Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Like dokumenter
Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Tone Skori Stavanger Ditt navn og årstall

Problemløsing. Matematikk i førskole og skolestart 2019 Odense 2019 Click to edit Master title style

Læringsdagene i Alta Grunnleggende regneferdighet matematisk kompetanse. Tone Skori 3. oktober Ditt navn og årstall

LÆRINGSPARTNERE. Trine S. Forfang

Ressurshefte til modulen. Problemløsing

Språk og kommunikasjon

Matematisk kompetanse en aktivitet

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Hvordan skape et godt matematisk læringsmiljø i kollegiet? Novemberkonferansen 2018 Trine S. Forfang

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Gjett tre kort. Mastermind. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

Sammen leker vi matematikk

Mona Røsseland

Varmprat og konfrontasjon

Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

Mona Røsseland Richard Skemp

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Gjett tre kort Mastermind Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk

Foreldrene betyr all verden

Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Gjett tre kort. Mastermind. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Utstyr En kortstokk

Rike oppgaver. Tana, May-08

Muntlighet i opplæringen

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Prinsipper for god regneopplæring. - Med utgangspunkt i en ak5vitet

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Brann i matteboken. Renate Jensen, Stella Munch. Matematikk med utgangspunkt i elevenes interesser et samarbeid mellom VilVite og fotballklubben

Rike oppgaver. Kirkenes, May-08

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Planlegging, prosess & produkt

Matematisk samtale Refleksjonsspørsmål trinn. Kjerneelementene i matematikk. Gi utfordrende oppgaver

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Foreldrene betyr all verden

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Gloppen, Firda videregående skole. Ny Giv. Tone Skori 16. oktober 2013

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

Utforskende matematikkundervisning

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon


ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Oppgaver som utfordrer og engasjerer

Nytt fra Matematikk-Norge. Matematikksenterets NRICH-prosjekt. Click to edit Master title style

Click to edit Master title style

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Hva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Utforskende matematikkundervisning

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Ny Giv. Tone Skori Kongsvinger Ditt navn og årstall

Oppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Den gode profesjonelle læreren feel good! Hanan M. Abdelrahman Matematikkhjelperen/Lofsrud skole 27. september 2017 på Campus i Bodø

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Ålesund 22/1-13. Tone Skori. Ditt navn og årstall

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

Sensorveiledning for Matematikk 103 Måling, tall og algebra og funksjoner LBMAT10311

Tenk det! Utforsking, forståelse og samarbeid i matematikkundervisningen

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Matematiske samtaler i barnehagen

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

Click to edit Master title style

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Begrepsordliste. Hvordan vite hva de kan? Hvordan skape tilstrekkelig utfordringer for de høytpresterende elevene?

Lek og læringsmiljø. Nettverksamling. Innhold: Barnehagematematikk Bruk nærmiljø i arbeid med realfag Problemløysing og strategien

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Den gode matematikkundervisning

Lese og snakke og skrive og regne er bra - og digitale verktøy skal FULL PAKKE! Nå er det Kunnskapsløftet som gjelder! Ingvill Merete Stedøy-Johansen

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Utforsking og undring med kenguruoppgaver

FORELDREMØTE 25.april 2017

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Nye læreplaner og læringsfremmende vurdering. Multiaden 2019

Transkript:

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt? PROBLEMLØSNING FOR SMÅTRINNET Tove Branæs Tone Skori

Griser og høner På en gård er det griser og høner. Det er til sammen 24 dyr og 68 bein på gården. Hvor mange griser og hvor mange høner er det?

Ditt navn og årstall

Vi lærer best sammen med andre sosiokulturell læring

(Referert i Olsen og Aasland, 2013)

Hva er en læringspartner? En du sitter sammen med en viss periode (2-3 uker) En du samtaler med/ jobber sammen med En du skal hjelpe / en du får hjelp av En som gir deg tilbakemelding/fremovermelding (VFL) En som oppmuntrer og er positiv til deg En som inspirerer og motiverer deg

Hvorfor læringspartner? Tenketid Er ikke alene om svaret Aktiviserer alle Lærer bedre selv ved å forklare/diskutere Alle kan svare etter samtale/diskusjon Rettferdig Fungerer godt for alle type elever

La elevene diskutere: Hvordan er en «perfekt» læringspartner? Elevene må få tid til å reflektere De diskuterer hva som kan være gode kriterier NB Kroppsspråk!

Kriterier til en god læringspartner Ser på den som snakker Lytter til den som prater Avbryter ikke Er positiv Er konstruktiv kritisk Diskuterer Samarbeidsvillig Ærlig Hjelpsom Følger med

Ispinner

Samtaletrekk

Hvorfor jobbe med problemløsningsoppgaver Barn blir mer fleksible og effektive når de møter problemer og får tidlig erfaring med problemløsning. De får en mulighet til å utvikle både glede, selvsikkerhet, og et mangfold av strategier, noe som er nødvendig for positive erfaringer med all matematikk og for resten av livet (Carlsen, Wathne, Blomgren 2017) Elever som får eksplitt undervisning i sentrale matematiske problemløsningsstrategier blir bedre problemløsere enn elevene som får tradisjonell undervisning

Faser i problemløsning 1. fase: Identifisere problemet 2. fase: Selve problemløsningen 3. fase: Presentere løsningen og løsningsmetoden Læreren spiller en vesentlig rolle ved problemløsning!

Spørsmål og kommentarer som støtter barnas arbeid med problemløsing 1. Spørsmål for å komme i gang Hva handler problemet om? Hva trenger du for å forstå problemet? Kan det hjelpe deg å tegne det? Har du sett noe som ligner? Hva slags matematikk kan vi bruke for å hjelpe oss her? Kan vi prøve en enklere utgave av problemet?

Spørsmål og kommentarer som støtter barnas arbeid med problemløsing 2. Spørsmål når elevene jobber med problemet Hvorfor tror du det blir slik? Hva skjedde nå? Virker det hver gang? Hva hvis vi...? (snur opp ned, gjør det baklengs, tar en til, bytter form, endrer på noe) Hva er likt og forskjellig her? La oss tenke sammen på dette...

Spørsmål og kommentarer som støtter barnas arbeid med problemløsing 3. Spørsmål når vi vil at elevene skal grave dypere / utvide Kan vi finne ut det samme på en annen måte? Blir det alltid slik? Kan vi se noe mer om dette?

Spørsmål og kommentarer som støtter barnas arbeid med problemløsing 4) Konkludere La oss si det og vise det en gang til! Hvordan kan vi vise det, skrive eller tegne det for å huske det? Hvordan kan vi vise det, skrive eller tegne det så andre forstår?

Hva kjennetegner problem- og rike oppgaver? 1. Ha lav inngangsterskel, slik at alle har mulighet til å komme i gang 2. Oppleves som utfordrende, kreve arbeidsinnsats over tid 3. Kunne løses på ulike måter, med ulike strategier og ulike representasjoner 4. Initiere matematisk diskusjon ut fra elevenes løsningsforslag. Diskusjonen skal løfte frem ulike løsninger og matematiske ideer 5. Fungere som brobygger mellom matematiske emner 6. Kunne føre til å elevene sammen med lærer kan formulere nye interessante problem 7. Introdusere viktige matematiske ideer og løsningsstrategier

Problemløsningsstrategier. Lag en visualisering f.eks. lage en tegning, et diagram, bruke konkreter Prøve og feile/prøve og forbedre, fra tilfeldig til mer systematisk Jobbe systematisk på ulikt vis, f.eks. lage en tabell Se etter mønster/mønstersniffing Arbeid baklengs Forenkle problemet

«Mynter i lomma» Jeg har 27 kroner i lomma. Hvilke mynter kan det være? Finnes det mer enn èn løsning? Hvor mange løsninger tror dere det er? Når vet dere at dere har funnet alle løsningene?

Muntlig ferdighet i matematikk: Å lytte, tale og samtale om matematikk Gjøre seg opp en mening Stille spørsmål Argumentere ved hjelp av et uformelt språk, presis fagterminologi og begrepsbruk Kommunisere ideer Drøfte problemer og løsningsstrategier med andre Utvikling MF går fra å delta i samtaler om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglige emner

Hvorfor er den matematiske samtalen viktig? For å få tak i: elevenes matematiske tenkning elevenes forkunnskaper som legger premisser for videre undervisning begrepsforståelsen til elevene metakognisjon: Elevene blir bevisste sin egen tenkning og egne strategier. Trene og utvikle resonnementskompetanse, logisk tenkning og argumentasjon. 29-Nov-18 24

Hvorfor er den matematiske samtalen viktig? Å formulere matematikkoppgaver med egne ord Å tenke høyt når man løser oppgaver Å høre seg selv i regneregler og tabellkunnskap Å stille spørsmål og drøfte løsninger med både medelever og lærer Å bruke nok tid og samtale om nye begreper når de skal innføres (eks: brøkbegrepet, funksjonsbegrepet) 29-Nov-18 25

Samtaletrekk

Hus for 7 personer Hvordan kan et hus for sju personer se ut? På hvor mange ulike måter kan familien på sju personer bygge huset sitt? Hvordan ser en gate ut med bare ulike hus ut?

Regler i byen: 1. Alle som bor i huset får bare ha ett rom hver. 2. Det må være to rom i første etasje. 3. Alle andre rom må bygges oppå. Nrich.maths.org/acityoftowers

Hus for sju personer Hvilke problemløsningsstrategier benyttet dere?

Problemløsningsstrategier. Lag en visualisering f.eks. lage en tegning, et diagram, bruke konkreter Prøve og feile/prøve og forbedre, fra tilfeldig til mer systematisk Jobbe systematisk på ulikt vis, f.eks. lage en tabell Se etter mønster/mønstersniffing Arbeid baklengs Forenkle problemet

Hus for sju personer Spørsmål vi kan stille: Hvor mange kuber er det i dette huset? Er det en god ide å telle dem? Kan du putte denne kuben et annet sted? Er alle husene like? Hvordan kan vi skrive ned det vi gjør slik at vi husker det? Utvidelse: * Hvilke regler kan vi lage for en annen by? Støtte: Kanskje vi kan undersøke hvordan det blir med fire personer? - og så deretter med fem?

Hus for sju personer Plenumsdiskusjon Sammenligne resultater Hvordan startet vi å jobbe med problemet? Hvordan har vi holdt oversikt over de ulike husene? Fordeler og ulemper med ulike måter å tenke på? Fokus på systematiske måter å jobbe på, ev stille husene på en måte som gjør det mulig å oppdage et system?

Bilder fra 2. trinn

Ditt navn og årstall Bilder fra 3. trinn

Hvordan stimulere til problemløsning? Gi barna oppgaver/utfordringer som har flere ulike svar og løsninger Ta gjerne utgangspunkt i barnas lek, interesser og egen utforsking Tilby barna en gjennomtenkt ressurs/aktivitet/materiell som gir stor frihet til utforsking, lek og barns egne ideer og spørsmål

Åtte aspekter ved undervisningen som lærere bør reflektere over 1. Hvem snakker mest i den delen av timen hele klassen er samlet? 2. Hvilke type spørsmål stiller jeg? 3. Hvem svarer på spørsmålene? 4. Hvor godt hører jeg etter på elevenes svar og prøver å forstå hva de sier? 5. Hva gjør jeg med elevenes svar? 6. Hvordan legger jeg til rette for læring? 7. Hvor trygge er elevene på å ta sjanser, prøve ut ideer og gjøre feil? 8. Hva kommuniserer kroppsspråket mitt? (Pennant 2013 i Matematisk problemløsning av Svein Torkildsen 2017)

Krakker og bord Tenk dere at en snekker lager krakker med 3 bein og bord med 4 bein. En dag hadde snekkeren brukt opp 33 bein. Hvor mange stoler og bord kan han ha laget?

Hva koster sekkene? Susann, Mariell og Petter kjøper hver sin sekk. Sekken til Mariell er tre ganger så dyr som sekken til Susann. Petter sin sekk koster halvparten så mye som Mariells sekk. Petter betaler 50 kr mer for sin sekk enn Susann gjør for sin. Hva er prisen på hver sekk?

Tegn-modell-strategi Susanne Mariell Petter 1ookr 50 kr

Kilder www.nrich.maths.org «Vurdering av matematisk problemløsning» Masteroppgave av Lene Grøterud Leer «Matematisk problemløsning» av Svein H. Torkildsen, Matematikksentret nov.2017 «Problemløsning i barnehagen» av Camilla N. Justnes, Matematikksentret «Problemløsning for de yngste barna i skolen» Realfagskonferansen mai 2018 av Camilla N. Justnes