Diskriminering i et innvandrerperspektiv Integreringskonferansen på Gjøvik 21.-22. oktober 2015 Heidi Wyller
Kjernen i diskrimineringsvernet er det menneskerettslige vernet individet har - og som staten har forpliktet seg til å sikre, uavhengig av majoritetens ønsker og behov
Integreringsarbeid og diskriminering «styrke utsatte individers stilling i samfunnet». «Diskrimineringslovgivningen skal påvirke holdninger og øke bevisstheten om diskriminerende praksis og barrierer. Tilsynelatende nøytrale regler, praksiser, kulturer og forutsetninger kan føre til strukturelle ulemper for enkelte. Dette kan bidra til å øke forståelsen for at en saklig behandling ofte krever en differensiert tilnærming for å møte relevante forskjeller i behov». Diskrimineringslovgivningen Prop 88L, s. 75
Hvem bestemmer? Hvem har ansvaret? Hvem varsler? Hvem kontrollerer? Hvem retter opp? Hva om vi er uenige?
Norges rapport FN- Komiteen Konkluderende merknader Statene rapporterer hvert 4. år om deres forpliktelser i Behandler rapport/ eksaminasj on Komiteens konkrete anbefaling til Norge om hva Norge må jobbe med LDOs rapport NGOs rapporter 5
Diskrimineringsperspektivet CERD artikkel 2 Konvensjonspartene fordømmer rasediskriminering og påtar seg straks og med alle egnede midler å føre en politikk som avskaffer diskriminering i alle dens former, og som fremmer forståelsen mellom alle raser.
Statens 21/22 CERD (2013)rapport bekymrer Kjenner myndighetene til diskriminering som skjer? Lytter myndighetene til berørte grupper? Treffer likestillingspolitikken godt? Legger myndighetene ansvaret for diskrimineringen der det hører hjemme?
LDOs bekymring 1. Ytringsklima er blitt tøffere, noe tøffere etter 22/7 2. Barrierer for likeverdig tilgang på offentlige tjenester er større. 3. Diskriminering i arbeidsliv holder seg konstant høyt 4. Utsatte minoritetsgruppers situasjon er forverret 5. Rettsikkerheten for dem som diskrimineres er dårlig og urettferdig 6. Dialogen mellom myndighetene og berørte grupper er dårligere og nye treffsikre initiativ mangler Situasjonen for etniske minoriteter er alvorlig og krever en offensiv og treffsikker likestillingspolitikk
Grunnleggende årsaker til diskriminering i Norge Komiteen bør be regjeringen følge opp de hyppige henvisningene til rasemessige og etniske stereotypier i det offentlige rom. Vi trenger en helhetlig strategi for å bekjempe stereotypiene Komiteen bør be regjeringen legge frem forslag til lovendring som gir offentlige myndigheter plikt til å motarbeide og bekjempe fordommer og stereotypier og til å fremme et godt forhold mellom ulike grupper i samfunnet.**
Hatefulle ytringer Komiteen bør be regjeringen sikre at informasjon om hatefulle ytringer og deres samfunnsmessige skadevirkninger tas inn i skole- og undervisningsmateriell Komiteen bør be regjeringen sikre forskning på omfang og skadevirkninger av hatefulle ytringer i Norge, og på tiltak som kan tas i bruk for å forebygge slike
Hatefulle ytringer forts. Komiteen bør be regjeringen oppfordre mediene til selvregulering, for eksempel gjennom bruk av moderatorer og krav om bruk av fullt navn. Komiteen bør be regjeringen iverksette holdningskampanjer for å motarbeide hatefulle ytringer
Hatefulle ytringer- komiteens anbefalinger Ta sterk av stand fra rasistisk hatprat og et offentlig ordskifte preget av fremmedfrykt fremmet av enkelte politikere og deler av media Oppfordre representanter for media sikre at deres offentlige uttalelser ikke bidrar til å gi næring til intoleranse, stigmatisering og hat
Hatefulle ytringer- komiteens anbefalinger forts. Gjennomføre bevisstgjøringskampanjer for å motarbeide hatprat Utvikle langsiktige strategier for å bekjempe hatprat på en forsvarlig måte, Oppfordre media til å følge opp 2011- rapporten fra Medieansvarsutvalget (NOU 2011: 12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag).
Hatefulle ytringer- komiteens anbefalinger forts. Gjennomføre forskning på omfang og skadevirkninger av hatefulle ytringer Sørge for at kunnskapen fra denne forskningen tas inn på pensum i skolen og i undervisningsmateriell
Arbeidsliv Svakheter ved implementering av lovgivning og politikk, planverk og tiltak gjør at etniske minoriteter ikke har tilstrekkelig beskyttelse mot diskriminering i arbeidslivet Hovedanbefalinger: Staten må sørge for gode forebyggende plikter i arbeidslivet (ARP) Staten må iverksette tiltak for å sikre likestilte rekrutteringsprosesser i offentlig sektor
Arbeidsliv- komiteens anbefalinger Prioritere: Iverksette konkrete, forebyggende tiltak i arbeidslivet Sikre oppfølging av Diskrimineringsloven for etnisitet og ARP: - vurdere å innføre sanksjoner - vurdere å spesifisere plikten Iverksette tiltak som garanterer likeverdige rekrutteringsprosesser i privat og offentlig sektor Sikre effektiv monitorering av handlingsplanen «Vi trenger innvandreres kompetanse 2013-16» Integreringstiltak - sikre at migranter tilegner seg norskkunnskaper uten unødvendige barrierer
Offentlige tjenester uten diskriminering Tolk: Komiteen bør be regjeringen sette i verk effektive tiltak for å følge opp tolkeutvalgets anbefalinger, og snarest mulig starte arbeidet med å styrke lovgivningen gjennom en egen tolke lov. Komiteen bør be regjeringen innføre et forbud mot å bruke pårørende og ikke-kvalifiserte enkeltpersoner som kommunikasjonshjelper for fagpersoner. sikre bruk av profesjonelle tolker,«avoid useing» Komiteen bør be regjeringen revidere sektorlovgivningen slik at plikt til bruk av tolk og oversettelse presiseres på områder som er særlig viktige for å ivareta den enkeltes rettsikkerhet og helse. innføre lov som garanterer likeverdig tilgang til offentlige tjenester
Bekjempelse av kjønnsbasert vold 1. Regelverk for oppholdstillatelse ved familiegjenforening Komiteen bør be regjeringen moderere kravet om tre års botid for selvstendig opphold ved familieetablering, og ikke øke bokravet til fem år. «Consider not extending to five years» Komiteen bør be regjeringen iverksette en tiltakspakke for å sikre reell unntaksadgang for krav om botid for voldsutsatte uten selvstendig oppholdstillatelse. «review its practice on residence permits forcing to remain in abusive relationships»
Bekjempelse av kjønnsbasert vold 2. Ofre for menneskehandel Komiteen bør anbefale regjeringen å få på plass en nasjonal modell for forsvarlig bistand og beskyttelse for ofre for menneskehandel uavhengig av oppholdsstatus. Komiteen bør be regjeringen vurdere å gi permanent opphold i Norge til personer som enten med sikkerhet eller sannsynlig er ofre for menneskehandel. Komiteen bør be regjeringen intensivere arbeidet med å identifisere ofre for menneskehandel. Komiteen bør be regjeringen få på plass et bedre tilbud for reflektanter. Dette inkluderer tilbud om individuelt tilpasset og meningsfylt aktivitet, arbeidstrening eller kvalifisering, oppfølging med fokus på psykisk og fysisk helse, og gode boforhold.»provide adequate assistance and protection»
Bekjempelse av kjønnsbasert vold 3. Helsetilbud for kvinner i prostitusjon uten permanent oppholdstillatelse Komiteen bør be regjeringen sikre full nasjonal dekning av helsetilbud for alle kvinner i prostitusjon, uavhengig av oppholdsstatus. Komiteen bør be regjeringen om en forskrift eller veileder som utvider, spesifiserer og veileder om helserettigheter til utenlandske kvinner i prostitusjon.
Bekjempelse av kjønnsbasert vold 4. Rettsikkerhet for voldsutsatte Komiteen bør be regjeringen få på plass tiltak som sikrer at alle anmeldelser av vold og voldtekt etterforskes og straffeforfølges for å sikre rettferdig rettergang for ofre for menneskehandel som er utsatt for voldshandlinger, også ikke-identifiserte ofre. Komiteen bør be regjeringen sikre tiltak for alle relevante offentlige tjenesteytere innen politiet og domstol slik at de avlæres stereotypiske forestillinger om utenlandske kvinner i prostitusjon.
Kvalifisering gjennom introduksjonsprogram Komiteen bør be regjeringen gjennomgå introduksjonsloven og sørge for en harmonisering av enkeltbestemmelser opp mot likestillingsloven og mulige kjønnsskjeve negative utslag Komiteen bør be regjeringen sørge for at det innføres en unntaksadgang for makstid for gjennomføring av introduksprogrammet Rett til arbeid: Moreover, the Committee recommends that the State party continue to develop integration measures and ensure that migrants acquire language skills without unnecessary barriers
Statens plikt til konsultasjon med sivilt samfunn Komiteen bør be regjeringen foreslå en ny struktur og organisering av den systematiske dialogen med relevante aktører for politikken på likestillings- og ikkediskrimineringsfeltet, herunder en konkret handlingsplan for det systematiske arbeidet. Komiteen bør be regjeringen sørge for en mer systematisk og kontinuerlig dialog med etniske minoriteter om minoritetsperspektivet, særlig når det gjelder kjønnslikestilling, slik at kjønnslikestilling for minoriteter handler om det samme som for majoriteten, og ikke omdefineres til en del av integreringspolitikken. «.. The stateparty continue consulting and expand its dialog»
Mens vi venter på staten Status? problem? bevisstgjøring? Planer retningslinjer tiltak? Skolering/kompetanse? Varsling, klage og kontroll? Evaluering revidering nye tiltak?
Takk for meg! Info om LDO, se www.ldo.no