Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.



Like dokumenter
Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Tenk smart unngå flom

Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Forsinket avrenning fra urbane felt Et eksempel på lokal overvannshåndtering

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Redusert avrenning fra urbane felt

Grønn struktur og urban overvannshåndtering. Bent C. Braskerud 15. nov Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Blå-grønne byer. Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des Inkl. markering PUB 30 år

Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

I forbindelse med regulering har vi utarbeidet denne rapporten om overvann hvor vi ser på grunnforhold, flomveier og overvannsvurdering.

Peter Shahres minnefond

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt

OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato:

Klimaendringen utfordringer for Sandnes

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

Hovedplan overvann Odda kommune

OVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.

Overvann til glede og besvær

Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

Overvann, regelverk og praksis Trondheim

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Innhold VA-RAMMEPLAN. Nyhaugveien. Nyhaugveien Rammeplan vann, avløp og overvann. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon

Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

VA-dagene i Midt-Norge 2015

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Urbanhydrologisk målenett i Norge Er det nødvendig?

FM Seminar om overvann 6. november 2014

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL

Overvannsnotat Kjellandsheia Vest

PROSJEKTLEDER. Marc Ebhardt OPPRETTET AV. Gunhild Nersten KONTROLLERT AV. Torbjørn Friborg

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Overvannshåndtering krever nye grep

Løsninger: Overordnede strategier

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann

Arealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger

TEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning.

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet»

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Plan for helhetlig overvannsdisponering

Norges vassdrags- og energidirektorat

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN. Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong

A OVERORDNET OVERVANNSPLAN BUHOLEN OMSORGSBOLIGER MAI 2019 RÆLINGEN KOMMUNE. Hvervenmoveien Hønefoss A A

GNR/BNR 63/85-65/541 - KA-1, STANGELAND. PLAN OVERVANNSBEHANDLING

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

Sammen om bedre overvannshåndtering

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN

VA-konferansen 2019 Molde, 8. mai 2019

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

NOTAT. Veiavangen skole og flerbrukshall reguleringsplan Nedre Eiker kommune v/ Morten Gulbrandsen. Dato Fra Kontrollert av: Godkjent av:

Overvann og myndighet

Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober Norsk&Vann&Fagtreff,&22.&oktober&2014,&&BH&og&MAa&

1 INNLEDNING VA DETALJPLAN FELT B1 NOTAT

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

Overvannshåndtering for feltene B14, B2, B3 og B5 på Lørenskog stasjonsby

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Møre og Romsdal fylke Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Rica Parken Hoel, Ålesund juni VA-konferansen 2008

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Transkript:

Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006

Når helvete er løs!

Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør (over små areal?) Snøsmelting OG regn Rask avrenning Mangelfull bortledning lokalt Overflata ikke formet for bortledning Overvannsrør NYTT KLIMA Underdimensjonert Dårlig vedlikeholdt Ny byggeskikk Varsling Mulige tiltak

Hva skjer ved urbanisering av et felt? NVE og urbanhydrologi

NVE og urbanhydrologi Snøsmeltebrett og korttidsnedbør En urbanstasjon Avrenning

Urbanhydrologisk stasjonsnett Bodø 1 2b 3 1 2a 3 4 Trondheim Kristiansund 1 2a 3 4 1 vannføring/vannstand 2a Korttidsnedbør med oppvarmet måler 2b Korttidsnedbør uten oppvarmet måler 3 Lufttemperatur 4 Nedbør & Snøsmelting Bergen 1 2a 3 4 Sandnes 1 2b 3 4 Time 1 2b 3 Oslo 1 2a 3 Kristiansand 1 2b 3 1 2b 3 4 Ås

Kristiansund 0,22 km2 30 % urbanisert Karihola urbanstasjon

Nedbør Karihola 10 l/s/ha 3,3 l/s/ha Draget Flomtopp 3x så intens og 5 timer tidligere

Urbanisering => endret hydrogram Regn Hydrogram etter urbanisering Avrenning Hydrogram før urbanisering Tid

Garasje i flomvegen. Hvor mange andre bygg hindrer overflatevannet?

Hva kan gjøres? Redusere den raske avrenningen Bedre bortledningen lokalt Ha orden på overvannsrør Kan IKKE dimensjonere oss vekk fra problemet! Bedre vedlikehold Forme overflata for bortledning Ny byggeskikk Varsling Bedre lovgrunnlaget

Sted for utprøvinger Connecticut Lokal Overvanns Disponering (LOD) Mark Hood Jordan Cove Urban Watershed Project http://www.canr.uconn.edu/jordancove

Tradisjonell 20 da Lokalitet LOD 17 da 1265 mm/år

Tradisjonell boligutvikling Øker avrenningsvolumet og intensiteten på flommer Mer tette flater Overflatevannet ledes vekk i rør Liten kapasitet til å holde tilbake vann lokalt

Aktuelle LOD-tiltak Grasdekkede grøfter Regnbed Permeabelt dekke Mulig oversvømming

Lokal Overvanns Disponering (LOD) Bruker teknikker som lagrer vann midlertidig, øker infiltrasjonen og fordampingen Søker å gi området et naturlig hydrologisk forløp Reduserer forurensingene fra diffuse urbane kilder Søker å være estetisk gode eller gi opplevelser som en viktig tilleggseffekt Virker dette i praksis?

Mange måter å beregne forsinket avrenning Nedbør t r0 t rm t rt A Avrenning B D C Tid t hm t ht

Tyngdepunkt regn - avrenning Forsinkelse i minutter LOD-felt 61.4 regn Tradisjonell 20.6 Q Forsinkelse Tid Rainfall centroid Snitt av ca 100 regnværstilfeller

Tyngdepunkt regn flomtopp Forsinkelse i minutter LOD-feltet 40.0 Regn Rainfall centroid Tradisjonell 4.6 Q Forsinkelse NB: Siltig sandjord Tid Discharge Peak

Flomtopper Avrenningsintensiteter LOD-feltet Tradisjonell 1.0 l/s/ha 11.0 l/s/ha Forskjell mellom skade og ikke-skade

Nedbør før avrenning 20 LOD-feltet 6.0 mm Inisialverdier Avrenning (mm) 18 16 14 12 10 8 6 4 LOD y = 0.164x - 0.981 R 2 = 0.675 X- intercept = 5.98 mm 2 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 regn (mm) Avrenning (mm) 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Tradisjonell 3.0 mm Tradisjonell y = 0.371x - 1.118 R 2 = 0.763 X-intercept = 3.00 mm 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 NB: Siltig sandjord

Hva kan gjøres? Eksempler

Takvannet ledes til en dam i en park Denis a Seine ved Paris, april 2005. S.T. Thorolfsson NTNU

Anlegg dimensjonert for demping av 10 års regnet Place Basse SAINT-DENIS

Parking inondable NOISY-LE-GRAND

Første regnbed i Norge? På Nordberg i Oslo

Første regnbed i Norge? Tomt i løpet av 12-24 timer

Grønne tak Sverige Tyskland Sedum-arter (bergknapp fam.) er velegnet

Når nedbøren overstiger LOD-tiltakenes flomdempningsevne Er landskapet formet for transport av vann => mindre skade LOD systemer -Fordrøyer -Renser -Gir opplevelser -Ny estetikk til byen Grønne tak Malmø by bruker mange av disse systemene i praksis

Hvordan virker LOD i Norge? Hva med snø og frost? Bratt terreng Liten mektighet av løsmasser? Behov for kunnskap. Kan vi lage LOD-felt i Norge av typen i Connecticut? Samarbeid mellom kommuner, forsikringsselskap, universitet og NVE. Malmø by bruker mange av disse systemene i praksis

Hva kan gjøres? Redusere den raske avrenningen Bedre bortledningen lokalt Ha orden på overvannsrør Kan IKKE dimensjonere oss vekk fra problemet! Bedre vedlikehold Forme overflata for bortledning Ny byggeskikk, bruk av LOD Varsling Bedre lovgrunnlaget

Maryland - USA 2000 Maryland Stormwater design manual Staten krever at all utbygging > 464 m2 (5000 sqft) skal oppfylle 14 standarder. Bl.a.: 1. All utbygging skal minimalisere dannelsen av flomvann. 2. Overvannet skal gjennomgå en renseprosess (80% partikler og 40% P skal fjernes). Andre krav fra industriareal. 3. Grunnvannsbalansen skal ikke forverres. 4. Flomtoppen skal ikke overstige den naturlige 2- eller 10- årsflommen (avhengig av region i staten). 100-årsflommen skal ledes trygt over arealene. 5. Hvis erosjonsfare kan 1-årsflommen kreves holdt tilbake 12-24 timer. 6. LOD-tiltakene skal anlegges etter kravene i veilederen

Norge NORVAR fant ingen nasjonal myndighet for overvann. Kan NVE ta denne rollen? NORVAR fant ingen nasjonale bestemmelser for dimensjonering av gjentaksintervall. Har laget sine egne i Veileder. LOD-tiltak i Veileder er ikke utprøvd i praksis under Norske forhold NORVAR mener NVEs normer er for strenge. Er de det? Kommunenes svar er ofte: Infiltrasjon

NB! Infiltrasjon er et tvegget sverd Overvannet blir ikke borte om det infiltreres. Krav om lokal infiltrasjon kan føre til at kjelleren blir fordrøyningsbasseng! Man må vite hva man gjør Sosialt akseptabelt?

NVE søker nye felt Mål: Ha et bestandig og representativt nett for en tilstrekkelig kartlegging og forvaltning av vannressursene. Kystnære Små Urbane dvs. ved tettsteder Kanskje kommunene allerede er i gang med målinger av felt som dekker dette behovet? NVE rapport 7/2003

NVEs stasjoner

NVEs stasjoner - Bulken Største: 900 m3 i 1743

Spesifikk Bulken mot Sandsli

Flomfrekvensanlyse Sandsli 11. juli 2002

NVEs vannføringsdatabase HYDRA2 NVE mottar og behandler data fra 550 avløpsstasjoner spredt over landet. Vi har meget god kompetanse i lagring av data. Historiske stasjoner Har kommunene vannføringsdata de ønsker å lagre på Hydra2 og som kan være tilgjengelig for allmennheten? Samarbeid med NVE aktuelt?

Hva kan gjøres? Oppsummering Klart lovgrunnlag. Hva kan kreves av utbygger/kommune? Forsikringsbransjen, NORVAR og NVE må dytte på... Kunnskap om LOD-teknikker i Norge Opprette nye urbanstasjoner i samarbeid med universitet, NVE, forskningsinst., konsulentbransje Finansiering: Kommuner? Forsikringsbransje? Stat? Nye småfelt i samarbeid med kommunene

Takk for oppmerksomheten bcb@nve.no ljb@nve.no

NVEs stasjoner