Oppdragsnr: 39144-00 Dato: 28. april 2012. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 28. april 2012



Like dokumenter
NOTAT. Ekely barnehage. 1. Orientering. Stokke kommune v/ Kjetil Haugland. Akustikk-konsult AS v/ Ånund Skomedal. Dato: 22. november 2013 LYDFORHOLD

Dette notatet beskriver krav og retningslinjer for lydforhold for nybygg og ombygging av Iveland skole.

Storgata 2A. Utredning av innendørs støy fra utendørs støykilde. Sammendrag:

FLYTTING AV PAVILJONG INNHOLD 1 GENERELT 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2. 3 LUFTLYDISOLASJON Veggkonstruksjoner Dekkekonstruksjoner 4

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole.

Det er foretatt beregning av etterklangstid i flerbrukshallen basert på foreliggende grunnlag. Nedenfor er viktige momenter oppsummert.

Lyd og bygningsakustikk krav, løsninger

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

LYDKRAV. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

Holmestrand kommune. Ekeberg skole Flerbrukshall og SFO Detaljprosjektering - RIAku

J3. LYDTEKNISK REDEGJØRELSE

OPPDRAG Levrestien 12 DOKUMENTKODE RIA-NOT- 01_Rev00

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Norsjø Arkitekter SA foretatt vurderinger av støy og akustiske forhold ved bygging av Bø kro og barnehage.

VEDLEGG 4: AKUSTIKK. Omsorgsboliger - Tanabru. Beskrivelse av hvordan lydtekniske forhold som må tas hensyn til i bygningskomplekset.

NOTAT Nr. AKU 01. Oslo,

Stål l og hulldekker i boligblokker

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: Aku-02 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

NOTAT. 1 Om oppdraget. 1.1 Bakgrunnsmateriale og regelverk SAMMENDRAG

Lydteknisk premissrapport

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Kap 13. MILJØ OG HELSE

Rapporten sammenfatter gjeldende lydkrav i prosjektet og prosjekterte løsninger for nybygg/tilbygg og flerbrukshall.

Oppdragsnr: Dato: 29. mars Dokumentnr: AKU 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 29. mars 2012

UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46 LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER STATSBYGG SØR FORPROSJEKT

RAPPORT. Turnhall som tilbygg til Kjennhallen - Akustikk LØRENSKOG KOMMUNE LYDTEKNISK PREMISSRAPPORT - FORPROSJEKT OPPDRAGSNUMMER

Grenseverdier akustikk

Notatet gir en oppsummering av nødvendige tiltak for å innfri aktuelle forskriftskrav.

God morgen. Lyd og akustikk. Halvor Berg Konseptutvikler, Glava AS

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

OPPRETTET AV. A ndré Be rgan. Gråtenmoen laboratorium SVV ombygging. Lydteknisk vurdering

Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref UTARBEIDET AV. KONTROLLERT AV Kjell Olav Aalmo

Plan og Prosjekt Arkitekter AS. Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole. Utgave: 2 Dato:

Grande Ombygging og etablering av nye leiligheter

SAMLOKALESERTE BOLIGER

Oppdragsnr: Dato: 10. november Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 3 Revisjonsdato: 7. september 2015

RAPPORT. Midtunhaugen gnr 43 bnr 21. Støyutredning. Sammendrag: Heldal Eiendom AS

Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som oppfyller intensjoner for minstekrav i byggeforskriften.

Plusarkitektur AS. RIAku Prosjekt Sentrum barnehage

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato:

BARDUFOSS UNGDOMSSKOLE INNSPILL AKUSTIKK

Oppdragsnr: Dato: 21. juni Rapportnr: AKU 03 Revisjon: 2 Revisjonsdato: 17. august 2012

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Fredlundskogen bofellesskap. Lydteknisk redegjørelse

UU akustikk økonomisk konsekvenser. NAS høstmøte 2013

Oppdragsnr: Dato: 23. november Rapportnr: AKU - 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 23. november 2015

Dokumentnr: AKU 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

E9 FAKTORER SOM PÅVIRKER LYD- FORHOLDENE

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner

db(a) er enhet for lydnivå målt med frekvensveiekurve A etter NS 3051.

Innvendige lydforhold Fagerlund barnehagebygget

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Overordnet lydteknisk prosjektering ifm. en totalentreprise for ombygging av Vestby gml. skole til et næringsbygg

HAFLUNDSØY BARNEHAGE AKUSTISK PROSJEKTERING

Noen lydtekniske begreper

STØYVURDERING. Markensplassen - Kongsvinger Kommune

13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner

Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1.

Bakgrunn Aktuelle krav og målsetningsnivå Forskriftskrav... 3 Romakustikk i kirkerom - målsetningsnivå Anbefalte løsninger...

Lydforhold i et fysisk læringsmiljø. Konferanse om fysisk læringsmiljø 2018

Rapport Rapport nr.: 655/2009

Oppdragsnr: Dato: 26. februar Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 26. februar 2013

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle

Detaljert innendørs støykartlegging Fredrikstad

Støyvurdering for etablering av rundkjøring og trafikkøkning på Heggveien

Hvordan oppleves lyd i skolerom? Hvilke krav og anbefalinger er viktige? Hva kan og bør gjøres av tiltak? Hvem/hva skal det tas hensyn til..

Alle målinger som er utført viser at krav i NS 8175 klasse C er tilfredsstilt.

Planlagte uteområder ligger utenfor støysone og det vil ikke være behov for skjermingstiltak.

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 1 Revisjonsdato:

NOTAT Pir II Oslo AS v/ Heidrun Laugsand

Oppdragsnr: Dato: 10. april Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 10. april 2015

Reguleringsplan for Fjeldmora Elverum Helsehus

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

RAPPORT. Mester Grønn Gjellebekk. Støy fra næring. Sammendrag: Mester Grønn v/ Ola K. Ølstad

RAPPORT. Otta nord, reguleringsplan. Støykartlegging. Sammendrag: Structor Lillehammer AS v/ Harald Snippen

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

Oppdragsleder. Kjell Olav Aalmo. Opprettet av. Kjell Olav Aalmo

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

TINDLUND BARNEHAGE AKUSTISK PROSJEKTERING

Rehabilitering av bygg:

Block Watne AS. Holstad (B12), Maura Felt B1-B4. Støy

AS har på støy fra. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

STRATEGINOTAT AKUSTIKK

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

1 GENERELT AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER VEGTRAFIKKSTØY LYDISOLASJON... 7

Oppdragsnr: Dato: 12. mars Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 13. mars 2015

BODØ TRAFIKKSTASJON AKUSTISK PROSJEKTERING

Oppdragsnr: Dato: 22. mai Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 22. mai 2015

Aurskog-Høland Kommune. Løken barnehage. Lydteknisk premissrapport. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: AKU02 Versjon:

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

RAPPORT. Fløysand Tak, veitrafikkstøy OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS. Sweco. repo001.docx

Vedlegg 6. Støyutredning RAPPORT. Prosjektnummer: Dokumentnummer: RIAku01 Rev.: 0

Gnr. 69, Bnr MAUDALSGATA 7 9, SANDNES Vurdering av støy ifm. oppføring av fire nye eneboliger

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

Lydutfordringer i norske bygg

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Transkript:

RAPPORT Lillestrøm VGS Kunde: Lille Frøen AS v/ Hanne Bauck Sammendrag: Rapporten sammenfatter gjeldende lydkrav i prosjektet og prosjekterte løsninger for nybygget. NS 8175 lydklasse C legges til grunn for prosjekteringen. For inneklimaprosjekt og nye bygningselementer i eksisterende bygninger bør dagens grenseverdier være førende for valg av nye løsninger så langt som praktisk mulig. Dette gjelder krav til etterklangstid i undervisningsrom som skal få ny himling, krav til støy for alle rom som er berørt av nytt ventilasjonsanlegg, og krav til luftlydisolasjon for valg av nye dører / vegger. Oppdragsnr: 39144-00 Dato: 28. april 2012 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 28. april 2012 Oppdragsansvarlig: Per Kåre Limmesand Utført av: Kontrollert av: Per Kåre Limmesand Tore Moen Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: +47 24 12 64 40 Fax: +47 24 12 64 41 Org.nr. 959 138 923 MVA www.brekkestrand.no

Endringshistorikk: Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar. 0 28.4.2012 PKL Første versjon IT arkiv: AKU01 R 120428 Lillestrøm VGS, forprosjekt akustikk Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Underlagsdokumentasjon... 3 3 Situasjonsbeskrivelse... 3 4 Grenseverdier... 4 5 Anbefalinger for eksisterende bygninger, inneklimaprosjekt... 5 6 Innvendige skillevegger... 6 6.1 Lydtegninger... 6 6.2 Plassbygde vegger... 6 6.3 Tilslutninger mot fasader... 7 6.4 Fleksible vegger... 7 6.5 Dører... 8 6.6 Sluser til auditorium... 8 6.7 Grupperom med dør til to undervisningsrom... 8 7 Etasjeskiller... 8 7.1 Trinnlyd og gulv... 8 Støpt flytende gulv... 9 7.2 Trapper... 9 8 Romakustikk og etterklangstid... 10 9 Støy fra tekniske installasjoner... 11 9.1 Innendørs støy... 11 9.2 Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner... 11 9.3 Teknisk rom... 11 10 Støy fra veitrafikk og lydkrav til fasader... 11 11 Vibrasjoner... 12 12 Lyd og taleoverføringsutstyr... 12 13 Kontrollmålinger av lydforhold... 13 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 28. april 2012 Side: 2 av 13

1 Bakgrunn Lillestrøm videregående skole skal utvides med nybygg på samme tomt som eksisterende bygninger. Lille Frøen AS v/ Hanne Bauck har engasjert Brekke & Strand akustikk AS som lydteknisk rådgiver i prosjektet. Byggherre er Akershus fylkeskommune. Denne rapporten omhandler krav til lydforhold og forslag til løsninger forprosjektnivå. Brekke & Strand vil søke ansvarsrett PRO for lydforhold for nybygget i prosjektet. Det skal også gjennomføres et inneklimaprosjekt og oppgradering i eksisterende bygninger. Brekke & Strand har ikke ansvarsrett for disse arealene, men det gis i denne rapporten noen anbefalinger for lydkrav til nye bygningselementer. 2 Underlagsdokumentasjon Underlag fra skisseprosjekt er: - Dokumenthefte skisseprosjekt 16.02.12 - Plan-, snitt- og fasadetegninger fra lille frøen as 3 Situasjonsbeskrivelse Figuren under viser plassering av det nye bygget til Lillestrøm VGS. Bygget skal ha 3 etasjer med undervisningsarealer og tekniske rom på tak / plan 4. Figur 1 Plassering av nytt bygg Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 28. april 2012 Side: 3 av 13

4 Grenseverdier Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven (2010) henviser til norsk standard NS 8175:2008 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper med hensyn til tallfestede grenseverdier. Klasse C anses å tilfredsstille forskriftenes minimumskrav til nye bygg, og vil være det generelle prosjekteringsgrunnlaget. Tabell 1 Luftlydisolasjon Type brukerområde Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom/fellesarealer /felles oppholdsrom uten dørforbindelse Mellom personalrom og fellesgang uten dørforbindelse Mellom undervisningsrom og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom Mellom større undervisningsrom /auditorier og fellesgang / korridor med dørforbindelse R w 48 db R w 35 db R w 55 db R w 50 db Tabell 2 Trinnlydnivå Type brukerområde Mellom to undervisningsrom /personalrom I undervisningsrom /personalrom fra fellesarealer/felles oppholdsrom I undervisningsrom/personalrom fra fellesgang/korridor /trapperom Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom I spesialrom som foran fra fellesgang/korridor med dørforbindelse L n, w 63 db L n, w 58 db L n, w 48 db L n, w 53 db Tabell 3 Etterklangstid Type brukerområde I undervisningsrom (vanlige middels store) I sløydsaler og andre rom med støyende aktiviteter I fellesarealer og korridor I trapperom I større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom T 0,6 sekunder T 0,6 sekunder T 0,9 sekunder T 1,3 sekunder Fastlegges spesielt I kontorer uten undervisning (forberedelsesrom) T 0,8 sekunder Grenseverdiene gjelder rommidlet etterklangstid i hvert av oktavbåndene 125 Hz til 2000 Hz. For 1/1- oktavbånd 125 Hz kan etterklangstiden overskride grenseverdiene med inntil 40 %. For gymnastikksaler og undervisningslandskap gjelder grenseverdiene til etterklangstid fra 250 Hz og for trapperom fra 500 Hz. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 28. april 2012 Side: 4 av 13

Tabell 4 til innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Type brukerområde I undervisningsrom fra tekniske installasjoner (universell utforming) L A, maks 30 db Tabell 5 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde I undervisningsrom /møterom fra utendørs lydkilder L A, eq,t 32 db Tabell 6 til lydnivå på uteareal Type brukerområde Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning. Lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder L A, maks 40 db Nedre grenseverdi for gul sone, T-1442 5 Anbefalinger for eksisterende bygninger, inneklimaprosjekt Tiltak i forbindelse med ombygging og inneklimaprosjekt i eksisterende bygninger vil ha noen innvirkninger på lydforhold. Hva som er praktisk mulig å oppnå mht lydforhold, vil avhenge av eksisterende konstruksjoner. Det stilles ikke absolutte krav til lydforhold, men prosjektet bør følge prinsipp om at nye bygningsdeler så langt som mulig skal tilfredsstille dagens grenseverdier for lydforhold, NS 8175 klasse C. Tabellen under viser hvilke lydkrav som bør oppnås: Ny konstruksjon / bygningsdel Nytt ventilasjonsanlegg Nye himlinger Nye dører Lydkrav NS 8175 klasse C Støy fra tekn. installasjoner: L pa,maks 30 db Etterklangstid i undervisningsrom: T 0,6 sekunder Luftlydisolasjon mellom undervisningsrom og korridor: R w 35 db. Beskrivelse av tiltak Støy fra nytt ventilasjonsanlegg må tilfredsstille lydkrav til tekniske installasjoner i alle berørte undervisningsarealer. Nye himlinger i undervisningsarealer bør tilfredsstille absorpsjonsklasse A, hvor absorbenter dekker minst 75 % av himlingsareal. Der hvor det ikke er praktisk mulig å få dekket stor nok andel av himling, kan tilsvarende areal med absorbenter plasseres på vegg, fortrinnsvis bakvegg i rommet. Ny dør må tilfredsstille R w 33 db (tett vegg) og R w 38 db for evt. vegger med glassfelt. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 28. april 2012 Side: 5 av 13

6 Innvendige skillevegger For å tilfredsstille gjeldende krav til lydisolasjon mellom forskjellige romtyper med lette veggløsninger må tilslutninger mot tilstøtende konstruksjoner vies betydelig oppmerksomhet. Tilslutninger må fuges med høyelastisk, aldringsbestandig fugemasse, og det må tas spesielle hensyn for å unngå lydoverføring på grunn av tekniske installasjoner. Eksempel på dette er gjennomføringer av ventilasjon og elektriske installasjoner. 6.1 Lydtegninger Det er laget lydtegninger som viser planer med krav til feltmålte lydisolasjonsverdier iht kravene i dette dokumentet. Tegningene er vedlegg til denne rapporten. 6.2 Plassbygde vegger Tabellen under viser anbefalt oppbygning av vegger for ulike lydkrav. Der det evt. er behov for spikerslag kan det ene laget med gips byttes ut med OSB-plate med tilnærmet samme flatevekt som gips. Kryssfiner kan ikke direkte erstatte et lag gips, men må komme i tillegg til den aktuelle konstruksjonen. Robustgips har noe bedre lydisolerende egenskaper enn vanlig gips. Vurderinger av spesielle løsninger kan gjøres i detaljprosjekt. R w -verdi 35 db Inkl. dør Figur Konstruksjon Kommentarer 1 x 13 mm gips minimum 75 mm hulrom m/ 70 mm mineralull 1 x 13 mm gips 48 db 2 x 13 mm gips 100 mm stender m/ 70 mm mineralull 2 x 13 mm gips Mellom undervisningsrom og korridor Mellom undervisningsrom og grupperom til dør: R w 33 db eller 38 db. 38 db må benyttes hvis det er glassfelt i skilleflaten, eller areal fastfelt < 2 x dørareal Evt. glassfelt bør tilfredsstille R w 38 db, kan oppnås med enkelt laminatglass med tykkelse 10 12 mm. Mellom undervisningsrom Mellom toalettrom 55 db 2 x 13 mm gips 70 mm stender m isolasjon 20 mm hulrom 70 mm stender m isolasjon separat bunn-/toppsvill 2 x 13 mm gips Mellom auditorium og undervisningsrom Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 28. april 2012 Side: 6 av 13

R w -verdi Figur Konstruksjon Kommentarer 55 db 200 mm betong Mellom auditorium og undervisningsrom 6.3 Tilslutninger mot fasader Det kan ikke være gjennomgående platelag i fasade eller korridorvegg ved tilslutning av skillevegger med lydisolasjonskrav på R w 37 db. Platelag må splittes ved lydskillevegg. 6.4 Fleksible vegger Det er planlagt fleksible vegger mellom to par teorirom på plan 1. Folde- og mobilvegger har generelt begrenset lydisolering, og lydisoleringen svekkes over tid med bruk av veggen. Fleksible veggers lydisolering er følsom for omkringliggende bygningsdeler og tilslutninger. til luftlydisolasjon mellom undervisningsrom er R w 48 db. Oppnådd lydisolering for ferdig montert vegg er typisk 8 10 db svakere enn laboratoriemålt verdi som er oppgitt fra leverandør, ved god utførelse. Det skilles mellom foldevegg og mobilvegg. Foldevegger henger sammen som et trekkspill, og er relativt enkle å raskt åpne / lukke. Oppnådd lydisolering i ferdig bygg er normalt rundt R w = 40 db for de beste foldeveggene. Mobilvegger består av enkeltelementer med bedre tettemekanismer enn foldevegger. Oppnådd lydisolering i ferdig bygg for de beste mobilveggene er rundt R w = 48 db. For å oppnå lydisolering i henhold til NS 8175 klasse C, må det bestilles mobilvegg med R w 57 db. Skolen ønsker selv foldevegger som er enkle å åpne / lukke, og ønsker ikke mobilvegger med enkeltelementer. Valg av foldevegg vil med medføre et avvik på ca 8 db i forhold til krav dersom slik løsning velges. Dersom prosjektet likevel velger foldevegg (og ikke mobilvegg), må skolen akseptere og ta hensyn til følgende konsekvenser: - Foldeveggen medfører et avvik fra NS 8175 klasse C og må behandles som et avvik med søknad om dispensasjon. - Med en foldevegg som holder R w = 40 db vil elever og lærere oppleve omtrent dobbelt så mye støy fra naborom, sammenlignet med en vegg som tilfredsstiller myndighetskrav, R w 48 db. Normal tale fra naborom kan høres og så vidt forstås når det er stille i eget rom. - Støy vil først og fremst gå ut over elever med nedsatt hørsel, elever med fremmedspråklig bakgrunn, og elever med andre konsentrasjonsvansker. Løsningen vil ofte være diskriminerende for mange elever. - Redusert lydisolering medfører at man må begrense bruk av lydanlegg. Undervisningsrommene vil være dårlig egnet til avspilling av video/film eller musikk. Slik avspilling vil virke forstyrrende på undervisning i naborom. Dersom det likevel velges foldevegg (og ikke mobilvegg), stilles følgende krav for å oppnå best mulig lydisolering: Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 28. april 2012 Side: 7 av 13

- Veggen må ha laboratoriemålt lydisolasjon på minst R w 48 db. - Det kan ikke være dør i veggen, da en dør vil svekke lydisoleringen betydelig. - Skjørt på overside og veggelementer på siden av foldeveggen må bygges til å tilfredsstille minst R w = 48 db, f.eks. som vist i kap 6.2. - Det skal utføres feltmålt lydisolasjonstest av alle foldevegger før de regnes som ferdig levert. Feltmålt luftlydisolasjon skal være R w 40 db. Ved avvik skal utbedring foretas og ny måling utføres. 6.5 Dører til lydisolering mellom korridor og undervisningsrom er R w 35 db. For å tilfredsstille kravet må det benyttes dører med laboratoriemålt verdi på minst R w 38 db når det i tillegg er glassfelt mellom undervisningsrom og korridor. 6.6 Sluser til auditorium til luftlydisolasjon mellom auditorium og korridor er R w 50 db. For å oppnå kravet må det etableres en sluse med to dører som begge har lydisolering R w 33 db. Dersom det ikke bygges sluse vil ikke kravet i NS 8175 lydklasse C oppnås, og forholdet må behandles som et avvik fra myndighetskrav. I så fall må det benyttes enkel enfløyet dør med så høy lydisolering som praktisk mulig, vi anbefaler da R w = 43 db. Bruk av tofløyet dør uten sluse frarådes da det er vanskelig å få til god tetting mellom dørbladene. 6.7 Grupperom med dør til to undervisningsrom Noen grupperom er plassert mellom undervisningsrom med enkel dørforbindelse til begge undervisningsrommene. Når det foregår undervisning / gruppearbeid i grupperom vil dette kunne forstyrre undervisning i naborom, der det er dørforbindelse. Valg av slik løsning krever at grupperommet ikke vil være like godt egnet til formidlingsbasert undervisning når det er annen formidlingsbasert undervisning i naborom, og brukerne må i større grad ta hensyn til hverandre. Dersom det ønskes full fleksibilitet for bruk av grupperom, må det dobbeltdør mellom undervisningsrom og grupperom, med hhv R w 33 db og R w 33 db. 7 Etasjeskiller Bygget er planlagt med 265 mm hulldekker og ca 5 cm avretting. Konstruksjonen vil ivareta alle lydisolasjonskrav opp til R w 52 db. For høyere krav kreves oppforet gulv og evt. nedforet tett gipshimling. I auditoriet kan det være aktuelt å bygge en lydisolerende himling for å sikre at luftlydisolering på R w 55 db opp til overliggende undervisningsrom. 7.1 Trinnlyd og gulv Tabellen under viser krav til trinnlydforbedringstall til gulv i ulike arealer der dekkekonstruksjonen er 265 mm hulldekke 1. til trinnlyd kan tilfredsstilles med belegg som har tilstrekkelig trinnlydforbedringstall, eller ved å bygge et flytende gulv. Et alternativ kan være å støpe flytende gulv i alle undervisningrom som vist i kapittel under. Da vil man stå fritt til å velge gulvbelegg. 1 Beregninger er utført med Bastian v2.3.98, enkelte data hentet fra NBI byggdetaljblad 522.513 Lydisolerende tunge etasjeskillere Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 28. april 2012 Side: 8 av 13

Brukerområde Undervisningsrom og grupperom Korridorer og fellesarealer Undervisningsrom over auditorium til overgulv ΔL w 12 db ΔL w 17 db Støpt flytende gulv Støpt flytende gulv For å tilfredsstille krav til trinnlydnivå i auditorium fra overliggende rom (teknologirom og grupperom) bør gulvet i disse rommene bygges som støpte flytende gulv. Eksempel på konstruksjon kan være 20 30 mm mineralull støpeplate og 5 cm fiberarmert sparkelmasse. Med støpt flytende gulv kan det benyttes valgfritt gulvbelegg. Flytende gulv kan ikke være gjennomgående under skillevegger. Gulvet må ikke støpes direkte inntil skillevegger eller søyler, men atskilles med f.eks. skumplast og elastisk fuge. Eksempel på utførelse er vist under. Figur 2 Støping av gulv mot vegg (hentet fra NBI byggdetaljblad 522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg) 7.2 Trapper For å ivareta trinnlydisolasjon mellom trapp og undervisningsrom, kan en av følgende løsninger benyttes: a) Det legges et trinnlyddempende belegg i trappeløp og på repos. b) Trappeløp og repos opplagres elastisk, f.eks. på neoprenklosser. Det vil da ikke være nødvendig med trinnlyddempende belegg. Trappeløp og repos må da ikke støpes inntil betongvegg. Figuren under viser prinsipp for elastisk opplagring. Elastisk Figur 3 Elastisk opplagring av trapp, prinsippskisse (Hentet fra Byggforsk 532.241 Trinnlyd fra innvendige betongtrapper) Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 28. april 2012 Side: 9 av 13

8 Romakustikk og etterklangstid Tabellen under viser krav til lydabsorbenter for å tilfredsstille krav til etterklangstid i ulike rom 2. Brukerområde Tiltak Undervisningsrom, areal 60 m 2 T 0,6 sek Heldekkende himling som tilfredsstiller absorpsjonsklasse A (minst 75 % av areal må være dekket med absorbenter), f.eks. 20 mm mineralullplater nedpendlet 200 mm. Auditorium T = 0,8 1,0 sek Grupperom / små undervisningsrom Forberedelsesrom (forutsatt kun brukt av lærer) T 0,6 sek T 0,8 sek Veggabsorbent absorpsjonsklasse B eller bedre på bakvegg i høyde 0,8 2,0 meter. Minst 20 % av veggarealet må dekkes. Eksempel på absorbent kan være: - 40 mm robust mineralullplate, f.eks. Ecophon Wall Panel Super G eller tilsvarende produkt - Perforert metall med 40 mm mineralull bak, minst 25 % perforeringsgrad Auditoriet har et volum på ca 700 m 3, og anbefalt etterklangstid for rommet vil være T = 0,8 1,0 sekunder (NBI Byggdetaljblad 527.300 Romakustikk). Himling absorpsjonsklasse A eller B i bakerste 2/3 av rommet. Fremste del av rommet kan ha reflekterende himling. Veggabsorbent absorpsjonsklasse B eller bedre på hele bakveggen. Eksempel på absorbent kan være: - 40 mm robust mineralullplate - Perforert metall med 40 mm mineralull bak, minst 25 % perforeringsgrad - Trespilepanel med 40 mm mineralull bak Dersom det skal benyttes harde stoler i amfi, må det suppleres med ca 30m2 veggabsorbenter, fortrinnsvis på sidevegger i hodehøyde langs amfi. Vi anbefaler uansett at sidevegger får noe absorpsjon i hodehøyde for å unngå sjenerende ekko mellom parallelle sidevegger. Heldekkende himling som tilfredsstiller absorpsjonsklasse A Heldekkende himling som tilfredsstiller absorpsjonsklasse C eller bedre. Korridorer T 0,9 sek Heldekkende himling som tilfredsstiller absorpsjonsklasse A eller B 2 Beregninger av etterklangstid er utført med Sabines etterklangsformel, etter metode beskrevet i NBI 527.300 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 28. april 2012 Side: 10 av 13

Brukerområde Tiltak Trapperom T 1,3 sek Absorbenter i himling øverst og under hvert repos som tilfredsstiller absorpsjonsklasse C eller bedre. 20 mm direktemonterte mineralullplater kan benyttes. 9 Støy fra tekniske installasjoner 9.1 Innendørs støy Sum av støy fra tekniske installasjoner skal ikke overstige L A, maks 30 db. Dette gjelder bl.a. støy fra ventilasjon, el. installasjoner og avløpsrør. Ansvarlig prosjekterende for RIV og RIE i prosjektet må sikre at kravet overholdes i alle undervisningsarealer. 9.2 Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner til utendørs lydnivå fra egne tekniske installasjoner foran vindu er på L A,max 40 db. RIV sikre at prosjekterte ventilasjonsløsninger tilfredsstiller ovennevnte krav. Rist for luft ut og inn av bygget må plasseres og dempes slik at kravet tilfredsstilles. 9.3 Teknisk rom På plan 4 vil det være to tekniske rom med ventilasjonsaggregater. Etasjeskiller er planlagt med 265 mm hulldekke. Planlagte typer aggregater har oppgitt lydnivåer som ikke krever spesielle tiltak for luftlydisolering ned mot undervisningsrom under. Det vil likevel være viktig å vibrasjonsisolere aggregatene mot gulv for å redusere strukturoverført lyd. 10 Støy fra veitrafikk og lydkrav til fasader Skolen ligger i et rolig kvartal uten store trafikkerte veier i nærheten. Trafikktall hentet fra Skedsmo kommune er vist i tabellen under. Veg Trafikktall ÅDT Hastighet Tungtrafikkandel (antatt) Årstall Romeriksgata 327 30 km/t 5 % 2011 Henrik Wergelands gate 737 30 km/t 5 % 2004 Engebret Wessels gate 748 30 km/t 5 % 2008 Gjerdrumsgata 302 30 km/t 5 % 2004 Våre beregninger er utført iht Håndbok 47, bl.a. med bruk av NBStøy v 6.0. Beregningene viser: - Støy på utendørs oppholdsareal ligger under grenseverdien for gul sone. til støy på uteareal er dermed oppfylt. - Støynivå på fasadene er beregnet til L A,eq = 52 55 db (inkl. fasaderefleksjon) På grunn av den generelle bakgrunnsstøyen i byområder må lydkrav til vinduer generelt settes til R w + C tr 32 db. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 28. april 2012 Side: 11 av 13

11 Vibrasjoner Det er ikke egne grenseverdier for vibrasjoner i undervisningsbygg, men man skal generelt sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold. Avstand til nærmeste punkt på jernbanen i forhold til skolen er ca 700 m. Vibrasjoner fra skinnegående trafikk vurderes derfor til ikke å være noe problem på skolen. Basert på byggets beliggenhet i forhold til nærliggende veier og skinnegående trafikk, samt type bruk av bygget, er vår vurdering at bygget ikke er spesielt utsatt med hensyn på vibrasjoner. 12 Lyd og taleoverføringsutstyr Byggteknisk forskrift gir følgende krav til lyd- og taleoverføringsutstyr: 13-10 Lyd- og taleoverføringsutstyr I byggverk for publikum og i rom i arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngang til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket. Det store auditoriet er prosjektert med romakustikk slik at man skal kunne oppnå tilstrekkelig god taleforståelse uten bruk av mikrofon, men vi anbefaler likevel at auditoriet utstyres med opplegg for taleforsterkning, da rommet er relativt stort med plass til over 100 elever. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 28. april 2012 Side: 12 av 13

13 Kontrollmålinger av lydforhold Vi anbefaler at det utføres en stikkprøvekontroll av lydforholdene, for å sikre at utførelsen er god og at valgte konstruksjoner er i henhold til lydkrav. Kontrollmålinger kan da utføres i henhold til NS 8175, tillegg B.2. Tabellen under viser forslag til lydforhold som bør kontrolleres. Dersom det avdekkes avvik, skal forholdene utbedres og nye kontrollmålinger foretas. Kontrollmålinger utføres og dokumenteres etter gjeldende Norsk Standard. # Type lydforhold Målested 1 Luftlydisolasjon Begge foldevegger, mellom undervisningsrom 2 Mellom korridor og undervisningsrom med dørforbindelse 3 Mellom undervisningsrom og grupperom med dørforbindelse 4 Mellom korridor og auditorium 6 Trinnlyd Mellom undervisningsrom horisontalt 7 I undervisningsrom fra korridor 8 Mellom undervisningsrom vertikalt 9 I auditorium fra overliggende undervisningsrom 10 Etterklangstid I auditorium 11 I undervisningsrom 12 I korridor 13 I trapperom 17 Innendørs Støy fra ventilasjon i undervisningsrom 18 lydtrykknivå fra tekniske Støy fra ventilasjon i grupperom installasjoner Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 28. april 2012 Side: 13 av 13