Kvotesystem og minstemål- Trenger vi en ny reguleringsmodell? Jeppe Kolding Institutt for Biologi UiB Pelagisk Forening, årsmøte 3. mai 2012
Norsk fiskeriforvaltning Et forvaltningssystem basert på artskvoter og minstemål krever høy grad av seleksjon Hvis slik seleksjon ikke er mulig skaper det konflikter, frustrasjon og kanskje ulovligheter (utkast, feilrapportering, osv) Hvis systemet også er økologisk feil, hva er da begrunnelsen for at det finns?
Science 2. March 2012
Debatten i kjølvannet.. «Landets fremste forskningsinstitutt på våre marine ressurser bør bli med på utfordringen og ikke klamre seg til status quo»
Biologisk har vi kun 2 spørsmål i fiskeriforvaltning Hvor mye? Hvordan? (i forhold til bærekraft) (hvilke arter og størrelser) Hvordan sikrer vi det mest økonomiske og bærekraftige utbytte over tid? Kan vi forene vern og bruk?
Teknisk har vi kun 2 muligheter til å regulere fisket Hvor mye? Hvordan? (fiskepresset regulert ved kvoter) (fiskemønstret regulert ved redskaper, maskevidder, minstemål) Begge er basert på bestands (arts) nivå (torsk, hyse sei, sild )
Fiskemønster = dødelighetskurve x Størrelsen (alder) reguleres ved bestemmelser
Målet i fiskeriforvaltning er Å kombinere hvor mye og hvordan på best mulig måte i forhold til bærekraft og økonomi Dvs et selektivt utvalg av bestemte arter og størrelser Ikke mulig derfor bifangst og utkast Hvor mye går årlig til spille i Norge?
Økosystembasert fiskeriforvaltning Et kraftig politisk begrep som brukes i både verneorganisasjoner og fiskeriorganisasjoner : Code of conduct for ansvarlig fangst (FAO) Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) Vanskelig å definere eksakt, og derfor blir håndtering og iverksettelse ofte uklar, lite konkret og til dels sprikende
Økosystembasert tilnærming En overordnet målsetning i Havressurslova definert som: «.. en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på kunnskap om økosystemenes dynamikk for å oppnå bærekraftig bruk av varer og tjenester fra økosystemene, og opprettholdelse av økosystemenes integritet» (FKD, Ot.prp. nr. 20 4.2).
Økosystemenes integritet? Konvensjonen for biologisk mangfold: «I en økosystemtilnærming bør det være et overordnet mål å bevare økosystemets struktur og funksjoner, slik at økosystemtjenestene opprettholdes»
Selektivt fiske Å unngå uønsket bifangst er en stor utfordring i vestlige fiskerier Kvotebasert regulering (på bestandsnivå) vil motivere sortering og utkast «Den viktigste årsaken til utkast er at uønsket fisk kommer om bord i båten, og det beste tiltaket for å unngå dette er å fiske selektivt på den fisken som har interesse.» Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen 23.11.2011
Selektivt fiske Hvordan forebygge og forhindre utkast av fisk? I Norge satses det store ressurser på å øke selektiviteten i fiskeriene Senter for økt verdiskaping gjennom et mer ansvarlig og selektivt fiske
Naturlig dødelighet hos fisk Master, I marvel how the fishes live in the sea. Why, as men do a-land; the great ones eat up the little ones. Shakespeare, Pericles, prince of Tyre Løsning: Bli stor! Cartoon by Frits Ahlefelt
Naturlig dødelighet 3-5 unger 30-50 unger Millioner
Selektivt fiske Nesten diametralt motsatt naturlig dødelighet Når en torsk er 3 år er faren for å bli fisket 10x større enn å bli spist? Problem: Kan det svare seg å bli stor?
Middel alder ved kjønnsmodning (år) Resultatet er at fisken blir mindre og formerer seg yngre Årsklasse Middel alder ved kjønnsmodning for skrei Jørgensen 1990
I fødekjeden.. 10 4 10 3 10 2 10 1..er fordelingen av biomasse en pyramide Cartoon by Frits Ahlefelt
Næringspyramiden er en størrelsesfunksjon Topp predatorer 3. grads konsumenter 2. grads konsumenter 1. grads konsumenter Primær produsenter mengde er omvendt proporsjonal med størrelse
Log(Biomasse). og følger et fast mønster Skjæringspunkt phytoplankton helning zooplankton Små fisk Store fisk Størrelse Helningskoeffisient og skjæringspunkt skifter med selektiv dødelighet (enten naturlige eller menneskeskapte) Endringer i skjæringspunkt forteller om produksjonsgrunnlaget Endringer i helningskoeffisient forteller om dødelighetsmønsteret
Biomasse Vi har sett det i Nordsjøen Ufisket 1983 1987 1998 2002 Størrelse Det blir gradvis mindre stor fisk og mer liten fisk i Nordsjøen Garcia et al. 2012
Men jo mindre stor fisk desto mer øker vi seleksjonen Over de siste 20 år er maskevidden i bunntrålfisket i Nordsjøen økt i flere omganger fra 85mm til 120 mm Fra 2011 er Norge og Russland blitt enige om en felles maskevidde på 130 millimeter for trålfisket i hele Barentshavet, samt felles minstemålbestemmelser
Prosent forandringer i det forventede langvarige utbytte i Nordsjøen ved en økning i maskevidde fra 85 til 120 mm i trålfiskeriet. Resultatene er basert på: 1) Enbestands modellering (Y/R). 2) Flerbestands modellering (MSVPA) som tar høyde for innbyrdes predasjon Mindre utbytte fra flerbestandsmodellering skyldes høyere predasjon fra store rovfisk (torsk, lyr, hyse, sei) som overlever med større maskevidder. Nordsjøens fiskesamfunn Effekt ved økning i maskevidde fra 85 til 120 mm Cod Whiting Saithe Mackerel Haddock Herring Sprat Norway pout Sand eel Flerbestand Multispecies Single Enbestand species Kilde: Anonymous 1989. Report of the multispecies assessment working group. ICES, C.M. 1989/Asess: 20, Copenhagen. Total -30-20 -10 0 10 20 30 40 Prosent Percent endringer change in i langvarig long-term utbytte yield
Science 2. March 2012
Log(Biomasse) Balansert høstning er Størrelse å fiske jevnt over så mange arter og så mange størrelser som mulig i forhold til deres produksjon
Norskehavet og barentshavet 3 millioner km 2 Barents sea Norwegian sea Skaret og Pitcher, in press
Snittfangster 1997-2001
Hele økosystemet i 58 funksjonelle grupper fra hval til plankton FG Common name Latin name FG Common name Latin name FG Common name Latin name 1 Minke whale Balaenoptera acutorostrata 21 Other benthic fish 43 Mesopelagic fish 2 Sperm whale Physeter macrocephalus Cusk Brosme brosme Pearlside Maurolicus muelleri 3 Killer whale Orcinus orca Ling Molva molva Glacier lanternfish Benthosema glaciale 4 Other toothed whales Pollack Pollachius pollachius Arctozenus risso Northern bottlenose whale Hyperoodon ampullatus Monkfish Lophius piscatorius 44 Squid Gonatus fabricii White beaked dolphin Lagenorhynchus albirostri Whiting Merlangius merlangus 45 Edible crabs and lobster Harbour porpoise Phocoena phocoena Eel Anguilla anguilla Edible crab Cancer pagurus 5 Other baleen whales European hake Merluccius merluccius European lobster Homarus gamarus Fin whale Balaenoptera physalus Atlantic halibut Hippoglossus hippoglossus Red king crab Paralithodes camtschaticus Humpback whale Megaptera novaengliae Blue ling Molva dypterygia 46 Corals Lophelia pertusa Blue whale Balaenoptera musculus 22 Greenland halibut (0-4) Reinhardtius hippoglossoides 47 Other macrobenthos 6 Harp seal (0) Phoca groenlandica 23 Greenland halibut (5+) Reinhardtius hippoglossoides 48 Prawns Pandalus borealis 7 Harp seal (1+) Phoca groenlandica 24 Deep-sea redfish (0-4) Sebastes mentella 49 Krill 8 Other seals (0) 25 Deep-sea redfish (5+) Sebastes mentella Meganyctiphanes norvegica 9 Other seals (1+) 26 Golden redfish (0-4) Sebastes marinus Thysanoessa inermis HarbourSeals Phoca vitulina 27 Golden redfish (5+) Sebastes marinus Thysanoessa longicaudata GreySeals Halichoerus grypus 28 Blue whiting (0-1) Micromesistius poutassou 50 Pelagic amphipods HoodedSeals Cystophora cristata 29 Blue whiting (2+) Micromesistius poutassou Themisto libellula 10 Atlantic puffin Fratercula arctica 30 Mackerel Scomber scombrus Themisto abyssorum 11 Other seabirds a 31 Herring (0) Clupea harengus Themisto compressa Brünnich's guillemot Uria lomvia 32 Herring (1-2) Clupea harengus 51 Calanus Northern fulmar Fulmarus glacialis 33 Herring (3+) Clupea harengus Calanus finmarchicus Black-legged kittiwake Rissa tridactyla 34 Polar cod Boreogadus saida Calanus hyperboreus 12 NE Arctic cod (0-2) Gadus morhua 35 Capelin (0) Mallotus villosus 52 Zooplankton 2mm+ 13 NE Arctic cod (3+) Gadus morhua 36 Capelin (1) Mallotus villosus 53 Zooplankton 0-2mm 14 Coastal cod (0-2) Gadus morhua 37 Capelin (2+) Mallotus villosus 54 Jellyfish Periphylla periphylla 15 Coastal cod (3+) Gadus morhua 38 Basking shark Cetorhinus maximus 55 Seaweeds 16 Haddock (0-2) Melanogrammus aeglefinus 39 Other sharks 56 Wolffishes 17 Haddock (3+) Melanogrammus aeglefinus Spiny dogfish Squalus acanthias Common Anarhicus lupus 18 Saithe (3+) Pollachius virens Porbeagle Lamna nasus Spotted Anarhicus minor 19 Saithe (0-2) Pollachius virens 40 Atlantic salmon Salmo salar Northern Anarhicus denticulatus 20 Flatfishes and rays 41 Lumpsucker Cyclopterus lumpus 57 Phytoplankton European plaice Pleuronectes platessa 42 Small pelagic fish 58 Detritus Long rough dab Hippoglossoides platessoides Greater silver smelt Argentina silus Thornback ray Raja clavata Horse mackerel Trachurus trachurus European flounder Platichthys flesus Norway pout Trisopterus esmarkii Common dab Limanda limanda Sprat Sprattus sprattus Brill Scophthalmus rhombus Skaret og Pitcher, in press
Norskehavet og Barentshavet fra raudåte til hval
Fiskeriet er ikke balansert i økologisk forstand Vi beskatter mest øverst i fødekjeden Bunnfisk er høyere beskattet enn pelagiske Yngre fisk har høyere produksjon men er ikke beskattet pga minstemål Vi kan øke uttaket i mengde ved å beskatte balansert over alle grupper og størrelser Dette ville være økologisk rett, men er det økonomisk??
Selektivt fiske og minstemål Endrer det naturlige dødelighetsmønster Endrer populasjonenes demografi Nedsetter det reproduktive potensiale Nedsetter utbyttet Endrer bestandssammensetningen Fører til unødig utkast Skaper ubalanse og destabiliserer Kort sagt: Endrer hele økosystemet Kan det kalles økosystembasert tilnærming?
Selektivt fiske Individuelle artskvoter og minstemål nødvendiggjør et selektivt fiske Men det medfører også utkast, fusk, og derfor nødvendig overvåking og kontroll Selektivt fiske er ikke det økologisk riktige og spørsmålet blir da hvorfor vi har det? Finns det alternativer?
Skal vi øke fangstene og utvide menyen? Norge produserer i dag ca 1 mill tonn laks i oppdrett 1 kg laks koster 3 kg annen fisk å produsere Mesteparten av fôret blir importert Fortsetter trenden vil vi om få år være netto fiskeimportører Hvis vi fisker balansert vil vi få både få nok til mat og fôr samt holde økosystemet i balanse.
Mange takk for oppmerksomheten
Kan vi forvalte epler som sau?
Kan vi forvalte fisk som pattedyr? 3-5 unger 30-50 unger Millioner