Storfetalle - Talle og husdyrgjødsel -Lagring og bruk -Alternativ til kunstgjødsel. Aslak Botten- landbruksrådgiver



Like dokumenter
Miljø- og klimakonsekvenser ved spredning av husdyrgjødsel. Oddbjørn Kval-Engstad

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Gjødslingsmøter 2016

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

Biogjødsel til hvete 2017

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Når skal møkka ut? Om våren (men uten kjøreskader)

Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen

Lagring og bruk av hestegjødsel

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Hva viser dataene oss?

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

Bygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad

Anvendelser av biorest i Norge

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Energiregnskap på gården

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

kalket slam som jordforbedringsmiddel

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Økologisk grovfôrproduksjon

Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler!

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling og jordsmonn

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland

Velkommen til fagdag dekk!

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

Anders Mona. 26. oktober 2010

Handtering av hestemøkk er god vanleg praksis god nok?

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

OBS! linking med passordinngang

Transkript:

Storfetalle - Talle og husdyrgjødsel -Lagring og bruk -Alternativ til kunstgjødsel Aslak Botten- landbruksrådgiver

Riktig bruk av husdyrgjødsel Regelverk Vekstens næringsbehov Praktiske/tekniske utfordringer/løsninger Økonomi Riktig bruk av husdyrgjødsel 2

Regelverk Forskrift om gjødselvarer mv. o 4 daa pr. gjødseldyrenhet -> 3,5 kg P pr. daa o Gjødselvare med mer enn 25% tørrstoff, og som omdannes under lagringsperioden, kan lagres direkte på bakken. Slike hauger skal skjermes mot overflatevann. Kommunen kan stille krav om skjerming mot nedbør. o Utendørs drift på talle/utegarder må innrettes slik at gjødsel kan fjernes på en enkel måte fra foringsplasser, hvileplasser og eventuelle trafikkarealer mellom disse. Væskeoverskudd skal samles opp og lagres dersom det kan medføre fare for forurensning. Økologiforskriften o Max 17 kg total-n pr. daa, herav max 8 ikkeøkologisk (Forurensingsloven) Riktig bruk av husdyrgjødsel 3

Total-N og P fra ulik husdyrgjødsel (Tabellverdier) Kg pr. tonn T.s. % Total-N Amm.-N P K tonn/daa 14 kg P/GDE 3,5 kg P/daa Tot kg N/daa Blaut storfe 7,1 3,3 1,8 0,6 3,5 5,8 19 Talle storfe 30 3 1 0,9 4 5,7 17,1 Talle sau 35 6 2,5 2 7,5 2,8 16,8 Blaut sau 12 6 3,3 1,2 4 2,9 17,4 Blaut gris 8,5 3,8 2,6 1,3 2,0 4,5 17,1 Talle gris 35 4,5 2 1,5 2,5 3,8 17,1 Kylling m/strø 75 32,0 4,4 11,0 11,0 0,5 16 Riktig bruk av husdyrgjødsel 4

Næringsinnhold varierer -> Analysér gjødsla! Riktig bruk av husdyrgjødsel 5

Vekstenes behov Eng og beite Hallingdal Kg /daa Avling N P K 2.slåttar 550 kg ts 18 2,1 10,8 1 slått 400 kg ts 11 1,6 7 Eng, 3 sl., 10 % kløver 750 kg t.st. 22 2.5 10 Raigras 700 kg t.st. 24 2.5 10 Kulturbeite 2 gj 450 kg t.st. 14 2,3 7,5 Beste tilpasning = dekning av N- eller P-behov o Overskudd tilførsel = tap o I praksis: P-behovet Riktig bruk av husdyrgjødsel 6

Næringsopptak Potet og fôrvekster: lengre opptak, bedre utnytting Potet: lite opptak tidlig Riktig bruk av husdyrgjødsel 7

Husdyrgjødsel til korn og potet Behov N P K Bygg 450 kg/daa 10 1.2 6 Dekkes av Blaut grisegj. 0.9 t/daa 2.4 1.2 1.8 Talle gris 0.8 t/daa 1.6 1.2 2 Kyllinggj. m/strø 0.1 t/daa 0.5 1.2 1.2 Blaut storfegj. 2 t/daa 3.6 1.2 7 (lettløs. N, 0 tap) Behov N P K Potet 3000 kg/daa 9 4 17 Dekkes av Blaut grisegj. 3.1 t/daa 8 4 6.2 Riktig bruk av husdyrgjødsel 8

Husdyrgjødsel til fôrvekster Behov Avling N P K Eng 2 slåttar utan kløver 550 kg TS 18 2,1 10,8 Dekkes av T/daa Storfe Blaut 7% TS overflatespredd 3 4,5 2,1 9,9 Sau fast 1,25 1,9 2,1 7,5 Gris Blaut 1,4 3,5 2,1 3,5 Behov Avling N P K Attlegg U/ dekkv 200 kg ts 7 1 5,3 Dekkast av T/daa Storfe Blaut 7% TS overflatespredd 1,4 2,1 1 4,6 Sau fast 0,6 0,9 1 3,6 Gris Blaut 0,66 1,6 1 1,6 Riktig bruk av husdyrgjødsel 9

Usikker verdi fastgjødsel Bl.a. pga. Strøtype og mengde Strøtype C/N torv 50-60 : 1 halm 60-80 : 1 sagflis 500 : 1 N-forbruk stopper og amm.avspalting starter ved C/N 20-25 : 1 Normal blautgjødsel har C/N ca. 10 : 1 Beregne gjødselverdi? Gjødselmengde pr. dyr - avhengig av fôring Halm-/flisinnblanding - kun halm m/gj.verdi Spørsmål: «går» tallen? -> gir N-tap Heller analysere? -> laboratorium Riktig bruk av husdyrgjødsel 10

Tap ved kompostering Ammoniakavgång hög temp - 15 till 45 % Nitrogen forbrukes C/N-forhold < 25-30 gir nitrogenoverskudd Tapes som ammoniakk Tap i avrenning (lakvatten) små, men lokalt skader på miljøet Lakvatten - 5 % Fra Greppa Näringen Riktig bruk av husdyrgjødsel 11

Kompostering Aerob(Kompostering) omdannig fører til: o Redusert volum o Væska fordampar o Næringstoff vert binda i bakterier og beskytta mot utvasking. o Ønska temperatur 40-45 grader(høgare temp =>tapt N) Anaerob omdanning fører til: o Låg TS% og samanpakking o Danning av syrer, Metangass, lystgass Riktig bruk av husdyrgjødsel 12

Spredetidspunkt Høstgjødsling = o Ca. 10 % redusert P-virkning o 25-40 % redusert N- og K-virkning, avhengig av tidspunkt, jordart og gjødseltype Beste : så seint som mulig, N-fattig eller tørr gjødsel, leirholdig jord m lågt næringsinnhold Sommergjødsling = o Redusert N-virkning, avhengig av gjødseltype, spredemetode og -forhold Riktig bruk av husdyrgjødsel 13

Spredeforhold Ammoniakktap Skifteplan 100 90 80 70 % NH3 tapt 60 50 40 30 20 10 Dårlige Middels Gode 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Timer til nedmolding Riktig bruk av husdyrgjødsel 14

Ulikt potensiale amm.tap Riktig bruk av husdyrgjødsel 15

Snabb myllning viktigt Förlust, % av totalkväve 25 Urin 20 15 10 5 0 myllat efter myllat efter vall, ej 1 timme 12 timmar myllat Flytgödsel Fastgödsel Riktig bruk av husdyrgjødsel 16

Spredeteknikk Jamn spredning, i bredde og lengde 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Senterlinje 3000 2500 2000 1500 1000 1000 500 Vind fra venstre Vind svakt høgre 500 0-6 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 6 0 Riktig bruk av husdyrgjødsel 17

Jamn spredning blautgjødsel All moderne teknikk sprer jamnt i bredden, med blautgjødsel og på flat jord o Bedret utforming spredeplater o Tvungen mating gjennom fordelersystem o Gode pumper Jamn spredning i lengderetning avhengig av o Tankens utforming o Pumpa o Valgt kjøreretning/-mønster Gamle vogner vedlikehold/utskifting o Spredeplate o Evt pumpe Riktig bruk av husdyrgjødsel 18

Spredning av tørrgjødsel Gammel metode, ikke bra for dagens krav Riktig bruk av husdyrgjødsel 19

Spredning av tørrgjødsel Moderne redskap kan gjøre god jobb Kyllinggjødsel enkel, men ørsmå mengder! Fersk halm-/høytalle verst Riktig bruk av husdyrgjødsel 20

Tosidig fôrbrett, Fasade teikning Riktig bruk av husdyrgjødsel 21

Mobil mjølkerobot, Golsfjellet 30 mjølkekyr minst 2 passeringar pr dyr pr dag. o Grov Flis o 20-30 cm tjukt Drenering Reint Tørt Dårleg C/N Forhold Riktig bruk av husdyrgjødsel 22

Strøforbruk ved bruk av talle Mindre strø o større areal pr dyr. o Tørr halm. o Eige liggeareal. I binger der gjødsel frå eteareal ble skarpt vekk var det ingen samanheng mellom areal og strømengde) Store mengder strø=> meir luft og betre omdanning Riktig bruk av husdyrgjødsel 23

Strøforbruk fortsett (NLH 1992) Forsøk kjøttfedyr (utvendig kve) o 5-13m2 pr dyr o 2,1-4 kg/dyr/dag (halm) o Moderat varmgang(10-20 grader) Forsøk kjøttfekyr inkl diekalv o 10-18 m2 pr kyr o 6,5-7.5 kg/dyr/dag (halm) o Moderat varmgang(10-20 grader) Riktig bruk av husdyrgjødsel 24

Talleareal og strøforbruk(danske tal Hansen 1992) Eigen eteplass som skrapas Talleareal m2/100 kg levande vekt 0,8-1,0 1,0-1,7 All gjødsel i tallen 1,1-1,3 1,5-2,5 Talle på golv som skrår mot eteplass som skrapast 0,6-0,8 0,5-0,8 Halmforbruk kg/100 kg levande vekt/dag Riktig bruk av husdyrgjødsel 25

Talle for sau og kjøttfe basert på stor flis og torv Erfaringar frå Bioforsk Tjøtta o Jobbar med prosjekt kalt ProLocal, med praktisk utprøving av talle for sau og kjøttfe basert på stor flis og torv. o Drifting og driftsopplegg er svært viktig for å få tallen til å fungere. o Dersom tallearealet brukes kun til ligge/hvileareal går det bra. Dvs at man har et skrapeareal i tilknytning til fôrhekken/evnt. fôring ute. o Må man kunne kjøre inn med traktor for å snu tallen innimellom, for å sikre oksygen og varmgang. o Viktig å heller ikke ha for tett med dyr. 10 m2 pr storfe er anbefalt. Riktig bruk av husdyrgjødsel 26

Nedmolding Nedfelling / DGI i åker? Viktig ved nedmolding: o Tid optimale forhold o Blanding jord og husdyrgjødsel Muligheter ved redusert jordarbeiding? o Nedfelling o Nedmolding, dvs innharving? Riktig bruk av husdyrgjødsel 27

Spredning på eng Utfordringer: o Husdyrgjødsel i fôret o Pakke- og kjøreskader o Jamn spredning o God utnytting hele sesongen Kan greie seg uten anna gjødselkjøp enn N Største verdi ligger i fordeling av P og K Riktig bruk av husdyrgjødsel 28

Unngå møkk i fôret Tidlig spredning (i forhold til vekst) Tynn gjødsel Liten mengde Legge gjødsla på bakken eller med nedfeller Vatne Oppnådd bra resultat med sauegjødsel på Vestlandet Riktig bruk av husdyrgjødsel 29

Tidlig spredning Kan bruke breispreder uten å få mye gjødsel på bladverk Utsatt for N-tap, spesielt sommer Vekstens betydning o Kortare gröda än 10 cm inget skydd och innebär därför ingen minskning i ammoniakavgång vid bandspridning jämfört med bredspridning o Höstvete högre än 20-30 cm gav däremot avgörande skyddande effekt och minskade ammoniakavgången Riktig bruk av husdyrgjødsel 30

Spredeteknikk for grasmark Riktig bruk av husdyrgjødsel 31

Nedfelling eller nedlegging? Figur 1. Ammoniakktap i prosent av tilført ammoniakk for ulike tilføringsteknologier. (Etter (Martinez et al., 2001)). Broadspread = breispreiing, Bandspread = stripespreiing, Open slot injection = åpen nedfelling, Closed slot injection = grunn nedfelling med etterfølgende valser, Pressurised injection = DGI, Deep injection = dyp nedfelling. Riktig bruk av husdyrgjødsel 32

Planlagte gjødslingar Riktig bruk av husdyrgjødsel 35

Gjødselkostnader/ Husdyrgjødselverdi Oppdatert 23.02.2009 Mengde husdyrgj. Mineralgj. Husdyrgjødselverdi kr/daa kr/daa Kr/tonn Bygg m storfe halmtalle 2 95 65 32,5 Bygg U storfe halmtalle 0 160 Eng m ammeku blautmøkk 4 224 207 51,75 Eng u ammeku blautmøkk 0 431 Attlegg m storfe blaut 3 21 114 38 Attleg m ammeku halmtalle 2 70 65 32,5 attlegg u husdyrgjødsel 0 135 Riktig bruk av husdyrgjødsel 36

Praktisk husdyrgjødsling korn Oppdatert pris 23/2-09 Slik dekker du behovet i Bygg Næringsbehov Behov Kg/daa, tonn/daa N P K pr tonn, pr kg pr daa Bygg 450 kg/daa 10 1,2 6 Dekkes med: 22-3-10 46 10 1,3 4,5 4,5 206 kr/daa 22-2-12 46 10 0,8 5,4 4,4 204 kr/daa eller storfe Halm talle 1,5 1,8 1,4 6 64,7 97 Gjødselverdi kr/daa OPTI NS 27 31 8,3 0 0 3,5 109 kr/daa Sum 10 1,4 6 206 kr/daa eller ammeku blaut 1,7 3,4 1,7 6,3 70,0 119 Gjødselverdi kr/daa OPTI NS 27 25 6,6 0 0 3,5 87 kr/daa Sum 10 1,7 6,3 206 kr/daa Husdyrgj.-N basert på vårspredning, middels forhold, nedmolding innen 2 timer Riktig bruk av husdyrgjødsel 37

Alternativ til kunstgjødsel Kjør berre på jorda nå jorda er lageleg Vekstskifte o Ertar, eng, radkulturar som for eksempel potet, o Nabosamarbeid?????? o Underkultur, Fangvekst Fôrgrødeeffekt o Mold, kløver, kalium i eng God agronomi o betre utnytting av næringstoff Grøfting, Kalking, lett utstyr, laglege jordtilhøve, luftrykk i dekka, Kjørespor Vatning Riktig bruk av husdyrgjødsel 38

Alternativ til kunstgjødsel Unngå jordpakking o Tilgang på næringstoff, drenering, luft, mikroliv Mikrolivet i jorda o Reduser soppsprøyting, intens jordarbeiding, o Auke mengda organisk materiale Auka rotvekst o Unngå jordpakking Mykhorriza o Sopprot Kloakkslam o Betrar moldinnhald, kalkverdi Fleks gjødsel o Flytande Riktig bruk av husdyrgjødsel 39

Resultat penotremeter måling 23,5 23 22,5 22 21,5 21 20,5 20 19,5 19 18,5 Grønfor Pioner Korn Jorddybde v jordfasthei på 200PSI Grønfôr og pionerblanding + spademakin => lausare jord djupare ned einsidig korndyrking

Jordløsning vs ikkje jordløsning 235 230 225 220 215 210 205 200 195 190 Kg TS/daa Grønfôr Pioner Korn Ikkje statistisk sikker grunna kun 1 gjenntak. Jordløsning på pakka jord gav større avling

?