Boring av letebrønn 7220/5-3 Skruis

Equinor Energy AS Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Oslo, 28.06.2018 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00225 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/3100 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Boring av letebrønn 7220/5-3 Skruis Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til Equinor AS. Vedtaket omfatter krav knyttet til boring av letebrønn 7220/5-3 Skruis. Miljødirektoratet stiller krav til 2 timers responstid for første beredskapssystem. Equinor skal betale et gebyr på kr 84 300,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Equinor Energy AS datert 20. februar 2018. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn Letebrønn 7220/5-3 Skruis er lokalisert i Johan Castberg lisensen (PL532). Brønnen ligger ca 210 km fra det norske fastlandet som er Ingøya i Måsøy kommune, og 33 km fra letebrønn Kayak som ble boret i 2017. Avstanden til Bjørnøya er 200 km. Det er tidligere boret 7 brønner innen en avstand av 22 km fra Skruis. Tidligste borestart er estimert til 27. august 2018. Varighet av operasjonen er estimert til 29 dager. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare Songa Enabler. Equinor planlegger å bore med sjøvann og vannbasert borevæske i de øverste seksjonene og med oljebasert borevæske i 12¼" og 8½'' seksjonene. Equinor har utført en referansebasert miljørisikoanalyse basert på letebrønn Kayak. Vektede utblåsningsrater for brønnen er 1440 m 3 pr døgn for både sjøbunns- og overflateutslipp og forventet oljetype er Skrugard. Sannsynligheten for stranding av olje på norskekysten viser at 27 % av scenariene har stranding, med korteste drivtider mellom 19 og 23 døgn og størst strandet mengder oljeemulsjon mellom 204 og 811 tonn. For kystbundne sjøfugl er høyeste beregnete miljørisiko gjennom året 46 % av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori alvorlig i mai. Generelt er de høyeste risikonivåene beregnet sommerstid pga. ansamling av sjøfugl i forbindelse med hekking. Equinor har planlagt for en beredskapsløsning med 4 NOFO-systemer på åpent hav, med 5 timers responstid for første system og ser også at bruk av dispergering som tiltak vil være aktuelt. De planlegger videre med 1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 19 døgn som er korteste drivtid til kysten. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2

2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 6. april 2018. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Greenpeace Greenpeace mener at søknaden og miljørisikoanalysen fremstår som mangelfulle, spesielt når det kommer til risikovurdering av utslipp av kjemikalier. De ber om at borestart utsettes til tidligst september da høyest miljørisiko er beregnet for sommersesongen for kystnær sjøfugl (lunde) i skadekategori alvorlig. Greenpeace mener at eventuelle funn av petroleum vil ha direkte innvirkning på Norges klimagassutslipp og at mer oljeleting langt nord i Barentshavet ikke er forenlig med Norges forpliktelser under Parisavtalen. Kystverket I forbindelse med strandrensning viser Equinor til avtaler med NOFO og Kystverket. Kystverket påpeker at det alltid vil være en usikkerhet knyttet til mulig tilgang til offentlige beredskapsressurser. De påpeker også at de vil kunne stille konkrete krav til opprensing basert på den risiko for miljøskade som en akutt forurensning representerer. Kystverket vil understreke viktigheten av tiltak for å hindre og begrense miljøskade som følge av akutt forurensning. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet forventer for perioden juli-september sporadisk fiskeriaktivitet innenfor en sirkel med radius på 50 km fra borelokasjonen. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, spesielt når det gjelder kjemikalier. De påpeker at det i nærliggende områder til brønnen fiskes på arter som bl.a. flekksteinbit, torsk, brosme, hyse og raudåte. De finner grunn til å etterspørre hvorfor ikke fisket etter omtalte arter ikke er et element i risikovurderingen. Fiskeridirektoratet legger til grunn at operasjonen blir gjennomført uten å være til hinder for fiskeri-/fangstvirksomhet i området. Fiskeridirektoratet har ingen øvrige merknader. IUA Midt- og Nord-Troms IUA Midt- og Nord-Troms tar søknaden til orientering og har ingen merknader til saken. 3

Sysselmannen på Svalbard Sysselmannen på Svaldbard påpeker at Bjørnøya er den eneste øya midt i et stort produktivt havområde og landskapet og berggrunnen på øya gjør spesielt sørspissen velegnet som hekkehabitat for sjøfugl. Bank- og frontområdene rundt Bjørnøya er de mest produktive områdene i Barentshavet og et viktig gyte- og oppvekstområde for krill. Fødetilgangen for sjøfuglene er, ifølge Sysselmannen, spesielt rikt i disse områdene. Havområdene rundt Bjørnøya er videre viktig for mange arter hval og sel. Hele øya (med unntak av et lite område i nord) og havområdene rundt ut til 12 nm er fredet som naturreservat. Konsentrasjonen av beitende sjøfugl er store på havet omkring Bjørnøya på sommerstid. Sysselmannen på Svalbard mener at dersom et utslipp fra boringen treffer Bjørnøya, og det er olje på havet ved Bjørnøya i hekkesesongen vil det få store konsekvenser for fuglelivet. De mener det er viktig at dette vektlegges i de vurderinger som gjøres. De mener det også er viktig at det vurderes i hvilken grad økosystemene rundt Svalbard og Bjørnøya kan bli påvirket av utslippene fra leteboringen. Bestanden av bl.a. polarlomvi viser klare tegn på tilbakegang både på Bjørnøya og Spitsbergen og det er viktig at det ikke aksepteres ytterligere negativ påvirkning som gjør at denne utviklingen fortsetter. Operatørens kommentarer Til Kystverkets kommentar om usikkerhet knyttet til mulig tilgang til offentlige beredskapsressurser, svarer Equinor at dette er forhold de tar hensyn til og at de tar denne kommentaren til etterretning. Equinor anfører at det er en prioritet for selskapet å sikre seg mot akuttutslipp fra væsker som går i lukket system og de vil gjennomføre en full sjekk av riggen i forkant av boringene. Til Fiskeridirektoratets kommentarer svarer Equinor at synlig påvirkning av bunnsediment vil erfaringsmessig begrense seg til 50-100 m fra borelokasjonen, et område som raskt rekoloniseres. For nærmere informasjon om effekter av topphullsboring på havbunnen, henviser de til: Deep-sea observations at hydrocarbon drilling locations: Contributions from the SERPENT Project after 120 field visits, Bakke T, Klungsøyr J. og Sanni S. (2013). Environmental impacts of produced water and drilling waste discharges from the Norwegian offshore petroleum industry og Norges forskningsråd (2012) «Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten». Når det gjelder miljørisiko for fisk utføres den etter metoden som beskrives i Norsk Olje og Gass sin veiledning (DNV, 2007). Equinor har benyttet alle tilgjengelige datasett for fisk som er relevante. Det er ikke utarbeidet datasett for alle fiskearter som kan forekomme på borelokasjon. Leteboring er en kortvarig aktivitet som forventes å kunne skje uten vesentlig ulempe for fiskerinæringen. Til Greenpeace sin kommentarer sier Equinor at alle kjemikalieprodukter som er planlagt brukt er listet opp med produktnavn. Miljøfarevurderingen av disse produktene er gjennomført av Equinor på grunnlag av detaljert informasjon om alle enkeltstoff eller stoff 4

i stoffblandinger, samt testdata for alle stoffene. Miljøtesting av alle produkter som brukes offshore skjer i henhold OSPAR konvensjonen med krav om HOCNF (Harmonised Offshore Chemical Notification Format) testing. Equinor anser planlagt utslipp av kjemikalier og kaks som akseptabel og til å ha en svært begrenset effekt på miljøet. Bruk av begrepet akseptkriterier er først og fremst knyttet til utblåsningsrisiko beskrevet i miljørisikoanalysen og ikke til utslipp av kjemikalier. Equinor viser til at høyeste miljørisiko er 46 % av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for kystnær lundefugl i mai og er godt under 100% av akseptkriteriene. I planlagt boreperiode sier Equinor at miljørisikoen er vesentlig lavere. Equinor kan ikke se at luftutslippene i seg selv gir grunnlag for begrensning av den omsøkte aktiviteten. Equinor tar Sysselmannen på Svalbard sine kommentarene til etterretning. 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 10 (2010-2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. 3.2 Om naturverdiene i området Skruis er lokalisert i blokk 7220/5. Brønnlokasjonen ligger omlag 115 km nord for SVO Tromsøflaket og omlag 157 km nordvest for SVO kystsonen i Finnmark. 5

DNV GL har på vegne av Equinor gjennomførte grunnlagsundersøkelse på Skruis i 2017. Equinor mener det ikke er sårbar bunnfauna på borelokasjonen. Barentshavet er et svært produktivt havområde og et viktig gyte-, oppvekst- og leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander, og har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og havområdet er således en viktig sjøfuglregion i global sammenheng. Om lag 40 arter regnes som regelmessig hekkende sjøfugler i den nordlige delen av Norskehavet og i Barentshavet, og det er en rekke arter som også har myte- og overvintringsområder i Barentshavet. I november 2015 ble ny nasjonal rødliste publisert. Dette medførte noen justeringer fra den forrige versjonen fra 2010. Fortsatt er både lomvi og polarlomvi ført opp på den norske rødlisten for arter; lomvien langs norskekysten er kategorisert som kritisk truet (CR) på grunn av sterk bestandsnedgang, mens polarlomvien har fått endret status fra sårbar (VU) til sterkt truet (EN). I tillegg har havhest fått endret status fra nær truet (NT) til sterkt truet (EN). Bestandssituasjonen for lomvi på fastlandet er kritisk og har gjennomgått en reduksjon på 80 % i perioden 1962-2009, mens det de senere årene er det registrert en forsiktig oppgang. Den største hekkekolonien på fastlandet er på Hjelmsøya med omlag 12000 par. Bestanden på Bjørnøya utgjør vår største bestand (9 av 10 lomvier hekker på Bjørnøya). Bestanden av lunde på fastlandet har status som sårbar (VU), og er en ansvarsart for Norge. Hekkebestanden på Gjesværstappan teller over 400 000 par. Lysloggerdata har avdekket at lomvi fra mange norske kolonier inkludert Bjørnøya, Hjelmsøya, Sklinna og Hornøya overvintrer i de sørøstlige delene av Barentshavet. I hekkesesongen vil arter som lomvi og lunde bruke et stort havområde under næringssøk, gjerne opptil 100 km fra kolonien. Avstanden fra Skruis til hhv Hjelmsøya og Gjesværstappan er omlag 222 km og 238 km. Miljødirektoratet finner at operatøren så langt det er rimelig har lagt til grunn eksisterende kunnskap og synliggjort mulige konsekvenser som følge av omsøkte aktivitet, jf. 8 i naturmangfoldloven. Vi vurderer derfor kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig til at vi kan fatte vedtak i denne saken. Usikkerhet i miljørisiko knyttet til akutte hendelser, og behovet for konsekvensreduserende tiltak er vurdert nærmere i kap 3.8. 3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. Substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). 6

Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf 62-65. Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Stoff i svart kategori Stoff i svart kategori er lite nedbrytbare og har samtidig høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet er derfor restriktive med hensyn til å tillate bruk og utslipp av produkter som inneholder stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke ytterligere bruk eller utslipp av stoff i svart kategori. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske kjemikalier og i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Equinor opplyser at estimert forbruk og utslipp av stoff i gul kategori er henholdsvis 16,7 tonn og 11 tonn. Hovedmengden av utslippet er vannbasert borevæske. Det er også utslipp av stoff i gul kategori i BOP kjemikalier, vaskekjemikalier, gjengefett, sementkjemikalier og kjemikalier i vannrenseanlegget. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på http://www.ospar.org/documents?d=32939. Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 1197 tonn stoff i grønn kategori, i forbindelse med boring av brønnen. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. 7

Oljebaserte borevæsker Equinor søker om bruk av oljebasert borevæske i 12 ¼" og 8 ½" seksjonene på grunn av at formasjonene er kjent for å være reaktive og ustabile når de bores med vannbasert borevæske. Den oljebaserte borevæsken sørger for god inhibering, bedrer hullrensning og stabiliserer formasjonene i åpent hull, samtidig som den vil gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast. De søker også om bruk av Geltone II som er et stoff i rød kategori. Geltone II er nødvendig for å bidra til viskositets og suspensjonsegenskapene til borevæsken. Operatøren søker om forbruk av 958 tonn oljebasert borevæske hvorav 12,75 tonn stoff i rød kategori og 473 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert som omsøkt ut i fra et begrunnet og dokumentert behov. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. Equinor har søkt om bruk av 35 000 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 22 488 kg stoff i svart kategori, og 11 724 stoff i rød kategori. Operatøren opplyser at det ikke vil være utslipp til sjø av kjemikalier fra lukkede system. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater bruk av kjemikaliene. 3.4 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf beskrivelsen over. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av 68. 3.5 Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 8

3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 44 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 29 dager. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt 6.1. 3.7 Brønntesting Operatøren søker ikke om utslipp i forbindelse med brønntesting. 3.8 Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurensing. Hovedprinsippet for bekjempelse av akutt forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst miljøskade velges, jf krav i forurensningsforskriften kapittel 19. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og våre tillatelser til leteboring omfatter normalt ikke slik bruk. Forurensningsforskiften kapittel 19 stiller imidlertid krav om at bruk 9

av dispergerings- eller strandrensemidler skal velges som tiltak når dette gir minst miljøskade og at vurdering av potensiell miljøskade skal dokumenteres. Men for leteboring må det altså innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler dersom dette er et aktuelt tiltak under en aksjon. Miljørisiko Det er utført en referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse for Skruis basert på Kayak-brønnen som ble boret i 2017. Miljørisikoen ble funnet å være høyest i sommersesongen, der risikoen for Kayak utgjorde 46% av akseptkriteriet for lunde i alvorlig skadekategori. Høyest miljørisiko ble beregnet for kystbestander med bruk av buffersoner (funksjonsområder) og aggregeringsfaktorer. Basert på Kayak som hadde 46% i sommersesongen er det justert ned til 28,8 % for Skruis. Skruis er planlagt med oppstart tidligst i slutten av august, og når boring i oljeførende lag etter planen vil pågå vil sjøfuglene som foretar svømmetrekk fra hekkekoloniene på Bjørnøya og fastlandet i stor grad befinne seg lenger øst i Barentshavet. For kystnære bestander er miljørisikoen størst i sommerperioden (april-august). For sjøfugl på åpent hav er miljørisikoen relativt jevn gjennom året, men noe høyere i høst- (lunde) og vinterperioden (lomvi) Høyeste utslag ligger på ca 17-18% av akseptkriteriet til Equinor i skadekategori Moderat for lunde i september-oktober, og ca 9% i skadekategori Betydelig og Alvorlig. Dette viser at det kan forventes relativt mye sjøfugl på åpent hav i området i planlagt boreperiode. For sel ble den høyeste miljørisikoen funnet å være ca 3% av akseptkriteriet for havert i moderat skadekategori i høstsesongen (september-november). 95-persentilene for stranding i de prioriterte områdene Hjelmsøya og Gjesværstappan er hhv. 9 tonn og 18 tonn. For strandressurser ble det imidlertid beregnet minimale utslag for miljørisiko. Det er svært lav sannsynlighet for at olje vil kunne drive til iskant, selv i måneder med størst isutbredelse. For fisk betegner Equinor miljørisikoen som svært lav. Korteste drivtid (95-persentil) til norskekysten er beregnet til 19 døgn og strandingsmengder (emulsjon) er beregnet til 315 tonn i høstsesongen (95-persentiler) uten effekt av beredskapstiltak. Korteste drivtid til Bjørnøya er beregnet til 70 døgn og største strandingsmengde 9 tonn (95-persentiler). Krav til beredskap Equinor beskriver i søknaden at beredskapsfartøyet på lokasjon skal være utstyrt med oljedetekterende radar og IR-kamera, samt muligheter for downlink av bilder tatt fra fly eller helikopter. I tillegg kommer tilgang på data fra satellittradar og prosessovervåking på boreriggen som tiltak for å detektere akutt forurensning. Tilgjengelige fjernmålingstiltak er derfor å anse som gode, men det er viktig at Equinor sørger for gode rutiner slik at det totale fjernmålingssystemet blir best mulig. Vi stiller krav om at akutt forurensning skal oppdages snarest mulig og senest innen 3 timer fra utslippet startet i tråd med gjeldende praksis for leteboringer. 10

Forventet oljetype på Skruis er Skrugard olje, som er funnet i Skrugard prospektet. Dette er en oljetype som er velegnet for opptak med mekanisk utstyr, den vil ikke oppnå høy viskositet eller stivne på sjøen, og den er godt dispergerbar. Værforholdene i denne delen av Barentshavet er vurdert å muliggjøre effektive beredskapsaksjoner i mesteparten av tiden. Equinor har lagt til grunn en dimensjonerende utslippsrate på 1440 Sm 3 olje per døgn for dimensjonering av beredskapen, og har på grunnlag av dette konkludert med et behov for 4 systemer for oppsamling av olje nær kilden/på åpent hav, med første system innen 5 timer og fullt utbygd barriere innen 36 timer. I følge Equinor vil responstid for første system oppnås ved at det vil være et beredskapsfartøy stasjonert ved lokasjonen med oljevernutstyr om bord. Equinor har beregnet et beredskapsbehov for åpent hav på 2 systemer i sommerperioden og 4 systemer i vinterperioden, men har valgt å planlegge med 4 systemer også for sommer-/høstperioden. Ettersom Equinor har et fartøy med beredskapsutstyr på lokasjon og det kan forventes relativt mye sjøfugl på åpent hav i området i den planlagt boreperioden, vil vi stille krav om 2 timers responstid på første system. Ifølge boreplanene til Equinor vil de ha to borerigger i operasjon samtidig når Skruis skal bores, Songa Enabler på Skruis og West Hercules på Intrepid Eagle. Intrepid Eagle er lokalisert 210 km nord for Skruis og har krav til responstid for første system på 2 timer hvilket innebærer at et beredskapsfartøy må ligge på lokasjonen. DEA skal etter planen bore letebrønn 7321/4-1 Gråspett, som ligger 130 km nord for Skruis, samtidig med Skruis. DEA har også et beredskapsfartøy liggende på lokasjonen. Vi forventer at operatørene samarbeider om beredskapsressursene. For bekjempelse i kystsonen (barriere 3 og 4) har Equinor planlagt med bruk av 1 kystsystem og 1 fjordsystem innen korteste drivtid på 19 døgn. Det er ikke foreslått spesifikke krav for mobilisering av ressurser til bekjempelse/oppsamling i barriere 5 (strand). Equinor mener det vil være nok tid til å mobilisere ressurser etter behov ved en eventuell hendelse. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler dersom oljen forventes å være dispergerbar. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften 19-4. Søknaden til Kystverket skal baseres på kontroll- og beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. Samlet vurdering I Forvaltningsplanen (St.Meld. nr 10, 2010-2011) er det gitt rammer for Petroleumsvirksomhet i Barentshavet, herunder begrensninger for virksomhet innenfor Særlig verdifulle områder (SVO). Skruis-brønnen ligger imidlertid i relativt lang avstand fra disse områdene, omlag 115 km fra SVO Tromsøflaket,157 km fra SVO kystsonen (fastlandet) og 135 km fra SVO Bjørnøya (sone ut til 65 km fra Bjørnøya). Det er ikke gitt noen begrensninger i Forvaltningsplanen for Barentshavet for leteboring på Skruis-lokasjonen. 11

Boringen er planlagt i en periode på året hvor miljørisikoanalysen viser at miljørisiko er høyest for sjøfugl på åpent hav, men allikevel lav i henhold til Equinor sine akseptkriterier. Etter en samlet vurdering og en avveining av forurensingsmessige ulemper sammenholdt med øvrige fordeler og ulemper gir Miljødirektoratet tillatelse til boring av Skruis som omsøkt. Vi stiller imidlertid krav til at første beredskapsfartøy skal ha en responstid på 2 timer. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften 67. 5 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 i henhold til 39-4som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er 84 300 kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent 12

Ingvild Marthinsen seksjonsleder Gro D. Øfjord sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet Greenpeace Kystverket IUA Midt- og Nord-Troms 13