finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no

Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen eller i voksen alder. St.meld.nr.16 Barn i asylmottak med nedsatt funksjonsevne må raskt oppdages, og tiltak settes i gang. De erfaringer, ferdigheter og kunnskaper de og foreldre har med seg er et viktig utgangspunkt for dette

Barn med nedsatt funksjonsevne Noen vet vi om fra fødselen av Andre oppdages i de første månedene av medisinsk instans Mange oppdages ikke før de har vært i barnehagen en stund (ofte ved 3-5 års alder) Andre oppdages ved skolestart eller senere Utfordringer knyttet til å oppdage vanskene, mange faktorer kan ha påvirket atferd og ferdigheter

Dobbelt sårbare Barn og foreldre i asylmottak har vært og er i en krevende livssituasjon Traumatiske opplevelser kan ha påvirkning på barnets utvikling. I tillegg skal familien forholde seg til et nytt land med fremmed kultur og språk Det er et stort innslag av psykiske og somatiske lidelser hos de som bor i asylmottak Barn og unge med nedsatt funksjonsevne kan være spesielt sårbare i en slik situasjon, og foreldre kan være ekstra sårbare ift å ivareta barnas behov

Kognitive vansker Vansker med forståelse Tanker/Resonering Språk

Språk Bygger på erfaringer barnet gjør Å se sammenhenger og lage kategorier Sette ord på og innhold i ordene Kunne sette sammen ord til setninger

Erfaring og sosial språkutvikling Barnet trenger å gjøre erfaringer med språkene som skal læres i sammen med andre Dette vil også være den viktigste motivasjon for å lære og bruke språkferdighetene Barnet lærer seg også hvilken språkbruk, kommunikasjon og atferd som fungerer i ulike situasjoner

Forventet tidlig språkutvikling på førstespråk Rundt et års alderen uttaler barnet første ordene (mennesker, konkrete ting, eller aktiviteter) Rundt to års alder er det ofte stor økning i barnets ordforråd, samtidig som barnet begynner å sette sammen to-ords ytringer Ordforrådet barnet forstår vil ofte være mye større enn det selv kan uttrykke Den grammatiske utviklingen skjer gradvis, og ved 3-4 års alderen er vanligvis grunnleggende språklige strukturer etablert Språkfunksjoner utvikles på samme måte uansett hvilke språk barnet skal lære, og kan skje på flere språk samtidig Barn som forholder seg til og lærer flere språk har ikke mer vansker med å utvikle språk enn ettspråklige

Læring av et nytt språk Barnet prøver å bruke førstespråket Barnet bruker gester, peking og andre former for kroppsspråk Barnet kan ha en taus periode Barnet prøver seg i samspill, ved å herme, bruke enkelte ord, og eksperimentere med språket Barnet begynner å bruke fraser eller faste utrykk Barnet begynner å bruke mer komplekse ord og setninger, forståelse for lest tekst og bruker språket i samspill, og til å si i fra om ønsker og tanker Utvikling av et nytt språk er en prosess som tar 3 til 8 år

Kognitive vansker Språkvansker eller i gang med språk to? I tidlig alder, kan være vanskelig å skille mellom kognitive vansker, spesifikke språkvansker og lite språklig erfaring med det nye språket

Vurdering Vurdering av erfaringer. Fysiologi /medisinske faktorer. Språklige erfaringer: gjennom læring og formidling på førstespråket og andrespråket. Kunnskaper barnet har med seg. Tidligere læringsmiljø. Læringsmiljø og barnets ferdigheter nå (Egeberg 2007). Samtale med foresatte, andre som kjenner barnets historie. Observasjon og utprøving av dagliglivsferdigheter, selvhjelpsferdigheter, lek og problemløsning i samspill med foreldre, andre barn og voksne. Vurdere hjelp fra hjelpeapparatet

Prøve ut læring og muligheter Planlegg sammen hva som skal prøves ut. Kommuniserer barnet med kroppsspråk, mimikk, lyder, ord, setninger, språk 1. språk 2? Kan barnet navn på de det er mest sammen med, de tingene og aktivitetene det har rundt seg hver dag? (språk 1, språk 2) Hva liker barnet å leke med, klosser, biler, dokker, puslespill? Hvordan leker barnet med disse lekene? Liker barnet å se i bøker, bli lest for? Hvem liker barnet å være sammen med i hvilke aktiviteter? Hvilke aktiviteter deltar barnet i, sammen med hvem? Hvilke støtte trenger barnet for å kunne delta i samspill, lek, aktiviteter? Må gjennomføres regelmessig for å kunne si noe om utviklingsmuligheter Resultatene skal brukes som støtte og utgangspunkt for videre tilrettelegging, men er også viktig grunnlag for eventuell henvisning.

Ikke vent. Se og sett i gang.. Legg til rette for mestring i rutinesituasjoner i løpet av dagen. Lag gode situasjoner ut i fra barnets erfaringer og interesser i lek og aktiviteter Møt barnet der det er, skap mening i det barnet gjør, delta sammen med barnet, tilfør noe nytt i kommunikasjonen, leken, aktiviteten (Sosial formidling sosial læring) Stabilitet, rutine og forutsigbarhet gir trygghet og skaper forutsetning for læring. Personalet Miljøet tilgang til egnet lekemateriell, aktiviteter Barnehage Skole

Barnets erfaringer og kunnskaper Erfaringer og kunnskaper barnet har med seg er grunnlaget de har for å forstå og lære nye kunnskaper og ferdigheter Det som interesserer barnet vil motivere for læring Velg ord, temaer, materiell, lek, aktiviteter ut i fra dette for å bygge videre kunnskap ferdigheter på

Samarbeid med foresatte God og grundig informasjon til foresatte om barnets utvikling, tiltak som igangsettes og rettigheter barnet, familien har

Anvendt litteratur Finnborg Scheving. Barnehagen og flerspråklige barn. Spesialpedagogikk nr. 8/2011 Espen Egeberg 2012. Flere språk flere muligheter, Oslo: Cappelen Dam Akademisk