Studiemateriale til THE ISLAND PRESIDENT USA 2011. 1 t 40 min. Regi: Jon Shenk Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen
OM FILMEN Han er valgt til å styre 1200 koralløyer med vann opp til livet. I 2008 blir Mohamed Nasheed folkevalgt president på Maldivene etter 30 år med diktatur. Etter mange års kamp for demokrati og menneskerettigheter står den nyvalgte presidenten overfor en enda større utfordring: global oppvarming og stigende havnivå truer med å oversvømme de lavtliggende øyene i Det indiske hav. Vi følger Nasheed gjennom hans første år ved makten med intense forberedelser fram mot klimatoppmøtet i København. Vi får også et unikt innblikk i de intense forhandlingene mellom verdens toppledere hvor Nasheed tar styringen på en usedvanlig rolle. THE ISLAND PRESIDENT er et møte med et inspirerende statsoverhode med et brennende engasjement for Maldivenes skjebne. Filmen er høyst aktuell med tanke på at Nasheed i februar ble tvunget av militæret til å forlate presidentstolen.
TIL FORBEREDELSE OG ETTERTANKE FØR FILMEN Skriv ned noen stikkord til følgende: Hva tenker du på når du hører Maldivene? Hvilke konsekvenser vil det få når havnivået stiger? Hvilke steder i verden vet du om som vil måtte fraflyttes hvis havet stiger to meter? ETTER FILMEN Finn fram igjen det du svarte på spørsmålene før filmen ble vist. Er det noe som har overrasket deg, har du lært noe nytt? Hva har du lært om Maldivene? Hvordan er situasjonen på Maldivene nå? Les denne artikkelen fra al- Jazeera: http://www.aljazeera.com/indepth/features/2012/09/20129116544631378.html Hva har skjedd i verdens klimaforhandlinger siden møtet i København som vi ser i filmen? Hvorfor er Brasil, India og Kina motvillige mot å signere avtaler Mohamed Nasheed argumenterer for? Hva gjør Norge for å begrense utslipp som fører til at havet stiger? Kunne du selv gjort mer? Diskuter Norges posisjon i forhold til følgende informasjon om hvor mye ressurser vi bruker: http://www.globalis.no/land/norge VIKTIGE BEGREPER I FILMEN carbon neutral coral reeves democracy elections emissions erotion green house gases monsoon shoreline loss karbonnøytral, å ha null utslipp av klimagasser hvis man også regner med oppfanging av disse. korallrev demokrati (se øvelsen demokratikake under) valg utslipp erosjon, forvitring, nedtæring av jordoverflaten som skyldes vind, vann, is. klimagasser: http://no.wikipedia.org/wiki/klimagass monsun, en tropisk vind som skifter retning med årstiden tap av kystlinje
GEOGRAFI Maldivene. Kart fra Worldatlas. NETTSIDER Filmens hjemmeside: http://theislandpresident.com/ Om Maldivene: http://no.wikipedia.org/wiki/maldivene Hjemmeside til demokratiforkjempere på Maldivene: http://www.democracymaldives.com/
DEMOKRATIKAKE I årets undervisningsopplegg har vi laget en øvelse som heter demokratikake. Elevene skal først bygge en stat ved valg av gitte ingredienser. Deretter velger de seg flere demokrati- ingredienser som de legger i en kronologisk rekkefølge ut fra hva grupper mener bør komme først. Denne øvelsen passer best for elever på 10. trinn, men kan også fungere på lavere trinn. Vi anbefaler å gjøre øvelsen i klassen i forkant av filmdagen. Forarbeid for lærer Ta utskrift av kaken (landet) og ingrediensene som du finner under. Gi ett sett til hver gruppe. Dersom mulig kan kaken med fordel skrives ut på A3- ark. Ingrediensene må klippes opp. I klasserommet 1. Del opp i grupper på 3-5 elever. Del ut kaken og stats- ingrediensene. Du kan fortelle elevene følgende: Dere skal nå bygge en stat. Legg disse ingrediensene i kronologisk rekkefølge innenfor kaken. Det er også mulighet å legge ingredienser parallelt, det vil si at de innføres i staten på samme tid. Bruk 10 minutter. Begrunn rekkefølgen gruppen har valgt. Forklar ingrediensene dersom eleven synes de er vanskelige. Har gruppene valgt lik eller ulik rekkefølge? Hva begrunner de rekkefølgen med? Her finnes det ingen fasit, men øvelsen er viktig for å få forståelse av hvilke grenser et demokrati opererer innenfor. 2. Fortsett i de samme gruppene. Del ut demokrati- ingrediensene. Fortell elevene: Dere skal nå lage et demokrati. Velg først fem ingredienser i kronologisk rekkefølge. Begrunn valget. Bruk 15 minutter. Hvilke ulike ingredienser valgte gruppene? Hvordan høres begrunnelsene ut? Hva synes gruppene om de andre gruppenes begrunnelser? Diskuter gjerne. Velg så de andre ingrediensene. Blir demokratiet ferdig og perfekt? Kan et demokrati bli ferdig? Hvilke svakheter har et demokrati som styreform? Hva kan true demokratier? Hva er et demokrati avhengig av fra oss som medborgere? 3. Som lærer putter du oppi noen dårlige ingredienser i kakene, gjerne ulike for hver gruppe. Hvilke ingredienser fikk de ulike gruppene. Snakk om de ulike begrepene. Kan de finne ingredienser de allerede har som kan bekjempe de dårlige ingrediensene? Eller trenger de nye ingredienser? Hvor går grensen for bekjempelse innenfor demokratiske spilleregler?
DEMOKRATIKAKEN KLIPP GJERNE UT SIRKELEN: DEMOKRATIKAKE
Ingredienser til statsbygging Hva kommer først? Bør noe komme samtidig? Klipp ut hver ingrediens og plasser dem i valgt rekkefølge. Statlig voldsmonopol Staten er den eneste aktør som legitimt kan bruke fysisk tvang. Politi og militære utøver statens voldsmonopol. Avgrenset territorium Økonomisk (f.eks. handel, skatt) og geografisk avgrensning som skiller et område fra et annet. Et statsapparat Staten har det øverste ansvaret for territoriet. Staten har en administrasjon som forvalter dette ansvaret. Bevissthet om tilhørighet At man basert på felles verdier, kultur, og interesser anser seg selv som en del av staten/ nasjonen. Tilhørighet er kanskje enda mer avgjørende i en nasjonsbyggingsprosess. Felles valuta Betalingsmiddel som godtas i bytte mot varer og tjenester innenfor et eller flere lands økonomi. Den norske kronen (NOK) og euroen (EUR) er eksempler på felles valutaer.
Ingredienser til demokratibygging Hva kommer først? Bør noe komme samtidig? Ytringsfrihet Enhver har rett til ytrings- og meningsfrihet. Denne retten omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding. Organisasjonsfrihet Rettigheten til å organisere seg fritt ved friheten til å danne organisasjoner, være medlem av organisasjoner og å velge å melde seg ut. Pressefrihet Hvordan journalister og andre fritt skal kunne uttrykke seg og etablere aviser og andre medier. Trygdeordninger Økonomisk støtte og tilbud om nødvendige tjenester for de som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få egen inntekt. Rett til utdanning Uansett kjønn, rase, legning, foreldre, religion, har man rett til tilbud om utdannelse. Beskyttelse av minoriteters rettigheter Stater har et ansvar for å beskytte ulike minoriteter i samfunnet fra diskriminering og ivareta deres rettigheter. Personvern Den beskyttelse man har fra at myndigheter eller andre kan blande seg inn i ditt privatliv på ulike områder.
Allmenn stemmerett Retten til å stemme ved nasjonale valg enten ved stortings- eller folkeavstemning. Politisk organisering Retten til å danne partier og å delta i politikk. Frie valg At det er flere partier å velge mellom, og at man kan stemme på hvem man vil uten at noen kan påvirke ditt valg med makt eller bestikkelser. Hemmelige valg Stemmen du avgir skal være hemmelig både for myndighetene og andre sivilpersoner. Lobby Betegnelsen på hvordan man kan snakke med og påvirke myndighetspersoner utenfor formene hvor de formelle samtalene og diskusjonene foregår før en avgjørelse eller et vedtak fattes. Et sivilt samfunn F.eks. organisasjoner som fungerer som talerør og vaktbikkjer for grupper som er underrepresentert i de demokratiske organene. Høringsrunder Åpen og formell utspørring av relevante organisasjoner og personer før eller under en politisk beslutningsprosess, dette for å sikre at alle synspunkter kommer med før det fattes vedtak. Folkeavstemninger Valg over ulike saker eller avgjørelser hvor myndighetene ber befolkningen gi sin mening gjennom votering. Maktfordeling Definert av den politiske filosofen Montesqieu: den politiske makten bør deles i tre mellom utøvende, lovgivende, og dømmende makt.
Dårlige ingredienser Korrupsjon Bestikkelser ved avgjørelsesprosesser. Statlig overvåkning Statlig initiativ til å samle informasjon om innbyggere ved wiretapping, filming, registrering av nettrafikk, mobilbruk, etc. Tortur Bevisst og overlagt angrep på en persons psyke, kropp og verdighet, her utført av en offentlig tjenestemann eller andre som handler på vegne av staten. Organiseringsforbud Begrenset rett til å organisere seg i politiske partier, fagforbund, eller ikke-statlige organisasjoner. Mistillit til demokrati i befolkningen Ønske om regimeskifte og systemutskiftning. Maktmisbruk Folkevalgte representanter i offentlige organisasjoner som misbruker sin makt. Stor maktdistanse Representanter og makthavere distanseres fra befolkningen i den grad at det ikke lenger oppfattes som styring av og for folket, men styring over folket.