småkraftverk stor interesse Interessen dreier fra mini/mikro til småkraftverk Tidligere hadde vi 5 10 prosjekter pr år 30 prosjekter fikk konsesjon i 2005, totalt 380 GWh NVE har nå 150 prosjekter til behandling, 1700 GWh - 5 års behandlingstid?
Nye fornybare energikilder Vind Solenergi Bioenergi Bølgekraft Tidevann Utbygging et spørsmål om pris og lønnsomhet Teknologinøytralitet: Mest mulig fornybare energi til gitt pris Innføring av grønt sertifikatmarked sikrer teknologinøytralitet
Vindkraft Norge har store muligheter Europas beste vindressurser Vannkraften gir mulighet for å integrere mye vind på effektiv måte Konsesjonssystemet viktig Kortest mulig behandlingstid viktig for investeringsvilje Konsesjonssystemet må håndtere kryssende interesser godt viktig å unngå store konflikter Samla plan lite formålstjenlig, men stor utbygging av vindkraft kan kreve andre former for overordnet planlegging i forhold til nett, arealforvaltning, naturvern Betydelig kostnadsreduksjon i løpet av få år, men fremdeles avhengig av støtte Bransjen foretrekker sertifikatsystem framfor tilskudd
Status vindkraft I drift 270 MW Gitt konsesjon, ikke bygd 845 MW Søknad 2 180 MW Melding 5 640 MW fordelt på 37 lokaliteter Totalt registrert prosjekter for Ca 8 900 MW Arealkrav ca 900 km 2 Teoretisk årsproduksjon ca 25 TWh
Grønne sertifikater Etterspørsel, sertifikater Sertifikatmarked Tilbud Elektrisitetsmarked Etterspørsel, kraft Formål: Gi et økonomisk incitament til investeringer i kraftproduksjon basert på fornybare energikilder. Teknologinøytral og markedsbasert støtteordning Gir like vilkår for alle typer fornybar energi Produsenter av elektrisitet basert på fornybare energikilder får sine inntekter fra: Salg av elektrisk kraft i det nordiske kraftmarkedet Salg av grønne sertifikater i et grønt sertifikatmarked Forbrukerne av elektrisk kraft må kjøpe sertifikater tilsvarende en viss andel av sitt strømforbruk Vil i praksis bli organisert av strømleverandøren
Grønne sertifikater - Produsentsiden 40 35 30 25 Kvotepris CO2 Kraftprodusentene får følgende inntekter: Inntekter fra salg av elektrisk kraft i kraftmarkedet (alle produsenter) 20 15 10 5 0-5 -10 energi Ny fornybar vannkraft Eksisterende Gasskraft Pris for salg av sertifikat er Pris for salg av kraft Inntekter for salg av grønne sertifikater i et grønt sertifikatmarked (produsenter av fornybar energi) Produsenter av energi som medfører utslipp av CO2 må i tillegg kjøpe utslippskvoter
Grønne sertifikater - Forbrukersiden Øre/KWh 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Før sertifikater grønne Med Nettleie El-avgift Pris for grønne sertifikater Strømpris Kraftforbrukerne betaler følgende: Pris for strømmen fra kraftmarkedet Pris for grønne sertifikater Elektrisitetsavgift til staten Nettleie Kjøp av grønne sertifikater vil i praksis bli foretatt av strømleverandøren som fakturerer kunden for dette sammen med prisen for strømmen.
En rekke land har/får sertifikatsystem Sverige innførte et sertifikatmarked fra 1. mai 2003 Samarbeid mellom flere land nødvendig for å få tilstrekkelig stort marked. Stortinget ga våren 2005 sin tilslutning til et felles norsk / svensk marked fra 1. januar 2007 Regjeringen Bondevik II sendte lovforslag om grønne sertifikater for elektrisk kraft til høring høsten 2004. Grønne sertifikater Feed-in tariffs Uavklart?
men full stans i Norge etter regjeringsskiftet Regjeringen varslet i februar 2006 at den la bort planene om et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked. Hevdet at det ville bli for dyrt for forbrukerne. Men har ikke villet presentere noen regnestykker for dette Regjeringens beslutning har skapt usikkerhet om fremtidige rammebetingelser for utbyggerne, og stillstand for en rekke prosjekter En rekke gryteklare prosjekter for ny fornybar energi småkraft og vindkraft ble lagt tilbake i skuffen. Regjeringens presentasjon av et nytt kraftfond i juni 2006 har fått lunken mottagelse. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet forslag om å be Regjeringen fortsette arbeidet med grønne sertifikater.
Gasskraft Gitt konsesjon på om lag 3000 MW; 23 TWh (Melkøya, Kårstø, Skogn, Tjeldbergodden, Mongstad) Mongstad (4,1TWh): NVE har sagt ja til konsesjon men SFT anbefaler nei. Saken hos Regjeringen. Tjeldbergodden (7,0TWh): NVE har sagt ja til konsesjon men Regjeringen sier nei uten CO2-håndtering Kommersiell utfordring å sikre lønnsomhet selv uten rensekrav.
Gasskraft (forts.) Anlegg under bygging; Melkøya og Kårstø En søknader underbehandling: Hammerfest Ytterligere to prosjekter forhåndsmeldt: Grenland, Fræna Miljøvirkninger hovedsakelig CO 2 og NO X Kan redusere CO 2 -utslipp ved rensing og lagring Rensing av CO 2 gir en økning av produksjonskostnaden på 10-20 øre/kwh.
Krav om CO2-håndtering skaper usikkerhet Soria Moria: Alle gasskraftverk skal ha CO 2 -håndtering. Soria Moria: Rensing på Kårstø klart til 2009. Soria Moria: Etablere en verdikjede for transport og injeksjon av CO 2 som skal brukes for å få mer olje og gass ut av sokkelen. Staten skal være med å finansiere CO 2 -håndtering men sier ikke hvor mye. Gasskraftverk er allerede bare marginalt lønnsomme. Usikkerhet om hvem som skal betale for de særnorske rensekravene gjør det mindre attraktivt å investere i gasskraftverk i Norge... men Statkraft bygger gasskraftverk i Tyskland uten CO 2 - rensing
Mongstad - Energiproduksjon og utslipp Årlig energiproduksjon: 2,3 TWh varme og 1,8 TWh elektrisk kraft. Totalt 4,1 TWh Virkningsgrad: 70 pst ved oppstart. Ventet å øke til 80 pst når ytterligere tilpasninger på raffineriet gjennomføres. Vil gi betydelig bidrag til å bedre kraftforsyningen i Bergensområde ved at energiproduksjonen vil frigjøre kraft som i dag forsyner raffineriet på Mongstad og Troll A-plattformen til alminnelig forsyning. Vil slippe ut brutto 1,3 mill. tonn CO2. Økningen i CO2 fra raffineriet og kraftvarmeverket samlet vil være netto 950.000 tonn siden energien fra anlegget vil erstatte oljefyrte kjeler og utnytter fyrgassen i gassfakkelen. Ingen økning i utslippene av NOx.
Mongstad - status Statoil søkte i juni 2005 om konsesjon og utslippstillatelse for et gassfyrt kraftvarmeverk ved oljeraffineriet på Mongstad NVE: Ja til konsesjon i juli 2006. Adm. dir Agnar Aas: Gasskraftverket på Mongstad er et av de aller beste prosjektene NVE har hatt til behandling. Det gir en svært effektiv utnyttelse av naturgassen. Man bruker naturgass som råvarekilde for å produsere varme samtidig som den samlede tilførselen av elektrisitet øker SFT: Nei til utslippstillatelse i august 2006. Krever CO 2 -rensing Hva sier Regjeringen? Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) kommer til å avslå søknadene om gasskraft uten CO2-rensing på Mongstad og Tjeldbergodden (NTB 11. august 2006). SV sentralstyre: fra rensing fra dag en, til rensing en dag? Positive signaler, men forhandlinger med Statoil gjenstår..
Hva mener fagfolkene om CO2- håndtering? CO 2 -rensing fra bare ett gasskraftverk blir svimlende ulønnsomt (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) CO 2 -injeksjon fremstår ikke som et kommersielt alternativ for økt oljeutvinning for lisenseierne på norsk sokkel i dag (Oljedirektoratet) Det politiske målet om CO 2 -rensing på Kårstø innen 2009 er for ambisiøst (Professor Olav Bolland, NTNU) Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal fylket er så kritisk at det ikke er tid til å vente på CO 2 -rensing. Rensing kan installeres når teknologien er på plass. (Konsernsjef Odd Håkon Hoelsæter, Statnett)
Hva mener industrien om CO2- håndtering? Vi kan ikke legge penger i dette, og samtidig ha lønnsomhet. Vi opererer i et europeisk gass- og kraftmarked, der våre konkurrenter i Tyskland og Nederland har frikvoter. Hvis ikke vi har samme rammevilkår som våre konkurrenter, blir norsk industri akterutseilt. (Geir Fuglseth, Daglig leder Naturkraft - Dagsavisen 2. november 2005) Det sier seg selv at om det kommer ekstra krav til CO 2 -rensing, blir ikke lønnsomheten bedre. (Svein Sundsbø, styreleder Industrikraft Midt-Norge Dagens Næringsliv 2. november 2005) Det er ikke aktuelt for Statoil å bygge gasskraftverket på Tjeldbergodden uten at staten betaler regningen for CO 2 - rensing. (Direktør Einar Strømvåg, Statoil Nationen 19. januar 2006)
Gasskraft Hva mener Høyre? Bare gasskraft vil løse de umiddelbare behovene for Norge til å bedre forsyningssikkerheten av elektrisk kraft. Naturgass er den mest miljøvennlige fossile energikilden. Bruk av naturgass kan bidra til reduserte utslipp av forurensende gasser. Utslippsreduksjoner ved å erstatte olje og kull med gass. Staten legger til rette med utvikling av infrastruktur Internasjonalt kvotesystem på plass fra 2008 Høyre vil ikke ha særnorske krav til CO2-håndtering Vil at gasskraftverkene betaler for sine utslipp gjennom å kjøpe kvoter. Gjør at tiltak settes i verk der de har størst effekt. Høyre og Fremskrittspartiet fremmet i oktober 2006 forslag på Stortinget om å be Regjeringen si ja til Statoils planlagte gasskraftverk på Mongstad
Økt overføringskapasitet med det øvrige Europa Tilknytning til et felles europeisk kraftmarked vil gjøre det nordiske kraftmarkedet mer robust. Det nordiske markedet er, i stor grad, basert på vannkraft. Europa for øvrig er basert på varmekraftverk. Regjeringen Bondevik II sa ja til NorNed kabel til Nederland. 600 MW Settes i drift i 2007/2008 Vil øke overføringskapasiteten mellom Norge og utlandet med 20 pst. Viktig bidrag for å integrere det nordiske kraftmarkedet med kraftmarkedene på Kontinentet. Legger til rette for en mer effektiv utnyttelse av kraftressursene Kraftforbindelser til Kontinentet kommer i tillegg til og ikke i stedet for økt kraftproduksjon i Norge.
Energiforsyning er politikk: Regjeringen har muligheten!
Kraftmarkedet i 2013 Høyres visjoner Norge er en ledende og konkurransedyktig energileverandør. Netto eksportør av elektrisk kraft til det øvrige Europa Norge er en del av et felles europeisk kraftmarked med en felles europeisk kraftbørs etter modell av Nordpool. Kraftoverføringslinjene til det øvrige Europa er betydelig utbygd. Hjemfallsordningen er avviklet. Kraftbransjen har vært gjennom en strukturendring Variert eierskap med både private, offentlige og utenlandske eiere. De første gasskraftverkene er bygget. Gasskraftverkene kan enten installere teknologi for CO 2 -håndtering eller kjøpe kvoter i et internasjonalt kvotemarked Et felles nordisk grønt sertifikatmarked er på plass og gir økt utbygging av nye fornybare energikilder.