DRAMMEN KOMMUNE Trond Hageland og Ingeborg Røed Jarlsbergveien 483 3039 DRAMMEN Vår referanse 18/8526/5/AGTHOR Arkivkode GBNR 61/3 Deres referanse Dato 27.12.2018 Tillatelse til tiltak m/dispensasjon - 61/3, Jarlsbergveien 483, Nybygg - garasje Drammen kommune viser til søknad om oppføring av garasje mottatt 07.09.2018, og søknad om dispensasjon mottatt 02.10.2018. Søknaden var fullstendig sistnevnte dato. Vedtak Etter delegert myndighet og i samsvar med plan- og bygningsloven 21-4, jamfør 20-1 Dispensasjon fra reguleringsplanens arealformål i plankartet, vedtatt 05.03.1976. Etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra arealformålet i reguleringsplan for Jarsbergveien, strekningen Svingen Skoger kirke, vedtatt 05.03.1976. På arealplankartet har en del av eiendommen arealformålet kjørevei. Det gis dispensasjon for plassering av garasje på en denne delen av eiendommen. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 8.1, vedtatt 05.10.2015. Etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 8.1. Som sier at i LNF-områder er det ikke tillatt å føre opp ny bebyggelse. Det gis dispensasjon for oppføring av en frittstående garasje på eiendommen som ligger i et område avsatt til LNFR. Godkjent tiltak Drammen kommune godkjenner følgende tiltak: Oppføring av en frittstående garasje med BYA 27, 3 m², og BRA 25,2 m². Følgende dokumentasjon er godkjent i tiltaket Situasjonsplan M 1:500 datert 29.08.2018 mottatt 07.09.2018 Tegninger fasader, snitt og plan M 1:100 datert 28.08.2018 mottatt 07.09.2018 Byplan Byplan avd. byggesak Postboks 7500, 3008 Drammen Tlf. 32 04 00 00 www.drammen.kommune.no Org. nr. 939 214 895
Betingelser for vedtaket: 1. Tiltakshaver har selv ansvaret for at tiltaket er etter plan- og bygningsloven og dens forskrifter, lokale vedtekter, kommuneplan, reguleringsplan og kommunale vedtekter og tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK). Derav også rømningsveier. 2. Bygningsavfall må kildesorteres og leveres til godkjent mottak. 3. Det må sendes inn søknad om ferdigattest når tiltaket er gjennomført. Vilkår Vilkår for ferdigattest Følgende dokumentasjon må sendes inn: 1. Er det utført mindre, ikke søknadspliktige, endringer i forhold til godkjente tegninger, må ajourførte tegninger ("som bygget") også sendes inn for ny godkjennelse. 2. Søknad om ferdigattest sendes inn når tiltaket er gjennomført. Opplysninger om søknaden Tiltakshaver: Trond Hageland og Ingeborg Røed Kort beskrivelse av søknaden Det er søkt om oppføring av en frittstående enkel garasje med BYA 27,3 m², nord på eiendommen. Søker har oppgitt følgende opplysninger i søknaden Tomtestørrelse 935,4 m² Bebygd areal garasje, BYA 27,3 m² Oppgitt grad av utnytting 12,75 % BYA Justert m/parkering på terreng 18,0 m² 1,92 % BYA Bruksareal garasje, BRA 25,2 m² Gesimshøyde 3077 mm Mønehøyde 4675 mm Plangrunnlag Eiendommen er omfattet av reguleringsplan for Jarsbergveien, strekningen Svingen Skoger kirke, vedtatt 05.03.1976. Reguleringsplanens formål er kjørevei. Det foreligger ingen bestemmelser til planen, men plankartet er fortsatt gjeldende. I tillegg gjelder kommuneplanens arealdel 2014-2036, vedtatt 05.10.15. Eiendommen er i kommuneplanen avsatt til LNFR, for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag. I LNF-områder er det ikke tillatt å føre opp ny bebyggelse eller andre varige konstruksjoner eller anlegg, eller fradele tomt til samme, som ikke er tilknyttet stedbunden næring/tradisjonell landbruksdrift eller allment friluftsformål.
Mindre om- og påbygninger av eksisterende boliger, samt gjenoppbygging etter brann kan tillates under forutsetninger av at det ikke blir flere boligenheter. Eventuelle kårboliger skal oppføres i tilknytning til gårdstunet, men det tillates ikke fradelt grunn til boligen. Nabovarsling Tiltaket er fritatt for nabovarsel. Varsel etter første ledd kan unnlates når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboere. Jf. 21-3. Tiltakshaver har redegjort for at naboer ikke berøres, ved at de selv eier naboeiendom, og lang avstand til neste nabo. Tiltakshaver som også er eier av naboeiendommen gbnr. 61/1 samtykker til plassering av garasjen. Kommunens vurdering Søknaden inneholder tilstrekkelig dokumentasjon etter byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 5 og 6-4. Utforming av tiltak og visuelle kvaliteter Utrykket på garasjen som har et tradisjonelt saltak med 36 vinkel, er tilstrekkelig tilpasset og underordner seg eksisterende bolig på eiendommen. Etter kommunens vurdering er tiltaket prosjektert slik at det vil få en tilfredsstillende arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter som er i samsvar med pbl 29-1 og 29-2. Dispensasjon fra reguleringsplanens arealformål i plankartet, vedtatt 05.03.1976. På arealplankartet har en del av eiendommen arealformålet kjørevei. Det er søkt om dispensasjon for plassering av garasje på en denne delen av eiendommen. Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjon Det er søkes om dispensasjon fra reguleringsplanens formål kjørevei. Søkers begrunnelse for dispensasjon er følgende: «Ut i fra tegningene i nevnte reguleringsplan, så er jo den nevnte veien regulert rett inn nord/nordøst for husene våre på eiendommene 61/1 og 61/3 og mellom driftsbygningen vår på eiendom 61/1. Veien går da faktisk rett forbi innkjøringsportene til driftsbygningen slik at denne ikke ville kunne brukes. Det er jo ikke mulig og vil aldri bli aktuelt. To eiendommer ville jo bli totalt ødelagt og vi måtte ha flyttet fra stedet. Veien ble lagt om for mange år siden og går ikke i henhold til reguleringsplanen, men på den andre siden av husene våre på sørvest siden. Jarlsbergveien som forbi oss har 70- sone, skal jo ikke omreguleres nå og legges gjennom tunet vårt. Det virker for oss svært rart at denne reguleringsplanen fremdeles er gjeldende. Den burde enten vært slettet eller i det minste blitt oppdatert fordi veien går et helt annet sted enn det reguleringsplanen henviser til. Det virker meningsløst å måtte søke kommunen om dispensasjon på en reguleringsplan som faktisk ikke er riktig fordi kart og terreng ikke er samsvarende. Veien ble tydeligvis besluttet bygget et annet sted enn det reguleringsplan fra 1976 viser». Kommunens vurdering Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 kan kommunen gi dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det skjønn kommunen skal utøve når den vurderer om dispensasjon skal gis, er underlagt omfattende begrensninger. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, bystyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende plan. Utgangspunktet for en dispensasjon er at denne må være til fordel for allmennheten, og ikke private interesser. Sivilombudsmannen har uttrykt at det må foreligge spesifiserte, klare grunner av en slik karakter og en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn den aktuelle plan eller bestemmelse skal ivareta. Kun de grunner som ligger innenfor de rammene plan- og bygningsloven angir, er relevante i vurderingen. Reguleringsplanen for Jarlsbergveien datert 05.03.1976, har ingen bestemmelser, men plankartet viser en trase for veien som ikke er- eller kommer til å bli realisert. Veien går i dag utenom eiendommen på sør/vestsiden av bebyggelsen. Fra gammelt av var det ofte vanlig at gårdsveiene gikk gjennom tunet, men dette er hverken ønskelig eller vanlig i dag. Det ser ut som parsellen gbnr. 61/3 kan være fradelt fra gbnr. 61/1 i 1948, slik at plassering av veiparsellen kan tolkes som en feil i kartet. Kommunen har kommet til at hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det må da vurderes om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. Det er i utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor være samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som veier tyngst når det er snakk om fordeler og ulemper. Kravet til overvekt av fordeler må videre ses i lys av hvilke forhold som taler mot en dispensasjon, slik at interesseavveiningen blir relativ. Kravet til overvekt av fordeler må ses i lys av hvilke forhold som taler mot en dispensasjon, slik at interesseavveiningen blir relativ. Under henvisning til at Jarlsbergveien ligger utenom eiendommen, mener kommunen at ulempen er liten. Dette betyr at det er grunn til å stille noe lavere krav til de fordeler dispensasjonen må innebære. En vesentlig fordel med å gi dispensasjon fra arealformålet er at eiendommen kan bebygges på en hensiktsmessig måte. Det vurderes at oppføring av en garasje på dette arealet ikke gir nevneverdig virkning på omgivelsene rundt. Hensynet bak reguleringsplanens plankart vil være ivaretatt ved at Jarlsbergveien ligger et godt stykke syd for dette arealet som nå benyttes til garasje. Etter kommunens syn er eventuelle ulemper ved dispensasjon ubetydelige da Jarlsbergveien er plassert et annet sted, man kan heller ikke se at det er planlagt noen omlegging av veien i dette området. Ulempene er dermed minimale sett i forhold til de private fordelene ved dispensasjonen. Kommunen finner etter en samlet vurdering at fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene, og at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jf. 19-2 andre ledd. Dispensasjon for plassering av garasje på denne delen av eiendommen som opprinnelig er avsatt til kjørevei innvilges.
Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 8.1, vedtatt 05.10.2015. Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 8.1. Som sier at i LNF-områder er det ikke tillatt å føre opp ny bebyggelse. Det er søkt om dispensasjon for oppføring av en frittstående garasje. Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjon Søkers begrunnelse for dispensasjon er følgende: «Eiendommen vår, 61/3 er allerede bebygd med en enebolig. Den delen av tomta som er tiltenkt garasje står i dag ubrukt, utover å være oppstillingsplass for kjøretøy. Det er kun en haug med løse masser som ikke er egnet til annet, og det er uansett den helt naturlige delen av tomta å plassere en bil. Per i dag står bilen utsatt for vær og vind og spesielt på vinteren med snø og is. Eiendommen vil også bli mer komplett rent praktisk, men også visuelt, med en garasje oppført i samme stil som huset. Tiltaket vil på ingen måte komme i konflikt med landbruksinteresser. Det er ikke dyrkbar mark hvor vi ønsker å plassere garasjen. Vi driver landbruk selv, der vi dyrker korn, på naboeiendommen 61/1». Kommunens vurdering Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 kan kommunen gi dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det skjønn kommunen skal utøve når den vurderer om dispensasjon skal gis, er underlagt omfattende begrensninger. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, bystyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende plan. Utgangspunktet for en dispensasjon er at denne må være til fordel for allmennheten, og ikke private interesser. Sivilombudsmannen har uttrykt at det må foreligge spesifiserte, klare grunner av en slik karakter og en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn den aktuelle plan eller bestemmelse skal ivareta. Kun de grunner som ligger innenfor de rammene plan- og bygningsloven angir, er relevante i vurderingen. Hensynet bak bestemmelsene i kommuneplanen når det gjelder områder avsatt til LNFR, er å ivareta gårdens ressursgrunnlag. Hindre unødig utbygging av disse områdene, som igjen kan være ødeleggende for jordbruket. I LNF-områder er det ikke tillatt å føre opp ny bebyggelse eller andre varige konstruksjoner eller anlegg, eller fradele tomt til samme, som ikke er tilknyttet stedbunden næring/tradisjonell landbruksdrift eller allment friluftsformål. Kommunen har kommet til at hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det må da vurderes om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene.
Det er i utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor være samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som veier tyngst når det er snakk om fordeler og ulemper. Kravet til overvekt av fordeler må videre ses i lys av hvilke forhold som taler mot en dispensasjon, slik at interesseavveiningen blir relativ. Kravet til overvekt av fordeler må ses i lys av hvilke forhold som taler mot en dispensasjon, slik at interesseavveiningen blir relativ. Under henvisning til at oppføring av en garasje på denne eiendommen vil kunne sies å være tilknyttet stedbunden næring, hvor eiendommen får et takoverbygg for plassering av biler og annet utstyr. Kommunen mener her at ulempen er liten. Dette betyr at det er grunn til å stille noe lavere krav til de fordeler dispensasjonen må innebære. En vesentlig fordel med å gi dispensasjon er at eiendommen får en bygning som kan brukes til parkering, som i dag foregår på tunet, og plassering av hageutstyr, uten at dette gir nevneverdig virkning på omgivelsene rundt. Gårdens ressursgrunnlag vil man kunne si er ivaretatt. Etter kommunens syn er eventuelle ulemper ved dispensasjon ubetydelige da oppføring av garasje på eiendommene rundt i kommunen ikke er noe fremmed element. Tiltaket bidrar fortsatt til gode uterom rundt bygningene. Ulempene er dermed minimale sett i forhold til de private fordelene ved dispensasjonen. Ulempene ved en dispensasjon som omsøkt er at tiltaket medfører en utvanning av bestemmelsene i kommuneplan, hvor det gis tillatelse til ny bebyggelse i LNF- området. Det er likevel slik at oppføring av en garasje uten nye boenheter, gir svært lite utslag på den overordnede virkningen av bebyggelsen i dette området. Kommunen finner etter en samlet vurdering at fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene, og at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jf. 19-2 andre ledd. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 8.1. Innvilges. Tillatelsens varighet Det følger av pbl 21-9 at dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Dersom det klages på vedtaket, beregnes 3 års fristen fra det endelige vedtaket i klagesaken. Gebyr Etter Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, matrikkelsaker og seksjoneringssaker, gjeldende fra 01.01.2018, skal det betales gebyr for utførte tjenester. Gebyr for saksbehandling av fullstendige søknader angis ved bokstaven M. 1M utgjør kr. 2.450,-. Ved behandling av saker der innsendt dokumentasjon er mangelfull eller feilaktig, beregnes et tilleggsgebyr etter medgått tid med kr. 1.225,- pr. time inntil saken er fullstendig. Det har i denne saken medgått 1,0 saksbehandlingstimer inntil saken var fullstendig. Følgende gebyr er påløpt: 3-1, medgått tid kr. 1.225,- 3-2, C Bygningsmessige tiltak og plasthaller på inntil 100 m² 3 M kr. 7.350,-
3-16 B, Dispensasjon knyttet til bygge- eller delesak 4 M x 2 kr. 19.600,- 1-6 Nedsettelse av gebyret for dispensasjon for arealformålet 4 m kr. - 9.800.- Det anses her som urimelig å betale for begge dispensasjonene i dette tiltaket, hvor den ene kan vurderes som en feil i kartet, for veiareal som ikke er lagt der den er inntegnet i kartet. Totalt gebyr i saken er kr 18.375,-. Gebyret inkluderer behandling av søknad om ferdigattest. Faktura ettersendes fra økonomitjenesten. Klageadgang Det er mulig å klage på vedtaket. Fristen for å klage er 3 uker fra dere mottar dette vedtaket. Se mer informasjon om klageadgang i vedlegget «Opplysning om adgang til å klage». Med hilsen Aida Hodzic Strand Stedfortreder byggesak Åge Thorvaldsen Saksbehandler Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter Vedlegg Opplysning om adgang til å klage
Opplysning om adgang til å klage Vedtaket i denne saken kan påklages til Fylkesmannen av parter med rettslig klageinteresse. (etter plan- og bygningsloven 1-9, og forvaltningsloven 28.) Klagefrist Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag brevet kommer frem til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Om du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, må du oppgi når denne meldingen kom frem. Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge klagefristen før denne er utløpet. Oversitting av klagefrist Selv om du har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt du eller din fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med å klage, eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Klageadressat Klagen skal sendes skriftlig til Drammen kommune, Byplan, Rådhuset, Engene 1, 3008 Drammen. Innholdet i klagen Hvilket vedtak du klager over, oppgi saksnummer Årsaken til at du klager Den eller de endringer som ønskes Eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen Du må oppgi ditt navn og adresse Klagen må undertegnes Utsatt iverksetting av vedtaket Det er mulighet til å be om at det ikke blir satt i gang arbeider på tomten før klagen er avgjort. Kommunen eller Fylkesmannen kan sørge for dette ved å beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen avgjort. Selv om en klage ikke gis oppsettende virkning, så blir arbeidene som utføres før klagen er ferdigbehandlet utført på utbyggers egen risiko.