Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1
Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2
Demografiske utfordringer også i Norge Antall personer over 66 år per 10 personer i alderen 20-66 år 1970: 2,0 2012: 2,2 2060: 4,0 Kilde: Perspektivmeldingen 2013 Kilde: Perspektivmeldingen 2013 19 Befolkningsutvikling historisk og framskrevet 3
16 14 12 10 8 Finanspolitisk handlefrihet, men strammere framover Pensjonsutgifter og fondsavkastning. Prosent av BNP Fastlands-Norge 16 14 12 10 8 6 4 2 Strukturelt underskudd Forventet fondsavkastning (4 pst.) Alders- og uførepensjon i folketrygden 6 4 2 0 0 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2015 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2015 Offentlige finanser vil komme under press Endringer i netto skatte- og avgiftsnivå sammenliknet med 2011. Prosent av BNP for Fastlands-Norge Kilde: Finansdepartementet 20 4
Vi har blitt vant til sterke vekstimpulser fra oljenæringen Etterspørsel fra oljevirksomhet Prosent av BNP for Fastlands-Norge 20 1 18 16 Lønnskostnader Produktinnsats Bruttoinvesteringer 14 12 10 8 6 4 2 0 1970 1980 1990 2000 2010 1) Utvinning av råolje og naturgass Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet Konsekvenser for næringsstrukturen vår Bruttoprodukt i løpende priser. Indeks 2001= 100 240 240 220 200 Tradisjonelle eksportbedrifter 1 220 200 180 Verft- og verkstedsindustri 180 160 160 140 140 120 120 100 100 80 80 60 2001 2003 2005 2007 2009 2011 60 ¹Produksjon av metaller, papir og papirvarer samt oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Kilde: Statistisk sentralbyrå 10 5
De siste månedene dramatisk oljeprisfall På sikt -fallende etterspørsel fra petroleumssektoren uansett 6
2. HVA GJØR VI MED DET? 7
«Omstilling» og «produktivitet» er årets moteord 120 Utgangspunktet er godt Arbeidsproduktivitet 2013 BNP per timeverk, kjøpekraftskorrigert, USA=100 110 100 110 90 80 70 60 69 74 76 77 80 82 87 93 93 93 94 95 50 53 54 40 30 39 44 20 10 0 Kilde: OECD. Norge: eks. oljerente 8
Forsøk på å skape skremmebilde Manglende forståelse av sentrale økonomiske sammenhenger 9
Arbeid og kapital Utfordringer med ensidig fokus på produktivitet Motsetningsforhold mellom høy produktivitet per arbeidstime og inkluderende arbeidsliv Motsetningsforhold mellom høy produktivitet per arbeidstime og «laborherding» i nedgangstider Høyere produktivitet i ordets snevreste forstand ikke alltid ønskelig (særlig aktuelt i offentlig sektor) Forsøk på å inkludere kvalitet i målingen av produktivitet måler det som er målbart. Feil incentiver. 10
Det kunne vært vanskeligere - takk for handlingsregelen! 25 20 Prosent av BNP for Fastlands-Norge 25 20 15 10 5 Statens netto kontantstrøm Strukturelt underskudd Forventet fondsavkastning 15 10 5 0 0-5 -5 1970 2000 2030 2060 Kilder: Nasjonalbudsjettet 2015 11
NOEN SENTRALE SAMMENHENGER 1. Små forskjeller = stor omstillingsevne 12
Teorier om sammenheng mellom lav vekst og ulikhet NB! Viktig å skille mellom likhet og fordeling. Effekten på vekst kan være forskjellig. De fleste er (etter hvert) enige om at en god fordeling av samfunnets ressurser er vekstfremmende. Allikevel stemmer som hevder at medisinen mot ulikhet (dvs fordeling) kan være mer veksthemmende enn sykdommen selv (f eks gjennom uheldige vridninger som følge av skatt og overføringer) IMF har gått igjennom tilgjengelig forskning, og konkluderer med at nettoeffekten av fordelingspolitikk i all hovedsak er positiv for langsiktig vekst 13
Samfunnet bygger på tillit og samarbeid Andel av befolkningen som svarer Folk flest er til å stole på. 2005-2008 Kilde: World Values Survey 9 14
r>g Skattepolitikk virker 15
Progressiviteten i skattesystemet 31 Skattekutt er svaret hva var spørsmålet? 16
Mer til dem som har mest Største enkeltsatsning i budsjettet: formuesskattekutt Halvparten av skattekuttene går til landets 5 pst. rikeste Den rikeste prosenten får mer i skattekutt enn de «fattigste» 75 prosentene Folk flest får 2 kroner dagen Trickledown andre har prøvd før oss 17
2. Sterke institusjoner og trepartssamarbeid = stor omstillingsevne 18
Tosektormodellen/hovedkursmodellen /Aukrustmodellen Beskriver lønns-og prisdannelsen i en økonomi med en skjermet og en konkurranseutsatt sektor Lønnsvekst = prisvekst på norske eksportprodukter + produktivitetsvekst i konkurranseutsatt sektor Lønnsveksten (ikke nivået) i de to sektorene må over tid være lik, slik at lønnsveksten i skjermet sektor følger lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor Lønnsveksten i Norge kan være høyere enn i utlandet dersom vi har høyere produktivitetsvekst og/eller produserer andre typer eksportvarer som har høyere prisvekst enn varene som våre handelspartnere eksportere (NB! Med inflasjonsmål og flytende valutakurs er sammenhengen mellom lønnsvekst og konkurranseevne noe mindre direkte) Hvorfor frontfag og samordning av lønn gir omstillingsevne Sikrer konkurranseevne. Lønnsutviklingen i samfunnet knyttes til eksportindustrien. Myndighetene kan stimulere økonomien uten at pris- og lønnsvekst tar av. Vi kan holde lav ledighet fordi presset på lønningene holdes under kontroll Små inntektsforskjeller før skatt reduserer behovet for omfordeling gjennom skattesystemet Flat lønnsstruktur gjør lavproduktiv virksomhet erstattes med mer produktiv virksomhet (Schumpeter-effekten) 19
Schumpeter-effekten Fra produktivitetskommisjonens rapport: «Vi får relativt lave lønninger i høyproduktive jobber, og relativt høye lønninger i lavproduktive jobber, noe som begrenser omfanget av lavproduktive virksomheter og gir rom for ekspansjon av høyproduktive virksomheter» Modellen fungerer 20
«Beviset» Anslag på likevektsledighet (NAIRU) i pst 2014 fra OECD Frankrike 9,3 Polen 9,2 Belgia 8,0 Finland 7,5 Sverige 7,5 Storbritannia 6,3 Danmark 6,3 Tyskland 5,9 USA 5,4 Nederland 5,2 Østerrike 4,5 Sveits 4,0 Norge 3,3 Illustrerende anslag på hvor mye økonomien tåler av press i arbeidsmarkedet «Beste» arbeidsmarked/ lønnsdannelse? Litteratur: Lönebildningsrapporten 2014 Konjunkturinstitutet,Stockholm 3. Ryddige arbeidsforhold og kompetente ansatte = stor omstillingsevne 21
Folk er viktigere enn olje Finanskapital Petroleumsformue Realkapital Nåverdi av framtidig arbeidsinnsats Kilde: Perspektivmeldingen 2013 12 Lavtlønnsstrategi vs kompetanse 22
Til slutt: Behov for nytt bredt skatteforlik 46 23
Den grunnleggende oppgaven -sikre generasjonskontrakten Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå 18 24
Det kan fort gå bra! (Hvis vi gjør riktige valg nå) 25