Tjøme. et levende kultursamfunn hele året Kulturplan 2013-2020



Like dokumenter
Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune

Kultur og fritid Direkte tlf.: Dato: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN

PLAN FOR DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN I LURØY

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Plan for Den kulturelle skolesekken

Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR Prioritert tiltaksliste

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN INDRE FOSEN KOMMUNE

Fra skolesekk til spaserstokk

KOMMUNALPLAN. Den kulturelle skolesekken i Meløy

Fra Storfjorduka DKS Storfjord Kommune :14:54 Årsplan DKS

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Kulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick

Den kulturelle skolesekken. Lokal handlingsplan for Siljan

KULTURPLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan

Planprogram Kulturplan

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

PLAN FOR DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN INDRE FOSEN KOMMUNE

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Kulturplan. Prioriterte områder KULTUR FOR ALLE

Kulturstrategi for Oppland

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Kulturpoli)kk for fram)den

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) plan for Beiarn kommune. skoleårene 2012/ /16

1.1. Hvorfor skal Modum kommune ha en kulturplan?

Kulturstrategien for hele Trøndelag. Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund

PLANPROGRAM SEKTORPLAN FOR KULTUR

Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

Kulturloven i kommunen

Bakgrunn Sammen om Porsgrunn Mål for kulturarbeidet Avgrensinger

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

Den kulturelle skolesekken i Sørfold. Handlingsplan

Kommunedelplan kultur

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL

Ny kulturplan som redskap i sammenslåingsprosessen

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

Fremtidige utfordringer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR ULLENSAKER KOMMUNE

Rapport 2012 Den kulturelle spaserstokken, Tjøme kommune Den kulturelle spaserstokken (Dkss)

Kommunedelplan kultur Tvedestrand

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 14/156. Gjerdrum,

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ASKØY

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

Kulturplan. Prioriterte områder KULTUR FOR ALLE

Strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Drammen kommune

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Regionale handlingsprogram

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER

Bibliotek i det kulturelle landskapet aktør og alliansepartner i lokalsamfunnet

Viken fylkeskommune fra 2020

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

Kulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL

Plan for Den kulturelle skolesekken

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

Kommunedelplan for kunst og kultur

Planprogram

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /10

VIRKSOMHETSPLAN

Kulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen

Kommunedelplan kultur

STRATEGISK KULTURPLAN

Godt lokalt kulturarbeid?

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRINGSUTKAST

TILSKUDDSMIDLER. Alle må søke hvert år, ingen får overføringer uten å søke. Driftsstøtte gis til barn- og unge. Registrert i frivillighetsregisteret

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM

Høringsuttalelse for Regionalplan for kultur

STRATEGISK KULTURPLAN FOR LEVANGER KOMMUNE UTKAST PR.

Oppstartsnotat rullering av Plattform for kulturskolen i Sarpsborg

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging

Fargeklatt 2 Forum med praktisk innhold for organisering og produksjon

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST)

BERLEVÅG. Plan for Den kulturelle skolesekken i Berlevåg kommune

Samarbeidsavtalen

Rammeplan for kulturskolen. Fra forord:

FORNYELSE SAMARBEID KVALITET STRATEGIDOKUMENT FOR KULTURTANKEN

KULTURSKOLEPLAN FOR KULTURSKOLEN ASKIM, SKIPTVET, SPYDEBERG

Verdal Temapla kommu n bibliotek Verdal kommune Temapla n bibliotek

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 14/26 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

Fagplan BILDE. Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg. Fagplan BILDE. Tromsø Kulturskole 2009

tirsdag 5. februar 13 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

Transkript:

Tjøme et levende kultursamfunn hele året Kulturplan -2020

FORORD Kulturplanen for Tjøme kommune kan ha stor betydning for vår utvikling (næringsutvikling og stedsutvikling) og vekst. Ved å få kulturliv, næringsliv og det offentlige til å møtes i en felles satsing, vil vi kunne skape store verdier, menneskelig og økonomisk. En plan for kultur i Tjøme kommune skal inneholde vurderinger knyttet til formidling av kultur til barn,unge og voksne. Styringsorganene i kommunen må har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til hva kulturarbeidet i kommunen er, og kvaliteten på arbeidet, for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Kulturplanen er forankret i kulturloven, lov om folkebibliotek, opplæringsloven, plan og bygningsloven, og må implementeres som kommunedelplan. et er å sikre at kommunens innbyggere i større grad enn i dag settes i stand til å nyttiggjøre seg kulturens mange muligheter, for på den måten å sikre kulturopplevelse langs livsløpet. For å oppnå et helhetlig kulturtilbud som bidrar til at hele befolkningen har mulighet for meningsfull egenaktivitet og kulturopplevelser, trengs det langsiktighet, lokaler, midler, ledere, arbeidsplasser, kunstnere, kulturarbeidere og gode nærmiljøanlegg. En god oppvekst for barn og unge fortsetter ofte med egenaktivitet og utvikling resten av livet, og kan slik virke forebyggende og fremme god helse. Kulturarbeidet på Tjøme bør dyrke bredde, men også det beste og de beste, og ha ambisjoner om å få til det ypperste for et yrende kulturliv på Tjøme. Kulturarbeidet gjør kommunen vår kjent og gjør oss attraktive for blant annet nye beboere og næringsutvikling. Da igangsetting av kulturplan -2020 ble behandlet i hovedutvalg for levekår 26. januar 2012, ble rådmannens innstilling: Utvikling av kulturplan for Tjøme -2020 igangsettes, enstemmig vedtatt. I dette strategiarbeidet skal bla. det frivillige kulturlivet involveres i planprosessen og alle andre som ønsker delta i dugnaden som gjennomføres for å sikre de varige verdiene på Tjøme inviteres. I sak om oppstart av arbeidet med en strategisk plan for kultur, vedtok hovedutvalg for levekår at den nye planen skal inneholde klare behovsvurderinger og prioriteringer i forhold til samfunnsmessige og kulturpolitiske mål ved å gjennomgå følgende hovedsatsningsområder: Kulturarenaer (bortsett fra idrettsanlegg). Idrett, fysisk aktivitet og folkehelse. Formidling av kommunens kulturtilbud. Kulturminner og kulturvern. Kultur og næringsutvikling. Den endelige kulturplanen, slik den vil foreligge etter at den har vært på høring, vil være målog handlingsorientert, framtidsrettet, og vise til planer for videre utvikling for kulturavdelingen i Tjøme kommune. Det pågår mye godt kulturarbeid i Tjøme kommune, og fokus på kvalitet er en viktig del av arbeidet. Det er imidlertid fortsatt mange uløste oppgaver og utfordringer. Tjøme kommune har en historie og en kulturarv å være stolt av, og dette arbeidet må styrkes. Tjøme kommune skal gjennom samarbeid og dialog med ulike lokale kulturaktører, både frivillige og profesjonelle, bidra å legge til rette slik at Tjøme kan være et levende kultursamfunn hele året. Tjenestene skal ha fokus på handlekraft i møte mellom profesjonelle utøvere, brukere og formidlere, og gi opplevelse og deltagelse langs livsløpet. et er god oppvekst og livskvalitet gjennom trivsel og opplevelse. I planen knyttes målsetninger og tiltaksplaner til kulturavdelingen, som kommunens redskap for å ivareta kulturarbeidet. 2

Innhold Forord 2 Nåsituasjon 4 Visjon 5 Hovedsatsningsområder i Kulturplanen Tjøme kommune -2020 6 1. Kulturarenaer 6 2. Idrett, fysisk aktivitet og folkehelse 6 3. Kommunens kulturtilbud og formidling 6 4. Kulturminner og kulturvern 6 5. Kultur- og næringsutvikling 6 Handlingsplan 7 1. Kulturarenaer 7 1.1. Vurdere eksisterende lokaler 7 1.2. Bruddet på Brøtsø - et grafisk skulpturelt scenerom 8 2. Idrett, fysisk aktivitet og folkehelse 9 3. Kommunens kulturtilbud og formidling av denne 10 3.1. Den kulturelle skolesekken 10 3.2. Den kulturelle spaserstokken 11 3.3 Skjærgården kulturskole 12 3.4. rettet mot barn og unge 13 3.5. Galleri Bro - kunstformidling på kommunehuset 14 3.6. Andre kulturaktiviteter 15 3.7. Verdens Ende 16 3.8. Kunst- og kulturformidling i informasjonsstrømmen 17 3.9. Biblioteket 18 3.10. Tjøme Frivilligsentral 19 4. Kulturminner og kulturvern 20 5. Kultur- og næringsutvikling 21 Kulturloven 22 Tjøme årets kulturkommune i Vestfold 23 3

Nåsituasjon Tjøme kommune jobber med ulike innfallsvinkler for opplevelse av egenaktivitet og mestring. Kulturavdelingen omfatter både frivillig kulturaktivitet, kultur for og med barn og unge, kultur for og med voksne og eldre. Det omfatter også samarbeid med profesjonelle kunstnere, kulturarbeidere og profesjonelle kunst- og kulturinstitusjoner. Avdelingens budsjett har som formål å dekke kulturavdelingens drift som omfatter: aktivitetstilbud til barn- og unge andre kulturaktiviteter; Aktiv sommer, Kulturuka, julegrantenning, 17. mai, Ung på Tur, kino drift av Cafe Omsorg på sykehjemmet/middagsservering fordeling av tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger folkebibliotek og skolebibliotek fritidsklubbene (Romeo, Julie og motorsenteret) Tjøme Frivilligsentral kommunale idrettsanlegg og idrettsbygg kunstformidling; Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken museer spillemiddelsøknader Skjærgården kulturskole Her budsjetteres kultursjef, bibliotekarer, leder frivillighetssentral, tiltaksleder for barn og unge, og barn og ungdomsarbeidere. 4

Visjon Kultur er ikke bare teater, konserter eller kunstutstillinger. Kultur er grunnleggende arbeid over tid for hverdag og fest; for selv om kunst og kultur er viktig i seg selv, har det også ringvirkninger for samfunnet som helhet, gjennom økt livskvalitet, fellesskap og utvikling. Et godt og variert kulturliv har alltid vært, og er viktig for folks helse og trivsel. I Fylkeskommunens strategiske kulturplan for Vestfold 2011 2014 vises det til hvordan de gode historiene får oss til å føle stedstilhørighet og være stolte over felles kulturelle bånd. Derfor trenger vi de gode møteplassene, de pulserende byene og ikke minst de gode kulturtilbudene. Å skape gode arenaer der mennesker møtes i grupper og på tvers av aldersgrupper, kan være en berikelse for samfunnet som helhet og for det enkelte individ. Tjøme kommune har mange slike gode arenaer som er sentrale for vår videre stedsutvikling. Slike arenaer er viktig for blant annet å skape trygge og robuste barn som blir i stand til å takle de utfordringer livet gir. Tjøme kommune har et godt utgangspunkt for å utvikle seg som kulturkommune. Kultur gjør Tjøme attraktiv og er viktig for videre utvikling. Flere av de nye tiltakene har sett dagens lys fordi entusiaster har trodd på prosjektet og vil bidra. Følgende visjon legges til grunn for kulturarbeidet i Tjøme kommune Tjøme et levende kultursamfunn hele året. Tjøme kommune ønsker gjennom samarbeid med de ulike kulturaktører, å bidra til et levende kulturliv hele året. Tjenestene skal ha fokus på handlekraft i møtet mellom profesjonelle utøvere, brukere og formidlere og gi: opplevelse og deltagelse langs livsløpet stedstilhørighet med fokus på Tjømes natur, historie og kystmiljø lik tilgang for alle Hovedstrategien er å være et supplement og tilrettelegger for private og frivillige aktører, og ivareta de kulturtilbud som kommunen har eget ansvar for. Hensikten er å skape et tilbud som tilfredsstiller befolkningens behov, og at det gjennom kulturell innsikt skapes nye behov og økt etterspørsel etter kvalitative, gode produksjoner og kulturopplevelser, som igjen fører til et levende kulturliv hele året. For å lykkes med strategien er det viktig å iverksette få, men gjennomgripende, kulturtiltak. Disse synliggjøres gjennom fem hovedsatsingsområder. 5

Hovedsatsningsområder i Kulturplanen Tjøme kommune -2020 1. Kulturarenaer Tjøme skal være en kommune som har hensiktsmessige kulturarenaer som kan gi et levende bibliotek, gode møteplasser for barn og unge, fungere som samlingsarenaer for ulike aktører, og ha kulturarenaer for lokal kunst og kultur 2. Idrett, fysisk aktivitet og folkehelse Tjøme kommune skal ha en handlingsplan for idrett og friluftsliv 3. Kommunens kulturtilbud og formidling Kulturlivet skal være for alle, og den frivillige innsatsen i kulturlivet skal stimuleres og støttes 4. Kulturminner og kulturvern Styrke Tjømes historiske og kulturelle identitet 5. Kultur- og næringsutvikling Innholdet i kommunen sin kultursatsing skal være preget av samhandling med ulike aktører i samfunnslivet ved å styrke demokratiske prosesser og brukerdeltagelse 6

Handlingsplan For å realisere planen, må hovedsatsningsområder, overordnede strategier og målsetninger omgjøres til konkrete handlinger. 1. Kulturarenaer Tjøme skal være en kommune med hensiktsmessige kulturarenaer som kan gi et levende bibliotek, gode møteplasser for barn og unge, fungere som samlingsarenaer for ulike aktører og ha kulturarenaer for lokal kunst og kultur. Kulturarenaer utgjør en viktig del av infrastrukturen for kulturlivet. En god balanse i tilbudet av fysiske kulturarenaer gir et godt grunnlag for egenaktivitet og formidling. Å sørge for gode kulturarenaer vil bli en berikelse for Tjømes innbyggere og tilreisende som søker egenaktivitet og opplevelser. Den lokale kulturvirksomheten på Tjøme, for både barn, unge, amatører og profesjonelle, vil kunne vokse i omfang og kvalitet hvis arenasituasjonen bedres. 1.1. Vurdere eksisterende lokaler I Tjøme kommune finnes det mange ulike kulturarenaer. Blant annet nevnes: barnehager, skoler, sykehjem, idrettsanlegg, kirker, forsamlingslokaler, Tjøme folkebibliotek, ulike gallerier, kafeer, samfunnshuset, Frivillig sentralen, motorsenteret på Haug gård og enda mange flere. Kun noen av disse har kommunen et direkte ansvar for i dag. Vurdere eksisterende lokaler for å sikre god og hensiktsmessig bruk av disse Aktuelle kulturarenaer i Tjøme vurderes i forbindelse med gjennomgang av arealutnyttelsen i øvrige kommunale bygg (ref. økonomiplanen - 2016) Behovet for modernisering av arenaer identifiseres med utgangspunkt i ulike brukergrupper Identifisere behov for nye arenaer Arealer skal beskrives med tilhørende kostnadsoverslag for investering og drift i samarbeid med kommuneplanlegger 7

1.2. Bruddet på Brøtsø - et grafisk skulpturelt scenerom På Brøtsø finnes et nedlagt steinbrudd der det tidligere ble tatt ut larvikitt. Bruddet har en grunnflate på ca. 1000 kvm, er innrammet av fire vegger med delvis bearbeidete overflater og delvis naturlige overflater. Gulvet er plant og utgjør et potensielt scenerom og plass til et publikum på mellom 500 og 700 personer. Bruddet er etterlatt i en tilstand der det ikke skal store endringer til for å kunne ta stedet i bruk som kulturarena. Med rydding, drenering og noe tilrettelegging kan bruddet tas i bruk allerede sommeren som arena for enkle konserter eller forestillinger. Gjennom flere faser kan bruddet utvikles til en fullverdig arena for større konserter og forestillinger. Hovedformålet med arenaen vil være å skape et sted der konserter og forestillinger i stort og lite format kan framføres. Inger Sitter, en av Norges fremste billedkunstnere, ser et formmessig og estetisk potensial i bruddet og tenker seg stedet som et grafisk-skulpturelt scenerom. Hun arbeider med skisser der enkle grep skal fremheve bruddets naturlige skjønnhet og gi det stor funksjonalitet som scene. Slik vil bruddet framstå med en egen naturlig-estetisk verdi. Bruddet vil være åpent for allmenheten og være en attraksjon i seg selv som folk kan oppsøke. Skape et sted der konserter og forestillinger i stort og lite format kan framføres. Skape et grafisk skulpturelt scenerom. Søke Norsk Kulturråd og Rom for kunst om støtte. Rydde, drenere og tilrettelegge, slik at bruddet kan tas i bruk som arena for enkle konserter eller forestillinger. Ny søknad til kulturrådet etter at forprosjektering er gjennomført. Sommeren 8

2. Idrett, fysisk aktivitet og folkehelse Arenaer for idrett og fysisk aktivitet er omfattet av egne støtteordninger og er derfor skilt ut som et eget fokusområde i planarbeidet For å få spillemidler forutsetter Kulturdepartementet at omsøkte anlegg må være innarbeidet i en kommunal anleggsplan. Planen skal bestå av en generell del, en langsiktig del og en kortsiktig del/handlingsprogram. ene må være sammenfallende med målformuleringer innen idrett og friluftsliv i kommuneplanen. Departementet har videre stilt krav om vedtatt kommunal plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv, for dermed å legge til rette for å sikre: - Sterkere kommunal styring av anleggsutbyggingen - Klarere prioriteringer i kommunen - Utvikling av anlegg sett i et større helhetsperspektiv I Tjøme kommune finnes flere gode anlegg, men for å kunne møte framtidens krav til kvalitet er det viktig at kommunen opprettholder satsingen på gode idrettsanlegg. Det er i dag en omfattende bruk av hallene og det finnes ingen ledig tid. Bygging av kunstgressbaner, samt skatepark har vist seg å være positivt. Det vil være viktig i tiden som kommer å ha fokus på vedlikehold av disse. Gode uteområder ved skolene gir fysisk aktive elever. Idrett og fysisk aktivitet er en viktig faktor innenfor forebyggende helsearbeid. Utvikle gode arenaer for fysisk aktivitet Sikre samarbeid mellom lag, organisasjoner og foreninger Bidra fysisk aktivitet og friluftsliv for alle Lage handlingsplanen i samarbeid med aktuelle råd og utvalg for å ivareta medvirkning i arbeidet. Knytte planen opp mot bestemmelsene i plan- og bygningsloven og vise til de helsemessige aspekter av fysisk aktivitet Fremme idrett og fysisk aktivitet gjennom gode tilskuddsordninger Evaluere og evt. justere dagens ordning med tilskudd til lag og foreninger /barn og unge Fremme folkehelse Gjennom deltakelse i konkrete prosjekter, stimulere til fysisk aktivitet eks. Skjærgårdsdagen Gjennom økt tilrettelegging for friluftsliv 9

3. Kommunens kulturtilbud og formidling av denne Kulturlivet skal være for alle og den frivillige innsatsen i kulturlivet skal stimuleres og støttes. Det er et behov for å synliggjøre og informere om hva Tjøme kommune har å tilby av mulighet til egenaktivitet og formidling. Kulturinformasjon er en viktig faktor i samfunnsutviklingen på alle nivåer. Tjøme kommune har satset på å øke informasjonsflyten rundt de kulturtilbudene som foregår i kommunen. settingen har vært å lage en tydelig, estetisk profil på informasjonsmateriellet som kulturavdelingen produserer, slik at befolkningen skal kunne gjenkjenne de lokale arrangementene i en «jungel» av tilbud. 3.1. Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Den statlige satsingen på Den kulturelle skolesekken finansieres i hovedsak gjennom spillemidler. Elevene og skolene skal gjennom ordningen få mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonell kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Kulturtilbudene skal være av høy kvalitet og vise hele bredden av kulturuttrykk: Programmet er tematisk og aldersmessig knyttet til skolens læreplanverk, og sikrer at alle elever som går ut av grunnskolen har med seg god lokalkunnskap knyttet til historien og det estetiske miljø og varierte opplevelser knyttet til uttrykksformene film, teater, dans, musikk, litteratur, billedkunst, skulptur og arkitektur. og prinsipp for satsinga er nedfelt i Stortingsmelding nr. 8: Kulturell skulesekk for framtida Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom kultur- og opplæringssektoren på både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og omfatter alle skoler i Norge. Fylkeskommunen er ansvarlig for koordineringen regionalt, men kommunene har også mulighet for å utvikle sitt eget program Tjøme kommune har satset mye på lokale krefter, alle med høy kunstnerisk kvalitet. Lokal historie og kulturarv holdes også høyt. Denne kunnskapen er med på å styrke elevenes identitet til seg selv og til Tjøme kommune. Informasjon om de enkelte arrangementene/tiltakene på barne- og ungdomsskolen får du på KSYS, som er et online arbeids- og presentasjonsverktøy for offentlig kulturforvaltning. Den kulturelle skolesekken i Tjøme kommune behandlet innføring av DKS politisk i 2006, med varighet til 2014. Sikre samarbeid med skolene for et planmessig og profesjonelt innhold i Den kulturelle skolesekken Elevene skal møte ulike kunstuttrykk og kunstnere, lokalhistorie, lokalkunnskap og få med seg viktige kulturhistoriske trekk Elevene skal oppleve inspirerende møter med kunstnere som skal være kulturelt bevisstgjørende Samarbeide med biblioteket om litteraturformidling Samarbeide med fotografer/ filmskapere/ produsenter om kulturformidling Sørge for at produksjonene er en integrert del av skolenes læreplan (K-06) Sikre samarbeid med fylkeskommunen om videre drift av DKS Undertegne avtale om ny periode 2015-2019 2014 10

3.2. Den kulturelle spaserstokken et med Den kulturelle skolesekken er: Å legge til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det ut vikles gode kunst-og kulturprosjekter lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Å bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet. Det er kommunene som har anledning til å søke om midler fra Den kulturelle spaserstokken. Ordningen ble etablert i 2007 og er en oppfølging av St.meld.nr. 25 (2005 2006) fra Helse- og omsorgsdepartementet og avtalen om konkretisering av Omsorgsplan 2015. Om tiltakene i Den kulturelle spaserstokken finansieres står det og faller på om den årlige søknaden blir innvilget. Den kulturelle spaserstokken i Tjøme skal ha et planmessig, kvalitetssikret, profesjonelt kulturtilbud til de eldre. Tjøme kommune har i samarbeid med en arbeidsgruppe og brukere kommet frem til følgende satsnings områder: den gode fortellingen, quiz og musikk, trubadurer til de sengeliggende og utflukter i nærmiljøet. Sikre samarbeid for et planmessig og profesjonelt innhold i Den kulturelle spaserstokken Sørge for at de eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet Sikre forpliktende samarbeid mellom kultursektoren, omsorgssektoren, eldrerådet og pensjonistforeningen gjennom en styringsgruppe. Arbeidsgruppe/kulturverter består av: Kultursjef, Tjøme eldreråd, Tjøme Frivilligsentral, Tjøme/Hvasser pensjonistforening, Virksomhet sykehjem Virksomhet boligbaserte tjenester, Virksomhet hjemmetjenester. Kommunalsjef for kultur og oppvekst, Kommunalsjef for helse og omsorg møter arbeidsgruppen to ganger i året 2012 Utvikle planene i samarbeid med brukere av tilbudene Evaluering av produksjonene i Spaserstokken en gang i året. Samarbeide med biblioteket om litteraturformidling Sørge for å opprettholde den kulturelle spaserstokken Søke årlig om støtte til Spaserstokken 2014-2020 11

3.3 Skjærgården kulturskole Skjærgården kulturskole er en kommunal skole hvor det gis opplæring innen kunst og kultur for barn og unge. Skolen er godt etablert i kommunen og har fokus på god kvalitet i opplæringen. Til sammen 350 barn/unge i Nøtterøy og Tjøme kommune får opplæring i musikk, drama og visuelle kunstfag. Undervisningen finner sted i kulturskolens eget lokale på Nøtterøy, i samfunnshuset på Tjøme og på de ulike barneskolene. Kulturskolen samarbeider tett med skolekorpsene i de to kommunene og leverer dirigenttjenester til 182 musikanter. Kulturskolen eies og drives av Nøtterøy og Tjøme kommuner i samarbeid, men er administrativt underlagt Nøtterøy kommune. Kommunene bestemmer selv innhold og omfang. Kulturskolen har tilbud til elever i alderen 4-19 år. Kulturskolen er forankret i Opplæringsloven 13-6 Alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha musikk og kulturskoletilbud. Kulturskoletimen, som er finansiert over statsbudsjettet i, skal innføres på alle grunnskolene i de to kommunene. Det er til en hver tid flere søkere på plassene i kulturskolen, enn plasser. Dette gjelder særlig innenfor musikk, og da spesielt gitar. Sørge for en god kulturskole gjennom videre samarbeid med Nøtterøy kommune Definere hva vi mener med en god kulturskole og et godt kulturskoletilbud, og vurdere dette opp mot ressursbruken Gi tilpasset undervisning til elever i kunst og kultur for barn og unge Gi følgende hovedtilbud; breddetilbud, grunnopplæring og talentutvikling. Kulturskole for alle Sette i gang flere tilbud Gi tilrettelagt undervisning uansett funksjonsnivå og forutsetning Talentutvikling Gratis og frivillig kulturskoletime til ett trinn i 1.-4.klasse i SFO tiden 2014 Ha subsidierte priser og friplassordning Kulturskolen skal være et kunstfaglig ressurssenter Høyt kvalifisert kunstpersonale Ha en aktiv rolle i prosjekter i Nøtterøy og Tjøme kommune Samhandle med Den kulturelle skolesekken og Ungdommens kulturmønstring. Samarbeide med skolemusikken om lærekrefter Delta i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. 12

3.4. rettet mot barn og unge Fritidsklubben er en av kommunens arenaer for uorganisert fritid og er en arena som ikke stiller krav om kunnskap, politisk ståsted eller religiøs tilhørlighet. Hit kommer barn og ungdom for å delta i ulike aktiviteter og kurs, se en film eller bare for å slappe av. Som en del av fritidsklubben finnes ungdommens motorsenter, et tilbud til ungdom i aldersgruppen 13 til 18 år, som liker å mekke og skru. På samfunnshuset, der fritidsklubben holder til, vises årlig Tjøme talenter, der de unge får vist seg frem gjennom kunstneriske uttrykk og hvor Friteateret har sine ukentlige øvelser. Samfunnshuset er også basen for Ung på tur, et turtilbud til øyas barn og unge, og Aktiv Sommer, et tilbud for de mellom 7 og 18 år som foregår i skoleferien. UKM (Ungdommens kulturmønstring)er en av landets største offentlige satsninger på ungdomskultur, et nettverk av små lokale festivaler hvor ungdom kan delta med alle slags kulturuttrykk. Hver kommune sender kvalifiserte ungdommer videre til en fylkesmønstring som representanter for sin kommune. Tjøme talenter har bidratt til økt påmelding til UKM. Stimulere til ulike barne- og ungdomstiltak Skape samarbeidsarenaer mellom ulike kulturer ved å arrangere kulturtreff. Tilrettelegge for økt samarbeid mellom kunstnere, kulturinstitusjoner, frivillig sektor, barnehage og skole Få et ungdomsråd som arbeider aktivt med spørsmål knyttet til eget oppvekstmiljø Rekruttere ungdom til ungdomsrådet. Kulturavdelingen leder ungdomsrådet. Stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet Tilrettelegge for musikk, teater, dans, kunst, litteratur og film Tilrettelegge for filmfestival, Tjømetalenter, UKM Tilrettelegge for bandøving, Utvikle et digitalt verksted for film og lyd Videreutvikle ungdommens motorsenter med fokus på ressursforbruk og gjenvinning. 2014 2015 Fremme fysisk aktivitet og lek gjennom turer til skog, fjell eller fjære. Arrangere turer i samarbeid med Tjøme Frivilligsentral Evaluere de eksisterende tiltak som f.eks Aktiv sommer, og Tjøme talenter. 13

3.5. Galleri Bro - kunstformidling på kommunehuset Tjøme kommune har fått sitt eget galleri. Her har vi en enestående mulighet til å knytte kunsten til den faglige virksomheten, og vi har fått et ypperlig rom for kunstnere å vise sine arbeider i. Galleriet er en bevisst satsing i tråd med visjonene for Kultur Tjøme. Prosjektet er i tillegg forankret i Strategisk kulturplan for Vestfold 2011 2014 gjennom å styrke talentutviklingen og de profesjonelle miljøene. Galleriet ligger ved inngangspartiet til biblioteket, og på denne måten blir utstillingene sett av mange besøkende i kommunehuset. Utstillingene lages i samarbeid med biblioteket, slik at billedkunst og litteratur kan knyttes sammen. I tilknytning til galleri Bro har kulturavdelingen opprettet nye informasjonstavler som disponeres av avdelingen. Tavlene er plassert i en gjennomgangsåre, hvor mange vil kunne plukke opp informasjon raskt og enkelt. Utvikle gode arenaer for kunstnere å vise frem sine arbeider Knytte lokale kunstnere til galleriet Barn og ungdom på Tjøme skal ha en arena for og visuelt uttrykke seg Samarbeide med skolene/barnehagene, ungdomsråd, barne- og ungdomsklubbene om utstilling Tjøme kommunes innbyggere skal kunne møte profesjonelle kunstuttrykk. Samarbeid mellom lokale kunstnere, kunstforeninger og skoler Knytte litteratur- og vandreutstillinger sammen Jobbe videre med utstillinger som engasjerer lokalbefolkningen 2014 Synliggjøre lokale talenter innenfor musikk, scenekunst og visuell kommunikasjon Lage utstillinger med Tjømes unge talenter 2014 14

3.6. Andre kulturaktiviteter Bidra til kulturopplevelser som skaper samhold, stedstilhørlighet og glede. Vise ulike filmer, her i blant også nostalgifilmer; gamle norske klassikere. Arrangere fortellerkvelder Markere viktige nasjonale dager 2014 Vurdere julegrantenningen Gi et innblikk i mangfoldet på øya Kulturuka I samarbeid med lokale aktører, lage et bredt program som skal være tilpasset alle aldersgrupper. Utvikle planene i samarbeid med kulturukekomieen Foreta en evaluering av kulturuka en gang i året 15

3.7. Verdens Ende Tilby tilskuerne en utendørs kulturopplevelse på Verdens Ende, som med alle sine iboende egenskaper til formidling, fungerer som en vakker ramme om arrangementene. I samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold utvikle Færder nasjonalpark Sikre bærekraftig bruk og verne verdifull natur, kulturminner og kulturlandskap. Ta i bruk Verdens Ende til kulturopplevelser Arrangere utendørs opplevelser for elevene gjennom DKS Tilby konserter/teater som gir ulike opplevelser i samarbeid med Vestfold festspillene og andre profesjonelle aktører. Arrangere utendørs kunstutstilling / svabergsgalleri i samarbeid med profesjonelle aktører. Ta i bruk Verdens Ende restauranten til kulturopplevelser Arrangere musikk og poesikvelder 2014 16

3.8. Kunst- og kulturformidling i informasjonsstrømmen Avdelingen har hatt som målsetting å arbeide fram en helhetlig, estetisk profil på sitt informasjonsmateriell. Det er viktig i den visuelle kommunikasjonen med brukerne at avdelingens grafiske profil skal gjøre materiellet synlig og interessant i en jungel av informasjon om kulturtilbud. Lokalbefolkningen skal lett kunne gjenkjenne det lokale tilbudet samt bli oppdatert på Kultur Tjøme på Facebook, i tillegg til Nyheter kultur Tjøme på kommunens nettside. Utarbeiding av mer brukervennlige og estetiske nettsider på kommunens portal. Holde kommunens nettportal oppdatert med brukervennlig informasjon 2014 Synliggjøre kulturelle aktiviteter med en tydelig og gjenkjennelig profil Utvikle en profil for kulturavdelingen Samarbeide med ungdom for å få en visuell profil på de tilbud som er rettet mot barn og unge. Ungdom lager egne informasjonsbrosjyrer om egne tilbud. 17

3.9. Biblioteket Biblioteket skal være en viktig møteplass i lokalsamfunnet; et sted der en kan slå seg ned i fred og ro, eller treffe andre for en prat. Her skal en kunne låne, søke, lese, surfe, lytte og finne inspirasjon og ideer. Biblioteket er en viktig og god arena for læring og opplevelse for kommunens innbyggere. Vi ønsker å befeste denne posisjonen med flere arrangementer og tiltak rettet mot publikum. Vestfold fylkesbibliotek og vestfoldbibliotekene er viktige samarbeidspartnere, med bl.a felles profilering, lesekampanjer og Litteraturuka i Vestfold. Skolebibliotekene er med på å sikre elevene tilgang til aktuell litteratur for både skolearbeid og fritidslesning. Begge skolene har ansatt fagutdannet bibliotekar som er med på å sikre kvaliteten på tilbudet. Videreutvikle biblioteket Samarbeide med Vestfold fylkesbibliotek og å bli et av Vestfoldbibliotekenes modellbibliotek for barn og unge. 2012/13 Biblioteket skal være en attraktiv møtepass, en arena for gode opplevelser - og læring Skape rom for møteplasser i biblioteket med ferske aviser, tidskrifter og kaffe. Utforme en egen ungdomsavdeling gjennom samarbeid med ungdomsrådet Ha eventer som forfattermøter, filosofikvelder, litteraturkafé, dukketeater, eventyrstund, kino, internettkafé for seniorer og utstillinger Knytte litteratur og bokillustrasjoner sammen via GalleriBro Økt åpningstid og utlån Innføre selvbetjent bibliotek i kommunens åpningstid Innføre lørdagsåpent bibliotek 2014 2014 Biblioteket skal være en synlig litteraturformidler Samarbeide med Vestfold fylkesbibliotek om litteraturuka i Vestfold Ha jevnlige boktips i media Samarbeide med skolene om litteratur og film Samarbeide med lokale aktører for å fremme lokalhistorie. Markere ulike nasjonale jubileer Biblioteket skal være oppdatert på den digitale utviklingen Vurdere å videreutvikle bruk av digitalt verktøy i forhold til publikum 2015 18

3.10. Tjøme frivilligsentral Tjøme Frivilligsentral skal bidra til å samordne den frivillige innsatsen som privatpersoner og frivillige organisasjoner i kommunen utfører, og dermed styrke og fremme det frivillige arbeidet. Tjøme Frivilligsentral skal ha en universell utforming og være et kontaktsenter for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet uansett alder, kjønn, økonomisk status og etnisk tilhørighet. Stimulere til frivillig innsats Sentralen skal være et kraftsenter og kontaktpunkt for frivillig arbeid. Formidle oppgaver som ivaretar deltagernes behov, ønsker og forutsetninger for engasjement. Legge til rette for sosial kontakt og selvhjelp. Samarbeide og utvikle møtepunkter for kulturell aktivitet med lag/foreninger -2020 Være et supplement til de kommunale tjenestene Videreføre Tjøme Frivilligsentral sine tjenester med målsetting å øke antall frivillige og sette i gang nye tiltak. Rekruttere unge frivillige gjennom å spre informasjon gjennom kanaler som er tilgjengelig, trykte og digitale. Legge til rette for festivalfrivillige -2020 Skape arena for gode møteplasser for det frivillige arbeidet Bidra til å tilrettelegge for god bruk av kommunens egne lokaler. Være med å utvikle Cafe Omsorg -2020 Stimulere det frivillige organisasjonslivet til økt integrering av personer med annen kulturbakgrunn Invitere til tettere samarbeid med Nav, lag og organisasjoner -2020 Være en pådriver for samarbeid mellom kommunen og lokale lag og foreninger Invitere kommunen, lag og organisasjoner inn i et felles forum, hvor en kan skape samarbeid og forståelse for hverandres egenart. -2020 19

4. Kulturminner og kulturvern Kulturminnene og kulturmiljøene er viktige ressurser som kilde til kunnskap og opplevelser, for utviklingen av lokalsamfunn og for verdiskaping for næringslivet. Kulturminnene vi tar vare på og sikrer for ettertida, må vise mangfoldet i det norske samfunnet. Et sted der beboerne er bevisst sin kulturarv har antakelig større mulighet til å utvikle seg på en god og bærekraftig måte, enn i et lokalsamfunn der folk er ukjente med eller likegyldige til sine røtter. I Tjøme kommune er det mange som har engasjert seg sterkt i historien, blant annet Hvasser og Brøtsø Historieforening og Tjøme historielag. Lov om kulturminner [kulturminneloven] skal verne om norske kulturminner og kulturmiljøer, dvs. gjenstander eller områder som har kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Styrke Tjømes historiske og kulturelle identitet Legge til rette for at kulturminner og kulturmiljø kan bli en del av Den kulturelle skolesekken/spaserstokken Styrke samarbeidet med frivillige lag og foreninger Bidra til økt kunnskap Sørge for at Tjøme kommune tar ansvar for egne kulturhistoriske eiendommer 2014 Ta vare på lokalehistorien Registrere kulturminner Ha intensjon om å vurdere muligheten for Tjøme kommune å bli medeier av Vestfoldmuseene 2015 Bygdeboka Utarbeide en konstruktiv plan for hvordan ny bygdebok kan finansieres 20

5. Kultur- og næringsutvikling Samhandling mellom private næringsaktører, kunstnere og den offentlige kulturøkonomi er økende, og kulturbasert næringsutvikling blir vanligere. I den grad kultur gir opplevelser for tilreisende/turister, har kultur vært av interesse for reiselivsdelen av næringslivet. Fremme kunst og kultur som verdi og virkemiddel for å trekke kompetanse og ny næringsvirksomhet til kommunen Utvikle det unike i kultur og natur for å trekke nye grupper tilreisende til kommunen. Eks: konsert/teater/utstillinger på Verdens Ende Tett samarbeid med næringssjef Kulturavdelingen skal fungere som distributør og tilrettelegger, i noen tilfeller som produsent og tilbyder. Kultursatsningen skal være preget av samhandling med ulike aktører Stimulere til etablering av nye møteplasser for kulturelle opplevelser Bidra til at lokale prosjekter får hjelp til å søke midler eks: Skatebanen Skape et samarbeidsklima for ideelle, offentlige og private aktører Arrangere Skjærgårdsdagen med Skjærgårdsklinikken, lag og foreninger og folkehelsekoordinator. Fortsette med Kulturuka og Jul på Tjøme der næringslivet på Tjøme inviteres til å synliggjøre sine virksomheter og sine kvaliteter. 21

kulturloven Kulturloven er mulighetenes lov og et uttrykk for en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren påvirker andre samfunnsområder. Kommunenes overordnede utfordringer knytter seg i hovedsak til: Har alle et gode tilbud mht egenaktivitet og opplevelser? Har vi en infrastruktur som tjener kulturlivets behov? Har vi arbeidsplasser og gode rammevilkår for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere? Kan vi løse oppgavene selv, eller bør vi samarbeide med andre? Har vi nødvendig kulturfaglig tilretteleggerkompetansen? E r vi organisert på en hensiktsmessig måte for å nå de målene vi setter oss? Har vi det planverktøyet vi trenger? Har vi valgt innfallsvinkler som sikrer helhet og langsiktighet? Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) 1. Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 2. Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å: a) skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b) verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c) delta i kulturaktivitet, d) utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. 3. Statens oppgåver Staten skal fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd over heile landet gjennom rettslege, økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak. Staten skal utforma verkemiddel og gjennomføra tiltak for å fremja og verna eit mangfald av kulturuttrykk i samsvar med internasjonale rettar og plikter. 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 5. Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for: a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c) at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. 6. Ikraftsetjing Kongen fastset når lova skal ta til å gjelda.eld 1. Kulturlovens dokumenter Kulturloven er bare på en side, men bak formuleringene i selve kulturloven ligger det flere større dokumenter som gir retning for tolkning av lovteksten. Ta kontakt dersom du ønsker disse dokumentene tilsendt. 22

Tjøme årets kulturkommune i Vestfold Norsk kulturforums (NOKU) fylkeslag har kåret Tjøme til årets kulturkommune i Vestfold. Tjøme er dermed Vestfolds nominerte til kåringen Norges kulturkommune. - Tjøme har gjennom det siste året vist en enorm evne til å videreutvikle og heve kulturtilbudet i kommunen på tross av begrensede ressurser, sier leder i NOKU Vestfold, Jørund Holst-Hansen. Tjøme kommune ble av NOKU Vestfold valgt til årets kulturkommune. Styret la vekt på at Tjøme kommune gjennom det siste året har stått for et engasjerende og bredt kulturtilbud med varierte og inspirerende kulturopplevelser for alle. Varierte kulturopplevelser Ved å nominere Tjøme kommune til Norges kulturkommune ønsker NOKU Vestfold å synliggjøre arbeidet Tjøme legger ned for å fremme kulturlivet gjennom samarbeid, kreativitet og nytenkning. Av kulturaktiviter som NOKU Vestfold trekker fram i begrunnelsen for tildelingen er blant annet fotoutstillingen «Tracing Freedom - På sporet av frihet» av fotograf Tom Hatlestad som engasjerte og beveget «hele» Tjøme høsten 2011. Skjærgårdsdagen i mai 2012 var et møtested for kulturen og idretten der Tjømes unike natur sto i fokus. Tjøme var i 2012 dessuten arrangørsted for NM i skatebord. Et arrangement som var til stor inspirasjon og glede for Tjømes yngre befolkning. Den årlige Kulturuka på Tjøme hadde i 2012 60 ulike kulturopplevelser, med tilbud om alt fra idrettsarrangementer til bokkafé og opera. Kulturuka viser også ifølge NOKU hva som er mulig å få til i lokalmijøet med innsats fra frivillige som er opptatt av lokalmiljøet. Sommeren 2012 skapte også fotoutstillingen «Nordic Women in CHANEL» stor oppmerksomhet og engasjement på Verdens Ende med fotografier tatt av den verdenskjente mote-fotografen Farago. Inntektene gikk til Redd Barna. Utstillingen ble også lagt inn i Den kulturelle skolesekken på Tjøme. Kultursjef i Tjøme kommune, Janne Lepperød, er svært glad for anerkjennelsen kommunen nå får: - Vår oppgave er å satse på de gode opplevelsene, på glede og entusiasme. Mottoet skal være Ingen drøm er for stor, ingen tanke for vill, sier Janne Lepperød. Hun mener at tildelingen gir ny giv og oppmuntring til å satse videre for ytterligere styrking av kulturtilbudet i Tjøme. Norges kulturkommune Tjøme er Vestfolds nominerte til prisen Norges kulturkommune. Vinneren kåres våren i forbindelse med NOKUS landskonferanse i Narvik. Prisen Norges kulturkommune skal sette kommunenes kulturengasjement og innsats for lokalt kulturliv i fokus. Prisen er innstiftet av Norsk kulturforum og deles ut annet hvert år. Den første prisen ble delt ut i 1992 til Larvik kommune, den foreløpig siste i 2011 til Sandnes kommune. Norsk kulturforum er et landsomfattende faglig forum som arbeider for å fremme forståelsen for kulturlivets betydning i samfunnet. Medlemmene er kommuner, fylkeskommuner, og offentlige og halvoffentlige institusjoner og organisasjoner. Norsk kulturforum engasjerer seg i kulturpolitiske spørsmål og arbeider for å styrke medlemmenes faglige kompetanse til beste for et det enkelte lokalsamfunn. Det arrangeres møter og samlinger og arbeides for kontakt og samarbeid medlemmene imellom, og mellom medlemmene og offentlige myndigheter, ulike kulturorganisasjoner og internasjonale kulturaktører. 23

Tjøme kommune Rødsgata 36, 3145 Tjøme / tlf. +47 33 06 78 00 / post@tjome.kommune.no / www.tjome.kommune.no www.brosjyreprodusenten.no