Musikk har ekstra stor verdi nå, i denne tiden vi lever i. I en tid hvor mennesker gjemmer seg bak skjermer. Vi sitter på bussen med bøyde nakker og titter ned i telefoner. Når vi egentlig burde se hverandre (eller ut av vinduet og la tankene fly). Da kan vi redde verden med musikk og føre mennesker nærmere hverandre igjen. Det å jobbe med skolekorps er jo et privilegium. Å få være med på den fantastiske reisen fra når et barn blir til en voksen. Barn former sin personlighet ved å være med sine foreldre, andre barn og andre voksne. De får teste seg selv i ulike situasjoner og får opplevelser som beriker livet. Alle som barna møter på veien setter spor i dem, så vi er alle ansvarlige for andres barn på en eller annen måte. Om et barn har det vanskelig hjemme, kan nettopp voksenkontakten med andre trygge voksne kompensere en god del. Om et barn er ensomt på skolen kan man få være en del av en sammenheng på fritiden. Vi som sitter her i dette rommet er altså med på å gjøre verden til et hyggeligere sted å være. Hvordan kan noe så banalt som en korpsøvelse bli en oase i en ganske kaotisk verden for et lite menneskebarn? Da må vi først titte litt på Hvilke positive effekter finnes det ved å spille i et veldrevet korps? Hva gjør det med musikanten? - Musikkens egenverdi - Man styrker selvfølelsen ved å lære å kjenne at man utvikler sin kapasitet, mestre noe, jobbe med utfordringer og så overvinne dem - Musikk skaper kommunikasjon uten språk om man reiser rundt i verden og ikke kan snakke språket, fungerer det flott med musikk - Kreativitet Man lærer å skape, tenke utenfor boksen, man åpner opp mange rom i hjernen og hjertet som man ikke visste at man hadde. Å skape skapende mennesker betyr at verden får flere som kan tenke nytt, innovativt og finne løsninger på problem. Det har verden bruk for nå! - Arbeidsdisiplin. Gjennom dette gir det dem muligheter til å bli veldig gode på andre ting. Man lærer å forstå en prosess, hvordan trene tålmodighet og jobbe strukturert.. - Samarbeid. Følge/lede. Når man spiller i korps må man dra sammen, det er umulig å få et bra resultat uten at alle forstår sin rolle til enhver tid, gi og ta. - Å være i samklang med andre. Finne sin tone i en helhet. Å være presis med andre, puste inn med andre. Finne en telepatisk/åndelig kommunikasjon. Ta del av musikkhistorien, få spille musikk som er enten skrevet i går eller for 400 år siden av et annet menneske, i en annen tid- men med de samme føleser, problemer, gleder. Man føler at man er en del av en stor helhet - Hjernen økt fokus. Man lærer ting fortere. Minne. Evne til å sortere viktig info fra mindre viktig. Lese. Fysisk forståelse for hvordan kroppen fungerer. - Venner. Man får venner for livet, den største gave man kan få. - Å se andre. Man leser signaler fra dirigent, man tolker andres kroppsignaler og har øyekontakt.
- Å lytte til andre, og til seg selv. Musikk stimulerer til aktiv lytting. I en tid da mange roper og få lytter - Toleranse. Være sammen med andre uavhengig av kjønn (jenter og gutter kan spille sammen på helt like premisser, like bra), bakgrunn, religion, alder (8-18) OMSORG d eldste tar hånd om de yngre = styrker empati - Åpenhet kunst og kultur gjør at vi kommer i kontakt med vårt indre. Å spille musikk krever av oss at vi må være i kontakt med følelser. Det gjør at vi våger å være mer sann mot oss selv og også akseptere at andre er den de er. - Sosial kompetanse Vårt hovedmål er: å skape SPILLEGLEDE FOR LIVET Hvordan skaper du dette i en korpsøvelse? SPØRRE. For meg henger spilleglede sammen med høy kvalitet. Det blir morsommere å spille musikk når man merker at man blir bedre, at det låter bra og at man arbeider sammen mot et høyere mål. Skolekorpset er en god musikkskole. Noen selvfølgelige punkter for god korpsdrift: 1)SÅ HØY KVALITET PÅ MUSIKKUNDERVISNINGEN SOM MULIG. Uten dette klarer ikke barn å utvikle seg mye. 2)ENIGHET m styre OM HVORDAN MUSIKKUNDERVISNING SKAL SKJE 3)PRIORITERINGER AV HVA PENGENE SKAL BRUKES PÅ? 4)BESETNING og repertoir 5) FORELDRE SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER, FOR Å BLI BEDRE Rent konkret. - KORPSØVELSEN Er man mange i et skolekorps (100), kan man med fordel dele inn skolekorps i flere korps om man har et stort antall. Aspirantkorps, juniorkorps, skolekorps. Da er det lettere for dirigenten å kunne arbeide med barna på rett nivå så alle får kjenne at de blir stimulert. (Ingen kjeder seg vs alle henger med ). Er man få (20), Man kan også dele opp en fellesøvelse ved at de minste kommer først og øver en halvtime, så kommer resten etter dette. Det kan være godt for de små å få kjenne seg gode og få jobbe litt i ro og fred for å så få være med og spille med de store. - Skape gode rutiner for at lokalet, stoler, notestativ, slagverkintrumenter er på plass i god tid før øvelse begynner. Uansett hvem som gjør det, må rutinen fungere godt. - Det må finnes arbeidsro. Mobilfri sone.
Man kommer fram til bra rutiner på f eks signal fra dirigent når det skal være stille (om det prates for mye), man skal vise respekt for hverandre. Barn tar ofte etter voksne, så om du viser stor dedikasjon og respekt, vil de gjøre det samme. Fremmøte i god tid så at man er klar på stolen med sitt instrument når øvelsen begynner. - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Har du en. En god plan og struktur på fellesøvelsen. Alle detaljer under korpsøvelsen fostrer oss til de vi er og blir. - Yoga (skaper indre ro, fokus, arbeidsro, en bedre klang og teknikk) Vi gjør 2 øvelser sammen. (Yoga) En enkel solhilsen og en enkel Qui Gong øvelse. (Gå opp på tå) barn synes det er gøy å variere, røre på kroppen - Pusteøvelse (for å få de til å puste inn bedre og forstå luftstrøm når de spiller) Vi gjør to øvelser sammen. A)Flat hånd, innpust. B) s- s- s- Her finnes det ubegrensede muligheter til å finne på gøyale øvelser i pusting, støtte, fart på luften osv - Oppvarming v koral/skala e.l Spørre: Hva er DEN EGENTLIGE hensikten med oppvarming? (Man setter standarden for hvor fokusert og kvalitetsbevisst man er når man øver sammen. DET FINNES EN VELDIG VIKTIG GRUNN TIL Å HA samme RUTINER FRA GANG TIL GANG. Barna kjenner igjen formen på øvelsen, det gir trygghet. Repetisjon av øvelser eller koraler, gjør at man etter hvert kan slippe notene og fokusere på bare å høre. Utenat?) Vil anbefale på det sterkeste å jobbe med salmer/koraler. (Edward B Nilsens koraler for korps er ikke spennende arrangert, men de fungerer som oppvarming da de inneholder firstemmig sats for fleksibel besetning. Det kan være en fin mulighet for korpset på å spille uten dirigent her.
Øker nivå på lytting, å la alle lede hverandre, kommunikasjonen øker. Det gir også deg som dirigent mulighet til å bruke ørene bedre, da du kan fokusere på å lytte. En koral er bra å varme opp med da den inneholder så mange grunnleggende moment. (SPILLE: EN ROSE ER UTSPRUNGEN) EN SALME INNEHOLDER TYDELIGE FRASER. FRASE. MAN KAN BRUKE BILDET AV EN BØLGE SOM KOMMER MOT STRANDEN, SLÅR INN OG SÅ DRAR SEG TILBAKE. Alle enkelnoter ER I EN større SAMMENHENG, OG ALLE toner ER IKKE LIKE VIKTIGE. I NOTENE STÅR IKKE DENNE INFORMASJONEN, MAN MÅ KJENNE hvor musikken skal, Å SPILLE MED FØLELSE SÅ DET IKKE LÅTER KALDT OG UFØLSOMT, KJEDELIG. EN SALME INNEHOLDER FELLES PUSTESTEDER, SMÅ KOMMAER ELLER PUNKTUM I MUSIKKEN. PUSTER MELLOM HVER FRASE. SAMMEN. MAN ØVER PRESISJON. Å BEGYNNE SAMTIDIG ETTER HVER FRASESLUTT. ØYEKONTAKT, FYSISK KOMMUNIKASJON. MAN ØVER INTONASJON. BÅDE AT HVER gruppe SKAL låte SOM ÉN. OG SALMER BESTÅR JO AV MYE DUR/MOLL- AKKORDER, MAN LÆRER SEG Å FINNE SIN TONE I AKKORDEN- BALANSE. MAN KAN ØVE DYNAMIKK, DA DET ER ENKEL MUSIKK Å ØVE PÅ ULIKE MÅTER. I FF MERKER MAN DA AT INTONASJONEN ER ANNERLEDES ENN I PP. Alle spiller LIK LENGDE PÅ TONER, samme ARTIKULASJON. DET FINNES MYE MULIGHETER Å TOLKE EN FJERDEDEL ELLER HALVTONE PÅ MANGE MÅTER, HER VIL MAN KUNNE HØRE AT MAN SPILLER LIKT ELLER ULIKT.
MAN FÅR KONSENTRERE SEG PÅ KLANG. Å SPILLE LANGSOMT ER ALLTID BESTE MÅTEN Å FORBEDRE TONEN. OG DEN FELLES KORPSKLANGEN. EN SISTE FORDEL: DIRIGENTEN KAN SYNGE ENKELT HVORDAN HUN/HAN VIL HA DET. DET ER OFTE ENKLERE FOR EN MUSIKANT Å FORSTÅ SANG NÅR ORDENE KOMMER TIL KORT. (OBS: Om korpset varmer opp lenge med lange toner og koraler, kan det være bra å ha en egen plan for slagverksgruppen som da ofte ikke spiller på dette) - stemmeprosedyre SPØRRE- (hvordan ser stemmeprosedyren ut? MASKIN 442, hvor lang tid skal det ta? Ex Hegg, en og en så hele gruppen. SPILLE ULIKE STEMMETONER for å demonstrere. Er man usikker selv, kan man spørre barna. Jeg hører at det ikke er samme tone, men om det er lavt eller høyt er jeg usikker på. Når man jobber med generelt intonasjon i akkorder, for eksempel i koraloppvarmingen: Hvordan jobber dere med å stemme en akkord? Begynne med Grunntonen i 442. Kvinten legges på. (Høy) Durters (lav)eller mollters (høy)til slutt. Balanse. Vise med KORG. Grunnkunnskap om ulike instrumenters svakheter. Intonasjon i ulike dynamikker: Nybegynner Fløyte= ff høy pp lav Nybegynner Klarinett= ff lav pp høy Intonasjon i ulike register: Fløyte lav register lav, høyt register høy OSV. Hele denne første delen av korpsøvelsen kan ta tid. Og den er stildannende for resten av øvelsen. Den setter en standard for å høre bedre, se bedre, kjenne bedre. Noen ting angående sittestilling som en dirigent kan hjelpe en musikant med,- som vil raskt forbedre klang: - Sitte langt ute på stolen - God balanse mellom venstre og høyre fot. - Slappe av i lår.
- Ha notestativet i rett høyde Nakke. SPILLE: Gi et eksempel på hvor mye det påvirker med nakkevinkel. 1Intonasjon. 2Klang. - Stykke 1 nivå lett, man har spilt før - Stykke 2 nivå litt vanskeligere (pass på å variere mellom gjennomspilling og detaljarbeid) Det er utrolig slitsomt for en musikant med en dirigent som slår av hele tiden. For mye gjennomspilling gjør at man lærer seg til å slurve og akseptere at det låter dårlig. Pause (hvordan ser pausen ut? Bevertning? Er det et system der man fanger opp ensomme barn- eller vet man at det er et hyggelig miljø der alle får være med. Finnes det voksne tilstede? ) Stykke 3+4 Man kan variere øvelsen med å blande inn litt morsomme elementer, nye øvelser eller utenat- trening som skjerper alle. Pass på at repertoiret er blandede stiler og epoker. Man tror at barn vil spille pop, det er ganske vanskelig å få til å låte bra. Alle hjelper til med å rydde etterpå, eller hver gruppe tar hovedansvar hver sin kveld i løpet av året. Tydelige oppgaver gjør at man bygger fellesskap og ansvarfølelse. - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Din egen utvikling : - Filme deg selv under øvelsen for å kikke på dirigeringen. a timer, la en mentor kikke på deg under øvelsen. Daniel Harding.
Høre hvordan prater du til barna? Er det tydelige instruksjoner? Er det bra blanding av pepp og konstruktiv kritikk? Er du selv i utvikling som dirigent og hva gjør du konkret for å bli bedre? (Mye fokus på slagteknikk? Mye av kroppslig kommunikasjonen som dirigent skjer ikke gjennom pinnen. Øyne. Munn. Mykt. Hardt. De skanner deg og spiller det de ser. En god skolekorpsdirigent behøver ikke superteknikk, man behøver å være bra med barn og unge. En som tar de på alvor, en som respekterer dem. Setter høye krav ved å vise dem at man setter høye krav til seg selv. jeg vet at dette er mulig for deg å få til. En som hører hva de gjør og vet hva man kan få til litt bedre. ) - Er det bra å rope kjempebra når det låter dårlig eller når det ikke går framover? Vær presis, hva var bra og hva kan bli bedre? Hvordan kan du gi konstruktiv kritikk som samtidig får barnet/ungdommen til å kjenne seg flink? Barn har god sans for kvalitet. De vet når det begynner å låte bedre. Ikke undervurdere dem. Og legg ikke listen for høyt, da vil de ikke kjenne lyst til å spille. Stimulerer de beste: Fadderoppgaver. Lede gruppeøvelse. De kan dirigere oppvarmingen. Holde dem involverte ved å stille spørsmål på øvelsen. Husk: Å gi solistoppgaver til ivrige musikanter eller noen som har lang trofast tjeneste, er gøy. Hva med å la hele gruppen få være solist? - Soloinnsatser på konsert med piano eller andre talenter blant musikantene som har flere ting på sin lyre. Tillit gir fremgang! Kammermusikk er også en fin måte å la barn spille sammen i mindre grupper. Styrke de svakeste: Spesialskrive noter om nødvendig. (ex Tasta), finne arr med forenklede notemuligheter. La dem få være solister i gruppe med flinkere/eldre. Rose. God balanse mellom pepp og konstruktiv kritikk, dirigenten må være kompetent på å kreve akkurat det som barnet kan gjøre, på rett nivå. Tydelighet Hvordan er språket mitt? Er jeg tydelig? Eksempel på utydelighet: - Det låter surt. Hva låter surt? Hvem? Høy? Lav? (Eller være ærlig, jeg vet ikke hvem men vi tar det en gang til langsaomt).hvordan forbedrer man det et øre? Hvordan skjerper man denne sansen? Hvem og hvordan skal man si det? Dere er ikke sammen. Hvorfor? Hvem sin oppgave er det? Hvordan kan du hjelpe musikerne å spille sammen? Rett repertoir: Blande klassisk med nåtidsmusikk. Velge stykke, vanskelighetsgrad: Noter gis ut på forhånd, det er ikke særlig givende å spille prima vista for mye på fellesøvelse.
Den vanligste feilen av en korpsdirigent er å velge for vanskelig musikk. Da får ikke barna trent på å spille med kvalitet og jobbe med det som er viktigst, det å spille rent sammen, presist sammen, få det til å låte vakkert, LYTTE. Det er utrolig viktig å velge rett nivå på noter. Ofte må man spesialskrive/forenkle noen stemmer for at barna skal få rett nivå på notene. I et skolekorps med stor spredning i alder, er det utrolig viktig å spesialanpasse stykket så alle får en god selvfølelse. De flinke må bli utfordret, de mindre flinke må få kjenne seg gode nok. Utilrekkelighet er aldri en bra motivasjon for et lite barn. Når barna blir større kan man trigges av utfordringer som er akkurat litt for vanskelige, men der går aldersgrensen ca rundt 12. Barn som kjenner at de får noe til, blir bedre. Derfor skal du ikke gi dem stykker de ikke får til. Hva skal vi ha som mål for nivået på musikantene i et skolekorps? - Hvert barn skal kunne nå sitt potensial, Vi skal kunne gi dem verktøy til å bli så gode som de kan bli. Om man jobber med god kvalitet på dirigent, instruktør, styre, skal i prinsipp de fleste barn kunne bli så gode på sitt instrument at de kan søke seg videre til høyere musikkutdannelse når de er ferdige med gymnaset. (Det trenger ikke være et uttalt mål, men dette blir et naturlig resultat av god korpsdrift) viktig detalj for å gjøre korpsøvelsen bedre HJEMMEØVING: Barna må øve mellom øvelsene. La denne hjemmeøvingen bli en øvelse i fokus, ro, glede. Man kan få i lekse å høre på et stykke. Tegne til. Lage en historie. Det behøver ikke alltid handle om instrumentet. Et barn (og jeg) øver ikke om jeg ikke vet hva jeg skal øve på. Her svikter de fleste!!!! Det er totalt umotiverende og vanskelig å være sin egen lærer. Tydelige oppgaver hjemme. Motivasjonen er jo litt for abstrakt (jeg blir bedre, ergo det blir morsommere) er ikke nok. Lengde? Premier. Plan. Her det viktig at dirigent, instruktører og styre diskuterer hvordan man informerer foreldre og barn. Ikke for at foreldrene skal nødvendigvis overvåke at det blir øvd hjemme, men for å øke forståelsen av hvilke positive effekter øvingsrutinen gir. Økt kunnskap om hvordan man øver hjemme gjør også at hjemmet kan organisere en fin plass for spilling, en bra tid, osv. Jo tydligere øverutiner, jo enklere. Det hjelper ikke at et barn vet i teorien at det blir morsommere å spille når man øver og blir bedre. Man må motivere, entusiamsmere, bestikke, belønne,- hva som behøves for å få et barn på gli. Forslag? En tidsplan, f.eks 20 minutter er smart. Man kan ha ulike trapper av ambisjonsnivå, med enkel belønning om man har klart 15/20/30 mins : Yoga, oppvarming, stykke, korpsstykke OBS: Godt samarbeid mellom dirigent og instruktør! (Slik at ikke eleven kommer i klem med masse lekser fra læreren og samtidig masse korpsstykker som skal øves på) Styret tar med seg gode øvingstips videre til foreldre, på en inspirerende og hyggelig måte. Har man ikke profesjonelle krafter tilgjengelige på instruktørsiden, ta kontakt med en kulturskole eller profesjonell musiker for å få en mall.
- Musikanten skal være godt forberedt før hver korpsprøve, derfor må det være god planlegging av prøve fra dirigentens side og god informasjon om hva barnet skal trene på hjemme. Husk: Å gi solistoppgaver til ivrige musikanter eller noen som har lang trofast tjeneste, er gøy. Hva med å la hele gruppen få være solist? - Soloinnsatser på konsert med piano eller andre talenter blant musikantene som har flere ting på sin lyre. Tillit gir fremgang! Kammermusikk er også en fin måte å la barn spille sammen i mindre grupper. 3) ØKONOMI: HVA SKAL DET BRUKES PENGER PÅ? PRIORITERINGER. Dirigent Instruktører Gode instrument, utstyr og vedlikehold (verdibevaring) 4)BESETNING For å låte godt må det være riktig besetning. Dvs rett antall på hvert instrument i et korps. Om et barn skal synes det er gøy å spille, er det ofte viktig med forbilder som spiller samme instrument. Visse instrument er det bare en eller to av, noen barn synes det er stas å ha en solistisk rolle. Skal barn få velge selv? Hva er ulempen ved dette? Skjevhet i besetning. Da er det den voksnes oppgave å være smart når man formulerer hva vil du spille. Mangler det tubaister, leier man inn en veldig kul tubaist, plutselig vil alle spille tuba. - Antall: Det kan være klokt å ha brassband istedenfor symfonic wind bandom man er få. (ex få et barn til å kjenne seg spesiell ved å spørre om akkurat DU vil spille et spennende instrument som ingen andre får lov til å spille- for DU har disse kvalitetene) Med rett besetning blir det lettere å få det til å låte fint- som igjen leder til at barnet synes det er gøy å spille. Er man veldig få, kan man skape en drumline eller klarinettensemble. (Nevne et dårlig på besetning ex: Gol) 6) Foreldre: SPØRRE: Hvor mye kan man involvere foreldre på å høre på fellesøvelsen? Finnes det en verdi i det? Finnes det noen ulemper? (I gamle dager etc). Mobilforbud. Foreldre høre på korpsøvelsen? Lære av de som har lang erfaring med å lykkes. Spørre om tips eller hjelp fra de som har lykkes enda bedre: (Tasta, anspassninger av noter, alderinndeling av nivå, tydelighet) - Samarbeidskonserter med gode korps, samspill. (dårlig eksempel fra gamle dager, hver sin halvdel av korpskonsert, alle går i etter sin halvdel og gidder ikke høre på) (Eks: dirigenten som kontaktet alle andre korps i samme bygd i håp om å.)
2) Hvordan er mitt eget nivå som dirigent og pedagog? Er jeg i utvikling? Filme øvelsen. Hvordan arbeider jeg som dirigent? Er denne korpsøvelsen et hyggelig sted å være på? Hvordan er språket mitt? Er jeg tydelig? Eksempel på utydelighet: - Det låter surt. Hva låter surt? Hvordan forbedrer man det? Hvem og hvordan skal man si det? - Er det bra å rope kjempebra når det låter dårlig eller når det ikke går framover? Vær presis, hva var bra og hva kan bli bedre? Hvordan kan du gi konstruktiv kritikk som samtidig får barnet/ungdommen til å kjenne seg flink? Barn har god sans for kvalitet. De vet når det begynner å låte bedre. Ikke undervurdere dem. Og legg ikke listen for høyt, da vil de ikke kjenne lyst til å spille. Vi har en viktig rolle. Barna vi underviser kommer til å huske oss for resten av livet. Min pappa blir stoppet på flyplasser i alle verdenshjørner av gamle musikanter. Som vil fortelle om hva korpset har betydd for dem. Om hva dirigenten har vekket i dem. Det må jo være litt godt å vite når man dør at man har satt et avtrykk etter seg og gjort noe godt for Mennesket. I 2019 må vi la korpsøvelsen være en medmenneskelig oase. Der vi fører mennesket nærmere hverandre igjen.