Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Transkript

1 Sak nr. 28/ Sakens parter: A - X kommune Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Jens Kristian Johansen Kirsti Coward 1

2 Saken gjelder A har klaget på Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse datert 8. juni Sakens materielle side gjelder spørsmålet om X kommunes tilskuddsordning, som gir støtte til kjøreopplæring og rentefritt billån for flyktninger som bosettes i kommunen, er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet. Saken reiser også spørsmål om saken skal henlegges. Sakens bakgrunn Kommunestyret i X kommune har delegert håndteringen av lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven, lov nr. 80/2003) til rådmannen i kommunen. Med bakgrunn i denne delegasjonen har rådmannen utarbeidet rutiner for bosetting av flyktninger i kommunen, herunder rutiner for tilskudd til kjøreopplæring. Kommunen har fastsatt rutiner for bosetting av flyktninger og introduksjonsprogram. Det fremgår av rutinene at gruppen som er omfattet av tilskuddsordningen, er flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge og som bosettes i kommunen etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Det følger av introduksjonsloven 2 at flyktninger som har fått oppholdstillatelse og som er bosatt i en kommune, har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram for nyankomne utlendinger. Det fremgår av pkt. 16 i kommunens rutiner at: «[f]or deltakere som har gjennomført første år av introduksjonsprogrammet, eller har bes[t]ått Biltilsynets teoriprøve, gis det støtte til kjøreopplæring med opptil kr ,- pr husstand. Ved bofelleskap gjelder egne regler. Samt inntil kr 30000,- som engangsbidrag, lån til anskaffelse til bil. Det kan søkes sosial lån via NAV ut over dette. Den enkelte er selv ansvarlig for avtalen. Eventuelt sosial lån tilbakebetales med direkte trekk fra introduksjonsstønad. X kommune utsteder garanti for beløpet ifm kjøp av bil.» Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A klaget X kommune inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) ved e-post 16. februar I uttalelse datert 8. juni 2016 konkluderte ombudet med at: «X kommunes tilskuddsordning med støtte til kjøreopplæring og rentefritt billån for flyktninger som bosettes i kommunen, er ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven om etnisitet 6.» A klaget på ombudets uttalelse ved e-poster 26. og 30. juni Ombudet vurderte saken på nytt, men fastholdt sin konklusjon. Saken ble oversendt Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda) ved ombudets brev datert 4. juli Saken ble behandlet i nemndas møte tirsdag 7. februar Ingen av partene var til stede i nemndas møte. Saken ble dermed behandlet med bakgrunn i det skriftlige materialet som var forelagt nemnda. I behandlingen deltok nemndas medlemmer Ivar Danielsen (møteleder), Usman Ivar Shakar, Astrid Merethe Svele, Jens Kristian Johansen og Kirsti Coward. Nemndas sekretariat var representert ved Ingeborg Aas, Anette Klem Funderud og Helena Jokila. 2

3 Partenes syn på saken A har i hovedsak anført: Kommunen handler i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet ved at kommunen betaler førerkort og gir rentefritt billån til flyktninger. Staten er ansvarlig for dette. Også personer med etnisk norsk bakgrunn kan ha dårlig økonomi, og behov for støtte til kjøreopplæring. Personer med etnisk norsk bakgrunn omfattes ikke av tilskuddsordningen og behandles dermed dårligere. Han er norsk statsborger og blir diskriminert. Han har en datter som, på klagetidspunktet, var i ferd med å ta førerkort. Han måtte betale dette selv til tross for en anstrengt økonomi. Det er ingen forskning som støtter teorien om at en flyktning som har førerkort, integreres lettere. Det er mye større mulighet for at flyktninger blir bedre integrert om de kan ta bussen, der de kan søke kontakt med en bygds innbyggere. X kommune mener at det er lettere for flyktninger å besøke hverandre hvis de har førerkort, men dette vil i realiteten svekke muligheten for integrering. Det kan også stilles spørsmål om flyktningene som bor nær sentrum trenger førerkort. Når det gjelder de som bor på landet og har lange avstander til sentrum i Nord-Norge, er det mange etnisk norske som gjerne skulle ha hatt et førerkort. Etnisk norske pendler til arbeid både med sykkel, trikk, tog og buss. Myndighetene oppfordrer til dette blant annet av hensyn til miljø. Det er nok av pendlere også i X kommune. Om kommunen mener at det er nødvendig å ha førerkort og bil i kommunen for å få seg arbeid, stilles det spørsmål om hvorfor ikke alle innbyggere i kommunen blir tilbudt dette. Kommunens tiltak fremmer motstand mot innvandrere, og skaper, etter hvert, rasistiske holdninger i befolkningen. Staten er ansvarlig for denne diskriminerende ordningen gjennom lovverket. Det at utlendinger som kommer til Norge kan få gratis lege- og tannbehandling, barnehageplasser, fri bolig osv., er også diskriminerende. X kommune har i hovedsak anført: En av begrunnelsene for ordningen er å styrke flyktningens mulighet for å delta i yrkes- og samfunnslivet, og styrke hans eller hennes økonomiske selvstendighet. Det å lære norsk og å få innsikt i det norske samfunnet, samt på sikt å ha muligheten til å få en jobb, er et kjernefokus for kommunen. Kommunen har et begrenset kollektivtilbud. Kommunen er opptatt av å legge til rette for at flyktningene har mulighet til å komme seg til språk- eller arbeidspraksisplass i kommunen eller andre steder på egenhånd. Dette er en viktig arena for å lære språk og kultur. Sakens rettslige grunnlag Diskrimineringsloven om etnisitet 6 oppstiller forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet: «Diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig etnisitet, religion eller livssyn. Forbudet gjelder også 3

4 diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn til en person som den som diskrimineres har tilknytning til. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter 7 eller 8. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person eller et foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn.» Nemndas adgang til å henlegge en sak er regulert i diskrimineringsombudsloven 6 tredje ledd tredje punktum (lov nr. 40/2005). Bestemmelsen har denne ordlyden: «Nemnda kan i særlige tilfeller henlegge en sak dersom den ikke finner grunn til videre behandling.» Diskrimineringsombudsloven 6 tredje ledd tredje punktum fastsetter ikke nærmere vilkår om adgangen til henleggelse, men viser til diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd som regulerer ombudets henleggelsesadgang: «Ombudet kan i særlige tilfeller henlegge en sak dersom ombudet ikke finner grunn til videre behandling.» Diskrimineringsombudsloven 3 gir heller ingen direkte anvisning på i hvilke særlige tilfeller det ikke er «grunn til videre behandling», men i Ot.prp. nr. 34 ( ), uttales det på side 87 at: «Dersom en kort realitetsbehandling viser at det ikke er grunn til videre behandling, bør ombudet kunne unnlate å ferdigbehandle saken. Det vil her kunne dreie seg om saker som er av så bagatellmessig art at det vil være av svært liten betydning å bruke tid og ressurser på dem, eller saker hvor det diskriminerende forhold det klages over ligger langt tilbake i tid. En sak bør videre kunne henlegges dersom ombudet vurderer den som åpenbart grunnløs.» Nemnda har tidligere uttalt seg om ombudets henleggelsesadgang. I sak 27/2013 uttalte nemnda at: «Uttalelsene i forarbeidene er slik nemnda ser det eksempler på situasjoner der henleggelse hos ombudet kan bli aktuelt. Uttalelsene er ikke ment å være uttømmende hva angår henleggelsesadgangen. En sak kan henlegges dersom bevissituasjonen tilsier at det er klart at det ikke foreligger noe lovbrudd.» Ombudet og nemnda har etter forvaltningsloven 17 en plikt til å utrede og opplyse en sak. Ombudet kan likevel, etter en kort realitetsvurdering, veie hensynet til effektiv ressursbruk mot hvor sannsynlig det er at brudd blir påvist, noe nemnda har lagt vekt på i flere saker (blant annet i sakene 13/2010, 27/2010, 32/2012 og 55/2015). Det følger av diskrimineringsombudslovens forarbeider, Ot.prp. nr. 34 ( ) side 101, at nemnda har samme adgang som ombudet til å henlegge en sak. Det forutsettes at nemnda skal foreta en selvstendig vurdering. 4

5 Nemndas vurdering Nemnda har ikke funnet grunn til å behandle sakens realitet knyttet til diskrimineringsloven om etnisitet. Nemnda har kommet til at saken henlegges. A har anført at X kommune diskriminerer etnisk norske innbyggere ved at flyktninger som bosetter seg i Norge, får førerkort betalt av kommunen. I tillegg gir kommunen rentefritt billån til flyktninger. Etnisk norske innbyggere er ikke omfattet av denne ordningen. A mener at dette er diskriminering. Forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet gjelder enhver diskriminering begrunnet i etnisitet. Diskrimineringsvernet knyttet til etnisitet tar likevel særlig sikte på å verne personer som tilhører utsatte etniske minoritetsgrupper. Det må dermed foreligge en beskyttelsesverdig interesse i å bli omfattet av diskrimineringsvernet i likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Med diskriminering menes ulovlig forskjellsbehandling som innebærer at en person eller personer «behandles» eller «stilles» dårligere enn en annen. Dette følger av diskrimineringsloven om etnisitet 6. For å vurdere om en gruppe behandles eller stilles dårligere enn en annen, er det en forutsetning at gruppene i en viss grad kan sammelignes. Det er ingen tvil om at etnisk norske innbyggere i X kommune ikke er i en sammenlignbar situasjon med personer med flyktningsstatus i Norge. Nemnda mener derfor at forholdet A peker på, åpenbart ikke er omfattet av diskrimineringsvernet knyttet til etnisitet. I klageomgangen har A videre anført at lovgivning som tilrettelegger for denne ordningen er diskriminerende. Slik nemnda forstår det, mener A at diskriminering skjer både gjennom kommunens tilskuddsordning og gjennom introduksjonsloven som tilrettelegger for ordningen. As anførsel er knyttet til spørsmål om eventuell motstrid mellom diskrimineringslovgivningen og annen lov. Ombudet har ikke vurdert problemstillingen. Nemnda går dermed heller ikke nærmere inn på dette spørsmålet. Det påpekes likevel at nemnda i sin tidligere praksis (for eksempel i sakene 73/2014 og 21/2015) har kommet frem til at nemnda ikke har kompetanse til å overprøve eller kritisere Stortingets lovgivende virksomhet. Dette innebærer at spørsmålet om annen lovgivning er i strid med likestillings- og diskrimineringslovgivningen ligger utenfor nemndas saklige kompetanse til å vurdere. I klageomgangen for nemnda har A også kommet med nye anførsler knyttet til at utlendinger for eksempel kan få gratis lege- og tannbehandling, barnehageplasser og fri bolig, noe som han mener er diskriminerende. Disse spørsmålene har ikke blitt behandlet av ombudet, og spørsmålene vil dermed heller ikke behandles av nemnda. Nemnda har etter en kort realitetsvurdering kommet til at saken er åpenbart grunnløs, og at det derfor ikke er grunn til videre behandling av klagen. Nemnda har konkludert med at saken henlegges. Vedtaket er enstemmig. 5

6 Sak 28/ Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fattet følgende vedtak: Saken henlegges. Ivar Danielsen (sign.) (møteleder) Usman Ivar Shakar (sign.) Astrid Merethe Svele (sign.) Jens Kristian Johansen (sign.) Kirsti Coward (sign.) 6