Vedtak av 12. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Transkript

1 Sak nr. 5/ Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 12. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Jon Østensvig (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Kirsti Coward 1

2 Saken gjelder A har klaget på Likestillings- og diskrimineringsombudets henleggelse datert 6. mai 2016 av hennes sak. Spørsmålet som nemnda skal vurdere, er om det var grunnlag for å henlegge saken. Sakens bakgrunn A ble kontrollert og pågrepet av politiet i juli 2014 i X by. Hun var da i følge med sin tidligere ektemann, og pågripelsen skjedde like utenfor As leilighet i X by. A innga en anmeldelse til politiet i august Anmeldelsen gjaldt politiets unødige voldsbruk og rasisme i forbindelse med pågripelsen. A anmeldte en rekke navngitte tjenestemenn ved X politidistrikt. Spesialenheten for politisaker konkluderte 8. september 2015 med at saken ble henlagt for de anmeldte tjenestemennene som «intet straffbart forhold bevist». Det fremgår av Spesialenhetens vedtak at det var As eksmanns opptreden og rulleblad som var årsaken til at politiet bestemte seg for å kontrollere dem, og at det var As egen opptreden som førte til at hun ble pågrepet, transportert til Politihuset i X by og satt i arrest. Det er ikke opplyst om A påklaget Spesialenhetens henleggelsesvedtak til Riksadvokaten. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A klaget Oslo politidistrikt inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) ved brev datert 5. april Ombudet besluttet den 6. mai 2016 å henlegge saken. Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) sendte, på vegne av A, en e-post til ombudet 2. juni Det fremgår følgende av e-posten: «OMOD sender herved inn en klager på vegne av vår klient. En fullmakt fra klienten vil bli sent i løpet av kort tid.» OMOD fremla en fullmakt fra klager for ombudet 8. juli Ombudet etterspurte i brev til OMOD datert 12. august 2016 en mer utfyllende klage. OMOD ba om forlenget frist til 25. september 2016 for å besvare ombudets henvendelse. Ombudet mottok ikke tilbakemelding innen denne fristen. Ombudet orienterte derfor OMOD om, i brev datert 5. oktober 2016, at ombudet vurderte å avslutte saken. Ombudet oversendte likevel saken til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda) ved brev datert 16. januar Det fremgår av ombudets oversendelsesbrev at ombudet på eget initiativ hadde foretatt en ny vurdering av saken, og fastholdt sin konklusjon. Saken ble behandlet i nemndas møte 23. mai I behandlingen deltok nemndas medlemmer Jon Østensvig (møteleder), Johans Tveit Sandvin, Thorkil H. Aschehoug, Gislaug Øygarden og Kirsti Coward. A deltok ikke, men var varslet om møtet. Ombudet var representert ved Margrethe Søbstad. Nemndas sekretariat var representert ved Else Anette Grannes, Anette Klem Funderud, Ingeborg Aas og Helena Jokila. 2

3 Partenes syn på saken A har i hovedsak anført Ombudets beslutning om å henlegge saken må omgjøres av nemnda. Hun ble utsatt for diskriminering både på grunn av kjønn og etnisitet i forbindelse med politiets pågripelse i juli Hun ble pågrepet på grunn av sin hudfarge. Måten hun ble pågrepet og transportert til politihuset på, var diskriminerende. Hun ble påsatt håndjern, lagt i bakken og fikk press mot ryggen inn i politibilen. I politihuset ble hun avkledd med makt, uten at hun fikk noen begrunnelse for det. Hun ble plassert på cella i undertøyet. Da hun ikke lenger måtte sitte på cella, ble hun satt i en rullestol og bundet fast. Hun ble kjørt ut slik, bare i undertøyet. Hun ble kjørt ut i Y vei hvor hun ble «tippet» av stolen. Klærne og tingene hennes ble kastet etter henne. En norsk kvinne i samme situasjon ville ikke ha blitt utsatt for en slik behandling. Hun, som en mørkhudet kvinne, ble diskriminert av politiet. Det vises for øvrig til vedtaket fra Spesialenheten for politisaker datert 8. september 2015, der det innledningsvis gis en redegjørelse for det som skjedde. De vurderinger Spesialenhetens vedtak bygger på, er imidlertid feil. Likestillings- og diskrimineringsombudet har i hovedsak anført På klagetidspunktet hadde det gått nærmere to år siden den påklagede hendelsen skjedde. Det vil derfor være vanskelig for ombudet å innhente informasjon fra vitneforklaringer, slik at saken kan opplyses tilstrekkelig til å sikre en forsvarlig behandling av klagen. Bildedokumentasjonen A viser til blant annet på Dagbladet.no, bidrar ikke til å dokumentere hendelsesforløpet. Påtalevedtaket viser og underbygger at det var As eksmanns opptreden og rulleblad som var årsaken til at politiet bestemte seg for å kontrollere dem, og at det var As egen opptreden som førte til at hun ble pågrepet og ført til Politihuset i X by og satt i arrest. Dette er bakgrunnen for at ombudet besluttet å ikke realitetsbehandle klagen, men i stedet valgte å henlegge den. Sakens rettslige side Nemnda skal vurdere om klagen over ombudets henleggelse skal tas til følge, og skal ikke ta stilling til sakens realitet. Diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd tredje og fjerde punktum lyder slik: «Ombudet kan i særlige tilfeller henlegge en sak dersom ombudet ikke finner grunn til videre behandling. Ombudets avvisning eller henleggelse kan påklages til nemnda.». Diskrimineringsombudsloven 3 gir ingen direkte anvisning på i hvilke særlige tilfeller det «ikke er grunn til videre behandling», men i Ot.prp. nr. 34 ( ), uttales det på side 87 at: «Dersom en kort realitetsbehandling viser at det ikke er grunn til videre behandling, bør ombudet kunne unnlate å ferdigbehandle saken. Det vil her kunne dreie seg om saker som er av så bagatellmessig art at det vil være av svært liten betydning å bruke tid og ressurser på dem, eller saker hvor det diskriminerende forhold det klages over 3

4 ligger langt tilbake i tid. En sak bør videre kunne henlegges dersom ombudet vurderer den som åpenbart grunnløs.» Nemndas vurdering Nemnda har kommet til at ombudets henleggelse opprettholdes. A mener at hun ble diskriminert på grunn av kjønn og etnisitet i forbindelse med pågripelsen av politiet juli Hun innga en politianmeldelse august 2014 om politiets rasisme, og Spesialenheten for politisaker henla saken i september A klaget til ombudet i april 2016, det vil si omtrent et halvt år etter at Spesialenheten for politisaker hadde henlagt saken. Det er ingen frist for når en klage må sendes inn til ombudet. Den som mener seg diskriminert, bør få noe betenkningstid før det eventuelt sendes en slik klage. Det er imidlertid ofte grunn til å legge mindre vekt på bevis som er fremskaffet lenge etter den aktuelle hendelsen, fordi disse ofte kan være forbundet med ulike feilkilder og påvirket av konflikten. Jo eldre en sak er, jo vanskeligere er det å få saken tilstrekkelig opplyst, noe som tilsier at det kan være grunnlag for å henlegge saker som har blitt gamle. Ifølge A opplyste politiet, før pågripelsen fant sted, at de lette etter nigerianere som drev med narkotika. Politibetjentene har forklart at de denne dagen hadde fokus på narkotikaomsetning generelt, og har avvist at de spesielt så etter mørkhudede kvinner og menn. Det foreligger et åtte siders vedtak fra Spesialenheten for politisaker, der konklusjonen er at saken henlegges av politiet. I vedtaket er det gjort rede for sakens faktiske forhold og politiets etterforskning av hendelsen. Det foreligger også en video om pågripelsen, publisert i Dagbladet i august Denne videoen belyser likevel ikke dialogen mellom politibetjentene og A, før pågripelsen. Etter nemndas syn er denne saken av en slik karakter at den vil være vanskelig for ombudet å få opplyst tilfredsstillende etter så lang tid. I sakens dokumenter er det heller ikke kommet frem forhold som tilsier at det er grunn til å undersøke saken nærmere. Nemnda mener at det var riktig av ombudet å henlegge saken. Ombudets vedtak om henleggelse opprettholdes. Nemndas vedtak er enstemmig. 4

5 Sak 5/ Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fattet følgende vedtak: Likestillings- og diskrimineringsombudets henleggelse opprettholdes. Jon Østensvig møteleder Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Kirsti Coward 5