Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Like dokumenter
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre tverrfaglig innsats. En samarbeidsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Stafettloggen. Bedre tverrfaglig innsats

RS Helsenettverk Lister. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator

Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats

Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge?

Region Vest. «Sentersamarbeid om Bedre tverrfaglig innsats (BTI)» November, 2017

Stafettloggen. Fagsamling Oslo 28. Oktober Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Bedre tverrfaglig innsats - BTI

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

BTI. Bedre T verrfaglig Innsats HOU

Til slutt i dette avsnittet har vi lagt inn en mal for stafettloggen og et eksempel på hvordan den kan utfylles.

Tysværprosjektet: Barn som blir skadelidande av foreldres rusmiddelbruk

Handlingsveileder Helsestasjon

BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen. Ung i Agder Elisabeth Urstad

BTI Handlingsveileder Barnehage

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

Inspirasjonsmodell Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI Fra dansk til norsk

BTI-undersøkelsen. Noen betraktninger så langt. Else Kristin Utne Berg KoRus vest Bergen Gardermoen,

- Bedre tverrfaglig innsats. Handlingsveilederen

BTI Handlingsveileder Skole

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

STAFETTLOGG. Nittedal kommune November Inger Lise Bratteteig

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy

- livskvalitet ved Mjøsa. Gardermoen Astrid Fykse

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune

Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord.

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler

Fange. opp og følge opp!

Fange opp og følge opp!

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

BTI-Agder. Arendal 24.mai,2018 Linn Ø. Gyland. Linn Ø.Gyland, Arendal

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge

Stafettloggen. Handlingsveileder

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) AGDER En av fire prosjektsatsinger i Folkehelseprogrammet i Agder.

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Ibestad kommune Hvor alt er mulig. Prosjektplan SYSTEMATISK INDENTIFIKASJON OG OPPFØLGING AV UTSATTE BARN I IBESTAD KOMMUNE / BTI

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Helsestasjonsforum, Skei 7. juni 2018 Betre Tverrfaglig Innsats (BTI)

Kommunal samhandlingsmodell - Når barn er pårørende

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag

BARN OG UNGES HELSETJENESTE - Samhandlingsforløp på tvers av kommuner og spesialisthelsetjeneste i Helse Fonna-området

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, juni 2015

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge - presentasjon av oppdragets innhold og innretning

Hva er BTI-modellen?

ÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN

Informasjon og status innen Folkehelseprogrammet i Agdermars

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Implementeringskunnskap

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Åsnesmodellen; Sammen om trygg base trygge barn. Bakgrunn:

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Stafettloggen. Handlingsveileder

Barneblikk-satsingen Ålesund

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Sjumilssteget i Østfold

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

ra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth

BTI-handlingsveileder Barnehage. Desember 2017

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

BARNEBLIKK ÅLESUND. Rådgiver psykisk helse Lisbeth Slyngstad

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

Bedre tverrfaglig innsats

Bedre tverrfaglig innsats Innføringskurs - Skole

Bedre tverrfaglig innsats i Kvinesdal kommune V/ Torbjørn Johnsen

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

«Godt begynt- halvveis fullført» Program for folkehelsearbeid i kommunene i Agder. Eirik Abildsnes Kommunelegemøtet

Bedre Tverrfaglig Innsats

Morgendagens pasienter

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Mer av det som fungerer på et tidligere tidspunkt.

PROSEDYRE VED BEKYMRING

Hvem passer på far eller mor når jeg er på skolen? Blir mor eller far sykere om jeg blir lei meg? Kommer mamma eller pappa til å dø?

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Transkript:

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen

Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet Administrativt underlagt St. Olavs Hospital Kontor i Trondheim, Levanger og Ålesund Kompetanseutvikling knyttet til forebygging, tidlig intervensjon, rehabilitering og behandling

Å hjelpe mennesker i en tidlig fase av problemutvikling:

Rus- ofte med psykisk lidelse, vold, overgrep 450 000 barn har en eller to foreldre som har problemer med rus og / eller psykisk lidelse (Fhi 2011) BAR sin undersøkelse: påske: 38% nyttårsaften: 55% jul: 46% Har kjent høytidene belastende pga foreldrenes rusbruk. Hvorfor blir et så stort samfunnsproblem diskutert så lite i det offentlige rom?

Media er bekymret Noen må forstå Unnskyldninger for ikke å handle

Tidlig intervensjon Det handler om innsats tidlig i livet og tidlig i problemutvikling. Dermed er både barn, unge og voksne mulige målgrupper.

Hva har sviktet? Veilederen «Fra bekymring til handling» Veilederen er utviklet i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Politidirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

Barnet må sees i den kontekst det lever i til daglig Ansatte det viktigste verktøyet! Utvikling av interne rutiner for tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon Hva kan vi gjøre og hvordan kan vi gjøre det

1) Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer og signaler 2) Forståelse av egen rolle Elementer som er sentrale for å få til tidlig innsats i praksis: 3) Kjennskap til rutiner og prosedyrer =Mot til å se, evne til å handle!

Bakgrunn- BTI Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Samhandlingsreformen Nasjonalt tilsyn, helsetilsynets rapport Utsatte barn og unge- behov for bedre samarbeid (2009) Flatøutvalget (NOU 2009:22)

Utsatte barn og unge behov for bedre samarbeid. Hva så tilsynet på? Styring Samordning Å fange opp utsatte barn Å utrede de som er fanget opp Følge opp barna

Enkelttjenester som svikter eller henger svikten sammen med svikt i styring og ledelse? Stiller ekstra krav til ledelse m.h.t. å sikre samarbeid på tvers av ulike tjenester og sektorer; Samarbeidsarenaer og tid Opplæringstiltak Planer, rammer og rutiner må følges opp.

Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Nøkkelkommuner: Røros, Haugesund, Tromsø, Østre Toten, Årdal, Stord, Skien og Tysvær

Hensikt Styrke tidlig intervensjon og flerfaglig samarbeid med konkrete verktøy. Sikre en tidlig og sammenhengende innsats Gi kommunene en modell for samhandling jfr. anbefaling i veilederen, Fra bekymring til handling, Målet er å hindre oppfølgingsbrudd. Hovedverktøy for å hindre oppfølgingsbrudd er: staffettholder (koordinator) og stafettlogg.

Samhandlingsmodellen Kan anvendes for å tilrettelegge kommunens innsats både på et overordnet nivå og ned til det praktiske daglige arbeidet for og med barna og familien Tilpasses lokale forhold Kan forbedre og videreutvikle allerede eksisterende verktøy, rutiner og samarbeidsfora Gi inspirasjon på områder hvor det mangler rutiner, verktøy og redskap i arbeidet

Modellens forutsetninger For at barna og familiene skal få best mulig hjelp og støtte der flere aktører er involvert, er det en forutsetning at de som inngår i samarbeidet kjenner de andre aktørenes kunnskap, handlingsmuligheter og hva de gjør i praksis at partene arbeider etter en felles målsetting for hjelpen og støtten til barnet og familien at det er klart for alle involverte parter hvem som har ansvar for hva som skjer og når

Samarbeidsmodell med fire elementer 1. Forståelsesramme 2. Samarbeidsstruktur 3. Handlingsveileder 4. Verktøy Implementeringsveiledning og veiledning til selvevaluering

Gevinst ved BTI Aktørene får bedre forståelse av og oversikt over hverandres oppgaver Bedre oversikt over tiltak til barn/unge med behov. Ansatte deler viten og kan tilby en helhetlig innsats. Tidligere identifisering av barn/unge med behov. Bedre tilbud til barn og foreldre:

Innsats på tre nivåer Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1. Kartleggingsfasen. Det avklares om det er grunn til bekymring. Det er dialog med foreldre, barnet, kolleger og leder for avklaring. Det er ikke mulig å oppnå samtykke, men bekymringen for barnet er alvorlig. Det sendes derfor bekymringsmelding til barneverntjenesten. Bekymringen krever bistand fra det tverrfaglige nettverket. På bakgrunn av samtykke fra foreldrene rettes henvendelse til andre tjenester. Det avholdes koordinasjonsmøte med relevante deltagere og evt. foreldre. Innsats og avtaler føres i stafettloggen. Bekymringen, som nå er reell, håndteres i samarbeid med foreldre på skolen, i barnehagen eller i egen faggruppe uten involvering fra andre. Det er stafettholder på samarbeidet og det opprettes stafettlogg. Den loddrette brikken symboliserer stafettlogg og stafettholder, som koordiner og knytter innsatsen sammen for barnet og familien i hele forløpet.

Stafettholder og stafettlogg Unngå brudd i forløpet omkring barna sikre koordinering og tilstrekkelig orientering om problemenes omfang, karakter og forutgående innsats Stafettholderen velges blant de fagpersoner som er involvert i den samlede innsats overfor barnet. Tar initiativ til at alle involverte fagpersoner møtes for å koordinere innsatsen. Sikrer at koordineringen av samarbeidet er entydig plassert Ansvarlig for dokumentasjon av samarbeidet i stafettlogg I stafettloggen skrives det ned hva de forskjellige aktører foretar seg for å støtte barnet og familien. Dokumentasjon på det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet omkring barnet Et redskap som kan brukes i dialogen med familien

Kontaktperson for alle i nettverket Stafettholderen Sikrer overblikk og sammenheng i koordineringen av innsatsen for det enkelte barn og familie Innkaller til tverrfaglige samarbeids- og koordineringsmøter Står for dagsorden og møteledelse Loggfører Ansvar for at barn og foreldre involveres i det tverretatlige arbeidet Sikrer at en av deltakerne i nettverket har ansvar for fokus på barnet mellom møtene i nettverket Beholder stafettloggen til den er mottatt og akseptert av en ny stafettholder

Stafettlogg Loggbok: Hentet fra skipsfarten. Skriver kun det som er relevant for seilasen, og for at skipet skal komme i havn på rett sted. Vær, vind, kurs, hastighet osv. En beskrivelse av alle initiativ, vurderinger og beslutninger Dokumenterer innsatsen som er gjort Fungerer som handlingsveileder som sikrer at vesentlige vurderinger blir gjort og opprettholdes

Verktøyene Barn og unges signaler / trivselsskjema Bekymringsskala barn og foreldre Observasjonsskjema Veiledning til undringssamtale Standarddagsorden for koordineringsmøte Mal for nettverkskart Handlingsveiledere

Handlingsveiledere Beskriver hvordan ulike faggrupper kan handle når de gjennom eget arbeid kommer i kontakt med foreldre og deres barn, og som vekker deres bekymring Presentasjon av figur som illustrerer trinnvis handling

De 5 handlingsveilederne 1. Til ansatte ved helsestasjon, i barnehager, skoler, sfo 2. Til ansatte i voksenpsykiatriske avdelinger, psykiatriske akuttmottak, dps, behandlingsinstitusjoner rus og polikliniske sentre rus 3. Til fastleger, jordmødre, helsepersonell ved sykehus inkl, akuttmottak, barne- og skoletannleger og psykologer 4. Til ansatte i NAV 5. Til ansatte i barneverntjenesten

Implementering og selvevaluering Quest-back undersøkelse før og etter prosjektperioden, samt kvalitative intervju (NIBR) Ledelsesforankring i alle ledd, også politisk Organisering: Styringsgruppe og arbeidsgruppe med koordinator samt nøkkelpersoner på hvert sted Tilpasning til den enkelte kommune Oversikt over tjenester / innsatsvifte /veiledning Temadager for tverrfaglig sammensatte grupper Årlige temadager for nøkkelpersoner for å fastholde fokus Samarbeidsavtaler

Følg Kompetansesenter rus Midt-Norge ved å like oss på Facebook www.tidligintervensjon.no www.forebygging.no http://www.roros.kommune.no/bti/ http://www.tromso.kommune.no/bedre-tverrfagliginnsats.332731.no.html http://www.kora.dk/nyt-og-presse/nyheder/2013/tidligopsporing-af-udsatte-boern-har-positiv-effekt/