Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening

Like dokumenter
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger

Ny spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsam

Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Samfunnsmedisinske metoder og ferdigheter

Samfunnsmedisinske metoder og ferdigheter

Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin

Spesialistutdanningen og karrieremuligheter

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning

Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Byrådssak /18 Saksframstilling

KURSPLAN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

Ny spesialistutdanning

Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

ASA LIS 3 - Kommunens ansvar

Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene

Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Høringsnotat. Forslag til regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin

Saka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk.

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Samfunnsmedisin

Deres ref Vår ref Dato 2018/3988-EIDA

Sak 16 Lovendringsforslag - komiteer og råd for ivaretakelse av Legeforeningens arbeid med spesialist- og etterutdanning

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Spesialistforskriften med kommentarer

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF)

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet.

Til Helse- og omsorgsdepartementet 11.oktober 2016

Spesialistutdanning for leger. Kliniske læringsmål for del 1 og læringsmål i felles kompetansemoduler (FKM) del 1-3

TILTAK FOR KVALIFISERING OG REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE PROSJEKT FOR REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE

SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN

Høringsinnspill regulering av spesialistutdanning i allmenn-, samfunns- og arbeidsmedisin.

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER

Spesialistforskriften

Ny spesialistutdanning

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høringsuttalelse - Forslag til regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin (ASA)

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Astrid Rutherford

Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Høringssvar Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

Of passerer medlemmer av Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen

Fastlegeordningen Rekruttering og stabilisering Allmennleger i spesialisering

Høring: Veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (18/18320)

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Når kompetansen blir knapp - lederutfordringer

Spesialistforskriften

Spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Utredning om organisering og gjennomføring

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Aust-Agder legeforening

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Aust-Agder legeforening

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Aust-Agder legeforening

Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning

Helse- og omsorgsdepartementet. Høring Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Aust-Agder legeforening

Sogn og Fjordane legeforening

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Finnmark legeforening

Innspill til høring vedr. ny spesialitetsstruktur- og innhold Monika Kvernenes, FoU-avd. HB

Helsedirektoratetsforslagtilny spesialitetsstruktur, herunderforslagomnyspesialitetinnrettetmot akuttmottak,

Distriktsmedisinsk konferanse Bodø 13. mars 2008

Ny utdanningsordning fra 2019, spesialiseringsperioder og fast ansettelse av lege i spesialisering.

Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold»

Nord-Trøndelag legeforening

LOVSPEIL. Fortløpende kommentarer til endringsforslag.

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon:

Spesialistgodkjenninger i 2013

ÅRSMELDING 1. januar desember 2015

ÅRSMELDING 1. januar desember 2017

Høring Forslag til endringer i spesialistforskriften og forskrift om trygderefusjon for leger m.v.

Hedmark legeforening

ALIS som begrep og ordning Hva har ALIS krav på av veiledning?

Helse- og omsorgsdepartementet

Transkript:

Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening www.legeforeningen.no/norsam Litt egenreklame og litt om spesialisering i samfunnsmedisin

Formål: Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Samfunnsmedisin i grunnutdanningen (medisinstudiet) Fagutvikling, innenfor Legeforeningen og på andre arenaer Ikke lønns- og arbeidsvilkår!

Hva er samfunnsmedisin? et fagområde som beskriver sammenhengen mellom helse og samfunn et undervisningsfag på medisinstudiet et forskningsfelt en viktig del av helsepolitikk og helseforvaltning en medisinsk spesialitet

Medlem av Norsam? Hvorfor har yrkesforeningen (LSA) ca 1000 medlemmer, mens Norsam har ca 400? Skyldes Legeforeningens organisatoriske struktur Medlemskap i Norsam må skje som følge av en aktiv handling (e-post til medlem@legeforeningen.no) Hvorfor være medlem i Norsam faglig tilhørighet en (liten) del av medlemskontingenten går til Norsam medlemsinfo på e-post www.legeforeningen.no/norsam

Samfunnsmedisin: antall spesialistgodkjenninger 60 50 40 30 20 * 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Behov for rekruttering Samfunnsmedisin har høyest median alder for yrkesaktive spesialister: Samfunnsmedisin Arbeidsmedisin Generell kirurgi Psykiatri Allmennmedisin Anestesiologi Radiologi 30 40 50 60 70 Av 530 godkjente spesialister i samfunnsmedisin: - er ca 1/3 pensjonister - av de yrkesaktive er bare ca 80 under 55 år(!)

Herfra: Takk for kurs i dag og velkommen til kveldens program Spesialisering i samfunnsmedisin innenfor dagens regelverk Spesialisering i samfunnsmedisin etter nytt regelverk og struktur

Dagens regelverk Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Spesialistgodkjenning forutsetter: 1. Tjeneste: 4 års samfunnsmedisinsk tjeneste samt 1 års klinisk tjeneste 2. Veiledet utdanningsprogram med varighet 3 år (90 timer) 3. Obligatoriske kurs (9 kurs, 330 kurstimer)

1. Samfunnsmedisinsk tjeneste Hovedkrav 4 års tjeneste i samfunnsmedisinsk stilling Krav til tjenestetid forutsetter arbeid i full stilling Hva er samfunnsmedisinsk stilling/tjeneste? Minimum 40% samfunnsmedisinsk innhold Tjeneste i statlig og/eller kommunal forvaltning Inntil ett år kan erstattes av forskning mv. - grupperettet, forebyggende - forvaltning, ledelse, administrasjon, planlegging, tilsyn - ikke individrettet diagnostikk og behandling

2. Veiledet utdanningsprogram En obligatorisk del av spesialistutdanningen Veiledning i grupper, i stedet for eller i tillegg til veiledning en-til-en (mester-svenn) Ivareta bredde i faget og sørge for å dekke kjernepensum Mer enn et samfunnsmedisinsk forum skal ivareta faglig diskusjon og drøfting, og har samtidig et formål å sikre progresjon i spesialistutdanningen Veiledningsmøtene skal ikke være fremlegg av kurspresentasjoner Inneholder også en obligatorisk prosjektoppgave

3. Obligatoriske kurs (330 timer) A. Introduksjonskurs i samfunnsmedisin B. Miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap, planarbeid C. Forebygging, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid D. Kvalitetsarbeid og tilsyn E. Helserett og saksbehandling F. Administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere G. Kommunikasjon og formidling rådgivning og samhandling H. Metodekunnskap og kunnskapshåndtering I. Global helse I tillegg obligatorisk nettkurs i sakkyndighetsarbeid

Ny spesialitetsstruktur og ny spesialistutdanning Regulert i spesialistforskriften av 8.12.2016 Turnustjenesten avvikles og erstattes av del 1 i spesialistutdanningen (fra 1.9.2017) Autorisasjon oppnås etter endt grunnutdanning (cand med) Alle grenspesialiteter omgjøres til hovedspesialiteter Spesialistgodkjenning bygger på at fastsatte læringsmål er oppnådd og godkjent Minimum tid for spesialisering 6-6,5 år LIS lege i spesialisering LIS1 lege i første del av spesialiseringen, tilsvarer dagens turnustjeneste og består av 12 mnd sykehus og 6 mnd kommunehelsetjeneste, felles og obligatorisk for all spesialisering ASA allmennmedisin, samfunnsmedisin, arbeidsmedisin

Ny spesialitetsstruktur med kompetanseplattformer - Felles obligatoriske kompetansemoduler Del 3:Unik for hver spesialite t Del 3:Unik for hver spesialite t Del 2: Felles plattform for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialite t Del 2:Felles plattform for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialite t Del 3:Unik for hver spesialite t Del 3: 2-4 ½ år Del 2: 0-3 år Del 1: Felles plattform for alle Del 1: 1 ½ år Grunnutdanning Cand. Med. 6 6,5 år 8.-9.3.16

Hva med samfunnsmedisin i ny struktur? Læringsmål for alle spesialiteter er vedtatt, og hjemles som vedlegg til spesialistforskriften Regulering av ASA-spesialitetene og endringer i spesialistforskriften på høring (frist 22.6.2018) Tydeliggjøring av virksomhetsansvar: Godkjent utdanningsvirksomhet Registrert utdanningsvirksomhet Forskriftsfestet krav til veiledning - individuell veiledning og gruppeveiledning samt supervisjon Legeforeningen skal fortsatt ha sentral rolle i spesialistutdanningen i ASA-fagene

Krav til spesialistgodkjenning 1. Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål Ansvaret ligger hos utdanningsvirksomheten Lederansvar, i tillegg skal det innhentes vurdering fra veileder og minst en som har deltatt i supervisjon 2. Krav til tjenestetid (mengde/modning) Mulighet for deltidsstilling og tjeneste i utlandet 3. Men ikke krav til definerte læringsaktiviteter? Kurs, prosedyrer mv Har medført uenighet og protester