DRAMMEN KOMMUNE. Vedtak. MESTERHUS OSLO AS Postboks 208 Manglerud 0612 OSLO

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MESTERHUS OSLO AS Postboks 208 Manglerud 062 OSLO Vår referanse 8/5527/26/IDGUND Arkivkode GBNR 8/329 Deres referanse Dato Tillatelse til tiltak med dispensasjon - 8/329, Fredliløkka 8 Nybygg - enebolig og garasje - dispensasjon Drammen kommune viser til søknad om oppføring av enebolig og garasje mottatt og tilleggsdokumentasjon sist mottatt Søknaden var fullstendig sistnevnte dato. Vedtak Etter delegert myndighet og i samsvar med plan- og bygningsloven 2-4, jamfør 20- Dispensasjon fra reguleringsplan for Fredli/Stordammen bestemmelse 3.2 om maks gesimshøyde Etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 9-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplanens 3.2 for en gesimshøyde på 5,9 meter. Dispensasjon fra reguleringsplan for Fredli/Stordammen bestemmelse 3.3 om takvinkel Etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 9-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplanens 3.3 for takvinkel på 8 grader. Dispensasjon fra reguleringsplan for Fredli/Stordammen bestemmelse 3.4 om tillatt utnyttelsesgrad Etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 9-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplanens 3.4 slik at manøvreringsareal ikke inngår i beregningen av bebygd areal. Godkjent tiltak Drammen kommune godkjenner følgende tiltak: Oppføring av enebolig med frittliggende dobbeltgarasje/sportsbod. Følgende dokumentasjon er godkjent i tiltaket Situasjonsplan og datert terrengsnitt Fasade syd-vest og syd-øst revidert Fasade nord-øst og nord-vest revidert Byplan Byplan avd. byggesak Postboks 7500, 3008 Drammen Tlf Org. nr

2 Fasade, plan og snitt garasje revidert Plan revidert Snitt og plan 2 revidert Betingelser for vedtaket:. For etablering av støttemurer utenfor regulert byggegrense må det søkes dispensasjon i medhold av plan- og bygningsloven Avstand fra fyllingsfot til nabogrenser skal være minst,0 meter. 3. Ved etablering av hybelleilighet med alle hovedfunksjoner må det omsøkes konnerudkvote. Se eget avsnitt vedrørende vurdering av boenheter i nybygg under «Vurderinger». 4. Tiltaket må utføres i henhold til godkjent sanitærabonnement av Avkjørsel skal utformes i henhold til godkjent situasjonsplan/avkjørselsplan og Drammen kommunes gatenorm (stikkrenner m.m.). 6. Bygningsavfall og avfall fra riving må kildesorteres og leveres til godkjent mottak. 7. Plassering av avfallsløsning forutsettes i tråd med føringer fra RfD. 8. Det må søkes ferdigattest når tiltaket er gjennomført Vilkår Vilkår for midlertidig brukstillatelse I følge pbl 2-0 tredje ledd kan midlertidig brukstillatelse kun gis når det gjenstår mindre vesentlig arbeid og kommunen finner det ubetenkelig å gi brukstillatelse. I søknaden om midlertidig brukstillatelse må dere bekrefte at tiltaket har tilfredsstillende sikkerhetsnivå, identifisere gjenstående arbeid og oppgi tidspunkt for ferdigstillelse av tiltaket, jf. SAK0 8- tredje ledd. Følgende dokumentasjon må sendes inn:. Dokumentasjon på at utearealene er opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan/situasjonsplan. 2. Oppdatert gjennomføringsplan for tiltaket. Vilkår for ferdigattest Dersom du ikke søker om midlertidig brukstillatelse, må vilkårene som er satt for midlertidig brukstillatelse være oppfylt ved søknad om ferdigattest. Følgende dokumentasjon må sendes inn: 3. Dokumentasjon på plassering av tiltaket i plan og høyde. 4. Er det utført mindre, ikke søknadspliktige, endringer i forhold til godkjente tegninger, må ajourførte tegninger ("som bygget") også sendes inn for ny godkjennelse. 5. Oppdatert gjennomføringsplan for tiltaket må innsendes. Opplysninger om søknaden Tiltakshaver: Karl Ivar Nordby Ansvarlig søker: Mesterhus Buskerud AS Kort beskrivelse av søknaden Det er søkt om oppføring av ny enebolig med dobbeltgarasje/sportsbod.

3 Det er i søknaden bekreftet at tiltaket er prosjektert i henhold til TEK0. Søker har oppgitt følgende opplysninger i søknaden: Tomtestørrelse 985 m² Bebygd areal, BYA 245,50 m² Grad av utnytting 24,92 % BYA Uteoppholdsareal 200 m 2 Gesimshøyde 5,9 m Antall boenheter boenhet Antall biloppstillingsplasser 2 p-plasser Ansvar Mottatte erklæringer om ansvarsretter og gjennomføringsplan versjon nr., datert tas til etterretning. Følgende foretak har erklært ansvarsrett i tiltaket: Foretak og org.nr. Beskrivelse Tiltaksklasse Mesterhus Oslo AS SØK ansvarlig søker Org.nr UNIKUS AS PRO bygningsutforming og situasjonsplan Org.nr PRO bygningsfysikk og konstruksjonssikkerhet med tilhørende Tandberg Oppmåling AS PRO oppmålingsteknisk prosjektering Org.nr UTF plassering av tiltak J&A Rosenlund PRO innvendig sanitæranlegg Org.nr Brødrene Solem AS Org.nr Nordisk Sprøytebetong AS Org.nr Kristiansen og Stensrud AS Org.nr OP-Verkis AS Org.nr UTF innvendig sanitæranlegg PRO utvendig vann og avløpsledning UTF Utvendig vann og avløpsanlegg UTF grave og terrengarbeider PRO prosjektering av grunnmur UTF utførelse av betongarbeider UTF tømrerarbeid inkl. pipe, membran og ventilasjon KONTROLL våtrom og tetthet Det er krav om obligatorisk uavhengig kontroll av fuktsikring av våtrom og lufttetthet i tiltaksklasse, jf. SAK0 4-2 første ledd. Plangrunnlag For eiendommen gjelder Fredli/Stordammen reguleringsplan, vedtatt Eiendommen er videre omfattet av kommunedelplan for Verkenselva, vedtatt I tillegg gjelder kommuneplanens arealdel, vedtatt , og dens bestemmelser. Eiendommen er i kommuneplanen avsatt til arealformål boligbebyggelse. Nabovarsling Berørte naboer og gjenboere er varslet etter bestemmelsene i plan - og bygningsloven 2-3.

4 Det har kommet inn merknader til søknaden fra følgende: Ragnhild Asgerd Halden Pål Nygaard og Silje Marie Holst Nygaard, Fredliløkka 6 (gnr. 8 bnr. 328) Jon Einar Melbye, Fredliløkka 20 (gnr. 8 bnr. 330) Ingvild Sehl og Frank Pedersen, Fredliløkka 6 (gnr. 8 bnr. 328) Merknadene angår i hovedsak følgende: Tiltaket er ikke tilstrekkelig tilpasset eksisterende terreng på eiendommen, dette vil medføre at ny bebyggelse fremstår som ruvende En takhøyde på 2,6 meter i første etasje vil gjøre at huset vil bli høyt i den midtre delen med to fulle etasjer som utelukkende vil medføre negative konsekvenser for omgivelsene. Plasseringen av huset så langt fremme på tomten vil virke ruvende for nabotomtene. Videre vil en slik plassering tydelig kollidere med det øvrige visuelle inntrykket av gaten. Merknadene kan leses i sin helhet på saken i innsynsportalen til Drammen kommune Ansvarlig søkers kommentarer til merknader Vi viser til ansvarlig søkers redegjørelse til merknadene, datert Kommunen oppsummerer redegjørelsen fra ansvarlig søker for innsendte merknader: Ansvarlig søker bemerker at det er vanskelig å få til en fornuftig og god plassering av omsøkte bolig uten terrenginngrep. Ansvarlig søker viser herunder til at terrenginngrep på eiendommen ikke vil ødelegge for bruksmulighetene til nr. 6 da terrenginngrep/tilfylling vil avsluttes meter fra eiendomsgrensen mot nr. 6. Det vises videre til at tiltaket vil bli lagt på en naturlig høyde mellom nr. 6 og nr. 20. Ansvarlig søker forklarer at huset er forskjøvet så langt bak det lar seg gjøre for å tilpasse tiltaket til omgivelsene. Det vises til at tiltaket følger strukturen i området og oppleves som en del av «buen». Hva gjelder gesimshøyde viser ansvarlig søker til at det er bygningsdelen midt på bygget som har en gesimshøyde på 5,9 meter, og at dette volumet kun utgjør /3 av omsøkte bolig. Den resterende delen av boligen har en gesimshøyde på 2,9. Det høyeste volumet er videre plassert slik at det ikke vil gi negative konsekvenser i forhold til sol for nabobebyggelse. Det vises videre til at nabobebyggelse ligger vesentlig mye høyere enn omsøkte tiltak. Kommunens vurdering Søknaden inneholder tilstrekkelig dokumentasjon etter byggesaksforskriften (SAK0) kapittel 5 og 6-4. Nabomerknader Tiltaket er ikke tilstrekkelig tilpasset eksisterende terreng på eiendommen

5 I søknaden vises det til at eiendommen 8/329 ligger noe lavere i terrenget enn omkringliggende eiendommer i øst og vest. Tomten har videre et søkk og med utformingen som er valgt vil dette medføre behov for noe oppfylling på eiendommen. Det presiseres at eiendommen 8/329 er den siste ubebygde tomten i området, og at når tomten nå skal bebygges vil den måtte forholde seg til de bebygde nabotomter som har benyttet seg av lignende terrenghåndtering. Av dette hensyn er terrengtilpasningen som illustrert vurdert å være tilstrekkelig god. Under henvisning til at ansvarlig søker har bekreftet at terrengtilpasning som gjøres på eiendommen vil forholde seg til en fyllingsfot på minimum meter fra eiendomsgrensene, vurderer kommunen at nabomerknadene vedrørende terrengtilpasning som tilstrekkelig ivaretatt. Plasseringen av boligen på tomten Kommunen vurderer at omsøkte enebolig er plassert innenfor regulert byggegrense. Kommunen vurderer derfor at nabomerknader vedørende plassering av boligen på tomten ikke kan tas til følge. For merknader vedrørende gesimshøyde vises det til vurdering av omsøkte dispensasjon. Utforming av tiltak og visuelle kvaliteter Etter kommunens vurdering er tiltaket prosjektert slik at det vil få en tilfredsstillende arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter som er i samsvar med pbl 29- og Vurdering av boenheter i nybygg Plantegning av. etasje illustrerer en hybelleilighet som inneholder stue, soverom og bad, men uten kjøkken. Dersom det senere planlegges å sette inn en kjøkkeninnredning i hybelleiligheten vil denne inneha alle hovedfunksjoner. I denne omgang vil kommunen derfor kun godkjenne denne delen av boligen uten kjøkken. I henhold til byggesaksforskriften (SAK0) 2-2 vil hybelen da vurderes som en selvstendig boenhet. Dette fordi enhetene kan fungere uavhengig av hverandre og begge enheter synes å oppfylle tekniske krav til boenheter. Videre vil bruk og belastning på eiendommen, herunder eksempelvis trafikkbelastning være mer omfattende enn for én boenhet. Etablering av en ny selvstendig boenhet fordrer krav til Konnerudkvote. Byggekvote tildeles ved søknad om tillatelse og tildeles fortløpende i forhold til når komplett byggesøknad er mottatt i kommunen. Når tilgjengelig byggekvote er brukt opp i det enkelte år avslås byggesøknadene. Avslåtte byggesøknader kan plasseres i kø dersom søkeren ber om det. Krav til plassering av tiltak Et kvalifisert foretak har erklært ansvarsrett for PRO oppmålingsteknisk prosjektering og UTF innmåling og utstikking av tiltaket i plan og høyde. Dette skal sikre at tiltaket blir plassert riktig på eiendommen og i samsvar med godkjent situasjonsplan og tegninger. Hvis det ved innmåling av tiltaket oppdages avvik i forhold til godkjent plassering, må arbeidet stoppes og meddeles kommunen. Eventuelle endringer krever ny godkjennelse. Dispensasjoner Med hjemmel i plan- og bygningsloven 9-2 kan kommunen gi dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene

6 etter en samlet vurdering. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det skjønn kommunen skal utøve når den vurderer om dispensasjon skal gis, er underlagt omfattende begrensninger. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, bystyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende plan. Utgangspunktet for en dispensasjon er at denne må være til fordel for allmennheten, og ikke private interesser. Sivilombudsmannen har uttrykt at det må foreligge spesifiserte, klare grunner av en slik karakter og en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn den aktuelle plan eller bestemmelse skal ivareta. Kun de grunner som ligger innenfor de rammene plan- og bygningsloven angir, er relevante i vurderingen. Dispensasjon fra bestemmelse om takvinkel Det er søkt om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse 3.3 om takvinkel. Bestemmelsen lyder slik: Bebyggelsen skal ha sadeltak med vinkel mellom 27 og 40 grader. Boligen godkjennes med sadeltak/saltak med en takvinkel på 8 grader. Søkers begrunnelse for dispensasjon Ansvarlig søker begrunner dispensasjonssøknaden med at omkringliggende bebyggelse ikke har noen sterk helhetlig utforming. Det er for det meste saltakbebyggelse, men med en miks av stilarter. Ansvarlig søker mener omsøkte bolig ikke vil skille seg negativt ut i forhold til omgivelsene. Ved å holde takvinkelen lav, vil ikke bygget fremstå som ruvende. Kommunens vurdering Hensynet bak bestemmelsen om takvinkel er å sikre et samlet arkitektonisk formspråk innenfor planområdet. Kommunens vurdering er at det er en stor variasjon av boliger i området, både i størrelse, takform, takvinkel og med hensyn til fasadeutrykk. Det vurderes at tiltaket er prosjektert for å passe inn i det eksisterende boligområdet, og at takvinkelen i liten grad skiller seg ut fra bebyggelsen som finnes i nabolaget fra før av. Det vurderes dermed at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det første vilkåret i plan- og bygningsloven 9-2 er dermed oppfylt. Det må da vurderes om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. En vesentlig fordel ved å gi dispensasjon fra bestemmelsen om takvinkel er at opplevelsen av høyden på boligen vil kunne reduseres som følge av at taket har en vinkel på 8 grader. Kommunen kan ikke se at det foreligger nevneverdige ulemper av arealdisponeringsmessig karakter i denne saken. Fordelene ved å gi dispensasjon fra formålet i reguleringsplanen er dermed klart større enn ulempene.

7 Kommunen anser at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jf. 9-2 andre ledd. Søknad om dispensasjon fra bestemmelsen om takvinkel i reguleringsplanen innvilges. Dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse om maks gesimshøyde Det er søkt om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse 3.2 om maks gjennomsnittlig gesimshøyde. Bestemmelsen lyder slik: Boligen tillates oppført med maks gjennomsnittlig gesimshøyde 4,5 m. Tiltaket innebærer at eneboligen får en gesimshøyde på 5,9 meter. Søkers begrunnelse for dispensasjon Ansvarlig søker begrunner dispensasjonssøknaden med at det er bygningsdelen midt på bygget som har denne høyden og at dette volumet kun utgjør ca. /3 av omsøkte bolig. Resten av boligen har en gesimshøyde på 2,9 meter. At det høyeste volumet er plassert midt på bygget medfører at dispensasjonen ikke vil medføre noen negative konsekvenser i forhold til sol for nabobebyggelse. Det bemerkes at nabobebyggelsen ligger vesentlig høyere enn omsøkte tiltak. Kommunens vurdering Hensynet bak bestemmelsen om maksimale byggehøyder er å sikre samsvar mellom bygningsvolum og høyde, både ved nær- og fjernvirkning, samt å ivareta lys, luft og utsyn mellom bygg. Videre vil bestemmelser om utforming, herunder maks høydeangivelse, skape forutsigbarhet om hvordan bygninger blir seende ut og hvordan en tomt vil bli utnyttet. En dispensasjon fra reguleringsplanens 3.2 om maks gesimshøyde, vil medføre at forutsigbarheten for hvordan byggeprosjekter vil bli seende ut og hvordan tomten blir utnyttet, delvis tilsidesettes. Når kommunen likevel finner grunn til å konkludere med at hensynene bak bestemmelsen om maks gesimshøyde ikke blir vesentlig tilsidesatt, er det fordi planens alder og områdets utvikling har betydning ved vurderingen av dispensasjonen. Muligheten til å ivareta de hensyn som ligger til grunn for planen, vil kunne svekkes med tiden. Forholdene vil kunne forandre seg, og dette vil kunne gjøre det lettere å dispensere enn ved nylig vedtatte planer. Drammen kommune synes i det aktuelle området ikke å ha ført en streng praksis med reguleringsbestemmelsen om maks gesimshøyde. Dette har resultert i at svært mange har fått dispensasjon fra bestemmelsen. De endrede faktiske forholdene som praksisen har resultert i, blir dermed styrende for vurderingen av i hvilken grad hensynene bak reguleringsplanens bestemmelser kan ivaretas. Dette sammenholdt med at det kun er en begrenset del av eiendommen som får en gesimshøyde på 5,9 meter, vurderes at det at hensynet bak bestemmelsen om maks gesimshøyde ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det første vilkåret i plan- og bygningsloven 9-2 er dermed oppfylt. Det må da vurderes om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. En ulempe med å gi dispensasjon fra kravet til byggehøyder, er at eiendommen blir mer bebygd i høyde enn hva reguleringsplanen tillater.

8 Kravet til overvekt av fordeler må ses i lys av hvilke forhold som taler mot en dispensasjon, slik at interesseavveiningen blir relativ. Under henvisning til at overskridelsen av gesimshøyden kun gjelder bygningsdelen midt på bygget mener kommunen at denne ulempen er begrenset. Dette betyr at det er grunn til å stille noe lavere krav til de fordeler dispensasjonen må innebære. Fordelene ved å gi dispensasjon er at tiltaket tilpasser seg utformingen i nærområdet på en tilfredsstillende måte. Fordelene ved en dispensasjon kan dermed anses som klart større enn ulempene, og vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jf. plan- og bygningsloven 9-2. Kommunen anser derfor at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jf. 9-2 andre ledd. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens 3.2 innvilges. Dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse 3.4 om tillatt utnyttelsesgrad Det er søkt om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse 3.4 om tillatt utnyttelsesgrad Bestemmelsen lyder slik: Tomteutnyttelse BYA skal ikke overstige 25 % av netto tomteareal. Garasje, gjesteparkering og manøvreringsareal skal inngå i beregningsarealet for BYA. Tiltaket, eksklusiv manøvreringsareal har en utnyttelsesgrad på 24,92. Det er derfor søkt dispensasjon mot at manøvreringsareal skal inngå i beregningsarealet for BYA. Kommunens vurdering Det står i reguleringsplanen at manøvreringsareal skal inngå i bebygd areal. Dette har i ettertid vist seg ikke å være riktig ut fra standard beregning av hva som kan tas med i bebygd areal, og det er derfor søkt om, behandlet og gitt dispensasjoner for at manøvreringsarealet kan unntas i bebygd areal. Når planbestemmelsen bygger på feil grunnlag, kan hensynet bak bestemmelsen vanskelig sies å bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Vurderingen som ligger til grunn for å gi denne dispensasjonen er både prinsippet om likebehandling, at det er overveiende en fordel med å gi dispensasjonen og at den ikke har noen negative konsekvenser. Situasjonsplanen viser også at det er tilstrekkelig med snuplass på egen grunn, og at dette arealet ikke er planlagt til annen bruk enn gårdsplass/manøvreringsareal/parkering. Vilkårene for å gi dispensasjon anses derfor oppfylt, jf. pbl 9-2. Tillatelsens varighet Det følger av pbl 2-9 at dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges. Dersom det klages på vedtaket, beregnes 3 års fristen fra det endelige vedtaket i klagesaken.

9 Gebyr Etter Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, matrikkelsaker og seksjoneringssaker, gjeldende fra , skal det betales gebyr for utførte tjenester. Gebyr for saksbehandling av fullstendige søknader angis ved bokstaven M. M utgjør kr ,-. Ved behandling av saker der innsendt dokumentasjon er mangelfull eller feilaktig, beregnes et tilleggsgebyr etter medgått tid med kr..225,- pr. time inntil saken er fullstendig. Det har i denne saken medgått 4 saksbehandlingstimer inntil saken var fullstendig. Følgende gebyr er påløpt: 3-, medgått tid, 4 timer kr 4900,- 3-3 B, enebolig over 200 m2, 5 M kr 36750,- 3-6 for 3 dispensasjoner, 3X4M =2 M kr 29400,- Totalt gebyr i saken er derfor i utgangspunktet kr 7 050,-. I henhold til gebyrregulativet -6 a finner imidlertid kommunen grunn til å redusere gebyret for prisen av en dispensasjon. Endelig totalt gebyr i saken blir derfor kr 6 250,-. Gebyret inkluderer behandling av søknad om første igangsettingstillatelse og ferdigattest. Faktura ettersendes fra økonomitjenesten. Klageadgang Det er mulig å klage på vedtaket. Fristen for å klage er 3 uker fra dere mottar dette vedtaket. Se mer informasjon om klageadgang i vedlegget «Opplysning om adgang til å klage» Med hilsen Aida Hodzic Strand Stedsfortreder byggesak Ida Halstvedt Gundersen saksbehandler Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter Vedlegg Opplysning om adgang til å klage Kopi: -Karl Ivar Nordby, Baches vei 65C, 343 LIER -Ingvild Sehl og Frank Pedersen, Fredliløkka 6, 303 DRAMMEN -Jon Einar Melbye, Fredliløkka 20, 303 DRAMMEN - Advokatfirmaet Fulford Pettersen & Co v/ Gøril Enger på vegne av Ragnhild Asgerd Halden

10 Opplysning om adgang til å klage Vedtaket i denne saken kan påklages til Fylkesmannen av parter med rettslig klageinteresse. (etter plan- og bygningsloven -9, og forvaltningsloven 28.) Klagefrist Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag brevet kommer frem til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Om du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, må du oppgi når denne meldingen kom frem. Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge klagefristen før denne er utløpet. Oversitting av klagefrist Selv om du har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt du eller din fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med å klage, eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Klageadressat Klagen skal sendes skriftlig til Drammen kommune, Byplan, Rådhuset, Engene, 3008 Drammen. Innholdet i klagen Hvilket vedtak du klager over, oppgi saksnummer Årsaken til at du klager Den eller de endringer som ønskes Eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen Du må oppgi ditt navn og adresse Klagen må undertegnes Utsatt iverksetting av vedtaket Det er mulighet til å be om at det ikke blir satt i gang arbeider på tomten før klagen er avgjort. Kommunen eller Fylkesmannen kan sørge for dette ved å beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen avgjort. Selv om en klage ikke gis oppsettende virkning, så blir arbeidene som utføres før klagen er ferdigbehandlet utført på utbyggers egen risiko.