Framskriving av folkemengden 214-3 1
Forord Hensikten med framskrivingen er å vise hvilken befolkningsutvikling vi får ved valg av ulike forutsetninger. De historiske sporene av fødsler, dødsfall og flyttinger gir grunnlag for analyser og forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flyttinger. Mer enn andre forutsetninger teller boligbyggeprognosen. Dersom boligbyggeforutsetningene ikke slår til, slår heller ikke framskrivingen til. Det gjelder både kvantitet og kvalitet, antallet boliger og fordelingen på småboliger og familieboliger. Prognosen påvirker både befolkningsveksten og befolkningssammensetningen. Historien viser at også uforutsigbare hendinger endrer demografiske vilkår. Eksempler er lav oljepris og stor utflytting ved århundreskiftet og den seinere store arbeidsinnvandringen fra nye EU/EØS land. Framskrivingen føres fra 1. januar 214 til 1. januar 23 på kommunenivå og lavere nivå. Kommunen er delt i 14 framskrivingsområder. I denne rapporten omtales områdene, mens tabellvedlegget inneholder tall både for områdene og de sju bydelene. Denne framskrivingen er utarbeidet i to alternativer. I tillegg refereres Statistisk sentralbyrå sin framskriving på kommunenivå. Rådmannen tar sikte på å revidere framskrivingen hvert år i tredje kvartal. Framskrivingen skal bygge på boligforutsetninger som skal revideres hvert år i andre kvartal. Rapporten presenterer de viktigste resultatene fordelt på aldersgrupper og de 14 framskrivingssonene. Rapporten går også gjennom forutsetninger. SSBs framskriving av folkemengden for 214-24 omtales. I vedlegg framstilles framskrivingen i tabellform. Framskrivingen er utført ved bruk av prognoseverktøyet Kompas. Statistisk sentralbyrå har levert data. Stavanger, 17. september 214 Inger Østensjø rådmann Gunn Jorunn Aasland direktør Ole Martin Lund kommuneplansjef Einar Skjæveland saksbehandler 2
Innhold FORORD 2 FIGURER 4 SAMMENDRAG 6 UTVIKLINGEN FRAM TIL I DAG 7 Jevn vekst på,9 prosent i 4 år 7 Fra 26 ga arbeidsinnvandring fra Øst-Europa høg vekst i fem år 7 De siste tre-fire år har veksten ligget på 1,2 1,3 prosent. 7 Befolkningen er blitt yngre og mer vekstkraftig 7 TRE ALTERNATIVE FRAMSKRIVINGER 7 1 Minimum 125 nye boliger per år 7 2 Sysselsettingsutvikling iht. rapport utarbeidet for Greater Stavanger 8 3 Framskrivinger utført av Statistisk sentralbyrå 9 Folkevekst ved alternativene 9 Alle aldersgrupper øker de eldste øker mest 1 Forsørgelsesbyrden øker 11 FRAMSKRIVINGEN FORDELT PÅ ALDERSGRUPPER 12 -åringer 12 Førskole (1-5 år) 12 Barneskole (6-12 år) 13 Ungdomsskole (13-15 år) 13 Videregående skole (16-19 år) 14 Utdanning og etablering (2-34 år) 14 Utvikling og gjennomføring (35-49 år) 15 Konsolidering (5-64 år) 15 Nedtrapping og pensjonisttilværelse (65-79 år) 16 De aller eldste (8+ år) 16 FRAMSKRIVINGEN FORDELT PÅ FRAMSKRIVINGSOMRÅDER 17 Hundvåg bydel 2 Tasta bydel 21 Eiganes og Våland bydel 22 Eiganes 22 Kampen og Våland 23 Madla bydel 24 Sunde 24 Revheim 25 Madlamark 26 Storhaug bydel 27 Nordøstre del av Storhaug 27 Sørøstre del og øyane 28 Hillevåg bydel 29 Tjensvoll 29 Kvalaberg 3 Hinna bydel 31 Vaulen 31 3
Jåttå 32 Forus 33 ARBEIDSSTYRKEN OG ARBEIDSPLASSENE 34 Framskriving av arbeidsstyrkens størrelse 34 Nye arbeidsplasser 34 Viktige samfunnsmessige funksjoner 34 Petroleumsnæringen 35 Konkurranseutsatte næringer 35 Arbeidsmarkedsregionen 35 Samlet økning av arbeidsstyrken i regionen 35 Konsekvenser ved ubalanse mellom arbeidsstyrke og arbeidsplasser 35 Arbeidsreiser 36 Hva kan gjøres innenfor Stavangers grenser? 36 FORUTSETNINGER FOR FRAMSKRIVINGEN 37 Levekårsaspektet 37 Framskrivingen har basis i 1. januar 214 38 Kvinnene utsetter fødselen 38 Levealderen øker, mest for menn 39 Hver sjette person flytter årlig 4 Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa har økt sterkt 4 Flere nettoutflyttinger til resten av landet 41 Innvandringen mer enn oppveier de innenlandske nettoutflyttinger 41 SSBS FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN 42 EVALUERING AV STAVANGER KOMMUNES FRAMSKRIVINGER 43 VEDLEGG: TABELLER 44 Figurer Figur 1 Sysselsettingsvekst i perioden 213-24. Greater Stavanger/Samfunnsøkonomisk analyse AS... 8 Figur 2 Arbeidsplass- og pendlingsutvikling i Stavanger 213-23. 1. januar.... 9 Figur 3 Stavangers folkemengde per 1. januar 225 i SSBs framskrivinger 25-212.... 9 Figur 4 Folkevekst. Statistikk 1965-214. Framskrivinger 215-23. 1. januar. Absolutte tall.... 1 Figur 5 Folkevekst. Statistikk 214. Framskrivinger 215-23. 1. januar. Absolutte tall.... 1 Figur 6 Folkevekst. Statistikk 1965-213. Framskrivinger 214-229. Prosent... 1 Figur 7 Anbefalt alternativ. Folkevekst fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1994-214. Framskriving 215-23. 1. januar... 11 Figur 8 Anbefalt alternativ. Forsørgelsesbyrden i Stavanger kommune 214-23. 1. januar.... 11 Figur 9 -åringer etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar.... 12 Figur 1 Førskolebarn etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar.... 12 Figur 11 Barneskolebarn etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar.... 13 Figur 12 Ungdomsskoleelever etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar.... 13 Figur 13 Elever ved videregående skole etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar.... 14 Figur 14 2-34 åringer etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar.... 14 Figur 15 35-49 åringer etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar.... 15 Figur 16 5-64 åringer etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar.... 15 Figur 17 65-79 åringer etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar.... 16 Figur 18 8-89 og 9+ åringer etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar.... 16 Figur 19 Bydeler og framskrivingsområder... 18 Figur 2 Anbefalt alternativ. Befolkningsutvikling fordelt etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar.... 19 Figur 21 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 2 Figur 22 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 2 4
Figur 23 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 21 Figur 24 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 21 Figur 25 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1994-214. Framskriving 215-23.... 22 Figur 26 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1994-214. Framskriving 215-23.... 22 Figur 27 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 23 Figur 28 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 23 Figur 29 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 24 Figur 3 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 24 Figur 31 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 25 Figur 32 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 25 Figur 33 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 26 Figur 34 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 26 Figur 35 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 27 Figur 36 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 27 Figur 37 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 28 Figur 38 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 28 Figur 39 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 29 Figur 4 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 29 Figur 41 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 3 Figur 42 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 3 Figur 43 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 31 Figur 44 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 31 Figur 45 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 32 Figur 46 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 32 Figur 47 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 33 Figur 48 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23.... 33 Figur 49 Arbeidsplasser, sysselsatte og nettoinnpendling i Stavanger. 4. kvartal. Registrert og framskrevet.... 34 Figur 5 Arbeidsplassoverskudd. 212 og 23.... 36 Figur 51 Samlet fruktbarhetstall i Norge, Rogaland og Stavanger 1846 (1971) -213.... 38 Figur 52 Fødsler etter mors alder 1972-213.... 39 Figur 53 Forventet levealder ved fødselen for kvinner og menn i Norge og Rogaland. 1821(1971)-213.... 39 Figur 54 Nettoinnvandring per 1 innbyggere til Norge og Stavanger. 1986-212.... 4 Figur 55 Nettoinnflyttinger fra resten av landet til Stavanger. 1986-213.... 41 Figur 56 Nettoinnflytting i alt, fra utlandet og resten av landet til Stavanger. 1986-213.... 41 Figur 57 Framskrivinger 214. SSBs og kommunens alternativer.... 42 Figur 58 SSBs framskrivinger 28-212. Vekst i prosent.... 43 Figur 59 Stavanger kommunes framskrivinger 28-212. Vekst i prosent.... 43 5
Sammendrag Framskrivingen viser hvilken befolkningsutvikling vi får ved valg av ulike forutsetninger. De historiske sporene av fødsler, dødsfall og flyttinger gir grunnlag for analyser og forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flyttinger. Mer enn noen andre forutsetninger teller boligbyggeprognosen. Dersom boligbyggeforutsetningene ikke slår til, slår heller ikke framskrivingen til. Det gjelder både forutsetninger om kvantitet og kvalitet, om antall boliger og fordeling på småboliger og familieboliger. Framskrivingen legges fram med to alternativer i samsvar med formannskapets vedtak i møte 12. juni 214. Ett alternativ er basert på bystyrets vedtak om fullføring av minst 125 boliger hvert år i kommuneplanperioden. Det andre alternativet tar utgangspunkt i sysselsettingsutviklingen slik den er forutsatt i rapport skrevet for Greater Stavanger. I tillegg til kommunens to alternative framskrivinger vises Statistisk sentralbyrås hovedalternativ, også kalt mellomalternativ, fra 214. Folkeveksten blir ifølge det første alternativet i gjennomsnitt 1,8 prosent per år i perioden 214 23. Det gir en folkemengde i 23 på 174, som vist på figurene 4 og 5. Det andre alternativet har i gjennomsnitt en folkevekst på 1,3 prosent og gir 161 innbyggere i 23. Den gjennomsnittlige folkeveksten i SSBs hovedalternativ er i gjennomsnitt,5 prosent. Alternativet gir en folkemengde på 141 i 23. Fruktbarheten antas å øke. Alle aldersgrupper har betydelig vekst i framskrivingsperioden i de kommunale alternativene, men aldersgruppene 65-79 år og 8+ øker aller mest. Personer i 8-åra øker sterkest av alle grupper i slutten av perioden. Førskolebarnas vekst tilsvarer et behov for 12 nye store barnehager. Grunnskoleelevenes vekst tilsvarer 6 store skoler. Framskrivingen viser at Madla og Hundvåg har store arbeidsplassunderskudd. Det bør utredes om etablering av arbeidsplasser i bydelene vil redusere transportbehovet. I framskrivingen benyttes en inndeling av kommunen i 14 områder. Dersom framskrivingens boligbyggeforutsetninger slår til vil Jåttå og Forus i Hinna bydel, Revheim i Madla bydel og nordøstre del av Storhaug bydel ta størsteparten av kommunens vekst i perioden. Veksten kommer som følge av utbygging i byomformingsområder i Jåttåvågen, østre deler av Forus og Storhaug samt feltutbygging på Revheim. Rådmannen tilrår at det andre alternativet legges til grunn for planlegging i Stavanger kommune. Alternativet er kalt anbefalt alternativ i denne rapporten. Sysselsettingsutviklingen anses som et godt utgangspunkt for beregning av befolkningsutviklingen. Befolkningsutviklingen er det viktigste element ved beregning av boligbyggebehovet. 6
Utviklingen fram til i dag Jevn vekst på,9 prosent i 4 år Stavanger hadde en årlig folkevekst på,9 prosent fra 1965 til 25. I denne perioden etablerte Oljedirektoratet seg sammen med Statoil og andre oljerelaterte selskaper seg. Oljeplattformer ble bygd og forsyningsanlegg etablert. Figur 4 viser at veksten i denne perioden var nærmest lineær. Sammenhengen mellom aktiviteten i oljerettet virksomhet og antall nettoinnflyttinger var samtidig tydelig, og ga kortvarige perioder med lav og høg vekst i takt med oljeprisen. Fra 26 ga arbeidsinnvandring fra Øst-Europa høg vekst i fem år Femårsperioden 26-21 var preget av rekordhøg innvandring fra land med direkte adgang til det norske arbeidsmarkedet (EØS og/eller EFTA) sammen med stort og økende innenlandsk flyttetap. Folkeveksten i perioden 26-21 var 1,8 prosent per år. Samtidig hadde vi en periode med finanskrise og økning i arbeidsløsheten blant de største innvandringsgruppene, uten at det påvirket innvandringen. Flyttegevinsten i forhold til resten av landet ble i denne perioden snudd til flyttetap. De siste tre-fire år har veksten ligget på 1,2 1,3 prosent. Veksten også de siste tre-fire år har vært preget av arbeidsinnvandring fra Øst-Europa og innenlandsk flyttetap eller nettoutflytting til resten av landet. Veksten etter 1965 har variert mellom ytterpunktene, prosent i 2 og 1,9 prosent i 27. Over 5-års perioder har ytterpunktene vært,6 prosent i 1986-9 og 1,8 prosent i 26-1. Befolkningen er blitt yngre og mer vekstkraftig Den unge voksenbefolkningen har blitt stor etter sterk innflytting. Stavanger har fått relativt mange unge i fruktbar alder og færre eldre med høg dødelighet. Tre alternative framskrivinger 1 Minimum 125 nye boliger per år Bystyret har vedtatt at det for Stavanger «er målsetting å bygge minimum 125 boliger i gjennomsnitt i året fra 214 og ut kommuneplanperioden». Boligbyggeprognosen i saken «Forutsetninger for befolkningsframskrivinger 214-229» inneholder 136 fullførte boliger per år i gjennomsnitt, jf. avsnitt under om boligforutsetninger. Trekkes studentboligene fra, blir det årlige gjennomsnittet 128 boliger. Innspill fra markedsaktørene viser at måloppnåelsen blir svak i framskrivingsperiodens første år av. Antall fullførte boliger i 214 vil ligge på 8-tallet ifølge innspill fra utbyggere og erfaringstall om spredt utbygging. Tallet øker til 11-tallet i 215. Med unntak av 214, 215 og 216 ligger antall fullførte boliger i boligbyggeforutsetningene over 125. Det understrekes at tidligere innspill har vist seg å være for optimistiske. Det utelukkes derfor ikke at tallene for de første årene ligger noe høgt. Framskrivingen baseres altså på bystyrets mål, men de første årene er tallene justert iht. innspill fra markedsaktørene. Når botettheten i form av personer per bolig beholdes, gir boligbyggeprogrammet en større folkevekst enn noen gang tidligere. Den foreslåtte framskrivingen lar befolkningsutvikling, sysselsettingsutvikling og pendling i storbyområdet styres av Stavangers boligbyggetall. Framskrivingen gir en folkemengde per 1. januar 23 på 174 etter en 7
213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 231 232 233 234 235 236 237 238 239 24 folkevekst på i gjennomsnitt 1,8 prosent per år. Figurene 4, 5 og 6 viser folkeveksten per år fra århundreskiftet og i kommuneplanperioden. Slik vekst forutsetter betydelig innvandring, redusert innenlandsk flyttetap og redusert nettoinnpendling i hele kommuneplanperioden. Rådmannen anbefaler ikke at en befolkningsframskriving basert på måltall for boligbyggingen legges til grunn for planlegging i Stavanger kommune. Alternativet kalles heretter «125». 2 Sysselsettingsutvikling iht. rapport utarbeidet for Greater Stavanger Formannskapet ba i møte 12. juni 214 om en supplerende framskriving av folkemengde med basis i analyse av sysselsettingsutviklingen. Sysselsettingsutviklingen i rapporten «Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavanger-regionen» skal legges til grunn. Rapporten er utarbeidet for Greater Stavanger av Samfunnsøkonomisk analyse AS. Rapporten ble presentert for formannskapet i møte 1. april 214 og den lå i saksdokumentene til møtet 12. juni 214. I rapporten er det lagt til grunn en analyse av aktiviteten i petroleumsnæringen i årene framover. Fra rapporten siteres: «Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten tror vi blir sterkest, og oppbyggingen av annen virksomhet svakest, der lønnsnivået fra petroleumsvirksomheten i utgangspunktet er høyest og det er i Rogaland». Rapporten legger til grunn slike vekstforutsetninger: «Fram til 22 forventer vi en årlig sysselsettingsvekst på noe under 2 prosent. Det er om lag som siste tiåret». «Vi tror sysselsettingsveksten i gjennomsnitt over periodene 22-23 blir på knapt 1 prosent årlig. Etter 23 faller sysselsettingsveksten hurtigere, i tråd med det vi har skrevet ovenfor. Samlet sett over tiåret fra 23 til 24 antar vi om lag uendret sysselsetting, med noe vekst på begynnelsen av 23-tallet og nedgang mot slutten av tiåret». Vekstforutsetningene gir en sysselsettingsvekst på 25 prosent eller 66 sysselsatte og er vist i diagrammet under. Sysselsettingsveksten i 213 var 1,2 prosent i Stavanger og 1,5 prosent i fylket, mens Samfunnsøkonomisk analyse AS forventet 2, prosent i perioden 213-215. 3 2 1-1 Figur 1 Sysselsettingsvekst i perioden 213-24. Greater Stavanger/Samfunnsøkonomisk analyse AS Rådmannen valgte i sak til formannskapets møte 12. juni 214 ikke å følge rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse på en del områder: Sysselsettingsprosenten reduseres marginalt som følge av aldring av befolkningen, ikke kraftig som følge av redusert yrkesdeltakelse, økt arbeidsløshet og redusert arbeidstid. Det innenlandske flyttetapet økes ikke. Storbyområdet gis ikke lavest vekst i regionen. Rådmannen forventer noe større sysselsettingsvekst for Stavanger enn Samfunnsøkonomisk analyse AS. Rådmannen antar nettoinnpendlingen til Stavanger øker når firefelts kjøreveger anlegges mot øst til fastlands- Ryfylke, mot nord til Randaberg og Haugalandet, mot sør til Gjesdal og Dalane og mot vest til Sola. Dessuten anlegges bussveg til Madla, Hinna og Sandnes og jernbanens dobbeltspor forlenges til Jæren. 8
213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 For de første årene er ikke folkeveksten knyttet til sysselsettingsutviklingen, men til markedsaktørenes innspill om fullførte boliger. Figur 2 viser framskrivingens utvikling av arbeidsplasser i Stavanger, sysselsatte bosatt i Stavanger og nettoinnpendling til Stavanger. Disse premisser bidrar til en folkevekst på i gjennomsnitt 1,3 prosent. 12 1 8 6 4 2 arbeidsplasser bosatte i arbeid nettoinnpendling Figur 2 Arbeidsplass- og pendlingsutvikling i Stavanger 213-23. 1. januar. Framskrivingen basert på sysselsettingvekst trenger en gjennomsnittlig årlig boligbygging på rundt 1 boliger for å dekke behovet i framskrivingen. Boligbyggeprognose knyttet til den supplerende framskrivingen er utarbeidet for hvert av framskrivingsområdene i Stavanger. Rådmannen anbefaler at en befolkningsframskriving basert på forventet sysselsettingsutvikling legges til grunn for planlegging i Stavanger kommune. Alternativet kalles heretter «anbefalt». 3 Framskrivinger utført av Statistisk sentralbyrå SSB har utarbeidd framskrivinger i hvert av årene 25, 28, 29, 21, 211, 212 og 214. Figur 3 viser at resultatene har variert sterkt. 16 155 15 145 14 135 25 28 29 21 211 212 214 Figur 3 Stavangers folkemengde per 1. januar 225 i SSBs framskrivinger 25-212. Folkevekst ved alternativene De to kommunale alternativene og tre av Statistisk sentralbyrås alternativer er gjengitt i figurene 4, 5 og 6. SSBs alternativer er middels nasjonal vekst (MMMM), høg nettoinnvandring (MMMH) og lav nettoinnvandring (MMML). Folkeveksten blir ifølge alternativ 125 boliger i gjennomsnitt 1,8 prosent per år i perioden 214 23. Det gir en folkemengde i 23 på 174 som vist på figurene 4 og 5. Det anbefalte alternativet har i gjennomsnitt en folkevekst på 1,3 prosent og når 161 i 23. 9
1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 215 22 225 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 215 22 225 23 Den gjennomsnittlige folkeveksten i SSBs hovedalternativ er i gjennomsnitt,5 prosent og alternativet gir en folkemengde på 141 i 23. Mer om SSBs framskrivinger i eget kapittel. 18 12 6 anbefalt 125 MMMH214 MMMM214 MMML214 registrert Figur 4 Folkevekst. Statistikk 1965-214. Framskrivinger 215-23. 1. januar. Absolutte tall. 18 16 14 12 anbefalt 125 MMMH214 MMMM214 MMML214 Figur 5 Folkevekst. Statistikk 214. Framskrivinger 215-23. 1. januar. Absolutte tall. 3% 2% 1% % anbefalt 125 MMMH214 MMMM214 MMML214 registrert Figur 6 Folkevekst. Statistikk 1965-213. Framskrivinger 214-229. Prosent. Alle aldersgrupper øker de eldste øker mest Figur 7 viser av de siste års utvikling og framskrevet utvikling fordelt på aldersgrupper. Alle aldersgrupper har betydelig vekst i framskrivingsperioden, men aldersgruppene 65-79 år og 8+ øker aller mest. De aller eldste - over 8 år - har i særklasse sterkest prosentvis vekst i slutten av kommuneplanperioden. Fruktbarheten antas å bli høg, og vil kreve mange nye barnehager og skoler. Kommunen blir stilt overfor utfordringer i forhold til geografisk samordning mellom boligbygging og skolekapasitet. 1
1994 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 45 4 35 3 25 2 15 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 1-5 16-19 13-15 8-89 9+ 5 Figur 7 Anbefalt alternativ. Folkevekst fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1994-214. Framskriving 215-23. 1. januar. Forsørgelsesbyrden øker Forholdet mellom antall personer over yrkesaktiv alder (67+) og antall personer i yrkesaktiv alder (2-66) er kalt forsørgelsesbyrden. Figur 8 viser at forsørgelsesbyrden med anbefalt alternativ øker fra 17 til 22 prosent i framskrivingsperioden. For alternativ 125 øker forsørgelsesbyrden til 2 prosent, mens den øker til 3 prosent ved SSBs hovedalternativ. For landet øker forsørgelsesbyrden fra 22 til 29 prosent i samme periode ifølge Statistisk sentralbyrås hovedalternativ. Uten nettoinnvandring ville landets forsørgelsesbyrde økt til 33 prosent. 12 1 8 6 4 2 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 67+ år 2-66 år Forsørgelsesbyrde 3% 25% 2% 15% 1% 5% % Figur 8 Anbefalt alternativ. Forsørgelsesbyrden i Stavanger kommune 214-23. 1. januar. 11
1994 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 1994 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Framskrivingen fordelt på aldersgrupper -åringer -åringer per 1. januar er barn født i foregående år. På grunn av nettoutflytting av -åringer, vil antallet - åringer per 1. januar normalt være mindre enn fødselstallet i foregående år. Fødselstallene varierer. De falt betydelig fra 199-tallet til 22 både på grunn av redusert fruktbarhet og færre kvinner i fruktbar alder. Deretter har antall fødsler økt på grunn av større fruktbarhet. I 26 og 21 var fødselstallet særlig høgt. Så falt fruktbarheten slik at andelen -åringer i 213 er den laveste som er registrert. Framskrivingen legger til grunn at boligbyggeprognosen tilrettelegger for redusert flyttetap av kvinner i fruktbar alder. Fruktbarheten øker fra 1,82 til 1,95 barn per kvinne i framskrivingsperioden i begge kommunale alternativene. Antall -åringer øker både som følge av økt fruktbarhet og flere kvinner i fruktbar alder. 3 åringer 2 1 anbefalt 125 SSB registrert Figur 9 -åringer etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar. Førskole (1-5 år) Lave fødselstall rundt 22 reduserte aldersgruppas størrelse fra et toppnivå i 1998 til en bølgedal rundt 25. Deretter økte gruppas størrelse fram til 212. Førskolegruppas størrelse er stabil de nærmeste år. Veksten er i gjennomsnitt 1,6 prosent per år. Antall førskolebarn øker i det anbefalte alternativet med 18 i perioden 214-23. Det tilsvarer 12 store barnehager med 15 barn. 125 1 1-5 75 5 25 anbefalt 125 SSB registrert Figur 1 Førskolebarn etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar. 12
1994 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 1994 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Barneskole (6-12 år) Barneskolegruppa har for flere år siden avsluttet en sterk vekstperiode forårsaket av høg fruktbarhet tidlig på 199-tallet. De siste årene merkes de etterfølgende års reduserte fruktbarhet. Vi har passert bølgedalen og er inne i ny vekst. Antall barneskoleelever ligger i slutten av framskrivingsperioden 24 over dagens nivå. Gjennomsnittlig årsvekst er 1,1 prosent i det anbefalte alternativet. Veksten tilsvarer 5 store skoler med 5 elever. 15 6-12 1 5 anbefalt 125 SSB registrert Figur 11 Barneskolebarn etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar. Ungdomsskole (13-15 år) Lave fødselstall seint på 7- og tidlig på 8-tallet ga bølgedal for ungdomsskolegruppa på 9-tallet. Etter den tid økte gruppas størrelse sterkt fram til 26 og i mindre målestokk fram til 21. Vi får en bølgedal med bunn i 216. Antall ungdomsskoleelever øker likevel i perioden 213-23 med 5 personer eller med,6 prosent per år ifølge det anbefalte alternativet. 6 5 4 3 2 1 13-15 anbefalt 125 SSB registrert Figur 12 Ungdomsskoleelever etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar. 13
1994 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 1994 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Videregående skole (16-19 år) Lave fødselstall rundt 198 ga bølgedal for ungdomsskolegruppa på 9-tallet. Videregående skolegruppa følger sjølsagt ungdomsskolegruppas utvikling med tidsforskyvning. Aldersgruppa hadde en sterk økning fra 23 til 29. Økningen flater deretter ut, passerer bølgedal rundt 22. Gruppa øker likevel i det anbefalte alternativet med mer enn 6 eller med i gjennomsnitt,6 prosent per år. 8 6 16-19 4 2 anbefalt 125 SSB registrert Figur 13 Elever ved videregående skole etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar. Utdanning og etablering (2-34 år) Kullene som skulle inn på arbeidsmarkedet i perioden 2-21 var på landsnivå 2 prosent mindre enn tidligere kull. De første år i den perioden ble gruppas størrelse redusert. Deretter har veksten vært større enn noensinne på grunn av arbeidsinnvandring fra nye EU-land. Det anbefalte alternativet forutsetter i gjennomsnitt en årlig vekst på 1,1 prosent for denne gruppa. Forutsetninger for veksten er sterk sysselsettingsvekst, gjennomføring av boligbyggeprognosen, redusert innenlandsk flyttetap og stor innvandring. Befolkningsøkningen i framskrivingsperioden for aldersgruppa er på 57 personer. 5 4 2-34 3 2 1 anbefalt 125 SSB registrert Figur 14 2-34 åringer etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar. 14
1994 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 1994 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Utvikling og gjennomføring (35-49 år) Kullene fra siste del av 196- og 197-tallet går ut av aldersgruppa i framskrivingsperioden, mens kullene fra 198-tallet og første del av 199-tallet kommer inn. Aldersgruppas størrelse øker i det anbefalte alternativet med i gjennomsnitt 1,1 prosent per år eller med 57 personer. Forutsetningen om slik vekst avhenger av sterk sysselsettingsvekst, gjennomføring av boligbyggeprognosen, redusert innenlandsk flyttetap og betydelig innvandring. 4 3 35-49 2 1 anbefalt 125 SSB registrert Figur 15 35-49 åringer etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar. Konsolidering (5-64 år) De store kullene fra 195- og første del av 196-tallet går ut av aldersgruppa og erstattes av mindre kull fra siste del av 196- og 197-tallet. Aldersgruppas størrelse øker i det anbefalte alternativet med i gjennomsnitt 1,2 prosent per år eller med 51 personer. 3 5-64 2 1 anbefalt 125 SSB registrert Figur 16 5-64 åringer etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar. 15
1994 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 1994 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Nedtrapping og pensjonisttilværelse (65-79 år) Antallet yngre pensjonister øker sterkt når store kull fra 195-tallet og det tidlige 196-tallet kommer i pensjonsalderen, samtidig som små kull fra siste del av 193-tallet og 194-tallet forlater aldersgruppa. Økningen i det anbefalte alternativet er i gjennomsnitt 2,8 prosent per år eller 69 personer. Antall personer som forlater arbeidslivet øker med andre ord sterkt i perioden. 2 15 65-79 1 5 anbefalt 125 SSB registrert Figur 17 65-79 åringer etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar. De aller eldste (8+ år) De små kullene fra 193-tallet passerer 9 år i 22-åra. Aldersgruppa får stor økning fra 22-åra når store kull fra 194-tallet kommer inn. Aldersgruppas størrelse øker med i gjennomsnitt 2,3 prosent per år eller med til sammen 22 personer. I slutten av perioden øker aldersgruppa mer enn noen annen gruppe. 8 6 8-89 og 9 eller eldre 4 2 anbefalt anbefalt 125 125 SSB SSB registrert registrert Figur 18 8-89 og 9+ åringer etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar. 16
Framskrivingen fordelt på framskrivingsområder Figur 19 viser bydelene og områder på lavere nivå enn bydelen; flere av de sju bydelene har en slik form og/eller størrelse at det har vært hensiktsmessig å dele kommunen i 14 framskrivingsområder. Områdene er: 1. Hundvåg bydel 2. Tasta bydel 3. Eiganes i Eiganes og Våland bydel 4. Kampen og Våland i Eiganes og Våland bydel 5. Sunde i Madla bydel 6. Revheim i Madla bydel 7. Madlamark i Madla bydel 8. Nordøstre del av Storhaug bydel 9. Sørvestre del og øyane i Storhaug bydel 1. Tjensvoll i Hillevåg bydel 11. Kvalaberg i Hillevåg bydel 12. Vaulen i Hinna bydel 13. Jåttå i Hinna bydel 14. Forus i Hinna bydel 17
Hundvåg Tasta Sunde Eiganes Kampen og Våland Nordøst Storhaug Sørvest Storhaug og øyane Revheim Madlamark Tjensvoll Kvalaberg Vaulen Jåttå Forus Figur 19 Bydeler og framskrivingsområder 18
1994 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Figur 2 viser befolkningsutviklingen i områdene i framskrivingsperioden. Dersom boligbyggeprognosen slår til, vil nordøstre del av Storhaug bydel, Kvalaberg i Hillevåg bydel, Revheim i Madla bydel, Jåttå i Hinna bydel og Forus i Hinna bydel ta størsteparten av veksten i perioden. Veksten kommer i hovedsak som følge av utbygging i byomformingsområder i bybåndet Sandnes-Stavanger og feltutbygging på Revheim. 2 Tasta Kampen og Våland 15 Kvalaberg Hundvåg Storhaug nordøst Forus Jåttå 1 Eiganes Revheim Sunde Madlamark Tjensvoll 5 Vaulen Storhaug sv og øyane Figur 2 Anbefalt alternativ. Befolkningsutvikling fordelt etter statistikk for 1994-214 og framskriving 215-23. 1. januar. 19
1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Hundvåg bydel Hundvåg bydel hadde betydelig boligbygging på 9-tallet særlig knyttet til Hundvåg øst, Hunstein, Bjørnøy og Grasholmen. Oppstart av Husabø-feltet ga stor boligbygging i 22. Hundvåg bydel vil i midtre av programperioden ha betydelig boligbygging, særlig som feltutbygging i Husabøområdet og i noen prosjekter blant annet på Pynteneset og Klasaskjæret. Siden 1997 har bydelen hatt en gjennomsnittlig folkevekst på 1,2 prosent per år. Framskrivingens anbefalte alternativ gir en folkevekst på i gjennomsnitt 1,1 prosent i perioden. Folkemengden øker til 15 8 personer i 23. Figur 21 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. Aldersgruppene 8-89 og 65-79 år vil ha sterkest vekst i prosent i perioden. 4 3 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 22 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 2
1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Tasta bydel Tasta bydel hadde stor utbygging på 9-tallet, i stor grad knyttet til Nedre Tasta, men også til flere spredte felt og prosjekter. Boligfeltene på Tastarustå utbygges i perioden. Siden 1997 har bydelen hatt en gjennomsnittlig folkevekst på,9 prosent per år etter at den årlige veksten på 9-tallet var 4 prosent. Bydelen har fått et godt tiår til å konsolidere seg før Tastarustå bygges ut. Folkemengden i 23 blir ifølge framskrivingens anbefalte alternativ 17 personer etter en gjennomsnittlig årlig vekst på,9 prosent. Figur 23 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. Innflytterne til hovedutbyggingsområdene på 198- og 199-tallet har blitt eldre, og barnetallet har sunket. De eldre øker mest. Utbygging av Tastarustå fører til stabilt barnetall etter en periode med betydelig reduksjon. 4 3 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 24 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 21
1997 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Eiganes og Våland bydel Eiganes og Våland bydel deles i Eiganes samt Kampen og Våland. Eiganes Stokka terrasse, Eiganes 181 og Stavanger stadion er de største prosjekter som er utbygd i de seinere år. Gjenværende del av Stavanger stadion og Holmeegenes er viktigste nye prosjekter. Siden 1997 har Eiganes hatt en gjennomsnittlig folkevekst på,9 prosent per år. Folkemengden i 23 blir ifølge framskrivingens anbefalte alternativ 11 2 personer etter en gjennomsnittlig årlig vekst på,9 prosent. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 bolig anbefalt bolig 125 folkemengde anbefalt folkemengde 125 registrert Figur 25 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1994-214. Framskriving 215-23. Aldersgruppene 8-89 og 65-79 vokser mest. Figur 26 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1994-214. Framskriving 215-23. 22
Kampen og Våland Prosjekt i Lagårdsveien, Sverdrup Terrasse og Straen Terrasse ga stor boligbygging rundt 21. Mange boliger blir oppført i byomformingsområde i Paradis, som studentboliger ved Bjergsted og som prosjekter i Kalhammaren. Siden 1997 har Kampen og Våland hatt en gjennomsnittlig folkevekst på 1,4 prosent per år. Fram til 23 antas folkemengden ved det anbefalte alternativet å øke til 16 2 personer etter en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,1 prosent. Figur 27 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. Redusert antall personer i 9-åra gir generasjonsskifte. Aldersgruppene 65-79 og 8-89 vokser betydelig. Figur 28 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 23
1997 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Madla bydel Madla bydel deles i Sunde, Revheim og Madlamark. Sunde De siste tiår har Sunde hatt lite boligbygging. Boligbygging i programperioden vil skje som feltutbygging på Nore Sunde og som prosjekt i Kvernavik lokalsenter. Siden 1997 har Sunde hatt en gjennomsnittlig folkevekst på,1 prosent per år. Framskrivingens anbefalte alternativ øker folkemengden til 8 1 i 23 etter en årlig gjennomsnittlig vekst på 1,3 prosent. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 bolig anbefalt bolig 125 folkemengde anbefalt folkemengde 125 registrert Figur 29 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. De aller eldste er den mest voksende aldersgruppe. Dessuten øker barneskoleelevene betydelig i antall. Figur 3 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 24
1997 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Revheim Revheim hadde lite boligbygging før hovedutbyggingsområdet Søra Bråde og Madlastokken ble utbygd etter 24. Boligbygging i programperioden vil i stor grad skje som feltutbygging i Madla-Revheim. Dessuten blir prosjekt i Møldalsveien utbygd. Det anbefalte alternativet har ikke behov for nytt utbyggingsområde langs Revheimsveien som i dag er avsatt som LNFR-område. Siden 1997 har Revheim hatt en gjennomsnittlig folkevekst på 1,1 prosent per år. Framskrivingens anbefalte alternativ øker folkemengden til 1 8 i 23 etter en årlig gjennomsnittlig vekst på 2,5 prosent. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 bolig anbefalt bolig 125 folkemengde anbefalt folkemengde 125 registrert Figur 31 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. De unge voksne og de eldste øker mest som følge av utbyggingen. Figur 32 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 25
1997 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Madlamark De siste tiår har Madlamark bare hatt enkelte prosjekter. De nye boligene vil bli bygd som studentboliger i Ugleveien og som ifylling. Siden 1997 har Madlamark hatt en gjennomsnittlig folkevekst på,9 prosent per år. Framskrivingen øker folkemengden til 8 i perioden fram til 23 ved en vekst på,6 prosent per år. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 bolig anbefalt bolig 125 folkemengde anbefalt folkemengde 125 registrert Figur 33 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. Pensjonistene er aldersgruppa med størst vekst i perioden. Figur 34 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 26
1997 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Storhaug bydel Storhaug bydel deles i nordøstre del og sørvestre del med øyane. Nordøstre del av Storhaug Boligbygging i byomformingsområder dominerer. Den dominerende boligstørrelse på 1-2 rom, rekrutterer en stor andel unge enslige. Storparten av disse boligene vil fungere som permanente gjennomgangsboliger. Mange flytter når de kommer i barnefamiliesituasjon. Folkemengden i Storhaug bydel ble redusert med 9 prosent på 8-tallet og økte nesten like mye på 9-tallet. Siden 1997 har folkeveksten i framskrivingsområdet vært 2,9 prosent per år. Framskrivingens anbefalte alternativ øker folkemengden i området med i gjennomsnitt 1,6 prosent per år til 13 7 i 23. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 bolig anbefalt bolig 125 folkemengde anbefalt folkemengde 125 registrert Figur 35 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. Framtidig boligbygging i framskrivingsområdet er meget usikker, både i omfang og forholdet mellom familieboliger og småboliger. Etter omfattende utbygging av småboliger og tilsvarende økning av husholdninger i aldersgruppa 2-34 år uten barn, flater veksten for gruppa muligens ut dersom det ikke tilføres ytterligere boliger av denne typen. Og barne- og ungdomstallene vil kunne øke ved bygging av familieboliger. Aldersgruppa 65-79 øker sterkt. Figur 36 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 27
1997 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Sørøstre del og øyane De siste tiår har framskrivingsområdet bare hatt enkelte små boligprosjekter. De fleste nye boligene vil bli bygd på Vassøy. Siden 1997 har området hatt en gjennomsnittlig folkevekst på 1, prosent per år. Framskrivingens anbefalte alternativ øker folkemengden i denne delen av bydelen med i gjennomsnitt,7 prosent per år til 6 i 23. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 bolig anbefalt bolig 125 folkemengde anbefalt folkemengde 125 registrert Figur 37 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. Aldersgruppa 65-89 øker sterkt. Figur 38 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 28
1997 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Hillevåg bydel Hillevåg bydel deles i Tjensvoll og Hillevåg. Tjensvoll Studentboliger i universitetsområdet har bidratt og vil bidra til mesteparten av boligbyggingen. Folkemengden på Tjensvoll har holdt seg stabil i lang tid. I framskrivingsperioden vil folkemengden øke med i gjennomsnitt,6 prosent per år. Folkemengden når 6 6 i 23. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 bolig anbefalt bolig 125 folkemengde anbefalt folkemengde 125 registrert Figur 39 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. Pensjonistene har vekst i perioden. Figur 4 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 29
1997 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Kvalaberg Marieroalleen bidro til stor utbygging i 23. Byomforming i Hillevåg og Mariero vil bidra til mesteparten av boligbyggingen. Folkemengden i Hillevåg bydel ble sterkt redusert på 8-tallet fra 19 6 til 17. Etter 1997 har denne delen av bydelen hatt en vekst på,9 prosent. I framskrivingsperiodens anbefalte alternativ vil folkemengden øke til 1,1 prosent per år. I 23 er folketallet i denne del av bydelen 16 3. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 bolig anbefalt bolig 125 folkemengde anbefalt folkemengde 125 registrert Figur 41 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. Aldersgruppa 65-79 øker mest. Figur 42 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 3
1997 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Hinna bydel Hinna bydel deles i Vaulen, Jåttå og Gausel. Vaulen Boligbyggingen på Vaulen de siste ti årene har i stor grad vært knyttet til prosjekter i Sørflåtveien. I framskrivingsperioden skjer boligbyggingen som ifylling og som byomforming i slutten av perioden. Siden 1997 har Vaulen hatt en gjennomsnittlig folkevekst på 1,2 prosent per år. Framskrivingens anbefalte alternativ forutsetter at veksten fortsetter med i gjennomsnitt,8 prosent per år. Folkemengden når 6 5 i 23. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 bolig anbefalt bolig 125 folkemengde anbefalt folkemengde 125 registrert Figur 43 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. Antall pensjonister vil øke sterkt. Figur 44 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 31
1997 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Jåttå Boligbyggingen på Jåttå de siste ti årene har særlig vært knyttet til Jåttåvågen. I framskrivingsperioden blir boligbyggingen trolig omfattende, og dominert av feltutbygging i Jåttå øst, Jåttå nord og byomforming i Jåttåvågen. Siden 1997 har Jåttå hatt en gjennomsnittlig folkevekst på 2,3 prosent per år. Framskrivingens anbefalte alternativ forutsetter at folkeveksten fortsetter med i gjennomsnitt 4,2 prosent per år og at folkemengden når 12 2 i 23. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 bolig anbefalt bolig 125 folkemengde anbefalt folkemengde 125 registrert Figur 45 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. Alle aldersgrupper øker sterkt i framskrivingsperioden. Figur 46 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 32
1997 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Forus Boligbyggingen på Forus de siste ti årene har i stor grad vært knyttet til feltutbygging på Godeset, Gauselbakken, Frøystad Gård og Forusstranda sør. Etter betydelig boligbygging de seinere år får området et pusterom før utbygging i flere store byomformingsområder på Forus. Siden 1997 har Forus hatt en gjennomsnittlig folkevekst på 2,6 prosent per år. Framskrivingen forutsetter at veksten fortsetter med i gjennomsnitt 1,3 prosent per år og at folkemengden når 12 5 i 23. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 bolig anbefalt bolig 125 folkemengde anbefalt folkemengde 125 registrert Figur 47 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. Antall pensjonister øker sterkt. Flere aldersgrupper reduseres i første del av perioden. Figur 48 Anbefalt alternativ. Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1997-214. Framskriving 215-23. 33
21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Arbeidsstyrken og arbeidsplassene Framskriving av arbeidsstyrkens størrelse Figur 49 viser med rød linje antall sysselsatte med arbeidssted i Stavanger uavhengig av bosted. Mange av disse bor i andre kommuner. Rød linje viser med andre ord antall arbeidsplasser i Stavanger. Diagrammet viser med blå linje sysselsatte som bor i Stavanger uavhengig av arbeidssted. Mange arbeider i andre kommuner. Differansen mellom arbeidsplasser i Stavanger og sysselsatte som bor i Stavanger er arbeidsplassoverskuddet eller nettoinnpendlingen til Stavanger. Antall arbeidsplasser og sysselsatte som bor i Stavanger har økt med henholdsvis 2 6 og 17 fra århundreskiftet fram til 213. Nettoinnpendlingen har følgelig økt med 3 6. I figur 49 er antall sysselsatte som bor i Stavanger framskrevet med utgangspunkt i rapporten «Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavanger-regionen». Rapporten er utarbeidet for Greater Stavanger av Samfunnsøkonomisk analyse AS. Antall arbeidsplasser og sysselsatte som bor i Stavanger øker i framskrivingsperioden med henholdsvis 21 3 og 15 3 fra århundreskiftet fram til 213. Nettoinnpendlingen øker følgelig med 6. 12 1 8 6 4 2 arbeidsplasser bosatte i arbeid nettoinnpendling Figur 49 Arbeidsplasser, sysselsatte og nettoinnpendling i Stavanger. 4. kvartal. Registrert og framskrevet. Nye arbeidsplasser Viktige samfunnsmessige funksjoner Sysselsettingen som er knyttet til 12 nye barnehager og 6 nye skoler ligger på nærmere 1 årsverk. Også eksisterende deler av undervisningssektoren - herunder universitet og høgskoler - krever økt sysselsetting. Helse- og sosialtjenester sysselsetter i dag 12. Økt levealder vil forhåpentligvis føre til en friskere alderdom, men kan også gi lengre perioder med varige lidelser som gir redusert boevne og økt tjenestebehov. Endringer i sammensetningen av befolkningen bidrar trolig til en økning i sysselsettingsbehovet også i helsesektoren. Økt ressursinnsats i helsesektoren har bedret helsetilstanden. Utvikling av ny teknologi åpner trolig for nye behandlinger som gir bedre helse, men samtidig større ressursbehov. Dersom behovet i helse- og omsorgstjenestene øker i takt med folkeveksten, har denne sektoren behov for 4 nye stillinger. Dette innebærer at sysselsettingsveksten ikke holder følge med veksten i antall eldre. Blant tiltak som kan forsvare at ressurstilgangen øker mindre enn antall eldre, er tiltak i boligmarkedet som bidrar til å styrke boevnen til eldre og pleietrengende. 34
Undervisningssektoren og helse- og sosialsektoren vil ved disse forutsetningene legge beslag på en tredel av veksten i arbeidsstyrken. Legger vi til andre nye stillinger i offentlig og privat sektor med viktige samfunnsmessige funksjoner i et stort bysamfunn i sterk vekst, når vi fort halvparten av arbeidsstyrkens vekst. Petroleumsnæringen I tilknytning til arbeidet med «Forus-visjonen» er det uttalt at Forus kan øke fra 4 til 1 arbeidsplasser. Hinna park bygger 92 m 2 og prosjekterer 5 m 2 kontorlokaler som gir plass for 2-3 arbeidstakere. Hillevåg næringspark skal gi plass for 3 6 5 1 kontorarbeidsplasser. I tillegg planlegges næringsutvikling i Kalhammaren, Dusavik, Madla-Revheim, Buøy næringsområde og i Stavanger sentrum. Konkurranseutsatte næringer Arbeidsgivere i konkurranseutsatte næringer har også ambisjoner om å rekruttere deler av den nye arbeidsstyrken. Ifølge Perspektivmeldingen 213 er petroleumsressursene på norsk sokkel er begrenset og faller med uttaket. Produksjonen har trolig allerede passert toppen og vil etter alt å dømme begynne å avta mer markert i løpet av de neste 1-2 årene. Da vil også etterspørselen rettet mot norsk fastlandsøkonomi gå ned. Arbeidsmarkedsregionen Arbeidsplasser i Stavanger betjenes av personer fra hele arbeidsmarkedsregionen. I Stavanger-regionen inngår 14 kommuner fra Hå i sør til Hjelmeland i nord. De siste ti år økte folkemengden i regionen til 328 5 personer. Den årlige veksten var i gjennomsnitt 1,95 prosent. En del kommuner rapporterer om økonomiske utfordringer knyttet til veksten, bl.a. i form av et raskt voksende behov for nye skole- og barnehageplasser. Statistisk sentralbyrås framskrivingsalternativ MMMH Høg innvandring gir regionens kommuner, utenom Stavanger, en årlig vekst på 2, prosent i perioden fram til 23. Dersom sysselsettingsandelen i den yrkesaktive del av befolkningen beholdes, øker arbeidsstyrken i perioden fram til 23 med 35. Av disse vil nok en betydelig andel bli knyttet til undervisningssektoren, helse- og sosialsektoren og andre viktige samfunnsmessige funksjoner. Lokale arbeidsgivere har også ambisjoner om å rekruttere deler av den nye arbeidsstyrken. Samlet økning av arbeidsstyrken i regionen Vi har sett at Stavangers arbeidsstyrke vil øke med 15 3 i framskrivingsperioden og at halvparten vil være nødvendig for å betjene undervisnings- og helsesektorene samt andre nye stillinger i offentlig og privat sektor med viktige samfunnsmessige funksjoner i et stort bysamfunn i sterk vekst. Arbeidsstyrken i resten av regionen øker samtidig med 35. Det er neppe realistisk å anslå at mer enn 15-2 nye arbeidstakere fra regionen utenfor Stavanger vil betjene arbeidsplasser i Stavanger og Forus. Arbeidsmarkedsregionen vil følgelig kunne tilby arbeidsmarkedet rundt 25 nye arbeidstakere i framskrivingsperioden når vi ser bort fra arbeidstakere som må betjene basale funksjoner i et komplekst storbysamfunn. Konsekvenser ved ubalanse mellom arbeidsstyrke og arbeidsplasser Visjoner og planer for etablering av mange arbeidsplasser, ikke minst i petroleumsvirksomheten, skaper utfordringer dersom arbeidsplassene utvikles i raskere takt enn økningen av arbeidsstyrken. Konkurranseutsatte næringer og viktige samfunnsmessige funksjoner er utsatt dersom høg etterspørsel fra petroleumsnæringen etter arbeidskraft bidrar til å trekke opp lønninger og boligpriser. 35
Etableres færre arbeidsplasser enn forutsatt, kan boligetterspørselen og folkeveksten bli lavere enn framskrivingen viser. Arbeidsreiser Allerede i dag har regionen utfordringer knyttet til arbeidsreiser. 34 pendler inn til Stavanger mens 22 pendler ut. En utvikling som omtalt over fører til en vesentlig økning av transportbehovet. Øker innpendlingen og utpendlingen som nettoinnpendlingen, vil 5 pendle til og 33 pendle fra Stavanger i slutten av framskrivingsperioden. En bevisst lokalisering av arbeidsplasser og arbeidstakere/boliger i samsvar med mål om samordnet arealbruk og transport vil kunne redusere veksten i transportbehovet og bidra til et reisemønster som utnytter vegkapasitet og transportmidler bedre. I tillegg kreves en sterk overføring av transport til transportformer som er mindre arealkrevende enn personbilen. Hva kan gjøres innenfor Stavangers grenser? Til framskriving 213 ble balansen mellom arbeidstakere og arbeidsplasser i kommunen studert. Figur 5 er hentet fra fjorårets framskriving. Den viser arbeidsplasser fratrukket arbeidstakere i fem områder i Stavanger. Differansen kan kalles arbeidsplassoverskudd eller nettoinnpendling. Søyler over aksen viser arbeidsplassoverskudd eller nettoinnpendling. Søyler under aksen indikerer arbeidsplassunderskudd eller nettoutpendling. Dagens situasjon er vist sammen med 23-situasjonen der bare nye arbeidstakere og ikke nye arbeidsplasser er lagt til. Sentrum og bybåndet har overskudd på arbeidsplasser eller nettoinnpendling også uten at arbeidsplasser legges til. Dersom også arbeidsplasser legges til, vil arbeidsplassoverskuddet eller nettoinnpendlingen særlig i Forus øke radikalt. De andre sonene har økende underskudd eller nettoutpendling. 25 2 15 1 5-5 -1-15 -2 Hundvåg Tasta Madla Sentrum Bybåndet 212 23 Figur 5 Arbeidsplassoverskudd. 212 og 23. Det bør utredes om transportbehovet blir redusert ved bedre balanse mellom arbeidsplasser og arbeidsstyrke i disse områdene. Vil etablering av arbeidsplasser med god kontakt med hovedkollektivtraséene i sonene gi redusert transportbehov? 36