SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus
Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) POLYSOMNOGRAFI
SØVNSTADIER Non-rapid eye movement søvn (NREM). Stadie 1-4. Rapid eye movement søvn (REM)
SØVNSTADIER GJENNOM EN VANLIG NATT - HYPNOGRAM
SØVNREGULERING Cirkadian faktor (døgnrytmefaktor) Homeostatisk faktor Atferdsfaktor
CEREBRAL KONTROLL AV CIRKADIANE RYTMER Døgnrytmen styres av nucleus suprachiasmaticus (SCN) i hypothalamus. Denne indre klokken har en periode som er litt lengre enn 24 timer. Den justeres til en 24 timers periode v.h.a. zeitgebers (for eksempel lys). SCN har forbindelse med epifysen, som skiller ut melatonin. Lyseksponering undertrykker melatoninutskillelsen.
CIRKADIAN FAKTOR Tendensen til å sove er relatert til tid på døgnet. Når kroppstemperaturen synker sovner vi lettest, våkner lettest når den er stigende. Døgnrytmen har størst betydning for søvnlengden Bjorvatn & Pallesen. Sleep MedicineReviews 2009, 13, 47-60
HOMEOSTATISK FAKTOR Desto lengre tid det er siden en sist sov, desto sterkere blir tendensen til å sove. Noen mener dette skyldes opphopning av søvninduserende stoffer i hjernen under våkenhet (for eksempel adenosin). Den homeostatiske faktoren har størst betydning for søvndybden
Prosent av baseline Bonnet. In M H Kryger, T Roth & W C. Dement (Eds.), Principles and practice of sleep medicine (4th ed, pp 51-66). Philadelphia:Elsevier Saunders, 2005 RECOVERY SØVN Recovery sleep etter 40t søvndeprivasjon 300 200 100 0 Søvnlatens Våken Stadie1 Stadie2 Stadie3 Stadie4 REM REM-latens
ATFERDSFAKTOR Aktivering fra ytre (lys, støy, etc.) og fra indre stimuli (bekymringer, angst) hemmer søvn. Søvn fremmes av deaktivering (eliminering av ytre og indre kilder til aktivering). Bjorvatn & Pallesen. Sleep MedicineReviews 2009, 13, 47-60
ARBEIDSTIDSORDNINGER I MARITIM SEKTOR
SPLIT-SKIFT På fartøyer brukes ofte split-skift (arbeidstidsordning hvor en arbeider mer enn ett skift i løpet av en 24t periode).
ULIKE TYPER SPLITSKIFT Trevaktsystem: 4t på 8t av 4t på 8t av (00-04, 04-08, 08-12, 12-16, 16-20, 20-00) Stabiliserte (faste vakter) eller roterende Ofte søvn i begge friperiodene på 8t På ubåt gjerne 6 på, 12 av (men dette tilsier at døgnet er 18t langt ) Tovaktsystem 12-12, 8-8-8, 6-6-6-6 og 4-4-4-4-4-4, 8-8-4-4 Prestasjonene følger ofte kroppstemperaturen. Ved ovennevnte systemer sees ofte en avflating av kroppstemperaturrytmen.
DØGNRYTME OG FUNGERING
Carskadon & Dement. Neuroscience Biobehavioral Reviews 1987,111, 307-317 CIRCADIAN FAKTOR OG SØVNLATENS Latenstider basert på innsovningsfors øk med 4 timers intervaller.
TYPISK SØVNMØNSTER HOS NATTARBEIDER Åkerstedt. Occupational Medicine 2003, 53, 89-94
KONSEKVENSER AV NATTARBEID PÅ JOBBYTELSE Folkard & Tucker (2003). Occupational Medicine, 53, 95-101
KONSEKVENSER AV NATTARBEID PÅ ULYKKER Mange kjente ulykker inntraff under nattarbeid Bhopal Three Mile Island Chernobyl Exxon Valdez Folkard & Tucker (2003). Occupational Medicine, 53, 95-101
KONSEKVENSER AV KONSEKUTIVE SKIFT PÅ ULYKKESRISIKO Folkard & Tucker (2003).Occupational Medicine, 53, 95-101
ULYKKESRISIKO OG VARIGHET AV SKIFTET Gjennomsnittlig risk de første 8 timene satt til 1.0 Folkard & Tucker (2003). Occupational Medicine, 53, 95-101
ULYKKESRISIKO RELATERT TIL PAUSER Data fra bilfabrikk i UK i perioden 1997-1999 Hvert skift bestod av: 2 timers arbeid + 15 min pause 2 timers arbeid + 45 min pause 2 timers arbeid + 10 min pause 83 min arbeid Folkard et al. (2003). Lancet, 361, 95-101
Åkerstedt et al. (2001). Sleep, 24, 401-406 CIRKADIAN FAKTOR OG ULYKKER Risiko for bilulykker (kl 1000-1100 referanse) på 5 motorveier i Sverige i perioden 1987-1991.
Eriksen et al. (2008). Chronobiology International, 23, 1193-1202 SIMULATORSTUDIE 6-6-6-6 12 offiserer i navigasjonssimulator, 66 timers studie.
SØVNDEPRIVASJON
TYPER SØVNDEPRIVASJON Total søvndeprivasjon Kortvarig (under 45 timer) Langvarig (45 timer eller mer) Partiell søvndeprivasjon (under 5 timer søvn per døgn) Søvnstadie-søvndeprivasjon
Van Dongen et al. Sleep 2003, 26, 117-126 48 voksne. I eksperiment sove 4, 6 eller 8t 14 dager i strekk. Avslutte søvnen om morgenen 0730. En gruppe totalt søvndeprivert i 88t. Hvert datapunkt gjennomsnitt av 9 tester fra 0730 til 2330. AKKUMULERT PARTIELL SØVNDEPRIVASJON
Gander et al. Chronobiology International 2008, 25, 389-398 NATURALISTISK STUDIE AV FISKERE Fiskere fulgt med søvndagbok og mål på subjektiv søvnighet hjemme og på sjøen (12t på, 6 av)
MOTTILTAK
Seleksjon? (selektere ut eldre, personer med lidelser som kan forverres av skiftarbeid, selektere inn personer som er spesielt egnet) Koffein (en stor dose 2-4 mg/kg kroppsvekt i starten av skift) Hypnotika kan forlenge søvntiden på dagtid (problem hangover og akutte krisesituasjoner) Hyppige pauser, stimulering, god ventilasjon Være i god fysisk form Vær obs på søvndrukkenhet ved oppvåkning fra dyp søvn Screene mannskap for søvnsykdommer Pallesen et al. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 2010, 36, 109-120
LYSEKSPONERING (SORT) OG MELATONIN (RØDT) FOR Å ENDRE DØGNRYTMEN Khalsa et al. (2003). Journal of Physiology, 549, 945-952 Lewy et al. (1998). Chronobiology International, 15, 71-83.
Lützhöft et al. (2010). American Journal of Industrial Medicine, 53, 733-740 3-SKIFT FREMFOR 2-SKIFT SYSTEM 15 offiserer på cargoskip med 6t på 6t av (2-skift) vs. 15 offiserer på fartøy med 4t på 8t av (3-skift) fulgt i 2-7 dager