Sak nr. 60/2015. Uttalelse av 4. oktober Sakens parter: A og B X kommune v/y barnehager. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sak nr. 60/2015. Uttalelse av 4. oktober Sakens parter: A og B X kommune v/y barnehager. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:"

Transkript

1 Sak nr. 60/2015 Uttalelse av 4. oktober 2016 Sakens parter: A og B X kommune v/y barnehager Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Jon Østensvig 1

2 Saken gjelder Saken gjelder en klage fra A og B over Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse av 20. mars De har en datter som i 2014 hadde plass i Y barnehager i X kommune. Barnehagen sendte en bekymringsmelding til barneverntjenesten, knyttet til en mistanke om kjønnslemlestelse. Saken gjelder spørsmålet om barnehagen med dette handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven om etnisitet 6 (lov nr. 60/2013). Sakens bakgrunn B (jordansk statsborger) og A (norsk statsborger med somalisk opprinnelse) har en datter født i Hun er norsk statsborger og startet i august 2013 i Y barnehager i X by. Barnehagen innga 27. januar 2014 en bekymringsmelding til barneverntjenesten om at barnet kunne ha vært utsatt for kjønnslemlestelse. Barnet hadde på dette tidspunkt gått fem måneder i barnehagen. Hun hadde vært mye syk, og borte fra barnehagen, i desember 2013 og januar Bekymringsmeldingen var underskrevet av enhetsleder C og spesialpedagog D og følgende fremgikk: «Barnet bor sammen med mor og far, tvillingbror og lillesøster. Og kanskje en tante, og kanskje også en bestemor. [Krysset av ved «Behov for tolk».] Spesialpedagog ved enheten, D, skiftet bleie på jenta. Hun oppdaget da en annerledeshet ved jentas underliv. Denne beskrives som et avvik fra hvordan vi erfarer at jenter i sammenlignbar alder ser ut. Avviket kjennetegnes ved at åpningen til vagina er unormalt synlig, og huden rundt åpningen er svært rød. Jentas slimhinner/indre kjønnsorgan er godt synlig ved vanlig bleieskift, noe vi ikke tidligere har observert hos andre jenter i vår barnehage. Andre ansatte kan bekrefte observasjonen. En av de andre ansatte beskriver i tillegg at kanten rundt slimhinnene har en ˈrenˈ kant, som blottlegger de indre kjønnsorganene uten at man er i berøring med barnets underliv. Ved første observasjon tok barnehagen kontakt med barneverntjenesten. Observasjonen ble beskrevet, og barnehagen ba om råd for hvordan vi skulle håndtere denne saken i forhold til foreldrene. Barnevernet vil i samråd med Barnehuset at jenta skal undersøkes av spesialist ved Z sykehus. Barnehagen har ingen myndighet til å pålegge foreldrene dette, og sender derfor saken over til barnevernet for videre behandling. Barnehagen ønsker råd og veiledning for å håndtere eventuelle reaksjoner fra foreldrene i etterkant av denne bekymringsmeldingen. Jenta har en lillesøster. Dersom kjønnslemlestelse har skjedd, er det stor sannsynlighet for at den yngre jenta vil bli utsatt for det samme. Saken er derfor også viktig for å skjerme lillesøster. Angående foreldrenes språk: Mor arbeider, men vi er usikre på hvor godt hennes norske språk er. Far snakker ikke norsk, men litt engelsk. Vi antar at det er behov for tolk, i allefall for far.» 2

3 Det ble opplyst i nemndsmøtet at den aktuelle stellesituasjonen var første gang det ble skiftet bleie på jenta liggende på stellebord. Jenta var så stor at hun vanligvis sto oppreist ved bleieskift. Barneverntjenesten opprettet en undersøkelsessak på bakgrunn av bekymringsmeldingen, i medhold av lov om barneverntjenester 4-3 (lov nr. 100/1992). Barnehagen ble informert om dette ved brev fra barneverntjenesten12. februar Videre anmeldte barneverntjenesten forholdet til politiet 3. mars Politiet tok deretter telefonisk kontakt med barnehagen og informerte om at politiet hadde besluttet at barnet skulle undersøkes medisinsk. Barnehagen ble gitt to alternativer. Det ene var at barnehagen besørget transport av barnet til undersøkelsen. Det andre alternativet var at politiet hentet barnet og fraktet henne til sykehuset. Den 2. april 2014 ble barnet fraktet til medisinsk undersøkelse i taxi sammen med to av barnehagens ansatte. Undersøkelsen ble foretatt av overlege E ved Z sykehus. Det fremgår av legens rapport fra undersøkelsen at det ble funnet «normale forhold vedrørende kjønnsorganene»: «Ved medisinsk undersøkelse av jenta finner en normale forhold vedrørende kjønnsorganene. Klitoris er kanskje litt liten, men den er greit innenfor den normale variasjonen. Heller ingen andre tegn til sykdom eller skade i kjønnsorganene. En konkluderer derfor med at vi ikke gjør funn som tyder på at jenta har vært utsatt for omskjæring. Fravær av slike funn utelukker ikke at dette kan ha skjedd. Dette skyldes at mange former for omskjæring er av en svært «minimal» karakter, som for eksempel stikking, prikking eller helt overfladisk risping i kjønnsorganene. Slike handlinger vil ikke forventes å gi varige forandringer.» Enhetsleder C i X kommune ringte foreldrene samme dag som undersøkelsen ble foretatt og ga tilbud om en samtale. Foreldrene fikk også tilbud om et møte med enhetsleder og spesialpedagog D. Foreldrene avslo tilbudet. Foreldrene tok kontakt med barnets fastlege 3. april 2014, som ga følgende erklæring: «Jeg bekrefter herved at jeg er pasientens fastlege, og også for hennes søsken og hennes mor. Jeg undersøker underlivet til pasienten i dag etter forespørsel fra foreldrene pga en sak med barnehage/barnevern/politi. Pasienten er ikke omskjært (og det er begge foreldrene helt klare på at de ikke ønsker å gjøre heller). Underlivet ser normalt ut for mine øyne (uten at jeg er ekspert på barns underliv). Pasienten samarbeider, og virker ikke redd i undersøkelsessituasjonen. Slik jeg kjenner familien, har jeg ingen mistanke om seksuelle overgrep eller omsorgssvikt.» Barneverntjenesten henvendte seg per brev av 29. april 2014 til foreldrenes daværende advokat. Det fremgår følgende av brevet: «I forkant av meldinga tok barnehagen kontakt med barneverntjenesten ved flere anledninger for å drøfte saken og evt. videre saksbehandling. Barneverntjenesten rådet barnehagen selv til å anmelde forholdet til politiet om de vurderte at kjønnslemlestelse var utført. Dette i forhold til X kommunes retningslinjer i slike saker. 3

4 Barnehagen valgte kun å sende en bekymringsmelding til barneverntjensten. Barneverntjenesten vurderte da og selv anmelde saken til politiet Dette etter anonyme drøftinger både med kommuneadvokat og jurist hos politiet. Barneverntjenesten har etter dette avventet politiets vurdering/behandling av anmeldelsen, for evt. ytterligere tiltak fra barneverntjenestens side. Undersøkelsen ved Z sykehus var initiert av politiet. Da barneverntjenesten ble underrettet av barnehagen om at det ikke ble avdekket at jenta har vært utsatt for kjønnslemlestelse, henlegges saken da barneverntjenesten ikke har andre bekymringer vedrørende familien.» Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang En advokat klaget på vegne av familien til Likestillings- og diskrimineringsombudet ved brev datert 27. juli Klagen var rettet både mot X kommune v/barneverntjenesten, X kommune v/y barnehager og politiet. Ombudet vurderte barneverntjenestens håndtering av saken i egen uttalelse. Den delen av saken som gjelder barneverntjenesten er derfor behandlet i en separat sak for nemnda (nemndas sak 61/2015). Advokaten har opplyst at han sendte et brev til politiet 14. april 2014, men at brevet ikke er besvart. Også foreldrene har tatt kontakt med politiet, og skal da ha fått opplyst at saken var henlagt. I foreliggende sak er det derfor X kommune v/y barnehager som er part. Ombudet konkluderte i sin uttalelse av 20. mars 2015 med at: «Y barnehager handlet ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet overfor B og A da den sendte bekymringsmelding til barnevernet.» Ombudet oversendte uttalelsen til partene først 12. mai Advokaten klaget på vegne av familien over ombudets uttalelse, ved brev av 2. juni Ombudet vurderte saken på nytt, men fant ikke grunnlag for å endre sin konklusjon. Saken ble oversendt Likestillings- og diskrimineringsnemnda ved ombudets brev av 18. august Saken ble behandlet i nemndas møte 19. september I behandlingen deltok nemndas medlemmer Susann Funderud Skogvang (møteleder), Johans Tveit Sandvin, Thorkil H. Aschehoug, Gislaug Øygarden og Jon Østensvig. A deltok i nemndas møte på telefon. Fra X kommune møtte advokat og enhetsleder i Y barnehager. C deltok også på telefon under nemndas møte. Fra Likestillings- og diskrimineringsombudet møtte Iselin Huse og Siri Aas som observatører. Nemndas sekretariat var representert ved Anette Klem Funderud, Maria Helena Jokila, Ingeborg Aas og Else Anette Grannes. Partenes syn på saken A og B har i hovedsak anført: Familien ble utsatt for diskriminering fra Y barnehage. Deres datter er ikke kjønnslemlestet og de tar sterk avstand fra en slik praksis. Det er overveiende sannsynlig at det er familiens etnisitet som var avgjørende for barnehagens vurderinger og handlinger. Barnehagens handlinger oppfyller ikke lovens krav til saklig forskjellsbehandling. 4

5 Barnehagens vurdering var i hovedsak basert på observasjoner gjort av spesialpedagog D i barnehagen. Disse observasjonene er objektivt sett ikke tilstrekkelig til å sende bekymringsmelding og gjennomføre en underlivsundersøkelse uten foreldrenes samtykke. Observasjonene gir ikke i seg selv indikasjon på omskjæring. D hadde dessuten liten kjennskap til foreldrene, herunder om familieforholdet, foreldrenes bakgrunn og språkkunnskaper, og til deres holdning til omskjæring. Foreldrene ble involvert på et for sent tidspunkt. Familien har dermed ikke fått anledning til å tilbakevise påstandene, eller å gjøre rede for sin holdning til omskjæring. Barnehagen kunne ha fått avkreftet mistanken ved mindre inngripende midler enn å sende en bekymringsmelding. Det er feil av ombudet å legge til at de beskrevne observasjoner som ble gjort av barnets underliv var tilstrekkelig til å konstatere at bekymringsmeldingen først og fremst bygget på objektive forhold. Det sentrale er at de observasjoner som ble gjort ikke indikerte kjønnslemlestelse. De medisinsk sakkyndige har dokumentert at barnets kjønnsorgan hadde et normalt utseende. Det samme fremgår av uttalelse fra barnets fastlege. Ombudet har videre lagt til grunn at barnehagen ikke ville ha opptrådt annerledes dersom tilsvarende observasjoner var gjort på et norsk barn, og at det objektive avviket kunne vært tegn på vold. Ombudet tar imidlertid ikke inn over seg at den medisinske undersøkelsen dokumenterer at det ikke foreligger et objektivt avvik ved barnets kjønnsorgan. Det reelle spørsmålet er altså om etnisitet har vært den avgjørende faktor når barnehagen, ved observasjon av et normalt kjønnsorgan, konkluderer med «annerledeshet» og «avvik» som er annerledes enn «alle andre jenter de tidligere hadde sett». Videre er det flere forhold ved prosessen frem mot bekymringsmeldingen og ved selve bekymringsmeldingen som understøtter oppfatningen at familien er underlagt en stereotypisk vurdering basert på etnisitet. Barnehagen tok ikke hensyn til at far kommer fra et land hvor omskjæring av kvinner ikke praktiseres og aldri har vært praktisert. Det antydes videre i selve bekymringsmeldingen at flere andre familiemedlemmer bor sammen med familien, noe som ikke stemmer. Det fremholdes også at barnehagen var usikker på foreldrenes språkferdigheter. Det er på det rene at mor i flere år har jobbet. Far har doktorgrad og snakker i tillegg norsk. Det har formodningen mot seg at det ville bli stilt spørsmål ved språkferdighetene til for eksempel andre europeiske foreldre med tilsvarende språkkompetanse. Det bestrides ikke at hensynet til barnets yngre søster er et relevant hensyn, men dette kan bare vektlegges dersom det var grunnlag for å mistenke at jenta hadde vært utsatt for kjønnslemlestelse. Dette grunnlaget var ikke tilstede, og dette er sakens kjerne. Barnehagen viser til kommunale retningslinjer som er ukjent for både foreldrene og deres advokat. Under enhver omstendighet kan ikke kommunale retningslinjer tillegges en slik rettskildemessig vekt at foreldre kan holdes i uvitenhet i lengre tid om eventuell mistanke knyttet til alvorlige overgrep begått mot eget barn. Y barnehager har i hovedsak anført: Foreldrenes påstander om at barnehagens handlinger er begrunnet i familiens etnisitet, avvises. Det var de fysiske observasjonene som ble foretatt som ga grunnlag for at barnehagen tok kontakt med barneverntjenesten, og ordet «kjønnslemlestelse» ble ikke nevnt før under 5

6 samtalen med mottakskonsulenten hos barneverntjenesten. Barnehagen ville gått videre med en slik sak uavhengig av nasjonalitet og etnisitet. Barnehagen fulgte lokale rutiner i forbindelse med at det ble tatt kontakt med barneverntjenesten for anonym drøfting av saken. Alle bekymringer knyttet til barnets omsorgssituasjon tas rutinemessig opp med foreldrene før en eventuell bekymringsmelding sendes. Unntak gjelder imidlertid for mistanke om vold og/eller overgrep. I henhold til X kommunes rutiner er kjønnslemlestelse karakterisert som et seksuelt overgrep. I slike tilfeller skal ikke bekymringen drøftes med barnets foreldre. Dette er bakgrunnen for at barnehagen ikke involverte foreldrene på et tidligere tidspunkt. I denne saken var barnehagen bekymret fordi to meget erfarne ansatte hadde observert noe de ikke tidligere hadde sett. Spesialpedagogen som gjennomførte det aktuelle bleieskiftet har en master i spesialpedagogikk og har lang erfaring, også med bleieskift. Bekymringen handlet om en annerledeshet ved barnets underliv. Det fremgår av notat fra overlege E at barnets klitoris er litt liten. Dette er forklaringen på annerledesheten som de to ansatte i barnehagen observerte og som bekreftes av overlegen. Ifølge overlegen er annerledesheten innenfor den normale variasjonen, og saken ble dermed avsluttet. Barnehagen er underlagt opplysningsplikt til barneverntjenesten i medhold av barnehageloven 22 (lov nr. 64/2005) når det er grunn til å tro at et barn har blitt utsatt for omsorgssvikt. Unnlatelse av å melde fra ville etter barnehagens syn innebære en tjenesteforsømmelse. Barnehagen har også en avvergelsesplikt for å søke å avverge kjønnslemlestelse. Med utgangspunkt i barnehagens oppriktige bekymring knyttet til observasjonen av barnet, samt vissheten om en nært forestående utenlandsreise, ledet dette til en bekymring for lillesøsteren. Barnehagen har verken kompetanse eller mandat til å utrede slike saker, og var derfor lovmessig forpliktet til å konsultere barneverntjenesten. Barnehagen har på ingen måte opptrådt med diskriminerende holdninger i saken. Barnehagen har basert sin saksgang på konkrete og dokumenterte observasjoner, meldeplikt nedfelt i norske lover, og råd fra barneverntjenesten og advokater i X kommune. Barnehagen har et flerkulturelt miljø og ivaretar det enkelte barns rettsvern, uavhengig av etnisk opprinnelse. Barnehagen har hatt flere saker som gjelder spørsmål om alvorlig omsorgssvikt, men har ikke tidligere erfaring med saker knyttet til kjønnslemlestelse. Når det gjelder foreldrenes språkkunnskaper, har ansatte erfart at det ikke alltid så ut til at mor oppfattet den fulle kontekstuelle betydningen av det som ble formidlet. Når det gjelder fars språk hadde ikke barnehagen, på tidspunktet for bekymringsmeldingen, hatt et grunnlag for å vurdere dette, da mor ofte fungerte som tolk. Barnehagen ble først i ettertid kjent med at far snakker godt engelsk. Et eventuelt behov for tolk kan for øvrig være et gjensidig behov, ikke bare et behov for foreldrene. Barnehagen fikk opplysningene om familieforhold og opprinnelsesland av mor i oppstartsamtalen da barnet begynte i barnehagen. Barnehagen er ikke kjent med hva som var årsaken til at opplysningene ikke var korrekte. Barnehagen har verken behov for, eller mulighet til, å kontrollere slike opplysninger. Det var ingen kontakt mellom spesialpedagog D og foreldrene når det gjaldt bekymringsmeldingen. D jobbet på den avdelingen jenta gikk. Hennes arbeidsoppgaver som spesialpedagog var imidlertid ikke direkte knyttet til henne, men til andre enkeltbarn og deres familier. 6

7 Det var ikke barnehagen som anmeldte forholdet til politiet, dette gjorde barneverntjenesten. Det var politiet som krevde at barnet skulle undersøkes. Barnehagen ble instruert av politiet og fikk beskjed, av hensyn til etterforskningen, om å avvente kontakt med foreldrene til politiet hadde informert disse. Rettslig grunnlag Forbudet mot direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av etnisitet følger av diskrimineringsloven om etnisitet 6: «Diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig etnisitet, religion eller livssyn. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn til en person som den som diskrimineres har tilknytning til. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter 7 eller 8. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person eller et foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn.» Av diskrimineringsloven om etnisitet 7 følger det at: «Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i 6 når: a) den har et saklig formål b) den er nødvendig for å oppnå formålet og c) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.» Diskrimineringsloven om etnisitet 24 har regler om bevisbyrden. Det fremgår av bestemmelsens første ledd at: «Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis: a) det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, og b) den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted.» Bestemmelsen fastsetter såkalt delt bevisbyrde. Det er i utgangspunktet klager som har bevisbyrden i saken. En påstand fra klager er ikke tilstrekkelig for å fastslå at «det er grunn til å tro» at den annen part handlet i strid med loven. Nemnda foretar en konkret vurdering av om klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. I de tilfeller der bevisbyrden snus, vurderer nemnda om innklagede likevel har klart å sannsynliggjøre at diskriminering ikke har funnet sted. At bevisbyrden snus, har dermed betydning for hvem tvil går utover. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Nemnda foretar en totalvurdering ut fra den framlagte dokumentasjonen og partenes skriftlige og muntlige forklaringer. 7

8 Nemndas vurdering Nemnda har tatt stilling til det samme spørsmål som ombudet har vurdert; om X kommune v/y barnehager handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet i forbindelse med at det ble sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten. Nemnda har vurdert om det er grunn til å tro at familien ble «behandlet dårligere» enn andre i en tilsvarende situasjon ville ha blitt. Det er i så fall en forutsetning at den eventuelt dårligere behandlingen har hatt sammenheng med familiens etniske bakgrunn. Nemnda har under en viss tvil kommet til at barnehagen ikke har handlet i strid med loven og har lagt følgende til grunn for sin konklusjon: Ansatte i barnehager er gjennom sin daglige nære kontakt med barn i en sentral posisjon når det gjelder kjennskap til barns omsorgs- og livssituasjon. Det følger av barnehageloven 22 at barnehagepersonell uten hinder av taushetsplikt skal gi opplysninger av eget tiltak til barneverntjenesten «når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt». Barnehageloven 22 stiller etter sin ordlyd visse krav til alvoret i bekymringen, men slik at de ansatte antas å ha en betydelig skjønnsmargin ved vurderingen av om det foreligger et tilstrekkelig grunnlag for bekymringen. Det tidligere Barne- og familiedepartementet har utarbeidet Rundskriv Q-24/2005, Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten. Det fremgår av punkt 8.3 at opplysningsplikten oppstår når det er grunn til å tro at mishandling eller omsorgssvikt av barn har funnet sted. Det kreves ikke at den som skal gi opplysningene har sikker viten om alvoret i situasjonen, men vedkommende må ha noe mer enn en vag mistanke. Når opplysningsplikten inntrer skal opplysningene, uten hinder av taushetsplikten, umiddelbart gis videre til barneverntjenesten. Videre har X kommune fastsatt interne retningslinjer «Krenkelse eller overgrep mot barn oversikt over arbeidsprosessene og veileder ved mistanke. Retningslinjene var gjeldende på det tidspunktet den aktuelle bekymringsmeldingen ble inngitt. Det fremgår klart også av disse at den som opplever mistanke er forpliktet til å gjøre noe med den. I likhet med ombudet har nemnda lagt til grunn at å sende en bekymringsmelding til barnevernet med begrunnet mistanke om mishandling eller alvorlig omsorgssvikt og herunder kjønnslemlestelse - i utgangspunktet ikke reiser spørsmål om diskriminering. Bekymringsmeldinger knyttet til mistanke om kjønnslemlestelse står likevel i en særstilling. Det ligger i sakens natur at mistanke om denne formen for vold mot barn har tilknytning til etnisk og kulturell tilhørighet. Y barnehagers bekymringsmelding inneholdt da også opplysninger om familiens etniske/nasjonale bakgrunn (opplysninger om mor er korrigert i ettertid). Etter nemndas syn ble opplysningene gitt for å begrunne barnehagens bekymring, og lette barneverntjenestens videre oppfølging. Bekymringsmeldingen er altså en «handling» som i alle fall delvis har tilknytning til familiens «etnisitet, religion eller livssyn», jf. diskrimineringsloven 6 andre ledd. At bekymringsmeldingen har en slik begrunnelse er imidlertid ikke tilstrekkelig til å konkludere med at det foreligger diskriminering. Det må også påvises at bekymringsmeldingen innebærer at familien har blitt «behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon», jf. diskrimineringsloven 6 andre ledd andre setning. 8

9 Dette reiser spørsmål om hvem det skal sammenlignes med. Nemnda har lagt til grunn at barnehagens handlemåte i denne saken må sammenlignes med andre saker som gjelder bekymring for, eller mistanke om, at barn utsettes for vold eller overgrep, og hvordan barnehagen i så fall ville ha håndtert disse. Barnehagens bekymring når det gjaldt jenta, var knyttet til observasjoner som ble gjort av blant annet spesialpedagog D, som er beskrevet som en erfaren pedagog. Barnehagen har i nemndsmøtet uttalt at jenta før den aktuelle stellesituasjonen hadde stått oppreist under bleieskift, slik at det ikke tidligere var gjort en slik observasjon av barnets underliv. Barnehagen har opplyst at to av barnehagens ansatte denne dagen gjorde observasjoner av jentas underliv. Dette førte til at barnehagen tok kontakt med barneverntjenesten og deretter innga en bekymringsmelding. Bekymringen var knyttet til en «annerledeshet» ved barnets underliv. Barnehagen har videre anført at denne annerledesheten er bekreftet gjennom den undersøkelse som senere ble foretatt i regi av Z sykehus, der det ble funnet at barnets klitoris er litt liten, men innenfor det normale. Jentas foreldre har på sin side anført at den medisinske undersøkelsen dokumenterer at det ikke forelå et objektivt avvik, og at barnehagens vurderinger følgelig må ha vært knyttet til etnisitet. Nemnda vil for sin del bemerke at den «annerledeshet» som D mente at hun så, både er beskrevet detaljert og helt konkret i bekymringsmeldingen. At en etterfølgende medisinsk undersøkelse deretter konkluderer med at variasjonen befinner seg innenfor normalområdet, endrer etter nemndas syn ikke dette faktum. Nemnda legger derfor til grunn at det var de fysiske observasjoner som ledet til at bekymringsmeldingen ble sendt. Nemnda viser videre til nemndas sak 46/2015. Saken gjaldt spørsmålet om en barnehage handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven overfor en mor med nedsatt funksjonsevne, i forbindelse med en bekymringsmelding til barneverntjenesten. Morens nedsatte funksjonsevne var nevnt i bekymringsmeldingen. Nemnda ga blant annet uttrykk for at terskelen for hva som regnes som diskriminering ikke kan være så lav at en bekymring for et barn ikke kan meldes til barneverntjenesten. Nemnda har på denne bakgrunn konkludert med at X kommune v/y barnehager ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet overfor A og B i forbindelse med at det ble sendt en bekymringsmelding til barneverntjenesten. Klagen har ikke ført frem. Nemndas uttalelse er enstemmig. Sak 60/2015 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse: 9

10 X kommune v/y barnehager handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet overfor A og B i forbindelse med at det ble sendt en bekymringsmelding til barneverntjenesten, jf. diskrimineringsloven om etnisitet 6 (lov nr. 60/2013). Susann Funderud Skogvang møteleder Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Jon Østensvig 10

Sak nr. 58/2015. Vedtak av 4. oktober Sakens parter. A - Likestillings- og diskrimineringsombudet

Sak nr. 58/2015. Vedtak av 4. oktober Sakens parter. A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Sak nr. 58/2015 Vedtak av 4. oktober 2016 Sakens parter A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Johans

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

Vedtak av 12. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 12. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 5/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 12. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Jon Østensvig (møteleder) Johans Tveit Sandvin

Detaljer

Sak nr. 64/2014. Vedtak av 28. mai Sakens parter. A - X borettslag. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 64/2014. Vedtak av 28. mai Sakens parter. A - X borettslag. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 64/2014 Vedtak av 28. mai 2015 Sakens parter A - X borettslag Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug

Detaljer

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet.

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Vår ref.: Dato: 12/1314 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Ombudet mente at skolens opplysninger

Detaljer

Sak nr. 35/2015. Vedtak av 17. mars Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 35/2015. Vedtak av 17. mars Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 35/2015 Vedtak av 17. mars 2016 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Anne Lise Rønneberg

Detaljer

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven.

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven. Sak 10/672 Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 11. februar 2011. Sammendrag: Ombudet mottok tips om at et utleiefirma har en praksis hvor de ikke leier ut til andre enn svensker

Detaljer

Vedtak av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 5/2016-1 Sakens parter: A - Likestilling- og diskrimineringsombudet Vedtak av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA Postboks 8049 Dep 0031 Oslo tlf. 95 19 68 00/01 e-post: post@diskrimineringsnemnda.no hjemmeside: www.diskrimineringsnemnda.no Sak nr. 32/2010 Sakens parter: A.

Detaljer

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 22/2012 Vedtak av 15. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Racha Maktabi Johans Tveit

Detaljer

Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 28/2016-1 Sakens parter: A - X kommune Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Jens

Detaljer

Uttalelse av 12. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Uttalelse av 12. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 3/2017-1 Sakens parter: A - B Uttalelse av 12. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Jon Østensvig (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

Vedtak av 11. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 11. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 8/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 11. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Anne Lise Rønneberg

Detaljer

12/1541-30- MH 07.01.2014

12/1541-30- MH 07.01.2014 Vår ref.: Dato: 12/1541-30- MH 07.01.2014 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1541 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 Dato for uttalelse: 14. juni 2013 Den 10. juni 2011 oppsøkte A Sentrum politistasjon

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet

Opplysningsplikt til barnevernet Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Vedtak av 5. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 5. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 6/2016-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 5. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Anne Lise Rønneberg

Detaljer

Sak nr. 88/2015. Uttalelse av 4. oktober Sakens parter A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 88/2015. Uttalelse av 4. oktober Sakens parter A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 88/2015 Uttalelse av 4. oktober 2016 Sakens parter A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Sak nr. 20/2014. Vedtak av 8. oktober Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet

Sak nr. 20/2014. Vedtak av 8. oktober Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Sak nr. 20/2014 Vedtak av 8. oktober 2014 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sverre Erik Jebens (møteleder) Johans Tveit

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om etnisk diskriminering - tollvesenet

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om etnisk diskriminering - tollvesenet Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om etnisk diskriminering - tollvesenet A klagde til LDO på en hendelse i tollkontrollen på Flesland flyplass som han mener er i strid med diskrimineringslovens

Detaljer

Uttalelse av 17. mars 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Uttalelse av 17. mars 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 16/2016-1 Sakens parter: A X kommune Uttalelse av 17. mars 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden

Detaljer

12/933-8- PCG 22.11.2012. Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i

12/933-8- PCG 22.11.2012. Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i Vår ref.: Dato: 12/933-8- PCG 22.11.2012 Ombudets uttalelse Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i forbindelse med søknad om familiegjenforening. Likestillings-

Detaljer

Mann ble ikke diskriminert på grunn av nasjonale opprinnelse ved bortvist fra park

Mann ble ikke diskriminert på grunn av nasjonale opprinnelse ved bortvist fra park Vår ref.: Dato: 10/1683-9- ASI 10.04.2012 Mann ble ikke diskriminert på grunn av nasjonale opprinnelse ved bortvist fra park En mann hevder at han har blitt diskriminert på grunn av nasjonal opprinnelse.

Detaljer

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet.

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet. NOTAT Saksnr.: 10/1415 Lovanvendelse: Dato: OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet. X har tatt kontakt med Y for å

Detaljer

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4.

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. NOTAT Saksnr.:10/1095 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. Dato: 14.02.2011 Elever med nedsatt funksjonsevne ble permittert fra undervisning på grunn av streik ikke brudd Ombudet

Detaljer

Opplysningsplikt til barneverntjenesten (meldeplikt)

Opplysningsplikt til barneverntjenesten (meldeplikt) Opplysningsplikt til barneverntjenesten (meldeplikt) Jan Faller, Bufdir, avdeling for barnerett 27. okt 2018 27. okt 2018 Hva jeg skal snakke om > Generelt om barneverntjenesten bekymringsmeldinger og

Detaljer

Etnisitet og alder - tilsetting av kranførerstilling (Sak 30/2014)

Etnisitet og alder - tilsetting av kranførerstilling (Sak 30/2014) Etnisitet og alder - tilsetting av kranførerstilling (Sak 30/2014) Utskriftsdato: 3.1.2018 01:40:56 Status: Gjeldende Dato: 30.1.2014 Nummer: 30/2014 Utgiver: Likestillings- og diskrimineringsnemnda Dokumenttype:

Detaljer

09/1654 - påstand om diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse ved barnevernets behandling av bekymringsmelding om kjønnslemlestelse

09/1654 - påstand om diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse ved barnevernets behandling av bekymringsmelding om kjønnslemlestelse 09/1654 - påstand om diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse ved barnevernets behandling av bekymringsmelding om kjønnslemlestelse En familie av somalisk opprinnelse henvendte seg til ombudet fordi

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse

Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse Barneoppdragelse i grenseland 23.10.2012 Hilde Bøgseth seniorrådgiver/jurist Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse (omskjæring) juridisk

Detaljer

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten Synne Ose Fylkesmannen i 15. mai 2013 Taushetsplikt Forvaltningsloven 13 - den forvaltningsmessige taushetsplikten Barnehageloven 20 - den profesjonsbestemte

Detaljer

DISKRIMINERINGSNEMNDA

DISKRIMINERINGSNEMNDA DISKRIMINERINGSNEMNDA Sak 5/2018 Sakens parter: A B kommune Avgjørelse av 8. juni 2018 fra Diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Birthe Eriksen Ingun Fornes 2 Saken gjelder Saken

Detaljer

DISKRIMINERINGSNEMNDA

DISKRIMINERINGSNEMNDA DISKRIMINERINGSNEMNDA Sak 136/2018 Sakens parter: A B kommune Uttalelse av 24. mai 2018 fra Diskrimineringsnemndas medlemmer: Jon Østensvig (møteleder) Kirsti Coward Usman Ivar Shakar Postadresse Telefon:

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

Uttalelse av 1. desember 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Uttalelse av 1. desember 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 40/2017-1 Sakens parter: A X frisør Uttalelse av 1. desember 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Anne Lise

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

UTTALELSE - FÅR IKKE KLAGE MUNTLIG - PÅSTAND OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV NEDSATT SYNSEVNE

UTTALELSE - FÅR IKKE KLAGE MUNTLIG - PÅSTAND OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV NEDSATT SYNSEVNE Lovandvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 Saksnummer: 09/1020 Grunnlag: nedsatt funksjonsevne UTTALELSE - FÅR IKKE KLAGE MUNTLIG - PÅSTAND OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV NEDSATT SYNSEVNE

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA Postboks 8049 Dep 0031 Oslo tlf. 95 19 68 00/01 mail: post@diskrimineringsnemnda.no hjemmeside: www.diskrimineringsnemnda.no Sak nr. 10/2010 Sakens parter: X kommune

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag En mann som kommer fra Sudan hevder at Nav diskriminerte ham på grunn av nasjonal opprinnelse i forbindelse med utbetaling av sykepenger.

Detaljer

Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 9/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Astrid Merethe Svele Anne

Detaljer

Klagerne har også vist til X er gravid og sykemeldt og at hun av den grunn ikke kommer seg til alternative steder for å få sett TV på morsmålet.

Klagerne har også vist til X er gravid og sykemeldt og at hun av den grunn ikke kommer seg til alternative steder for å få sett TV på morsmålet. Sakens bakgrunn X og Y kjøpte leilighet i Boligsameiet Z våren 2010. X og Y har bakgrunn fra Iran og Irak. For å kunne orientere seg om nyheter, landinformasjon og generell underholdning fra sine hjemland

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 tredje ledd. Dato: 07.11.2012 Ombudets uttalelse A hevder at X har utsatt ham for forskjellbehandling ved flere anledninger, og viser til et konkret eksempel hvor han opplevde at tre biler nektet å kjøre ham fordi

Detaljer

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. A hevder at naboen C har trakassert ham og hans

Detaljer

Uttalelse av 9. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Uttalelse av 9. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 36/2016-1 Sakens parter: A - X ungdomsskole Uttalelse av 9. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Jon Østensvig (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 12/666

Ombudets uttalelse i sak 12/666 Vår ref.: Dato: 12/666 27.06.2013 Ombudets uttalelse i sak 12/666 Saksnummer: 12/666 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 Dato for uttalelse: 21. februar 2013

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

DISKRIMINERINGSNEMNDA

DISKRIMINERINGSNEMNDA DISKRIMINERINGSNEMNDA Sak 144/2018 Sakens parter: A, representert ved Delta Region 6 øst - X kommune Uttalelse av 16. mai 2018 fra Diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder)

Detaljer

Sak nr. 53/2014. Vedtak av 25. september Sakens parter: A B stiftelse. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 53/2014. Vedtak av 25. september Sakens parter: A B stiftelse. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 53/2014 Vedtak av 25. september 2015 Sakens parter: A B stiftelse Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Ivar Danielsen (møteleder) Britt Elin Strand Ellen Katrine Hætta Usman

Detaljer

Vedtak av 16. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 16. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 15/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 16. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Anne Lise Rønneberg

Detaljer

Webversjon - Uttalelse i sak om diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet

Webversjon - Uttalelse i sak om diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet NOTAT Til: Fra: Anne Jorun Ballangrud Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. 08/190-16/SF-422, SF-551, SF-561, SF-801, SF-811, SF-821, SF-833, SF-902//AJB Dato: 05.11.2008 Webversjon - Uttalelse

Detaljer

Sak nr. 49/2015. Uttalelse av 24. mai Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 49/2015. Uttalelse av 24. mai Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 49/2015 Uttalelse av 24. mai 2016 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Ivar Danielsen (møteleder) Anne Lise Rønneberg Jens Kristian Johansen Anniken Sørlie

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet. A

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Ombudets uttalelse 13/1030

Ombudets uttalelse 13/1030 Vår ref.: Dato: 13/1030 16.12.2013 Ombudets uttalelse 13/1030 Klageren hevdet at tollerne på Moss lufthavn Rygge handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de stoppet henne

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

Anonymiserrt versjon av uttalelse- utestengelse og undervisning. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. april 2008 fra A.

Anonymiserrt versjon av uttalelse- utestengelse og undervisning. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. april 2008 fra A. NOTAT Til: Fra: Monica Hox Vår ref. 08/515-32/SF-420, SF-560.0, SF- 711, SF-902, SF-961, SF-970//MH Dato: 19.11.2009 Anonymiserrt versjon av uttalelse- utestengelse og undervisning Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Sak nr. 17/2013. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 17/2013. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 17/2013 Vedtak av 15. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Johans Tveit Sandvin Racha

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Helene Jesnes og Cathrine Sørlie Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig forvaltningsorgan

Detaljer

Sak nr. 48/2015. Vedtak av 2. mai Sakens parter: A B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 48/2015. Vedtak av 2. mai Sakens parter: A B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 48/2015 Vedtak av 2. mai 2016 Sakens parter: A B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Jon Østensvig

Detaljer

Vedtak av 9. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 9. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 21/2016-1 Sakens parter: A - B Vedtak av 9. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Jon Østensvig (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Kirsti

Detaljer

Uttalelse av 29. april 2019 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:

Uttalelse av 29. april 2019 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer: Sak 38/2019 Klager v/politijuristene [navn på sted] mot innklaget politidistrikt Uttalelse av 29. april 2019 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer: Jon Østensvig (nemndleder) Kirsti

Detaljer

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE 2018-2020 Utarbeidet i samarbeid mellom barnehagene og Vestmar barneverntjeneste oktober 2018 1 Formål med samarbeidsrutinen

Detaljer

DISKRIMINERINGSNEMNDA

DISKRIMINERINGSNEMNDA DISKRIMINERINGSNEMNDA SAK 87/2018 Sakens parter A Universitetet i X Uttalelse av 26.06.2018 2018 fra Diskrimineringsnemdas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Jens Kristian Johansen Birthe

Detaljer

Vedtak av 6. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 6. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 9/2016 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 6. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-202 Hensikten med dette rundskrivet er å gi veiledning til skoleeiere og skoleledere om skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten.

Detaljer

LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA

LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA Postboks 8049 Dep 0031 Oslo tlf. 95 19 68 00/01 mail: post@diskrimineringsnemnda.no hjemmeside: www.diskrimineringsnemnda.no Sak nr. 17/2010 Sakens parter: A. Norsk

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/ KAB Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage mottatt 8. juni 2009 fra A.

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/ KAB Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage mottatt 8. juni 2009 fra A. Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1293-18-KAB 13.10.09 ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage mottatt 8. juni 2009 fra A. A hevder at han 15. mars 2009 ble

Detaljer

Legens habilitet og taushetsplikt i barnevernssaker

Legens habilitet og taushetsplikt i barnevernssaker Legens habilitet og taushetsplikt i barnevernssaker Januarseminaret 2018 Svein Aarseth Fastlege, Spesialist i Allmennmedisin og i Arbeidsmedisin Leder Rådet for legeetikk BARNEVERNLOVEN 1-1.Lovens formål.

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-10-2012 Hensikten med dette rundskrivet er å gi veiledning til skoleeiere og skoleledere om skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten.

Detaljer

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING Norgestaxi AS Akersbakken 12 0172 OSLO Unntatt offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2431-8- PCG 26.09.2012 UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Meldeplikt til barnevernet og forholdet til taushetsplikten. Malin Bruun rådgiver, oppvekst- og utdanningsavdelinga

Meldeplikt til barnevernet og forholdet til taushetsplikten. Malin Bruun rådgiver, oppvekst- og utdanningsavdelinga Meldeplikt til barnevernet og forholdet til taushetsplikten Malin Bruun rådgiver, oppvekst- og utdanningsavdelinga «jeg tenker nok du skjønner det sjøl» - Christoffer Gjerstad Kihle (8) Barnevernet skal

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Innhold Formålet med samarbeidsavtalen... 3 Forpliktende samarbeidsmøter...

Detaljer

Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs

Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs Saksnr: 11/930 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 16. august 2012. Mann hevdet han ble diskriminert på grunn

Detaljer

Uttalelse av 10. november 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Uttalelse av 10. november 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 18/2017-1 Sakens parter: X bispedømmeråd - A Uttalelse av 10. november 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil H. Aschehoug Gislaug

Detaljer

11/2118 28.05.2013. Klager hevdet at Pasientreiser ANS har en praksis som er diskriminerende ovenfor kunder som er hørselshemmet.

11/2118 28.05.2013. Klager hevdet at Pasientreiser ANS har en praksis som er diskriminerende ovenfor kunder som er hørselshemmet. Vår ref.: Dato: 11/2118 28.05.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at Pasientreiser ANS har en praksis som er diskriminerende ovenfor kunder som er hørselshemmet. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering ved boligsalg

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering ved boligsalg Vår ref.: Dato: 11/1823-16- 06.07.2012 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering ved boligsalg Sakens bakgrunn En eiendom ble lagt ut for salg i september 2011. X og familien var på visning der

Detaljer

MELDESKJEMA BARNEVERN (Bekymringsmelding)

MELDESKJEMA BARNEVERN (Bekymringsmelding) Journalstempel: Postadresse: Værnesregionen Barneverntjeneste, Pb 133, 7501 STJØRDAL Besøksadresse: Rådhuset, Kjøpmannsgata 9, STJØRDAL Tlf: 74 83 35 00 Skjemaet må skrives ut før utfylling. Skjemaet skal

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Sak nr. 62/2015. Uttalelse av 14. september Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 62/2015. Uttalelse av 14. september Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 62/2015 Uttalelse av 14. september 2016 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Arve Martin

Detaljer

Uttalelse i klagesak spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Uttalelse i klagesak spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet NOTAT Til: Fra: Maren Anna Lervik Dam Vår ref. 09/1369 17/SF 411, SF 414, SF 512.1, SF 514.4//MLD Dato: 02.07.2010 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Uttalelse i klagesak spørsmål om forskjellsbehandling

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Vedtak av 15. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 15. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 32/2016-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 15. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Anne

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

Sammendrag av uttalelse

Sammendrag av uttalelse Sammendrag av uttalelse Ikke diskriminerende at Mammografiprogrammet ikke legger til rette for kvinne med nedsatt funksjonsevne. Kreftregisterets organisering av Mammografiprogrammet er ikke er strid med

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer