Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Transkript

1 LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA Postboks 8049 Dep 0031 Oslo tlf /01 e-post: hjemmeside: Sak nr. 32/2010 Sakens parter: A. A B. X politidistrikt Vedtak av 16. desember 2010 Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli, leder Gudrun Holgersen, nestleder Jan Tøssebro Thom Arne Hellerslia Sissel Markhus

2 Saken gjelder Klage over Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse av 25. juni Spørsmål om X politidistrikt handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet og språk, jf. diskrimineringsloven 4, i forbindelse med manglende tilbakemelding og informasjon vedrørende en klage på politiet. Sakens bakgrunn A ble innkalt til avhør hos X politidistrikt den 13. februar 2008 i forbindelse med en straffesak om kjøring av piratdrosje. Avhøret foregikk dels på norsk, dels på engelsk. Avhørsrapporten ble skrevet på norsk. Den ble ikke underskrevet av A på grunn av språkproblemer. Han ble forespeilet ny innkalling innen to uker. Fordi han ikke hørte noe fra politiet, klaget han på polititjenestemannen som foretok avhøret. Den 20. oktober 2008 kontaktet A X politidistrikt for å levere en klage på politibetjenten som foretok avhøret den 13. februar Han fikk beskjed om å levere en skriftlig klage, noe han gjorde den 20. oktober A trodde at han kom til å få et svar på klagen sin, men denne ble behandlet sammen med straffesaken, og ble dermed ikke besvart. Klagen ble registrert som dokument i straffesaken og ble lagt frem for retten i forbindelse med ankebehandlingen i straffesaken. Ombudets behandling og videre saksgang A klaget X politidistrikt inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet i brev av 23. mars I uttalelse av 25. juni 2010 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet med at X politidistrikt ikke handlet i strid med diskrimineringsloven 4, overfor A i forbindelse med politiets klagebehandling. A klaget på Ombudets uttalelse den 1. juli Ombudet vurderte saken på nytt, men fant ikke grunn til å endre sin tidligere uttalelse. Saken ble oversendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda i brev av 9. august Saken ble behandlet i Nemndas møte den 16. desember 2010 i Oslo. I behandlingen deltok Nemndas medlemmer Trude Haugli (leder), Gudrun Holgersen (nestleder), Thom Arne Hellerslia, Jan Tøssebro og Sissel Markhus. A var til stede per telefon. Fra X politidistrikt møtte politimester Y. Fra Likestillings- og diskrimineringsombudet møtte Arshad Khan. Nemndas sekretariat var representert ved Mariann H. Olsen og Synnøve Leikvoll. Partenes argumenter: A har i det vesentlige gjort gjeldende Politiet har behandlet ham dårligere enn andre på grunn av hans etniske bakgrunn. Avhøret den 13. februar 2008 ble gjennomført uten tolk, og klagen hans ble ikke formelt besvart.

3 Han ble avvist da han ved flere anledninger oppsøkte politiet for å få informasjon om status i saken. Det fremgår av utskrift av lydopptak fra det nevnte avhøret at han skulle bli kontaktet på nytt av politiet innen to uker, men han ble aldri kontaktet. Da han gikk til politistasjonen for å klage på politibetjentens behandling i forbindelse med avhøret, ble han bedt om å sende en skriftlig klage, noe han gjorde 27. oktober Den 27. november gikk han til politiet for å høre om sin klage, men de nektet for å ha mottatt noe klage. Han leverte klagen på nytt, og fikk bekreftelse av en annen betjent. Han var hos politiet i desember 2008, januar og februar Politiet fant aldri den ansvarlige for saken, og han ble lovet at den ansvarlige skulle ringe ham, men dette skjedde ikke. X politidistrikt har i det vesentlige gjort gjeldende: Klageren nektet å skrive under på rapporten fra avhøret på grunn av språkproblemer. Han ble forespeilet ny innkalling, men da det oppstod en ny straffesak av samme kategori, besluttet påtaleansvarlig å håndtere saken annerledes. Da A oppsøkte politiet den 20. oktober 2008, ble ansvarlig leder og A enige om at A skulle skrive klagen selv og oversende den til X politidistrikt. A har ikke fått eksplisitt svar fra politiet på sin klage av 27. oktober 2008, noe som skyldes at klagen ble registrert som et dokument i straffesaken, som var til behandling for domstolen. Dokumentet fulgte ankesaken til lagmannsretten og Høyesterett. Politiet erkjenner at rutiner rundt klager på politiet bør vurderes endret slik at folk skal oppleve seg bedre ivaretatt. Politiets manglende svar på klagen hadde likevel ingenting med klagers etnisitet å gjøre. Nemndas vurderinger Saken gjelder påstand om diskriminering fra politiets side i strid med diskrimineringsloven 4, i forbindelse med manglende tilbakemelding og informasjon vedrørende en klage på politiet. Nemnda har etter diskrimineringsombudsloven 7 kompetanse til å fatte bindende vedtak om hvorvidt det foreligger brudd på diskrimineringsloven. Saken gjelder påstand om direkte diskriminering i henhold til diskrimineringsloven 4 første og andre ledd: Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Nemnda har vurdert om X Politidistrikt handlet i strid med forbudet mot direkte diskriminering i diskrimineringsloven 4. Spørsmålet er om A er blitt behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon på grunn av sin etnisitet. Klageren er opprinnelig fra Irak, han har

4 bodd i Norge i 12 år og er norsk statsborger. Det er klager som i utgangspunktet har hatt bevisføringsrisikoen, jf. diskrimineringsloven 10. Det er ikke bestridt at klager ikke fikk svar på sin klage eller informasjon om klageprosessen. Politiet har erkjent at det ikke ble opprettet en administrativ sak som følge av klagen, men at den ble behandlet i tilknytning til straffesaken. Nemnda kan på bakgrunn av alle sakens opplysninger ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at A er blitt behandlet dårligere enn andre på grunn av sin etnisitet. Nemnda legger til grunn politiets forklaring om at det er vanlig å koble slike klager inn i verserende straffesaker, og det er ikke noe som tyder på at dette hadde noen sammenheng med As etnisitet. Nemnda vil likevel bemerke at det er uheldig at klager ikke ble informert om klageprosessen, og at politiets prosedyre ved behandling av klagen i foreliggende sak kunne vært bedre. Nemnda finner på denne bakgrunn at X politidistrikt ikke handlet i strid med forbudet mot direkte diskriminering i diskrimineringsloven 4. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket er et endelig forvaltningsvedtak som ikke kan overprøves gjennom forvaltningsklage. Etter lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) 12 om overprøving av Nemndas vedtak, kan vedtaket bringes inn for domstolene til full prøving av saken. Søksmål til overprøving av Nemndas vedtak må reises innen tre måneder etter at underretning om vedtaket er mottatt. Søksmål om gyldigheten av Nemndas vedtak rettes mot staten ved Nemnda. ***

5 SAK 32/2010 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fattet slikt vedtak: X politidistrikt har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskrimineringsloven 4 overfor A. Oslo, 16. desember 2010 Trude Haugli leder Gudrun Holgersen nestleder Jan Tøssebro Thom Arne Hellerslia Sissel Markhus