Narkotikastatistikk 2007



Like dokumenter
Narkotika- og dopingstatistikk 2010

Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelsesnummer og antall rekvisisjoner.

Narkotikastatistikk 2005

narkotika- og dopingstatistikk 2011

narkotika- og dopingstatistikk 2010

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2016

narkotika- og dopingstatistikk 2014

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2015

narkotika- og dopingstatistikk 2012

narkotikastatistikk 1. Halvår 2014

NARKOTIKASTATISTIKK 1. HALVÅR 2017

Narkotikastatistikk 1. halvår 2013

TALLMATERIALE KRIPOS 2008

narkotika- og dopingstatistikk 2017

Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2018

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

NARKOTIKASTATISTIKK 1. HALVÅRET 2018

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2017

Avdeling for rettsmedisi. Rusmiddelstatistikk. Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring Avdeling for rettsmedisinske fag

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2015

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten)

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004

I. Innledende kommentar 2

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden

ÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2016

Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene

Aktive kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Prostatakreftforeningen. Medlemsutvikling 1.Kvartal 2018

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT

Retningslinjer for testing på rusmidler i urin

Vanedannende Legemidler

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt

Klamydia i Norge 2012

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

POLITIETS RESPONSTID RESULTATER FØRSTE HALVÅR 2014 OG FASTSATTE KRAV FOR 2015

Bakgrunn Revidering av forskrift om faste grenser

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Politiets beredskap og krisehåndtering

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1139), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Jane Mounteney Siv-Elin Leirvåg VÅR 2003 TIL HØST 2003

ÅRSRAPPORT 2016 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER PERSONSKADER VOLD OG TRUSLER SYKEFRAVÆR

FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen

Kristiansand kommune. Føre Var 2011

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/618), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN Heftets tittel: Føre Var 02/10 Forfattere: Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

NARKOTIKALISTEN. Forklaringer: Kolonne 1: Angir navn på stoff, droge, plante eller sopp.

Sensation Innerspace 2012

Om tabellene. Januar - desember 2018

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Om hurtigtester for rusmiddelanalyser og tilhørende problemstillinger

Samtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen

Fordeling av frikjøp i PF Del 1. Rapport fra Organisasjonsutviklingsgruppen

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2016

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio.

Transkript:

Narkotikastatistikk 2007

Om statistikken Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Det er flere forhold som må vektlegges for å beskrive narkotikautviklingen. Derfor diskuteres det i hvilken grad beslagsstatistikk er et godt verktøy ved en slik vurdering. Store beslag er ofte et resultat av en noe lengre etterretnings- og etterforskningsinnsats. Antall beslag må også sees i sammenheng med innsatsen og prioriteringer i relasjon til brukermiljøene. Kripos er likevel av den oppfatning at større endringer i tallmaterialet for enkelte stoffer gir uttrykk for en reell endring i tilførsel og misbruk. Datagrunnlag Den årlige rapporten fra Kripos om status og utviklingstrekk i narkotikatrafikken, er en nasjonal statistikk som også inkluderer alle beslag fra tollvesenet, fengslene og forsvaret. I rapporten brukes alltid to variable beslaglagte mengder og antall beslag. Datagrunnlaget er basert på verifiserte analyseresultater til bruk i ordinære straffesaker, samt opplysninger fra politidistriktene når narkotikasakene er avgjorte lokalt med forelegg (destruksjonssaker). Definisjoner Ved Kripos benyttes følgende definisjoner: Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelser og antall rekvisisjoner. Beslag: I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted. Mengde: For doping- og legemidler oppgis mengden i antall medisinske doser (for eksempel tabletter), mens det for ecstasy og LSD oppgis i antall rusdoser (vanligvis tabletter). For andre stofftyper er mengden angitt i gram eller kilo. Feilkilder Tallmaterialet inkluderer en lang rekke beslag som ikke er underlagt verifiserte analyser. Disse beslagene dreier seg om over 10 800 foreleggs- og destruksjonssaker, samt beslag hvor det ikke foreligger ferdigstilte analyserapporter ved utarbeidelsen av narkotikastatistikken. For disse kategoriene er det vanligvis gitt relevante opplysninger om hva beslagene mest sannsynlig kan være. Feilkildene anses ikke å rokke vesentlig ved hovedtrekkene i fremstillingen, men en del av disse småbeslagene kan erfaringsvis skjule andre stofftyper enn det som er gitt i forklaring.

Hovedtrekk ved narkotikastatistikken 2007 Mange og store beslag av stimulerende stoffer I 2007 ble det registrert 20 419 narkotikasaker og 24 139 narkotikabeslag. Det totale antallet saker og narkotikabeslag gikk dermed noe tilbake sammenliknet med 2006, men det er store innbyrdes forskjeller mellom de ulike stofftypene. For første gang er det registrert flere narkotikasaker som er avgjort med forelegg enn ordinære straffesaker. Av totalt 20 419 narkotikasaker ble 9 548 saker analysert, mens 10 871 var rene foreleggssaker (destruksjonssaker). Det kan se ut som at riksadvokatens foreleggsdirektiv av juli 2006 etter hvert har fått effekt. Trolig vil 2/3 av narkotikasakene i nær framtid bli avgjort med forelegg uten videre laboratorietesting. Det har aldri blitt beslaglagt større mengder av amfetamin, metamfetamin og khat i Norge. Totalt er det beslaglagt 556,7 kg amfetamin og metamfetamin. Dette er en mengde som vekker oppsikt både i nordisk og europeisk målestokk. Det er også beslaglagt drøyt 7,7 tonn khat, noe som også er rekordmengder. Det er dessuten beslaglagt 95 kg kokain fordelt på 886 beslag. Både den beslaglagte mengden og antallet beslag indikerer at bruk og utbredelse av kokain er stigende. Det er også gjort store beslag av ecstasy (79 133 tabletter) og benzodiazepiner (708 293 tabletter), mens det er beslaglagt beskjedne mengder cannabis (842 kg) og doping (343 000 enheter). Den beslaglagte mengden heroin (8,1 kg) er så liten at man må helt tilbake til 1990 for å finne lavere beslagsmengde.

Ut i fra mengdemessige påtalekriterier har en funnet 38 beslag som fyller kravene for 162 tredje ledd. Disse sakene gjelder dermed grov narkotikakriminalitet, og fordeler seg i henhold til tabellen under: Stofftype Amfetamin og metamfetamin Kokain Ecstasy Cannabis Heroin Antall 3. leddsaker 28 beslag over 3 kg 6 beslag over 3 kg 2 beslag over 15 000 tabletter 1 beslag over 80 kg 1 beslag over 0,75 kg Mengde Omfang og brukerpotensial kan illustreres på følgende måte: 842 kg cannabis utgjør 0,8 1,6 millioner rusdoser 8,1 kg heroin utgjør om lag 150 000 injeksjonsdoser drøyt 700 000 tabletter med benzodiazepiner utgjør om lag 200 000 rusdoser 556 kg amfetamin og metamfetamin utgjør anslagsvis 2,0 4,5 millioner rusdoser 95 kg kokain utgjør om lag 400 000 rusdoser Sektordiagrammet under illustrerer markedsandelen til hvert enkelt stoff basert på antall beslag.

Tabellen under viser utviklingen i antallet beslag for de ulike stofftypene i perioden 2003 2007. Stofftype 2003 2004 2005 2006 2007 Prosentvis endring fra 2006 Cannabis 10 397 10 097 10 128 11 221 9 964-11 % Amfetamin og metamfetamin 5 218 4 933 5 361 5 819 5 397-7 % Heroin 1 709 1 399 1 151 1 087 1 200 + 9 % Benzodiazepiner 4 700 4 358 3 929 4 551 3 950-13 % Smertestillende 1 216 1 146 1 319 1 161 906-21 % Doping 726 716 713 744 647-13 % Kokain 504 464 685 726 886 + 22 % Ecstasy 405 452 341 411 407-1 % Khat 249 305 210 220 376 + 70 % LSD 31 30 34 28 16-32 % GHB 120 28 46 65 165 + 158 % Andre rusmidler - - - 216 225 + 4 % Sum beslag 25 210 24 108 24 116 26 249 24 139-8 %

Heroin små mengder, men økning i antall beslag Det ble kun beslaglagt 8,1 kg heroin i 2007. Ikke siden 1990 (ca 3,2 kg) er det beslaglagt så lite heroin i løpet av et år. Beslaglagt mengde er imidlertid ingen god pekepinn på det totale konsumet. På tross av små mengder, går antallet beslag av heroin noe opp i forhold til de to foregående år. Kripos har derfor ingen grunn til å tro at tilgjengeligheten på heroin er redusert i forhold til tidligere år. Når det gjelder antall beslag, er det store variasjoner mellom politidistriktene. Det ble i fjor beslaglagt heroin i 24 av landets 27 politidistrikter, og i 14 av politidistriktene ble det gjort flere beslag enn i 2006. Heroin utgjorde i 2007 kun 4,9 % av det totale antallet narkotikabeslag i Norge. Til sammenlikning var andelen i 1998 oppe i 20 %. Det mest oppsiktsvekkende i 2007, er de små mengdene som er beslaglagt. Verken politiet eller tolletaten har avdekket store beslag i 2007. De politidistrikter som har beslaglagt de største mengdene med heroin, er Oslo (2,78 kg), Romerike (2,27 kg), Hordaland (1,29 kg) og Rogaland (0,31 kg). De fem største beslagene fordeler seg slik: Politidistrikt Mengde Styrke Romerike 809 gram 42 % Hordaland 641 gram 42 48 % Romerike 504 gram 19 % Oslo 417 gram 19 % Oslo 253 gram 23 % Den gjennomsnittelige styrkeprosenten på heroin har gått fra 26 % til 36 % på to år, men det er store variasjoner fra beslag til beslag. Det påvises også både paracetamol og koffein samt andre rusgivende stoffer (benzodiazepiner) i svært mange beslag.

I samsvar med de små mengdene som er beslaglagt, er det således kun registrert en 3. leddsak i 2007. Tabellen under gir et inntrykk av utv iklingen siste 4 år. År 2004 2005 2006 2007 Antall 3. leddsaker 19 15 11 1 Som nevnt innledningsvis, er det ingen grunn til å tro at tilgjengeligheten på heroin er redusert. Det kan derfor se noe eiendommelig ut at den beslaglagte mengden heroin i 2007 er så beskjeden. Beslagsdata gir grunnlag for tre spørsmål som står ubesvart her: er tilførselen av heroin til Norge redusert? er den jevne bruk av heroin basert på tidligere innførte deponier? foregår innførselen av heroin via helt nye ruter og/eller ved hjelp av nye teknikker?

Cannabis moderate mengder og nedgang i antall beslag Til tross for utstrakt bruk av cannabis i Norge, er verken beslaglagte mengder store eller antall beslag høye i 2007. Fra 2006 til 2007 er mengden cannabis nesten halvert og antall beslag redusert med over 11 %. Kripos tror dette har sammenheng med avdekkingen av omfattende og organisert innførsel av hasjisj fra Nord-Afrika i 2006. Det er særlig i de store byene at tilbakegangen i antall beslag og beslaglagt mengde gjør seg gjeldende. Selv om tilbakegangen på landsbasis er relativt stor, er det allikevel ni politidistrikt som har gjort flere beslag enn i 2006. Den beslaglagte mengden cannabis på 853 kg fordeler seg på om lag 678 kg hasjisj (79,5 %), 56 kg marihuana (6,5 %), 119 kg cannabisplanter (14 %) og 0,011 kg cannabisekstrakt. Det totale antallet cannabisbeslag er på 9 964, og fordeler seg slik: 80,5 % hasjisj, 17,5 %, marihuana og ca. 2 % cannabisplanter. For hasjisj er beslagsdata så lave at en må tilbake til år 2000 for å finne sammenlignbare tall. Tilbakegangen i antallet beslag av hasjisj er på hele 17,3 %, mens det derimot er en økning på 29 % for marihuana og cannabisplanter. Et påfallende trekk i 2007 er således at innslaget med marihuana og cannabisplanter har økt både med hensyn til mengde og til antall beslag i forhold til hasjisj. Når det gjelder dyrking av cannabisplanter, ser dette på nytt ut til å ha fått stigende interesse, jf. tabellen nedenfor over mengder og antall beslag de siste 10 årene. År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Mengde planter 27 kg 28 kg 27 kg 18 kg 16 kg 22 kg 131 kg 15 kg 52 kg 119 kg Antall beslag 148 124 111 108 126 135 143 83 124 229 De politidistrikter som har beslaglagt de største mengdene med cannabisprodukter er: Oslo (211 kg), Hedmark (178 kg), Østfold (156 kg), Rogaland (33 kg), Asker og Bærum (32 kg) og Midtre Hålogaland (27,7 kg). De største enkeltbeslagene av hasjisj som er foretatt ser slik ut: Politidistrikt Hedmark Østfold Østfold Oslo Oslo Midtre Hålogaland Asker og Bærum Østfold Oslo Oslo Mengde hasjisj 169 kg 69 kg 31 kg 30 kg 30 kg 20 kg 18 kg 16 kg 11 kg 10 kg

De største enkeltbeslag med cannabisplanter i 2007, er som følger: Politidistrikt Østfold Søndre Buskerud Oslo Østfold Asker og Bærum Mengde planter 31,17 kg 20,75 kg 18,26 kg 17,75 kg 11,75 kg Sett i en historisk sammenheng, er dette langt fra noe rekordbeslag. Likevel kan det noteres at vektmessig utgjør marihuana og cannabisplanter 19 % av samlet mengde cannabis som er beslaglagt i 2007. Det er en større andel enn noe år tidligere. I 2007 er det gjort svært få bestemmelser av beslag fra 2006 og 2007. Men ut fra de analyser som er foretatt av cannabisprodukter de siste år, er det bare for en del dyrkingssaker at toppskudd fra cannabisplanter har hatt høye, og til dels uvanlig høye verdier av THC. Dette er en erfaring som er velkjent i Nederland, men i mindre grad i det øvrige Europa. For hasjisj derimot, som dominerer både det europeiske og norske markedet, er den gjennomsnittlige THCstyrken på rundt 7 % slik det har vært i mange år. Det skal imidlertid understrekes at det er store variasjoner i måleresultatene. Legger en til grunn det høye antall med hasjisjbeslag her i landet, er det derfor ikke belegg for å hevde at THC-innholdet i alle typer cannabisbeslag i gjennomsnitt har endret seg vesentlig.

Amfetamin/metamfetamin Rekordmengder og økende utbredelse Det er beslaglagt rekordstore mengder amfetamin og metamfetamin i 2007, og det er bare i 2006 at det har vært gjort flere beslag enn i 2007. Til sammen er det beslaglagt hele 556 kg fordelt på 5 397 beslag. Siden på langt nær alle beslagene er blitt analysert, har en ikke sikre data som viser fordelingen mellom amfetamin og metamfetamin. Foreløpige tall viser at det samlede beslaget fordeler seg på om lag 402 kg amfetamin og 154 kg metamfetamin. For begge stoffene er dette større mengder enn noe år før. Basert på antall beslag, øker innslaget med metamfetamin i forhold til amfetamin betydelig. Basert på verifiserte analysedata for amfetamin og metamfetamin, kan følgende tabell settes opp over innslaget av metamfetamin i %: År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 % Met 1,4 % 1,3 % 1,8 % 6,2 % 10,8 % 15,4 % 21,1 % 22,0 % 26,0 % 35,3 % Alle politidistrikter har gjort beslag av både amfetamin og metamfetamin, men bare 6 distrikter har gjort flere beslag enn i 2006. Disse er Østfold, Asker og Bærum, Vestfold, Telemark, Rogaland og Hordaland. De politidistrikter som er registrert med de største mengdene amfetamin og metamfetamin er: Østfold (247 kg), Oslo (140 kg), Asker og Bærum (59 kg), Vestfold (45 kg), (Agder 27 kg) og Rogaland (19 kg). De største enkeltbeslag med amfetamin eller metamfetamin er som følger: Politidistrikt Vekt Stoff styrkegrad Østfold 52,80 kg Amfetamin 29 % Asker og Bærum 48,98 kg Amfetamin 33 44 % Oslo 48,57 kg Amfetamin 32 47 % Østfold 42,67 kg Metamfetamin - Vestfold 29,56 kg Amfetamin 11 % Østfold 18,90 kg Formentlig amfetamin - Agder 16,76 kg Amfetamin 49 % Østfold 14,61 kg Metamfetamin 64 % Oslo 14,13 kg Amfetamin 7 % Østfold 9,79 kg Formentlig Amfetamin 37 % Også i 2007 er det gjort beslag av amfetaminholdige tabletter, men i forhold til pulverstoffene er innslaget marginalt og mindre enn de siste årene. Av amfetaminholdige tabletter produsert for medisinsk formål, er det beslaglagt 166 tabletter fordelt på 15 beslag. Av illegalt produserte tabletter forsynt med logo som for ecstasy, er det beslaglagt 58 fordelt på 7 beslag.

Gjennomsnittlig styrkegrad i 2007 er estimert til om lag 38 % for amfetamin og 44 % for metamfetamin. Dette er noe lavere enn det som er registrert de siste årene. Når det gjelder beslag av metylfenidatholdige tabletter, som for eksempel Ritalin og Concerta, ser beslagtabellen slik ut: Antall tabletter Antall beslag 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 545 1 176 668 1 016 1 078 1 325 1 389 1 811 57 71 78 68 69 100 115 125 En ser ikke bort fra at den økende beslagfrekvensen kan forklares med den økende bruken av metylfenidat medisinsk.

Ecstasy Store mengder, men ingen endringer i antallet beslag Det er beslaglagt ov er 79 000 tabletter fordelt på 407 b eslag. Bare i 2002 og 2003 ble det beslaglagt større mengder ecstasy enn i 2007. Antallet beslag derimot holder seg på forbausende stabilt nivå. Som Kripos har be skrevet tidl igere år, kan det se ut til at den ulovlige trafikken med ecstasy kulminerte ved årtusenskiftet. Men som beslagstallene viser, er ecstasy på ingen borte fra markedet. Beslagfrekvensen indikerer imidlertid at ecstasy neppe har noen større markedsandel enn det denne stoffklassen har hatt de siste årene. Det høye antall tabletter som er beslaglagt forklares ved to store beslag. I historisk sammenheng kan disse rangeres som det nest største og det femte største beslag noen gang. Dessuten er det beslaglagt 173 g MDMA-holdig pulver. Dette kan tilsvare henimot 600 tabletter. Oslo politidistrikts andel av antallet beslag er 18,4 %. Innenfor ecstasybegrepet skjuler det seg flere kjemiske forbindelser. Siden 1987, det første året ecstasy ble beslaglagt her i landet, er det MDMA som har dominert i markedet. Det er ikke påvist andre stoffer enn MDMA i beslagene fra 2007. De politidistrikter som har beslaglagt flest tabletter, er Asker og Bærum (30 968 tabletter), Østfold (20 724 tabletter), Oslo (15 209 tabletter), Nordmøre (4 730 tabletter) og Romerike (1 664 tabletter).

Tabellen under viser de største enkeltbeslagene av ecstasy som er foretatt i 2007 og mengden virkestoff i tablettene. Politidistrikt Antall tabletter Virkestoff mg per tablett Asker og Bærum 30 800 MDMA 89 mg Østfold 20 380 MDMA 117 120 mg Oslo 10 760 MDMA 53 56 mg Oslo 1 769 MDMA 79 129 mg Romerike 948 MDMA 53 56 mg Bortsett fra 7 mindre beslag av amfetaminholdige tabletter forsynt med ecstasylogo, er det i 2007 ikke blitt påvist andre hallusinogene, syntetiske stoffer som ofte blir omtalt sammen med ecstasy. Imidlertid er det beslaglagt 0,86 g 2C-B-holdig pulver fordelt på fire beslag, samt én påvisning av MDEA i kombinasjon med MDMA. Verken MDA, MBDB, PCP, DOB, 2C-T-2, 2C-T-7, 4-MTA, DMT, PMA eller PMMA, som alle er blitt identifisert tidligere, er registrert i noe beslag i 2007. Derimot er det nok et år påvist ketamin (4,6 gram) fordelt på to beslag. Dette stoffet, som inngår i det norskregistrerte legemiddelet Ketalar, er imidlertid ikke inntatt på narkotikalisten. Stoffet er under overvåkning internasjonalt, og kan ved misbruk ha hallusinogen effekt.

Benzodiazepiner (BZD) Relativt store mengder og noe nedgang i antallet beslag Over 708 000 beslaglagte tabletter fordelt på 3 950 beslag, viser at denne legemiddelklassen på ingen måte er borte fra misbrukermarkedet, selv om antallet beslag er halvert i forhold til toppåret 2002. I perioden 2001 2003 var det først og fremst Rohypnol som dominerte denne stoffgruppen med over 6 500 beslag, mens t allet 5 år senere er redusert til om lag 800 beslag. Basert på beslagfrekvens, føyer BZD-stoffene seg nok et år inn på tredje plass etter cannabis og amfetamin/metamfetamin. Alle politidistriktene har foretatt beslag av disse legemidlene i 2007 Basert på parameteren antall beslag er det imidlertid diazepam som øker sin markedsandel på bekostning av flunitrazepam. Her skal det skytes inn at Rohypnol og Flunipam ble omgjort fra B til A-preparater fra 1. januar 2003, og at Rohypnol ble avregistrert som legemiddel i Norge 1. august 2004. Alle Rohypnolbeslagene har således sin forklaring i illegal innførsel. Også i 2007 utgjorde Rohypnol en anselig mengde. Av totalt 708 000 tabletter utgjorde 386 000 Rohypnol av forskjellige varianter fordelt på rundt 800 beslag. Når det gjelder antall tabletter som er beslaglagt, er det flunitrazepamholdige tabletter som dominerer. Det største beslaget i 2007 var en forfalskning av Rohypnol 2 mg hvor mengden flunitrazepam ble bestemt til 1,7 mg pr. tablett. For Flunipam, som fortsatt er registrert som lovlig legemiddel i Norge, kan følgende beslagstabell settes opp: Antall tabletter Antall beslag 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 32 595 8 364 31 929 4 875 2 397 1 806 2 447 1 746 1 511 840 777 741 645 268 226 289 265 208 Det kan se ut til at den fallende beslagfrekvens for Flunipam kan ha sammenheng med strengere forskrivningsregler. Tabellen under illustrerer hvilket innslag det enkelte BZD har på markedet basert på beslagfrekvens. Stoff Eksempel på legemiddel Del av beslagsantallet i 2002 Del av beslagsantallet i 2005 Del av beslagsantallet 2007 Diazepam Valium, Stesolid 16,4 % 28,5 % 40,2 % Flunitrazepam Rohypnol, 71,4 % 28,2 % 21,2 % Flunipam Clonazepam Rivotril 4,0 % 13,6 % 14,7 % Oxazepam Sobril 4,3 % 9,9 % 9,3 % Nitrazepam Apodorm, 2,0 % 9,3 % 7,2 % Mogadon Aprazolam Xanor 1,3 % 8,3 % 6,4 % Andre 0,6 % 2,2 % 1,0 %

De politidistrikter som beslaglegger flest tabletter av benzodiazepiner, er Romerike (246 300), Oslo (181 700), Hordaland (75 300), Vestfold (47 800), Asker og Bærum (37 500) og Østfold (29 300). Disse 6 distriktene har således beslaglagt rundt 87 % av den samlede mengden benzodiazepiner i 2007. De største enkeltbeslag av benzodiazepiner er som følger: Politidistrikt Antall tabletter Virkestoff Mengde virkestoff Romerike 216 520 Flunitrazepam 1,7 mg * Oslo 73 700 Flunitrazepam 2 mg * Oslo 46 170 Flunitrazepam 2 mg * Vestfold 40 200 Nitrazepam 9 mg * Hordaland 43 200 Bromazepam m.fl. 6 mg, m.v. * Beslagene er forfalskninger av Rohypnol 1 mg. Andre BZD-stoffer Andre benzodiazepiner som kan nevnes er fenazepam, et benzodiazepin fra Russland som ikke benyttes medisinsk i Norge. Selv om dette legemiddelet aldri har noe stort innpass her i landet, har det likevel fått stor oppmerksomhet. Stoffet ble første gang beslaglagt i 1993, da det ble foretatt et mindre beslag i Finnmark. Deretter ble det ikke foretatt beslag av dette stoffet før i 2003. De siste årene ser det ut til at spredningen av dette stoffet er på retur. De to største beslagene i 2007 ble gjort i Salten politidistrikt med henholdsvis 990 og 474 tabletter. År 2003 2004 2005 2006 2007 Antall beslag 11 33 14 12 9 Antall tabletter 8 851 45 580 267 2 545 2 030 Antall politidistrikt 6 14 9 6 6

Kokain Store mengder og rekordmange beslag Det foretatt 886 beslag av kokain i 2007. Dette er det høyeste antallet beslag av kokain som noen gang er gjort i Norge. Med unntak av årene 1998 og 2005, hvor det ble beslaglagt meget store mengder kokain som ikke var tiltenkt det norske markedet, er 2007 et rekordår også med hensyn til beslaglagt mengde. I nordisk målestokk rager 95,8 kg høyt. Selv om det totale antallet beslag a v narkotika sank med 8 % i 2007, steg ant allet beslag av kokain med 22 %. Kokain er bes laglagt i 26 av landets 27 politidistrikter, og 16 av politidistriktene har gjort flere beslag enn året før. I en mer historisk referanseramme, viser våre data at innslaget av kokainbe slag i forhold til alle and re stoffer har økt fra 0,5 til hen imot 4 % på 10 år. På bakgrunn av dette, er det etter politiets vurdering grunnlag for å hevde at kokain på lik linje med amfetamin og metamfetamin spres og brukes mer enn noen gang tidligere. Basert på antall beslag av kokain og relativ fordeling de siste 11 årene, kan følgende tabell settes opp i prosent for Oslo, Hordaland og resten av landet: Politidistrikt 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Oslo 62 52 42 37 44 46 43 41 37 38 36 Hordaland 1,8 2 2,4 3,4 3,2 5,7 4,2 5,3 4,8 2,6 2,6 Resten av Norge 36,2 46 55,6 59,6 52,8 48,3 52,8 53,7 58,2 59,4 61,4 Som tabellen viser, har Oslos andel av kokainbeslagene blitt redusert fra 62 % til 36 % de siste 11 årene, mens resten av landet, naturlig nok, øker sin andel. Tabellen viser også at fordelingen mellom politidistriktene kan være svært sk jev som Hordaland kan være et eksempel på med påfallende få beslag i flere år. Spø rsmålet blir om dette gjenspeiler i hvilke regioner kok ain misbrukes mest og minst. Kripos har ingen fast rutine for å skille mellom kokainklorid og kokainbase ( crack ). I 2007 er det likevel avdekket et beslag på 482 g kokainbaseholdig stoffblanding (33-37%) i Østfold. Kokainbase er en form av kokain som normalt røykes, mens kokainklorid injiseres eller sniffes. Det er også gjort ett beslag på 26 gram kokablader i Oslo. Som rapportert i flere år, har innholdet av kokain i beslagene gått jevnt nedover, fra over 70 % for 10 år siden til 38 % både i 2006 og 2007. Men spredningen av det kvantitative innholdet er stort. Også i 2007 er det beslaglagt kokainklorid med henimot 100 % renhet. Ofte ses fenacetin som tilsetningsstoff.

De politidistrikt som har beslaglagt størst mengde kokain, er Romerike (38,6 kg), Oslo (37,1 kg), Østfold (8,7 kg), Vestfold (4,3 kg), Nordre Buskerud (1,8 kg), Rogaland (1,4 kg) og Haugaland og Sunnhordland (1,11 kg). De største enkeltbeslag fordeler seg slik: Politidistrikt Mengde Styrkegrad Romerike 18,99 kg 71 96 % Oslo 5,09 kg 34 45 % Oslo 4,46 kg 32 % Oslo 3,90 kg 27 36 % Romerike 3,45 kg 47 % Oslo 3,00 kg 16 % Romerike 2,00kg 38 % Romerike 2,00 kg 84 %

Andre stoffer Khat Den beslaglagte mengden med khat i 2007 er på 7 732 kg fordelt på 376 beslag. Dette er langt større mengder og ett markert høyere antall beslag enn noe år før. Det er allikevel bare 13 politidistrikter som har gjort beslag av khat. Nok et år er det Romerike og Østfold politidistrikt som beslaglegger mest av dette stoffet, og som sammen med Oslo politidistrikt gjør de fleste beslagene. I alt er det registrert 7 beslag over 175 kg. Det er ikke registrert beslag av tørkete khatblader i 2007. Når det gjelder antallet beslag, er d ette som for alle andre stofftyper helt avhengig av aktiv kontroll i typiske brukermiljø. År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kg 2 869 4 760 4 251 2 296 1 674 4 823 3 668 2 768 2 781 7 731 beslag 163 295 259 197 238 249 305 211 220 376 Følgende politidistrikter utpeker seg i beslagsammenheng: Politidistrikt Mengde Antall beslag Romerike 4 469 kg 155 Østfold 2 269 kg 45 Oslo 660 kg 118 Rogaland 105 kg 5 Vestfold 64 kg 28 Smertestillende, narkotikaklassifiserte medikamenter Totalt er det beslaglagt 16 775 tabletter fordelt på 994 beslag. Antallet beslag går dermed noe tilbake, mens beslaglagt mengde holder seg relativt stabilt sammenliknet med de siste årene. Flere av sakene dreier seg om ulovlig innførsel av slike legemidler via internetthandel, men antallet tabletter i hvert beslag er relativt lite. Basert på antall beslag, er det nok et år buprenorfin (Temgesic og Subutex), som dominerer, men beslagene er gjennomgående små. Det er imidlertid kodeinholdige tabletter det er beslaglagt mest av. De politidistrikt som har beslaglagt flest tabletter og/eller flest beslag er: Politidistrikt Antall tabletter Antall beslag Asker og Bærum 5 259 42 Romerike 2 746 19 Oslo 1 896 137 Sør-Trøndelag 1 129 66 Hordaland 1 126 166 Rogaland 918 57

Preparat Stoff % av antall beslag Samlet antall tabletter Temgesic,Subutex Buprenorfin Ca. 45,2 % (449) 4 256 tabletter Paralgin forte, m.fl. Kodein Ca. 26,9 % (267) 7 463 tabletter Dolcontin, m.fl. Morfin Ca. 17,1 % (170) 4 256 tabletter Metadon Metadon Ca. 7,8 % (77) 844 enheter Ketorax, Fentanyl Andre Ca. 3,0 % (29) 2 200 tabletter Tabellen over viser innslaget disse legemidlene har i statistikken basert på antall beslag, samt de samlete mengder med tabletter som er blitt beslaglagt. Selv om metadon i dag benyttes medisinsk i stor skala (flere enn 4 000 pasienter vinteren 2007/08), har metadon likevel ikke noen stor plass i beslagsbildet. GHB Det ble beslaglagt 36 liter GHB fordel t på 166 beslag i 2007. Beslagstallene for GHB er dermed små i forhold til andre etablerte rusm idler. Selv om man legger til beslag av industrikjemikaliene, GBL og 1,4-butandiol, stoffer som ikke er inntatt på narkotikalisten, anses tallene lave med til sammen 190 beslag, når en sammenligner med andre dempende stoffer. Stoff 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 GHB 3 2 45 82 81 74 120 28 57 65 166 GBL - - - - - 8 21 11 3 11 24 1,4- - - - - - 17 7 24 7 10 0 BD Antallet beslag av GHB har imidlertid steget radikalt i 2007, og fra flere politidistrikter rapporteres det om større helseproblem ved bruk av GHB, særlig når det kombineres med andre dempende stoffer som alkohol. Beslagdata de siste tre år oppgitt som liter fordelt på antall beslag: 2004 2005 2006 2007 GHB 3,5 liter 8,5 liter 18,2 liter 36,0 liter GBL 5,4 liter 0,9 liter 14,2 liter 30,4 liter 1,4-BD 45,3 liter 7,4 liter 18,1 liter - LSD LSD har neppe noen gang hatt noen stor utbredelse i Norge, og det ser heller ikke ut til at det har fått noen økende utbredelse i 2007, snarere tvert imot. Siden LSD-preparatene er lett å skjule, skal en imidlertid ikke se bort i fra at beslagsstatistikken ikke gir noe godt speilbilde av den reelle situasjonen. En tabellarisk oversikt over beslaglagt LSD de siste 14 år ser slik ut: År 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Doser 7 049 2 825 485 923 423 172 224 616 125 226 22 beslag 107 63 58 80 52 15 31 31 34 28 16

Opium I 2007 er det beslaglagt 483 gram opiu m fordelt på 19 beslag. De fleste beslag anses å være typiske brukersaker med en gjennomsnittsvekt på 5 gram. I en mer historisk sammenheng kan beslagene settes opp i følgende tabell: År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Mengde (gram) 2 414 1 660 7 482 3 214 121 42 7 917 2 020 479 483 Antall beslag 18 10 19 22 13 7 18 16 21 19 Psilocybinholdige sopper inkludert spiss fleinsopp Stoffet psilocybin har vært inntatt på narkotikalisten siden 1971, men det var først 15. april 2004 at alle sopparter med innhold av psilocybin ble straffbare. Det er i særlig grad cubafleinsopp og blånende flekkskivesopp Kripos har registrert i forbindelse med innførsel. Selv om disse rusgivende soppartene aldri har hatt noe stor andel i statistikken, mottar Kripos en del informasjon om at hallusinogene stoffer fortsatt har interesse som rusmiddel. Blant annet beslaglegger på tolletaten og politiet både dyrkingsmedium og soppsporer fra psilobinholdige soppart er. Tabellen under skiller mellom spiss fleinsopp og de øv rige artene i den grad artene er blitt bestemt. I tabellen er det tatt m ed antall gram fordelt på antall beslag. År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Spiss 502/50 218/45 249/46 495/71 953/58 1 102/58 469/64 617/28 fleinsopp Andre arter 423/18 155/14 323/21 556/18 4 158/19 156/19 387/21 947/48 Det største beslag av spiss fleinsopp noen gang, om lag 400 gram, ble gjort i Gudbrandsdal i 2004, mens det største enkeltbeslag av andre arter, tampafleinsopp og cubafleinsopp i en mengde av 3 350 gram, ble gjort på Romerike i 2004, en halv måned etter endri ngen i narkotikafors kriften. Andre hallusinogene stoffer To hallusinogene stoffer er blitt påvist i 2007 for første gang, men ingen av dem er oppført på narkotikalisten. Det ene stoffet er brom-benzodifuranyl-isopropylamin, ( bromo-dragonfly ). Dette stoffet har blitt beslaglagt både i Hedmark og i Bodø, men i svært beskjedne mengder på henholdsvis 1 gram/5 rusdoser og 0,6 mg/3 rusdoser. Det andre stoffet som er påvist er 3,4-metylendioksimetkatinon eller metylon, dette i form av 2,6 gram pulver Psykoaktive planter og plantedeler som heller ikke er klassifisert som narkotika blir jevnlig beslaglagt med hjemmel i at innførselen vanligvis ikke er tillatt. Trolig er mye av denne trafikken et resultat av informasjon og tilbud via Internet. I særli g grad har Kripos notert frø fra Argyreia nervosa ( Hawwai ian Baby Woodrose ), S alvia divino rum, Peganum har mal a, frø fra peyotekaktus og peyotekaktus med innhold av meskalin.

I 2005 dukket det opp tabletter med innhold av det syntetiske stoffet 1,(3-klorfenyl)piperazin, et hallusinogen som også kalles mccp. Stoffet, som ennå ikke er oppført på narkotikalisten, har verken industriell eller medisinsk anvendelse. Følgende beslagtabell kan settes opp for mccp: År 2005 2006 2007 Antall tabletter 10 490 + 2 g ram 16 + 0,18 gram 1 634 Antall beslag 11 3 19 Antall distrikt 3 3 6 Det største enkeltbeslag ble gjort i Oslo i 2005 på 10 030 tabletter sammen med 20 kg amfetamin. Spredningen av dette stoffet i 2007 har åpenbart skjedd på Sør- og Vestlandet. De største beslagene i 2007 er som følger: Politidistrikt Antall tabletter Romerike 484 Agder 442 Haugaland og Sunnhordland 296 Haugaland og Sunnhordland 56 Haugaland og Sunnhordland 26 Agder 18 Rogaland 16 Agder 10 Alle disse tablettbeslagene hadde utseende og lo go som for tradisjonelle ecstasytabletter. Doping Det vil alltid kunne reises spørsmål hvorvidt beslagsstatistikk gir et god t uttrykk for utviklingen av spredning og misbruk. Denne problemstillingen gjelder også for dopingmidler. Bruk av dopingmidler er ikke straffbart, og det kan tilsi at slike saker ikke har samme prioritet som narkotikasaker. En kan derfor ikke se bort fra at dopingstatistikken ikke gir noe godt speilbildet av den reelle situasjonen. Imidlertid skal slike legemidler beslaglegges dersom det foreligger indikasjoner på brudd på gjeldende bestemmelser (for eksempel ulovlig innførsel). De fleste beslag som foretas er legemidler fra utlandet som ikke er registrert for medisinsk bruk her i landet. Ut fra de beslag som mottas, er det påfallende at i majoriteten av sakene dreier det seg om mengder som ut fra rettspraksis ikke er straffbare. Det er derfor liten grunn til å tro at saker som inkluderer dopingmidler ikke har den nødvendige oppmerksomhet i tolletaten eller i politiet. Det antas derfor at tallmaterialet fra Kripos for dopingmidler danner et like godt grunnlag for trenduttalelser som for narkotika. Det ble i 2007 beslaglagt om lag 343 000 medisinske enheter fordelt på 650 beslag. Innslaget av dopingmidler i forhold til narkotika er stabilt og lite. Dette er i samsvar med samfunnsvitenskapelig forskning, som har konkludert med at bruken av dopingmidler er lite i forhold til bruk av narkotika. Basert på parameteren antallet beslag, utgjør anabol-androgene stoffer (AAS) ca. 65 %, stimulerende dopingstoffer 27 % og hormoner 8 % av beslagantallet. Dette er i grove trekk den samme fordelingen som er registrert de seneste årene.

Antall narkotikabeslag fordelt på politidistrikter: Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin Benzodiazepiner Ecstasy Oslo 2 237 1 050 317 451 915 75 Østfold 642 384 65 55 218 15 Follo 318 141 35 16 81 10 Romerike 611 250 81 43 188 26 Hedmark 227 144 12 42 93 8 Gudbrandsdal 71 31 1 4 23 - Vestoppland 87 51 3 17 36 1 Nordre Buskerud 122 66 24 8 33 1 Asker og Bærum 452 242 41 53 172 14 Søndre Buskerud 348 232 68 50 164 27 Vestfold 654 341 42 57 251 45 Telemark 384 260 30 24 104 11 Agder 622 411 30 28 308 27 Rogaland 564 373 43 45 297 29 Haugaland og Sunnhordland 194 127 11 26 109 8 Hordaland 827 507 23 194 482 42 Sogn og Fjordane 81 35 1 3 24 4 Sunnmøre 181 114 7 5 80 10 Nordmøre og Romsdal 119 64 7 23 38 7 Sør-Trøndelag 529 217 14 15 163 21 Nord-Trøndelag 114 47-6 32 4 Helgeland 129 65 3 1 18 2 Salten 107 60 3 8 43 4 Midtre Hålogaland 89 34 2-23 1 Troms 156 91 20 26 39 12 Vestfinnmark 69 46 2-13 3 Østfinnmark 30 14 1-3 - Sysselmannen på Svalbard - - - - - - Totalt 9 964 5 397 886 1 200 3 950 407

Beslaglagt mengde fordelt på politidistrikter: Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin Benzodiazepiner Ecstasy kilo kilo gram gram tabletter tabletter Oslo 212,0 140,0 37 349 2 797 181 424 15 210 Østfold 156,3 200,0 8 770 74 29 315 20 724 Follo 9,5 6,0 176 245 5 473 52 Romerike 15,4 2,6 38 678 2 250 246 272 1 664 Hedmark 178,2 1,2 32 117 5 923 107 Gudbrandsdal 7,7 1,2 1 4 481 - Vestoppland 2,3 0,8 1 24 2 272 3 Nordre Buskerud 2,1 1,3 1 814 88 1 090 1 Asker og Bærum 31,9 60,0 438 211 37 551 30 968 Søndre Buskerud 29,0 4,0 341 41 4 086 574 Vestfold 17,0 45,7 4 375 70 47 898 484 Telemark 6,8 8,9 667 40 2 616 959 Agder 12,1 27,9 111 98 19 090 523 Rogaland 33,0 19,5 1 415 315 12 485 698 Haugaland og Sunnhordland 5,5 2,2 1 104 89 2 424 340 Hordaland 18,8 15,1 137 1 295 75 336 212 Sogn og Fjordane 1,9 0,2 1 9 1 755 24 Sunnmøre 11,5 2,6 109 4 1 337 685 Nordmøre og Romsdal 7,7 1,8 2 41 7 742 4 730 Sør-Trøndelag 31,6 9,1 33 90 10 741 574 Nord-Trøndelag 1,9 0,9-15 1 574 12 Helgeland 3,2 1,2 18 18 550 2 Salten 3,9 0,5 11 3 5 509 191 Midtre Hålogaland 27,7 1,2 1-3 655 1 Troms 12,5 2,3 230 199 1 348 374 Vestfinnmark 0,8 0,3 16-342 21 Østfinnmark 1,5 0, 2 1-4 - Sysselmannen på Svalbard - - - - - - Totalt 841,8 556,7 95 831 8 137 708 293 79 133

Antall registrerte narkotikasaker fordelt på politidistrikter: Politidistrikt 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Oslo 5 039 6 021 6 383 5 391 4 773 4 601 4 798 4 683 Østfold 875 1 179 1 358 1 120 957 1 060 1 234 1 282 Follo 672 676 646 532 502 498 425 567 Romerike 1 094 1 249 1 259 1 311 1 125 1 081 1 348 1 352 Hedmark 322 479 438 488 397 404 433 459 Gudbrandsdal 85 84 92 81 145 109 151 117 Vestoppland 133 166 186 142 144 132 204 196 Nordre Buskerud 224 199 230 240 263 234 277 223 Asker og Bærum 660 649 832 793 772 765 881 821 Søndre Buskerud 541 694 834 671 631 752 827 761 Vestfold 770 1 026 1 172 1 046 1 262 1 085 1 159 1 304 Telemark 628 733 787 718 610 517 745 744 Agder 982 1 253 1 404 1 263 1 034 1 265 1 569 1 253 Rogaland 1 068 1 270 1 431 1 122 1 171 1 167 1 257 1 230 Haugaland og Sunnhordland 302 405 456 408 481 473 508 464 Hordaland 1 474 2 010 2 480 1 838 2 008 2 113 2 131 1 955 Sogn og Fjordane 146 188 243 158 182 165 128 145 Sunnmøre 339 348 457 400 227 341 380 396 Nordmøre og Romsdal 217 240 227 200 270 225 214 246 Sør-Trøndelag 876 1 034 982 1 088 965 774 1 004 901 Nord-Trøndelag 177 239 243 176 213 198 189 209 Helgeland 132 196 158 134 184 219 208 211 Salten 249 278 322 212 238 269 331 232 Midtre Hålogaland 137 144 173 169 150 121 143 213 Troms 387 414 366 410 337 377 390 334 Vestfinnmark 118 101 108 122 122 148 169 128 Østfinnmark 82 71 50 66 78 71 54 46 Totalt i landet 17 845 21 392 23 370 20 294 19 251 19 212 21 356 20 472

Narkotikarelaterte dødsfall 200 personer døde som følge av narkotikabruk i 2007 Tallmaterialet er basert på innrapporteringer fra politidistriktene, og gjelder både tilfeller av akutt forgiftning (overdose) og dødsfall som kan settes i sammenheng med den avdødes misbruk. Antallet vil alltid være forbundet med noe usikkerhet først og fremst på grunn av manglende obduksjonsrapport på tidspunktet for innrapportering til Kripos. I tillegg må den innsendte informasjonen avveies i forhold til de kriteriene som skal oppfylles for å registreres som et narkotikarelatert dødsfall. I samråd med Folkehelseinstituttet og SIRUS, har Kripos derfor korrigert en del av de innsendte data for 2007. 26 av 27 politidistrikt har meldt om narkotikarelaterte dødsfall i 2007. Til sammen har antall narkotikarelaterte dødsfall økt fra 195 i 2006 til 200 i 2007. Svært mange av dødsfallene skyldtes blandingsmisbruk. Politidistrikt med flere enn fem narkotikarelaterte dødsfall i 2007: Oslo 65 Østfold 20 Rogaland 14 Hordaland 11 Agder 9 Søndre Buskerud 9 Sør-Trøndelag 8 Asker og Bærum 7 Andre politidistrikt som har meldt inn narkotikarelaterte dødsfall er Vestoppland (5), Nordmøre og Romsdal (5), Sogn og Fjordane (5), Hedmark (5), Telemark (4), Sunnmøre (4), Salten (4), Troms (4), Romerike (3), Haugaland og Sunnhordland (3), Helgeland (3), Nord-Trøndelag (3), Vestfold (2), Gudbrandsdal (2), Follo (2), Nordre Buskerud (1), Vestfinnmark (1) og Midtre Hålogaland (1). Østfinnmark politidistrikt har ikke meldt inn narkotikarelaterte dødsfall i 2007.