Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Like dokumenter
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

Om Fylkesprognoser.no

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten i 2030

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked)

Vestfold fylkeskommune. Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat. Utgave: 5 Dato:

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune

Økende antall, avtakende vekst

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

Boligbehovet i Norge ++ Rolf Barlindhaug KOMPAS brukerseminar 22. mai 2014 Drammen

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE?

Boligvekst og befolkningsvekst

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst

Folke- og boligtelling 2001

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Boligsosialt faktaark

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

AKERSHUSSTATISTIKK NR TALL OG FAKTA OM BEFOLKNINGEN I AKERSHUS

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Befolkningsprognoser og demografiske utviklingstrekk for Trondheimsregionen. Møte Trondheimsregionen15. april 2011 Svein Åge Relling

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal

Bydel Søndre Nordstrand

Folke- og boligtelling 2001

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Mjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN

Medlemstall for Norges klatreforbund

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Konsekvensutredning for Dyrøy kommune Januar 2017

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Fylkesprognoser 2014, Rogaland

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1980 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Folke- og boligtelling 2001

08 Åsane Folke- og boligtelling 2001

Boligbehovsestimering i Panda

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

BYGGEBØRSEN 2016 Salgsmarkedet bolig. Februar 2016, Trondheim Håkon Lutdal, Nybyggsjef

1001 Kristiansand Folke- og boligtelling 2001

Bydel Frogner. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Bydel St. Hanshaugen

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Formålet med «Boligplan for Larvik kommune»

Rapport forbrukerholdninger tilkoblede produkter. Mars 2019

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Statistikk for Lommedalen sokn

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge

Scenarieanalyse

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Folke- og boligtelling 2001

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter

10. Tidsbruk blant aleneboende

Vestfold Fylkeskommune. Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat. Utgave: 3 Dato:

Transkript:

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden. Fremtidig boligbehov 7 Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 211-23 6 5 4 3 2 75-99 år 6-74 år 4-59 år 25-39 år 15-24 år -14 år Figuren viser prognose for fylkets samlede boligbehov innenfor ulike aldersgrupper. Et tydelig økende behov for boliger til de eldre skiller seg ut i dette diagrammet. Det anslåtte boligbehovet for aldersgruppen 75-99 år øker fra 551 boliger i 211 til 985 boliger i 23 i følge prognosene, en økning på 79,9 %. Det totale boligbehovet går fra å være rundt 46 i 211 til omtrent 6 i 23, en økning på ca. 3, %. 1

Boligbehovspyramide for årene 211 og 23 95-99 år 9-94 år 85-89 år 8-84 år 75-79 år 7-74 år 65-69 år 6-64 år 55-59 år 5-54 år 45-49 år 4-44 år 35-39 år 3-34 år 25-29 år 2-24 år 15-19 år 1-14 år 5-9 år Mann 211 Kvinne 211 Mann 23 Kvinne 23-4 år 3 2 1 1 2 3 Figuren viser historisk statistikk og prognose for boligbehovet i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn. Igjen ser man et tydelig behov for boliger til eldre i aldersgruppen 65-89 år, og behovet er særlig stort hos kvinner. Behovet for barn og unge holder seg ganske jevnt i den anslåtte perioden. Vi ser et tydelig større boligbehov for menn enn for kvinner i aldersgruppen 2-54 år. 2

12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % -2% Fremtidig vekst i boligbehov etter aldersgrupper i perioden 211-23 75-99 år 6-74 år 4-59 år 25-39 år 15-24 år -14 år Figuren viser årlig fremtidig vekst i boligbehovet innenfor ulike aldersgrupper. Den prosentvise illustrasjonen på fremtidig vekst i boligbehov etter aldersgrupper viser særlig et svært tydelig bilde på et stort boligbehov for eldre i perioden 217-23. Det er aldersgruppen 75-99 år som dominerer det prosentvise boligbehovet for den anslåtte perioden. Mens boligbehovet for de i aldersgruppen 6-74 år går ned frem til 221 ser vi altså et gradvis større boligbehov for aldersgruppen 75-99 år i det en stor pulje med personer går fra å være i den nest høyeste aldersgruppen til å være i den høyeste aldersgruppen. Vi ser totalt fem år med negativ vekst i boligbehov for aldersgruppen 75-99 år (i 212), 15-24 år (i 217 og i 218) og 25-39 år (i 227 og i 23), men denne negative veksten er svært liten og vil ikke kunne løse utfordringene rundt økt boligbehov alene. 3

211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 KILDE: Fremtidig boligbehov etter husholdningstype 7 6 5 4 3 2 Fremtidig boligbehov etter husholdningstype i perioden 211-23 Flerfamiliehusholdninger med barn Flerfamiliehusholdninger uten barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn Mor_far med barn Par med barn Par uten barn Aleneboende Figuren viser prognose for husholdningstypenes samlede boligbehov. Den største gruppen av husholdningstype er aleneboende, deretter par uten barn, par med barn osv. (se over). Det desidert største behovet for boliger er derfor høyest henholdsvis for aleneboende, par uten barn, og par med barn. Boligbehovet for disse tre kategoriene vil i følge prognosene øke med omtrent 12 fra 211-23 i Aust-Agder. 4

Fremtidig boligbehov etter boligtype 7 Fremtidig boligbehov etter boligtyper i perioden 211-23 6 5 4 3 2 Figuren viser prognose for fylkets samlede boligbehov fordelt på boligtype. Dersom man regner i antall, domineres det fremtidige boligbehovet i Aust-Agder i følge prognosene av eneboliger. Boligbehovet for eneboliger vil øke med 1 742 fra 211-23 dersom prognosene blir til virkelighet, en økning på 3, %. Dersom man regner i prosent ser vi en enda høyere vekst i samme periode for boligblokk og bofellesskap enn for eneboliger på henholdsvis 39,2 % og 32,2 %. 5

KILDE: 14 12 8 6 4 2 Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper og boligtyper for årene 211 og 23 211 23-14 år 15-24 år 25-39 år 4-59 år 6-74 år 75-99 år Figuren viser prognose for befolkningen i fylkets samlede boligbehov innenfor ulike aldersgrupper og fordelt på boligtype. Det er forutsatt i prognosen at boligtypepreferansene i dag ikke endrer seg i fremtiden. I dette diagrammet ser man også det store behovet for eneboliger. Størst er økningen fra 211-23 for aldersgruppen 4+, men også hos aldersgruppen 25-39 år ser man et økt behov. Ellers er boligbehovet i antall for andre husholdningstyper enn eneboliger svært lavt, men i prosent ser vi en stor økning i behovet for bofellesskap og tomannsboliger for de over 74 år fra 211 til 23. 6