Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6068/16 Arkivsaksnr.: 16/ REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET FOR PERIODEN

Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6068/16 Arkivsaksnr.: 16/1125-1 Saksbehandler: Cathrine Furu REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET FOR PERIODEN 2016-2020 Vedlegg: Reglement for delegering av myndighet for perioden 2016 2020, rådmannens forslag Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Gjeldende reglement for delegering av myndighet, vedtatt 13.11.2008, med endringer av 28.01.2010, 16.06.2011, 21.06.2012 og 21.03.2013. SAMMENDRAG: I denne saken skal kommunestyret vedta nytt reglement for delegering av myndighet for Gausdal kommune. Det foreslås mindre endringer fra eksisterende reglement, der reglementet blant annet er tilpasset dagens politiske organisering. SAKSOPPLYSNINGER: I henhold til kommuneloven 39 nr. 2, skal kommunestyret selv vedta reglement for delegering av avgjørelsesmyndighet og innstillingsrett innen 31. desember året etter at det nye kommunestyret er konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak som omhandler delegering av myndighet gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. Kommunestyrets posisjon som kommunens øverste myndighet er uttrykkelig fastslått i kommuneloven 6. Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen dersom ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Dersom avgjørelse skal treffes av andre enn det organet som er tillagt den øverste myndighet, må det således foreligge et gyldig vedtak om delegering av myndighet. Kommuneloven gir kommunestyret stor frihet til å delegere myndighet til underliggende folkevalgte organer og til rådmannen. Størst frihet er det ved delegasjon til underliggende politisk sammensatte folkevalgte organer, de faste utvalg, jfr. kommuneloven 10 nr. 2. Her er hovedregelen at kommunestyret kan delegere avgjørelsesmyndighet i alle saker, med mindre annet er uttrykkelig bestemt. Gjeldende reglement for delegering av myndighet for Gausdal kommune ble vedtatt av kommunestyret 13.11.2008, med senere oppdateringer 28.01.2010, 16.06.2011, 21.06.2012 og 21.03.2013

Endringer i politisk organisering for kommunestyreperioden 2015-2019 I forbindelse med kommunestyrevalget i 2015, ble komité 1 og komité 2 erstattet med én tjenestekomité som kan jobbe med hele spekteret av kommunale tjenester. Den nye komiteens virkeområde og myndighet fremgår av gjeldende reglement for politiske utvalg, vedtatt av kommunestyret 27.08.215. Dette er nærmere beskrevet under. Administrativ organisering Gausdal kommune har siden 2003 vært organisert etter en tilpasset tonivåmodell. Dette innebærer at den enkelte tjenesteytende enhet, med noen unntak, er direkte underlagt rådmannen. Tonivåmodellens underliggende prinsipp er at ansvar og myndighet for tjenesten skal ligge så nær brukeren som mulig, slik at enhetsledere har et mest mulig helhetlig ansvar for sitt område og de tjenestene som leveres, herunder bemanning innenfor gitte budsjettrammer. Kommunestyrets kompetanse I visse tilfeller fremgår av lov at avgjørelsesmyndighet ikke kan delegeres. Lovgiver har valgt å knytte delegasjonsforbudet direkte til enkelte aktuelle bestemmelser, slik at det blir tydeliggjort om myndigheten kan delegeres eller ikke. Av slike bestemmelser fremgår at kommunestyret selv har kompetansen, og disse er fortrinnsvis knyttet til de saker som har et klart overordnet styringsformål, som eksempelvis å vedta økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap. Andre tilfeller hvor vedtaksmyndighet ikke kan delegeres etter kommuneloven, er blant annet ved fastsetting av kommunestyrets medlemstall, overgang til ny styringsform, valg av ordfører og varaordfører, opprettelse av- og valg av medlemmer til faste utvalg, samt tilsetting av rådmann. Også av særlover fremgår kommunestyrets kompetanse. Kommunestyret selv har blant annet ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal videre eksempelvis vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Formannskapets kompetanse Formannskapet behandler forslag til økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap, jfr. kommuneloven. 8, nr. 3. Forslag til økonomiplan og årsbudsjett legges ut til offentlig ettersyn før kommunestyrets behandling. Kommunestyret vedtar økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap, der vedtak treffes på grunnlag av formannskapets innstilling og eventuelle uttalelser som fremkommer i høringsperioden, jfr. kommuneloven. 44, 45 og 48. For øvrig fastsetter kommunestyret selv området for formannskapets virksomhet, jfr. kommuneloven. 8. Av bestemmelsen følger videre at formannskapet kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Kommunestyret kan selv bestemme at formannskapet eller et fast utvalg i henhold til kommuneloven 10 skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av et annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette, jfr. kommuneloven 13. Formannskapet har slik kompetanse etter gjeldende reglement, og dette foreslås videreført.

Formannskapet innstiller til kommunestyret, men har også beslutningsmyndighet i en del saker i tråd med det til enhver tid gjeldende reglement for delegering av myndighet. Formannskapets myndighet i økonomisaker fremgår av gjeldende reglement, og dette foreslås i all hovedsak videreført. Formannskapet har per i dag fullmakt til å avgjøre saker om å erverve, avhende, makeskifte fast eiendom eller rettigheter i fast eiendom hvor eiendommen eller rettigheten ikke overstiger en samlet verdi på kr. 2 500 000,-, og denne summen foreslås økt til kr 3 000 000. Det foreslås videre en presisering av at formannskapet kan fatte vedtak om erverv, avhending eller makeskifte som omfatter en høyere verdi, dersom dette skjer etter føringer fra kommunestyret. Det vises i denne sammenheng til reglementets punkt 3.1. I henhold til Gausdal kommunes alkoholpolitiske bevillingsreglement, vedtatt av kommunestyret 25.06.2016, behandler formannskapet prinsipielle søknader om tildeling eller fornying av salgs- og skjenkebevilling, samt er første klageinstans for klager på rådmannens delegerte vedtak etter serverings- og alkoholloven. Dette er innarbeidet i rådmannens forslag til nytt delegeringsreglement. Etter gjeldende reglement for delegering av myndighet, har formannskapet ansvar for helhetlig ressursstyring og de overordnede linjene for den kommunale virksomhet, og anses således for å være kommunens kommuneplanutvalg. Formannskapet har som et ledd i dette et særlig ansvar for kommunal planstrategi etter plan- og bygningsloven 10-1 og kommuneplanens samfunnsdel etter kapittel 11, og har myndighet til å organisere arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 og 11. Myndigheten til å koordinere behandling av utkast til kommuneplanens arealdel, samt til å fremme samlet saksinnstilling til kommunestyret for kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, er per i dag delegert til planutvalget. Rådmannen foreslår at det fullstendige ansvaret for koordinering og overordnet planlegging av kommuneplanarbeid tillegges formannskapet. I denne sammenheng vises til reglementets punkt 3.5. Partssammensatt utvalgs kompetanse I alle kommuner skal opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg, administrasjonsutvalg, for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, jfr. kommuneloven 25 nr. 1. Slikt utvalg kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte. Utvalgets fullmakter og oppgaver er videre gitt i hovedavtalens del B 4, og avgrenses mot lov, kommunestyrets oppgaver og kommunestyrevedtak. I henhold til gjeldende reglement for delegering av myndighet, foreslår og behandler utvalget overordnede retningslinjer for kommunens personalpolitikk, herunder tiltak for likestilling og inkluderende arbeidsliv. Klagenemndas kompetanse For enkeltvedtak truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven er kommunestyret klageinstans. Kommunestyret kan vedta at formannskapet eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret skal være kommunens klageinstans, jfr. forvaltningsloven 28, 2. ledd. Klagenemnda er Gausdal kommunes generelle klageorgan etter forvaltningsloven 28, 2. ledd. Klagenemnda er klageinstans for enkeltvedtak truffet av organ opprettet med hjemmel i kommuneloven, samt rådmannens delegerte vedtak der ikke annen klageinstans følger av den aktuelle særlov, med unntak av serveringsloven, alkoholloven og plan- og bygningsloven.

Fylkesmannen som klageinstans På mange saksfelt er det vedtatt statlig klageinstans for kommunale vedtak. Dette gjelder blant annet alle enkeltvedtak i grunnskolen, kommunale vedtak om sosiale tjenester og vedtak etter planog bygningsloven. Sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnds kompetanse Sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd er oppnevnt av kommunestyret med hjemmel i kommuneloven 10 og eiendomsskatteloven. Sakkyndig nemnd takserer eiendommer med tilhørende bygninger der det er endringer. Hvert tiende år retakseres alle skattepliktige eiendommer. Sakkyndig klagenemnd behandler klager på skattetakstnemndas vedtak. Planutvalgets kompetanse Planutvalget er et fast utvalg oppnevnt med hjemmel i kommuneloven 10, jfr plan- og bygningsloven 3-3. Kommunestyret har delegert myndighet etter plan- og bygningsloven til planutvalget, formannskapet og rådmannen, jfr. gjeldende delegeringsreglement. Planutvalget er kommunens utvalg for plansaker og klageorgan for administrative vedtak etter plan- og bygningsloven, og er i tillegg tillagt avgjørelsesmyndighet etter en rekke særlover. For utdypende oversikt over myndighet som er tillagt planutvalget, vises til gjeldende reglement for politiske utvalg, samt til reglement for delegering av myndighet. Rådmannen foreslår at planutvalget blir fast høringsinstans ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og gir uttalelse til formannskapet i slike saker. I denne sammenheng vises til avsnitt om formannskapets kompetanse over, samt til reglementets punkt 4.3. Tjenestekomiteens kompetanse Tjenestekomiteen ble opprettet i forbindelse med ny politisk organisering for kommunestyreperioden 2015 2019, i medhold av kommuneloven 10 nr. 5. Komiteen skal primært arbeide med forberedende behandling av saker til kommunestyret, den har ikke beslutningsmyndighet, men innstiller direkte overfor kommunestyret. Kommunestyret og formannskapet kan gi komiteen utredningsoppdrag. I tillegg har komiteen anledning til å følge opp pågående prosesser, blant annet gjennom orienteringer fra rådmannen. Rådgivende organer Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er opprettet med hjemmel i eldrerådslova 4a og lov om råd menneske med nedsett funksjonsevne 4. Rådet skal være et rådgivende organ i kommunen, og skal behandle saker av betydning for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt sikre åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeid med saker som er viktige for disse gruppene. Rådet har ingen beslutningsmyndighet. Ungdomsråd er ikke et lovpålagt organ, men er opprettet for at ungdom skal bli hørt i saker som angår barn og unge i Gausdal kommune. Ungdomsrådet er et rådgivende organ på linje med Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede, men gir per i dag ikke formelle uttalelser i forbindelse med saker til politisk behandling. Det foreslås at rådet i større grad inviteres til å uttale seg om saker som er viktig for denne gruppen. Med bakgrunn i at de nevnte råd ikke har noen beslutningsmyndighet, inngår de ikke i delegeringsreglementet.

Rådmannens kompetanse Administrasjonssjefen skal påse at saker som legges frem til politisk behandling er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt, jfr. kommuneloven. 23. Videre skal han sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Administrasjonssjefen kan gis myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet, jfr. kommuneloven 23 nr. 4. Myndighet som er delegert til rådmannen, kan delegeres videre så langt det er lovlig adgang til det og annet ikke er bestemt. I Gausdal kommune er per i dag myndighet knyttet til de tjenester den enkelte enhet leverer, hovedsakelig delegert videre til den enkelte enhetsleder. Rådmannen i Gausdal kommune har full instruksjonsmyndighet overfor kommunens ansatte og har resultatansvar og tilbakemeldingsplikt overfor folkevalgte organer, jfr. gjeldende delegeringsreglement. Rådmannens myndighet i økonomisaker fremgår av gjeldende reglement, og dette foreslås i all hovedsak videreført. Når det gjelder reglementets punkt 11.7 om rådmannens myndighet knyttet til kommunens regnskap, foreslås at rådmannen gis myndighet til å avskrive uerholdelige krav, det vil si økonomiske krav som av ulike grunner ikke kan innfris. Rådmannen har per i dag fullmakt til å avgjøre saker om å erverve, avhende, makeskifte fast eiendom eller rettigheter i fast eiendom hvor eiendommen eller rettigheten ikke overstiger en samlet verdi på kr. 1 000 000,-, og denne summen foreslås økt til kr 1 500 000. Det foreslås videre en presisering av at rådmannen kan beslutte erverv, avhending eller makeskifte som omfatter en høyere verdi, dersom dette skjer etter føringer fra kommunestyret. Det vises i denne sammenheng til reglementets punkt 11.8. Generelle prinsipper for utøvelse av delegert myndighet All utøvelse av myndighet skjer på kommunestyrets vegne og ansvar skal utøves i tråd med lover, forskrifter og de retningslinjer som er gitt av kommunestyret. All myndighetsutøvelse skal skje innenfor budsjettets rammer og forutsetninger. Ihht. gjeldende delegasjonsreglement gjelder i tillegg følgende prinsipper for utøvelse av delegert myndighet: All delegering av avgjørelsesmyndighet til administrasjonen skjer til rådmannen. Rådmannen har adgang til å videredelegere til sine underordnede, med mindre annet er uttrykkelig vedtatt. Kommunestyret selv kan for enkelttilfeller foreta ytterligere delegering enn hva reglementet fastsetter. Delegeringsreglementet suppleres også av bestemmelser i andre reglementer fastsatt av kommunestyret selv, samt av andre kommunestyrevedtak som omfatter delegering av myndighet.

Når rådmannen selv er inhabil i en sak hvor myndighet er delegert til rådmannen, fattes vedtaket av ordføreren selv, med mindre annet blir særskilt bestemt av kommunestyret. Ordfører kan også vurdere om saken skal behandles av en settekommune, og dette er presisert i forslag til nytt delegeringsreglement. Dette vil være spesielt aktuelt i saker der det ikke foreligger klare retningslinjer eller presedens gjennom tidligere lignende saker, slik at ordfører i stor grad må støtte seg på faglige vurderinger og skjønn. I saker der rådmannen er inhabil, vil også rådmannens underordnede være inhabile, slik at ordfører i mer kompliserte saker ikke kan basere sin beslutning på deres faglige vurderinger. Også i andre sammenhenger hvor rådmannen må fratre på grunn av inhabilitet, trer ordføreren inn i rådmannens sted med tilsvarende fullmakter, med mindre lov eller særskilt bestemmelse sier noe annet. Delegert myndighet kan når som helst trekkes tilbake og delgererende organ kan selv treffe vedtak i saken. Delegerende organ kan overprøve og omgjøre underordnet organs vedtak innenfor rammen av forvaltningsloven 35. Avgjørelse om hvorvidt en sak er av prinsipiell betydning tas etter en konkret vurdering av vedtakets karakter og konsekvenser, samt i hvilken utstrekning rådmannens rom for å utvise skjønn i saken er etablert gjennom retningslinjer og instrukser, eller tidligere vedtak og praksis. Dersom det er tvil om en sak er av prinsipiell betydning, har ordfører og rådmann ansvaret for å klarlegge dette. Ved fortsatt tvil, går saken til politisk behandling. Delegering av kompetanse til interkommunalt samarbeid og vertskommunesamarbeid To eller flere kommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner kan inngå avtaler om løsning av felles oppgaver, interkommunalt samarbeid, jfr. kommuneloven. 27. Kommunestyret gjør vedtak om å opprette et eget styre til løsning av slike oppgaver, og kan selv gi styret myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Lillehammer region brannvesen er et eksempel på et slikt interkommunalt samarbeid, der brannstyret er opprettet for å løse oppgavene på vegne av kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal. Den myndighet som tilligger styret i slike selskaper er delegert direkte fra kommunestyret. En kommune kan overlate utføring av lovpålagte oppgaver til en vertskommune, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak, hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det, jfr. kommuneloven. 28-1a. En kommune kan videre avtale med en annen kommune at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, jfr. 28-1b. Delegering av myndighet skjer ved at kommunestyret selv gir instruks til egen administrasjonssjef om å videredelegere myndighet til administrasjonssjefen i vertskommunen. Folkevalgte organer i vertskommunen har i slike tilfeller ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet. For vedtak vertskommunen treffer etter delegering fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35, 1. ledd. Gausdal, Lillehammer og Øyer har gått sammen om løsning av flere oppgaver etter en 3:1 vertskommunemodell i henhold til kommuneloven. 28-1b. Det er opprettet felles landbrukskontor, der Gausdal er vertskommune, og for felles økonomienhet er Lillehammer vertskommune.

Fellesenhet skatt og innfordring er et vertskommunesamarbeid mellom kommunene Lillehammer, Nord-Fron, Øyer og Gausdal, der Øyer er vertskommune. I forbindelse med samhandlingsreformen ble det etablert en felles løsning av helse- og omsorgstjenester etter en vertskommunemodell. Dette er et samarbeid mellom kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu. Interkommunalt selskap er en annen samarbeidsform mellom kommuner og/eller fylkeskommuner etter lov om interkommunale selskaper. For slike selskaper skal opprettes en skriftlig selskapsavtale, der kommunestyret eller fylkeskommunen selv skal vedta avtalen for den enkelte deltaker, samt eventuelt gjøre vedtak om oppløsning, jfr. lov om interkommunale selskaper 4 og 32. Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet som er selskapets øverste myndighet, og kommunestyret selv oppnevner representanter til dette, jfr. 6 og 7. Selskapets styre forvalter selskapet, og styrets medlemmer velges av representantskapet. GLØR IKS er et eksempel på et interkommunalt selskap. VURDERING: Etter kommuneloven ligger kommunens vedtaksmyndighet i utgangspunktet til kommunestyret. I den grad det ikke fremgår av lov at myndighet innenfor et spesifikt område ikke kan delegeres, kan kommunestyret delegere vedtaksmyndighet til underliggende organer og til rådmannen. Myndighet som per i dag er delegert til formannskapet, planutvalget, partssammensatt utvalg, ordfører og rådmann fremgår av gjeldende reglement for delegering av myndighet. Dette forslås i stor grad videreført, med noen unntak. Komité 1 og 2 er erstattet av en tjenestekomité med et annet arbeids- og ansvarsområde, og rådmannens forslag til nytt reglement for delegering er tilpasset gjeldende organisering. Det vises i dette tilfellet til vedtatt reglement for politiske utvalg for kommunestyreperioden 2015 2019. Det er i forslag til nytt reglement tydeliggjort at planutvalget behandler klager på rådmannens delegerte vedtak etter plan- og bygningsloven. Videre er inntatt hvilken myndighet kommunestyret selv, formannskapet og rådmannen skal ha etter serverings- og alkoholloven, jfr. kommunestyrets vedtak av 25.06.2016 om nytt alkoholpolitisk bevillingsreglement. Utvalg som har delegert myndighet, men som ikke inngår i gjeldende reglement, er inkludert i rådmannens forslag. Dette gjelder klagenemnda, sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd. Klagenemnda er klageinstans for enkeltvedtak truffet av organ opprettet med hjemmel i kommuneloven, jfr. forvaltningsloven 28, 2. ledd, samt for rådmannens delegerte vedtak der ikke annen klageinstans følger av den aktuelle særlov, med unntak av serveringsloven, alkoholloven og plan- og bygningsloven. Den mest omfattende endringen som foreslås er knyttet til koordinering kommunens overordnede planarbeid. Etter gjeldende reglement for delegering av myndighet, har formannskapet ansvar for helhetlig ressursstyring og de overordnede linjene for den kommunale virksomhet. Formannskapet har som et ledd i dette et særlig ansvar for kommunal planstrategi etter

plan- og bygningsloven 10-1 og kommuneplanens samfunnsdel etter kapittel 11, og har myndighet til å organisere arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 og 11. Myndigheten til å koordinere behandling av utkast til kommuneplanens arealdel, samt til å fremme samlet saksinnstilling til kommunestyret for kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, er derimot delegert til planutvalget. Med bakgrunn i formannskapets overordnede og helhetlige ansvar, foreslår rådmannen at det fullstendige ansvaret for koordinering og overordnet planlegging av kommuneplanarbeid etter plan- og bygningsloven 3-3, jfr. lovens kapittel 10 og 11, tillegges formannskapet. Formannskapet får, etter rådmannens syn, i så tilfelle den myndighet som naturlig faller inn under kommunens kommuneplanutvalg. For å sikre planutvalgets involvering, foreslås at planutvalget blir fast høringsinstans ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og skal gi uttalelse til formannskapet i slike saker. Når det gjelder formannskapets og rådmannens myndighet i saker om omhandler erverv, avhending, makeskifte eller rettigheter i fast eiendom som fremgår av reglementets punkt 3.1 og 11.8, foreslås rammen i begge tilfeller økt med bakgrunn i prisvekst. For formannskapet foreslås en økning fra kr 2 500 000,- til 3 000 000 og for rådmannen fra kr 1 000 000,- til 1 500 000. Videre foreslås en presisering i begge punkter om at verdien kan overstige de aktuelle beløp dersom erverv, avhending eller makeskifte skjer etter føringer fra kommunestyret. Det foreslås også at rådmannen gis myndighet til å avskrive uerholdelige krav, det vil si økonomiske krav som av ulike grunner ikke kan innfris, jfr. reglementets punkt 11.7. Når rådmannen selv er inhabil i en sak hvor myndighet er delegert til rådmannen, fattes vedtaket av ordføreren selv, med mindre annet blir særskilt bestemt av kommunestyret. Det er i nytt reglement, punkt 1.5, presisert at ordfører også kan vurdere om saken skal behandles av en settekommune. Dette vil være spesielt aktuelt i saker der det ikke foreligger klare retningslinjer eller presedens gjennom tidligere lignende saker, slik at ordfører i stor grad må støtte seg på faglige vurderinger og skjønn. I saker der rådmannen er inhabil, vil også rådmannens underordnede være inhabile, slik at ordfører i mer kompliserte saker ikke kan basere sin beslutning på deres faglige vurderinger. Det er videre gjort noen redaksjonelle endringer og tydeliggjøringer i forslag til revidert reglement. Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar reglement for delegering av myndighet for Gausdal kommune, jfr. rådmannens forslag. 2. Ved endringer i den politiske organiseringen eller kommunestyrevedtak som omfatter delegering av myndighet, skal reglementet endres tilsvarende.

Formannskapet behandlet saken, saksnr. 65/16 den 20.09.2016. Behandling: Anette Musdalslien, Sp, fremmet dette forslaget: «Punkt 4.3 endres slik at planutvalget får ansvar for utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel etter kapittel 11 i plan- og bygningsloven. Punkt 3.5 endres som følge av dette.» Votering: Rådmannens forslag til vedtak med endringsforslaget til Anette Musdalslien fikk 6 stemmer. 1 stemte for rådmannens forslag. Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar reglement for delegering av myndighet for Gausdal kommune, jfr. rådmannens forslag, med følgende korrigering av punkt 3.5 og 4.3: 3.5 Formannskapet skal påse helhetlig ressursstyring og overordnede linjer for den kommunale virksomhet, og skal arbeide for helhetlig samfunns- og næringsutvikling. Formannskapet er Gausdal kommunes kommuneplanutvalg, og har ansvar for koordinering og overordnet planlegging av kommuneplanarbeid som ikke er tillagt planutvalget og kommunestyret selv etter plan- og bygningsloven 3-3, jfr. kommuneloven 10. Dette innebærer et særlig ansvar for utarbeidelse av kommunal planstrategi etter plan- og bygningsloven kapittel 10 og kommuneplanens samfunnsdel etter kapittel 11. Disse skal endelig vedtas av kommunestyret. Formannskapet gis myndighet til å organisere arbeidet med den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven kapittel 10 og 11 (unntatt arealdelen), og opprette de utvalg og treffe de tiltak som finnes nødvendige for gjennomføring av planleggingen, jfr. plan- og bygningsloven 3-3, 2. ledd. 4.3 Planutvalget har ansvar for utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel etter kapittel 11 i planog bygningsloven. Planutvalget kan opprette de utvalg og treffe de tiltak som finnes nødvendige for gjennomføring av planleggingen, jfr. plan- og bygningsloven 3-3, 2. ledd. Arealplanen skal vedtas av kommunestyret. 2. Ved endringer i den politiske organiseringen eller kommunestyrevedtak som omfatter delegering av myndighet, skal reglementet endres tilsvarende.