Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010



Like dokumenter
Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Miljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver

Veivann og forurensning

Rensing av overvann i byområder

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Vannhåndtering langs veg

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer

Oppdrag: Si noe om kunnskapsbehov basert på: 1. sektoransvar. 2. kunnskap og kunnskapshull. (3. koordinering med andre aktører)

NÅR og HVORDAN rense veiavrenning

Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler

NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses

Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Endret tillatelse til utslipp av vann fra drift av Vollåstunnelen på ny E134 Damåsen - Saggrenda i Kongsberg kommune

Kunnskapsstatus veg og vannforurensning

Sondre Meland Vegdirektoratet, Miljøseksjonen

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses

Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene 1-10 Kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik

Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde

Tunnelvaskevann. - Handlingsplan og prioriteringsverktøy. Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen. Helltunnelen Foto: Knut Opeide

Erfaringer med oppfølging av vannhensyn i anlegg

Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?

FOR nr 473: Instruks for Statens vegvesen. Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem.

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Utfordringer på Brakerøya og Lierstranda. Presentasjon til Fylkesmannens sitt møte den 15. oktober 2008

Overvåking av avrenning til Nessielva

E6 Jaktøyen - Sentervegen

BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Vi viser ellers til vedlagte høringsbrev til Kvitsøy kommune, og søknadsdokumentene på Fylkesmannens internettsider.

Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene Kommunene Østre Toten og Vestre Toten

Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART

Deres ref.: Vår dato: Vår ref.: 2013/7389 Arkivnr.: 461.5

Rehabilitering av tunneler i Oslo. Granfosstunnelen Første utkast til Fylkesmannen CGR JEE PSK SLU

Norsk vannforening 20. november 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU

Oppdragsgiver: Lier kommune Konsekvensutredning Høyda - Tranby Reguleringsplan Dato:

Forurensningsmyndighetens oppfølging av forurenset veivann. Norsk Vannforening, Fagtreff 20.mars 2017 v/ Simon Haraldsen

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

OVERVANNSBASSENG RV 509 SØMME-SOLA SKOLE

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Norsk vannforening 15. oktober 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Vegseksjonen Stavanger

Mellomlagringsplasser for slam rensing av avrenningsvann

Månedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling

Hvilken type masser leveres til massetipper?

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland

Veileder - søknader om mudring og utfylling

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Miljø: når saltet møter naturen. Teknologidagene Trondheim, 8. okt Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo

Etatsprogrammet Salt SMART

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Tvedestrand kommune Postboks Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Vegsalt i innsjøer. Torleif Bækken, NIVA

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved

Forurensingsmyndighetenes oppfølging av forurenset veivann

Månedsrapport. Månedsrapport Desember Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Desember Notat nr. 12

NCCs Snøsmelteanlegg v/sjefingeniør Terje Myrhaug

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Forurensning i Finnmark:

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

PORECA RAPPORT LNR Forurensningsreduserende effekt av Nygård rense- og fordrøyningsbasseng for vegavrenning,

FORURENSINGSMYNDIGHETENES OPPFØLGING AV FORURENSET VEIVANN

Store massevolum Store utfordringer

Vegseksjonen Stavanger

Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

REHABILITERING AV NORDBYTUNNELEN OG SMIHAGENTUNNELEN, E6 I FOLLO Orientering om håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi

Transkript:

Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010

Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke tiltak finnes?

Hva renner fra veger og tunneler Kilde Forbrenningsprodukter fra drivstoff Katalysatorer Slitasjeprodukter fra asfalt og bildekk Slitasjeprodukter fra bildeler Salting Trafikkuhell Tunnelvask Stoffer NOx, tungmetaller (Cd, Cr, Cu, Fe, Ni, Pb, V, Zn), HCB, PAH, dioksiner, benzen, MTBE Platina-metaller (Pt, Pa, Rh) tungmetaller (Cd, Cr, Cu, Ni, Zn), PAH, PCB, ftalater, partikler tungmetaller (Cd, Cr, Cu, Fe, Pb, Zn) Na, Mg, Ca, Cl, CN, P Olje, bensin, kjemikalier Overflateaktive stoffer, PAH, tungmetaller 90.000 km veger, 8500 km barvegstrategi Punktutslipp ved uhell og tunneler

Hvilke mengder? (1) Metaller og miljøgifter: Små mengder pr bil, trafikktettheten avgjør mengden pr kilometer 90.000 km veger

Hvilke mengder? (2) Salt Ca. 8500 km barvegstrategi Litt saltbruk i overgangsperioder andre steder 200.000 tonn totalt i fjorårssesongen 8500 km barvegstrategi

Hvilke mengder? (3) Tunneler: Utslippstillatelser før bygging Vaskevann i Granfosstunnelen oppsamlingsbasseng Såper Skal nedbrytes i oppsamlingsbasseng Vaskevann: metaller og miljøgifter Skal sedimenteres i oppsamlingsbasseng Håndbok 111

Er avrenningen et problem? Trafikkforurensninger: metaller og miljøgifter Ja, hvis høy trafikk. Rensetiltak skal vurderes ved bygging av veger hvis trafikken er over 10-15.000 biler pr døgn og resipienten er lite robust. Driftsmessige forurensninger: salt Ja, hvis store mengder spres i sårbart miljø

Hvor er det et problem? Salt og metaller: tommelfingerregler + beregninger + målinger + tålegrenser i ett kart. Ferdig ila 2011.

Hvilke tiltak finnes? Renseløsninger for partikler (Filter for løste metaller) Salt SMART Saltreduksjon på sårbare steder Tekniske tiltak (bortleding av vann)

Renseløsninger Basseng Rør Grøft Sedimentasjon Infiltrasjon Filter Anleggsarbeid

Sedimentasjonsløsninger: Rensebasseng og rensegrøfter Ca. 150 rensebasseng/grøfter/rør Energidreper, forsedimentering, etterpolering Fungerer bra når de bygges riktig!

Infiltrasjonsgrøft, grøft med oppsamling til underjordisk anlegg, sedimentasjonsgrøft, renserør

Anleggsarbeid Rensekonteinere i tunneldriving Utendørs sedimentasjonskonteinere Syredosering til ph-justering Sedimentasjon av erosjons- og sprengningspartikler

Tunnelvask To dreneringssystem, ett for innlekket vann (rent) og ett for vaskevann (skittent)

Tiltak mot salt Kan ikke renses må redusere bruken Salt SMART Hvor problem? (saltmengde * sårbarhet) Hvordan redusere?

Redusert bruk Viktig: god mekanisk fjerning Brøyting kosting Viktig: utlegging til rett tidspunkt Preventiv salting Restsalt Viktig: utlegging i rett mengde Saltløsning i stedet for korn Kalibrering av utstyr

Beskytte naturen mot salt Redusert bruk Bortleding til mer robust resipient

Bortledning, endring av grunnvannstrøm etc Oppsamling fra vegbane (kantstein og sluk) Tette grøfter med oppsamling Vanlige grøfter med oppsamling Optimalisering av rensebassenger Brøyteprosedyrer Snødeponier Infiltrasjon Endret utslippspunkt Utgis april 2010

Oppsummering Hva renner av vegene? Forbrenningspartikler/gasser, bildekk, vegutstyr, drivstoff, olje, bremseslitasje, vegutstyr, div annet (spylevæske, vaskemidler til skilt, (sprøytemidler) etc) Hvilke mengder? Se Utslippsfaktorer fra veg til vann og jord 200.000 tonn salt 2008/2009-sesongen Er avrenningen et problem? Ja, noen steder. Prøver å kartfeste ila 2011. Hvilke tiltak finnes? Renseløsninger for metaller og miljøgifter Salte på riktig måte, til riktig tid, med riktig mengde (Salt SMART) Oppsamling og/eller bortledning av overvann fra veg (tekniske tiltak)

Vi prøver å være forsiktig med naturen Takk for oppmerksomheten