Kulturminnedokumentasjon til reguleringsplan: Ytrebygda, gnr. 121 bnr. 405 mfl. Nordåstunet. Grov 3D-modell som viser dagens bygg (venstre i bildet) og plassering av nybygg i skråningen på byggets vestside (til høyre i bildet) Sweco
Sammendrag Planområdet er del av den gamle gården Nordås som tidligere lå under gården Ås. Området ble bygd ut på 1970- og 1980-tallet og dagens bebyggelse har liten verdi. Det er ikke gjort funn av hverken Sefrak-bygg eller automatisk fredete kulturminner. Den marine grensen ligger like over planområdet. Dette betyr at det kan være et potensiale for funn fra Steinalderen. Den nye bebyggelsen skal imidlertid plasseres i skråningen vest på tomten. På grunn av det ugjestmilde terrenget er det liten sjanse for å finne noe i dette området. Dersom det skulle gjøres funn i anleggsfasen må selvsagt arbeidet stoppe i tråd med kulturminneloven. Silje Hermansen Arealplanlegger Sweco Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Telefonnummer +47 55 275000 www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Silje Hermansen Arealplanlegger Avdeling Vann, Plan, Samferdsel Mobil +47 (0)98041588 silje.hermansen@sweco.no
Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 Mål, metoder 2 2.1 Mål for dokumentasjonen 2 2.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 2 3 Dokumentasjon av kulturminnemiljø 3 3.1 Definisjon 3 3.2 Områdeavgrensning 3 3.3 Områdets historie 3 3.4 Bygningsmiljø 5 3.5 Funn og potensiale for funn 9 4 Konklusjoner 10 5 Kilder 11
1 Bakgrunn Helse Bergen har holdt til i lokalene på Nordåstunet siden 70-tallet og har bygd på institusjonen etter som behovet har endret seg. Institusjonen har de siste årene ikke kunnet romme alle ansatte. Vest for bygget er det som en midlertidig løsning oppført brakker. Helse Bergen ønsker nå å bedre situasjonen for brukere og ansatte ved å regulerer et nytt bygg som dekker dagens behov og behov i årene fremover. Vest for dagens Nordåstun er det oppført brakker. En ønsker nå å legge til rette for en permanent bygning i dette området og nedover skråningen i vest. Bygget vil terrasseres i skråningen. 2 Mål, metoder 2.1 Mål for dokumentasjonen Gjeldende kulturminnerapport skal dokumentere eventuelle kulturminner i planområdet, samt vurdere hvilke konsekvenser en videre utbygging vil ha å si for evt kulturminner. 2.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forhold til Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag. 2 (11) repo001.docx 2012-03-29 FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET. HS p:\5152\940740\01\12\plan\02 1.gangsbehandling\arbeidsmappe\01 rapporter\plandokumenter\gjeldende versjoner mai 2016\til sending\3. ros, støynotat, kulturminnedokumentasjon, va-rammeplan, sol-skyggeanalyse\kulturminnedokumentasjon.docx
Kulturminnedokumentasjonen bygger på befaring, litteratur, søk i NGUs kartdatabase, bildesamlinger, samt søk i Askeladden (Riksantikvarens fornminnedatabase). 3 Dokumentasjon av kulturminnemiljø 3.1 Definisjon Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i kulturminneloven 2. Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. 3.2 Områdeavgrensning Planområdet er avgrenset til det areal som i eksisterende reguleringsplan er avsatt til institusjon. I tillegg er avkjørsel til Nordåsvegen, deler av Nordåsvegen med busslommer, samt avkjørsel på sørsiden av veien, tatt med for å sikre trafikksituasjonen i området. Planområdet slik det ble varslet til oppstart av planarbeidet. 3.3 Områdets historie Planområdet ligger på gnr 121 gnr 405. Gnr 121, Nordås, var i likhet med Sørås opprinnelig en del av en eldre gård Ås. Denne gården tilhørte Nonneseter kloster i middelalderen og ble overtatt av
Vincens Lunge i 1528. I 1680 kjøpte Hans Hjort gården og fra 1733-57 tilhørte den Jørgen Reimers. Reimers drev den som lystgård og oppførte en hovedbygning på høydedraget Skansen. Sønnen Bastian Reimers overtok i 1765 og solgte gården til Danckert og Wollert Krohn. Michael Krohn var siste eier før den ble delt i mindre bruk. Parseller ble delt og solgt til bolighus fra 1920- årene og ble i hovedsak bygd ut i 1970- og 1980-årene. Skråfoto/Flyfoto fra 1963. Bildet er tatt fra sør-øst. Bohus ligger i forgrunnen, lengre inn på Nordåsvegen ligger gården til Lars Nordås, så Iristunet og gården til Johannes N. Nordås, i dag Nordåstunet rehab. Bildesamling Uib/Marcus. 4 (11) repo001.docx 2012-03-29 FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET. HS p:\5152\940740\01\12\plan\02 1.gangsbehandling\arbeidsmappe\01 rapporter\plandokumenter\gjeldende versjoner mai 2016\til sending\3. ros, støynotat, kulturminnedokumentasjon, va-rammeplan, sol-skyggeanalyse\kulturminnedokumentasjon.docx
3.4 Bygningsmiljø Skråfoto/Flyfoto fra 1961. Bildet er tatt fra sør-vest. I forgrunnen ser vi boliger og fritidsboliger. Nordåstunet ble oppført på innmarken i bakgrunnen noen år senere. Bildesamling Uib/Marcus. Skråfoto/Flyfoto fra 1963. Samme motiv som over, bildet er tatt fra øst. Bak det hvite huset og fjøset midt i bildet ble Nordåstunet oppført noen år sener. Bildesamling Uib/Marcus.
Dagens situasjon av bildet over. Området er bygd ut, fritidseiendommer bygd om til boliger og Nordåstunet er etablert. Bilde Blom urban explorer. Dagens rehabiliteringsbygg ble oppført tidig på 70-tallet. Bygget har senere blitt utvidet i vestlig retning. Bilde Sweco 6 (11) repo001.docx 2012-03-29 FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET. HS p:\5152\940740\01\12\plan\02 1.gangsbehandling\arbeidsmappe\01 rapporter\plandokumenter\gjeldende versjoner mai 2016\til sending\3. ros, støynotat, kulturminnedokumentasjon, va-rammeplan, sol-skyggeanalyse\kulturminnedokumentasjon.docx
Nordåstunets uteområde. Bilde Sweco. Uteområde på vestsiden av Nordåsunet. Bilde Sweco.
Boligene øst for Nordåstunet er en etasjers boliger i rekke. Disse ble oppført på samme tid som Nordåsunet. Bilde google maps. Boliger sør for planområdet. Boligene har ulike stiluttrykk da de er bygd ut over en lengre periode. 8 (11) repo001.docx 2012-03-29 FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET. HS p:\5152\940740\01\12\plan\02 1.gangsbehandling\arbeidsmappe\01 rapporter\plandokumenter\gjeldende versjoner mai 2016\til sending\3. ros, støynotat, kulturminnedokumentasjon, va-rammeplan, sol-skyggeanalyse\kulturminnedokumentasjon.docx
Boliger sør for Nordåsvegen med ulike stiluttrykk. 3.5 Funn og potensiale for funn Det er ingen registrerte Sefrak-bygg eller automatisk fredede kulturminner innenfor analyseområdet. Den marine grensen ligger like nord for planområdet, det er dermed et potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner fra steinalderen. Kulturminner og marin grense. Kilde: Ngu.no/kart/arealis/
4 Konklusjoner Det er ikke gjort noen funn i området. Bebyggelsen innenfor planområdet og rundt planområdet ble bygd ut på 70- og 80-tallet. Den marine grensen ligger like over planområdet. Dette betyr at det kan være et potensiale for funn fra Steinalderen. Den nye bebyggelsen skal imidlertid plasseres i skråningen vest på tomten. På grunn av det ugjestmilde terrenget er det liten sjanse for å finne noe i dette området. Dersom det skulle gjøres funn i anleggsfasen må selvsagt arbeidet stoppe i tråd med kulturminneloven og aktuell kulturminnemyndighet varsles. 10 (11) repo001.docx 2012-03-29 FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET. HS p:\5152\940740\01\12\plan\02 1.gangsbehandling\arbeidsmappe\01 rapporter\plandokumenter\gjeldende versjoner mai 2016\til sending\3. ros, støynotat, kulturminnedokumentasjon, va-rammeplan, sol-skyggeanalyse\kulturminnedokumentasjon.docx
5 Kilder Bergenskart 18.06.15 Askeladden.no, 18.06.15 Ngu 18.06.15 Bilder/Sweco september 2009 Bergen byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2009 Bildesamlingen Uib/Marcus 26.04.16 Blom urban explorer 26.04.16 Google maps 26.04.16