T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.



Like dokumenter
StrålevernRapport 2009:4

StrålevernRapport 2017:5. Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern

Persondosimetri Før og nå. Ingvild Dalehaug Novembermøtet Gardemoen 21. November 2017

Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2003

Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2004

Årsrapport fra Statens stråleverns persondosimetritjeneste 2002

Persondosimetritenesta ved Statens strålevern

StrålevernRapport 2007:8. Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern Gudrun Uthaug Paulsen, Tonje Sekse, Anders Widmark

Persondosimetritenesta ved Statens strålevern

Stråledoser til befolkningen

Eksponeringsregister. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder

Yrkeseksponering i Norge Ioniserende stråling Ikke-ioniserende stråling

Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2005

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre?

Høringssvar revidert Strålevernforskrift og endringer i

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

Erfaringer fra godkjenning og tilsyn

Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern

Tanker rundt diverse tema

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

Persondosimetri i forhold til operasjonsavdeling

ERFARINGER FRA TILSYN TEMA: Røntgendiagnostikk

A/ ^ '& = 13

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

Strålevern for personell

Nasjonal innrapportering av representative doser

Stråledoser til øyelinsen i forbindelse med intervensjonsradiologi

Representative doser ved bildediagnostiske undersøkelser i

VEDLEGG 1 TIL KRAVDOKUMENT STRÅLEBRUK FORETAKSLEDELSENS KRAV TIL STRÅLEBRUK. Fellesregler Strålebruk - Detaljkrav INNHOLD

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge

Revisjon av strålevernforskriften

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Strålevern i utdanningene for helsepersonell

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

Abstract. Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Høringssvar fra Helse Bergen HF

Fogging og Fading ved Langtidslagring av Kodak Radiation Monitoring Film. Tor Wøhni

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

STRÅLEVERN I TILKNYTNING TIL BRUKEN AV CT

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen?

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

Pasientinformasjon ved Sykehuset Østfold

CT doser i stråleterapien. Noe å bekymre seg for?

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

Deres ref Vår ref Saksbehandler Dato 16/ Sissel Ranveig Steffensen

Nivå-3 seminar Sindre Øvergaard. Sted, dd.mm.yyyy

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Innhold Krav til opplæring og utdanning Sertifiseringsordningen Stråleuhellet i Gilan (Iran, 1996)

StrålevernRapport 2017:4. Stråledoser til øyelinsen for intervensjonspersonell

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt.

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Studieplan for videreutdanning i strålevern innen røntgendiagnostikk

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014

StrålevernRapport 2007:9. Personaldoser ved intervensjonsradiologi. Kartlegging av effektiv dose og øyedose ved koronar intervensjonsradiologi

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene:

Høringsuttalelse fra Helse Stavanger HF på forslag til endringer i strålevernforskriften.

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann

ICRP 103 Ny basisrekommendasjon fra den internasjonale strålevernskommisjonen

Energipolitikkens dilemma

Generelle regler ved radiologisk arbeid

Kvalitetskontroll røntgen Dose til homogent fantom. Jacob Nøtthellen

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

Exposure index. Novembermøtet , Gardemoen. Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssjukehus

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Kompetanse i SV og SB

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

Novembermøte- Helse Vest

Høringsuttalelse for revidert strålevernforskrift og endring i strålevernloven

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF

Kreftrisiko etter Tsjernobyl og Fukushimaulykkene

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk

BESTEMMELSER OM BRUK AV RØNTGENRØR OG HÅNDHOLDT RØNTGENFLUORESENSAPPARAT, VED AM-UiS

ERFARINGER MED STRÅLEBRUKSUNDERVISNING FOR OPERASJONSPERSONELL. Av Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssykehus

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30. ved Jørgen Fandrem

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1

RAPPORT BRUK AV GONADESKJERMING I MEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK

Normativt dokument - strålevernsertifisering av personell innen industriell radiografi

Transkript:

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1982: 8 Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. T. Wøhni State Institute of Radiation Hygiene Bsterndalen 25 Os ter4s Korway

INNLEDNING. Persondosimetritjenesten ved Statens Institutt for Strålehygiene orafattet 5686 personer i 1981. Fram til og med august måned ble Kodaks Radiation Monitoring film brukt som persondosimeter, mens det fra og med september måned ble brukt Kodaks Personal Monitoring film type 2. Filmen bæres i AERE/RPS filmholdere, og måleperioden er 1 måned. Filmdosimeteret kan måle røntgen og Y-stråling fra ca. 5KeV og oppover, samt 8 -stråling fra ca.0.5 MeV og oppover. Nedre deteksjonsgrense for dosimeteret er 0.1 msv for røntgenstråling og 0.4 msv for gammastråling over 0.1 MeV. RESULTATER I tabell 1 er gjennomsnittsdoser, antall personer, kollektivdoser m.m. for de forskjellige grupper listet. OR faktoren er definert av UNSCEAR (1), og angir fraksjonen av den totale kollektivdose gitt som individuelle årsdoser over 15.0 msv. Middeldosen D t o t er utregnet som kollektivdosen dividert med antall dosimeterbrukere. 5 > o er utregnet som kollektivdosen dividert med antall dosimeterbrukere med årsdose større enn 0.0. I tabell 2 er fordelingen i form av antall persondoser i de forskjellige doseintervallene vist. Merk at gruppelnndellngen i de to tabellene ikke er helt lik. Gruppen 5 1 tabell 1, brukere av åpne radioaktive kilder, er også fordelt blandt gruppene 3,4 og 7.

- 2 - I figur 1 er den samlete dosefordelingen for dvs. gruppene 6 og 7. industrielt strålevern Dosefordelingen for medisinsk stråleanvendelse, dvs. gruppene 1 til og med 4 er vist på figur 2. Lang ordinaten er den kumulative fordelingen (prosentvis antall personer med dose mindre eller lik abscisseverdien) avsatt. De fleste av doseverdiene lik eller mindre enn 0,1 msv er i realiteten 0, idet 59 % av yrkeseksponerte i industrien og 32 % av yrkeseksponerte innen medisin ikke hadde registrerbare doser. På figur 3 er begge dosefordelingene framstilt på en annen måte, idet ordinaten her angir det prosentvise antall personer med de forskjellige doseverdier.

- 3 - DISKUSJON Som det sees av figur 1 og 2 avviker dosefordelingene tildels sterkt fra log-normal fordelingen. Samtlige som har båret dosimeter er med i statistikken, uansett om de har båret dosimeter i en. eller 12 måneder. Unntaket er elever ved radiografskolene pluss tannleger som har vært overvaket i en prøveperiode på tre måneder, disse er med i tabell 2 men ikke i noen av de andre tabeller eller kurver. Den relativt høye frekvensen av små doser skyldes nok at vi er nokså liberale i våre kriterier for å dele ut persondosimeter, samt at statistikken inneholder en del personer som bare har brukt dosimeter i noen få måneder. Antallet estimerte doser, d.v.s. doser som er anslått p.g.a. at dosimerfilmen ikke kunne leses eller blitt eksponert uten å ha vært i normal bruk, er svært få. Doser over dosegrensen på 50 never få, tilsammen 4 stk. Tre av disse tilhører radiologer som driver med coronarangiografier og gastroendoskopier, mens den fjerde skyldes et arbeidsuhell med et bløtstråle terapiapparat. Samtlige dosedata refererer seg til filmholdereksposisjonen, uten korreksjoner for absorbsjon i blygummlfrakk eller kroppens egenskjerming. Filmholderen bæres uskjermet av eventuelle blygummifrakker. Innen industriell radiografi vil den effektive helkroppsdose, slik den defineres av ICRP i gjennomsnitt ligge på 70% av filmholderdosen (2). For yrkeseksponerte som arbeider med røntgendiagnostikk utgjør den effektive helkroppsdose mindre enn 20% av filmholderdosen dersom blygummlfrakk anvendes (3).

- 4 - Den totale kollektivdose fra yrkesbestraling, basert på filmholder eksposisjonen, utgjør 5.64 mann Sv. Sammenliknet med f.eks. kollektivdosen fra diagnostisk pasientbestråling er dette lite, av størrelsesorden promille.

REFERANSEF. 1. United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation "Annex II-occupational exposures". A/AC.82/R.402-16.november 1981. 2. Stranden E. and Wøhni T. "The New ICRP Concept of Person Dose related to the exposure for radiation qualities used in industrial radiography". Health Physics vol. 35. 1978 3. Wøhni T. and Stranden E. "The New ICRP Concept of Person Dose related to the Film-badge Exposure for some Geometries and Radiation Qualities used in Medical X-ray". Health Physics vol. 36 1979.

TABELL 1 Gjennomsnittsdoser m.m. for 1981. Gruppe Antall Antall med D.. D, Kollektivdose GR dose >0.0 msv tot msv >o mannsv 1.Radiologer 524 457 3.26 3.73 1.706 0.34 2.0vrige med. røri tg. personale 2026 1630 1.01 1.26 2.054 0.06 3.Leger ved avd. uten om røntgen 301 203 1.01 1.51 0.306 0.00 4.0vrig med. personale 1515 590 0.52 1.33 0.784 0.00 5.Arbeid med åpne rad.kilder 500 187 0.62 1.66 0.311 0.00 6.Industriell radiografi 835 413 0.89 1.80 0.742 0.02 7.Diverse industr. stråle anvend. 386 91 0.13 0.54 0.049 0.34

I TABELL 2 Dosefordelingen for yrkeseksponerte 1981. (msv) Gruppe i 0-4.9 i 5.0-9.9 10.0-14.9 15.0-19.9 20.0-29.9 30.0-49.9 50.0-99.9 100-199.9 1.Radiologer 442 56 11 6 5 1 1 2 Z.Øvrig med. røntgenpers. 2097 33 4 1 1 3.Leger ved avd.utenom røntgen 291 7 3 øvrig med. personale 1202 7 1 Unlversltetei 4 høyskoler 322 Odontolog, inatitutter 55 Industri Radiografi 817 14 3 1 Diverse ind. stråleanv. 302 1

A en.o CO er C if C X.o CI c a c a C.o in % o- c 3 a- <- ooaoino BOO w_ ooo o o oooi ooooo o o ^, ^ ejojwaref r<ifro* cfcrcfi fcs&aa _ o _ oomim o 0)00)0 0) O O O 00 C-* CO 3 io>j I oo cs o" ir? rj"^-"o'o~ o" ^ [%] BunapJujsuaAjpjj jjainiun^v

CM o l-o o in CM ai 3 å e _ 3 "*E i/ T^P ft* 8 SRSS38S "» S-g-g 58

I Fi v.. FnrriPling av arsrinspr MR!. A* *.v a *.9 g-lnriustriell uiri^nmhot «MpriiRinSll VirV^nmhol > «*. 6" QD2 5æ ot. c5 5 5> gj sio io 20 50 ioo 200" Ar<;Hr>ip198l rmm ^. -s»