Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også atskillig lavere enn tilsvarende kvartal i fjor da 54 700 skiftet leverandør. Aktiviteten i husholdningsmarkedet fortsetter med andre ord å være lav. Også i næringsmarkedet er antall leverandørskifter svært lavt. Antallet næringskunder som skiftet leverandør i 3. kvartal er anslagsvis 2 860. Dette er en nedgang på over 1 200 fra forrige kvartal. Faktisk har ikke NVE registrert et lavere nivå på antall leverandørbytter i næringsmarkedet siden registreringen begynte i 1999. Tilsvarende tall for 3. kvartal 2004 var 5 840. I næringsmarkedet ser det ut til at det er noe flere leverandører som har betydelige markedsandeler i mange nettområder sammenlignet med husholdningsmarkedet. Standard variabel kraftpris inkludert mva lå i uke 27 på 32,8 øre/kwh for et utvalg bestående av dominerende kraftleverandør i 27 av de største nettområdene. Prisen endte på 36,5 øre/kwh for levering i uke 39. Den volumveide snittprisen var 34,3 øre/kwh i 3. kvartal, mens den aritmetiske snittprisen lå på 34,6 øre/kwh. Det betyr at de største leverandørene i utvalget jevnt over hadde litt lavere priser enn de mindre dette kvartalet. Spotprisen var 22,7 øre/kwh i uke 27. Prisen endte på 22,6 øre/kwh i uke 39. Gjennomsnittlig standard variabel kraftpris for dominerende leverandører var i snitt 34,3 øre/kwh i 3. kvartal (volumveid). Ingen av de landsdekkende leverandørene som figurerte på Konkurransetilsynets prisoversikt gjennom hele kvartalet, lå over dette snittet. Sammenligner vi med en spotpriskontrakt med et påslag på 2,5 øre/kwh var det seks leverandører som lå over den gjennomsnittlige prisen på en slik kontrakt på 31,8 øre/kwh. Ifølge tall fra TNS Gallups Energibarometeret for 3. kvartal 2005 vil om lag 20 prosent av landets strømkunder bytte dersom de kan spare 7 8 øre/kwh. Dette tilsvarer om lag forskjellen mellom billigste og dyreste leverandør det siste året. Med et forbruk på 20 000 kwh utgjør 7 øre/kwh en årlig besparelse på 1 400 kroner. Svarprosenten ville nok vært en noe annen dersom respondentene ble stilt overfor spørsmålet om de ville byttet dersom de kunne spare en tilsvarende sum. I samme undersøkelse svarer 52 prosent av de som har byttet flere ganger, at de har byttet tilbake til opprinnelig leverandør. Dette er en økning på 10 prosentpoeng fra forrige måling. Dette stemmer bra med tallene NVE samler inn. Dominerende leverandør beholder eller sågar styrker sin posisjon. 75,7 prosent av husholdningskundene får ifølge våre tall kraft levert fra lokal leverandør. Denne andelen har holdt seg stabil i et og et halvt år. Det har med andre ord blitt enda tøffere å være uavhengig kraftleverandør i Norge. 1 Dessverre kom NVE i skade for å presentere et uskalert tall. I stedet for 30 000 skifter i husholdningsmarkedet som ble opplyst i forrige kvartalsrapport, var det reelle tallet 37 700 skifter.
2 Innhold 1. Bakgrunn for leverandørskifteundersøkelsen...3 1.1. Undersøkelsens omfang... 3 1.2. Åpningen av det norske kraftmarkedet... 3 2. Prisutvikling i husholdningsmarkedet...3 2.1. Prisspredning... 5 2.2. Sammenhengen mellom leverandørskifter og prisutviklingen... 7 2.3. Kraftkontrakter... 7 3. Husholdningskunder...8 3.1. Antall leverandørskifter... 9 3.2. Markedsandeler... 10 4. Næringskunder...10 4.1. Antall leverandørbytter... 11 4.2. Markedsandeler... 12 5. Markedssituasjonen i detaljmarkedet...13 6. Konklusjon...15
3 1. Bakgrunn for leverandørskifteundersøkelsen Som et ledd i arbeidet med å undersøke om kraftmarkedet fungerer tilfredsstillende, har (NVE) siden 1997 foretatt kvartalsvise undersøkelser vedrørende leverandørskifter og prisutvikling. Fra og med 1999 ble undersøkelsen utvidet fra å kun omfatte husholdningskunder og hytter/fritidsboliger til også å omfatte næringskunder. Fra og med 4. kvartal 2004 er nettselskapene også bedt om å rapportere markedsandeler for de fem største leverandørene innenfor husholdnings- og næringsmarkedet. 1.1. Undersøkelsens omfang Undersøkelsen viser utviklingen i antall leverandørskifter 2 og markedsandeler i markedet for husholdnings- og næringskunder. Markedsandelene er målt etter antatt årlig omsatt kraftvolum. Rapporteringen begrenser seg til de fem største selskapene i hvert segment i nettområdet. NVE hvert kvartal nettselskapet i 29 av de største distribusjonsnettene i Norge. Innledningsvis presenteres prisutviklingen og utvikling i prisspredning for husholdningskunder samt utviklingen i kraftkontrakter for ulike kundesegmenter. 1.2. Åpningen av det norske kraftmarkedet I dag kan norske husholdningskunder helt fritt velge kraftleverandør. Om lag 30 leverandører er landsdekkende. I tillegg er det i de fleste nettområder flere lokale og regionale leverandører. Hvert nettområde har gjerne en dominerende leverandør. I de fleste tilfeller er eller har denne leverandøren vært integrert med det lokale nettselskapet siden åpningen av kraftmarkedet i 91. Kraftpriser for dominerende kraftleverandør i hvert enkelt nettområde hentes inn fra Konkurransetilsynets oversikter. Prisene som benyttes er standard variabel pris. Disse oversiktene er tilgjengelige på Konkurransetilsynets hjemmesider på Internet. 3 2. Prisutvikling i husholdningsmarkedet Figur 2.1 under sammenligner pris til husholdninger med gjennomsnittlig ukespris i spotmarkedet 4 inkl. mva. fra januar 1998 til og med oktober 2005 5. Pris til husholdning er standard variabel pris som er hentet fra Konkurransetilsynets prisoversikter. Beregningene omfatter leverandørene i 27 av nettområdene som inngår i leverandørskifteundersøkelsen 6. Årsaken til det noe mindre utvalget er at dominerende leverandører i øvrige nettområder ikke har standard variabel kontrakt som sitt hovedprodukt. Videre veies prisene med totalt volum levert til husholdninger i nettområdet. 2 I disse tallene er flyttinger og reforhandling av kontrakt med eksisterende leverandør holdt utenfor. 3 http://www.konkurransetilsynet.no//kraftpriser/velg_kommune.php 4 Ukespris i Oslo; kilde: Nord Pool 5 Grafen er rensket for forbruksavgift da denne fra 1. januar 2004 ble flyttet fra kraftprisen over på nettleien. 6 Per 3.7.2005
4 Figur 2.1 Utvikling i volumveid pris og spotpris (inkl. mva) fra 1998 t.o.m. 3. kvartal 2005, kilde NordPool, Konkurransetilsynet og NVE. 100 80 Volumveidpris m/mva 60 40 Spotpris m/mva 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Differansen mellom kraftpris til husholdning og spotprisen kan betegnes som den markedsmessige bruttomarginen leverandøren ville oppnådd ved å kjøpe inn all kraft i spotmarkedet. Marginen skal dekke risiko mhp. volum og pris samt andre driftskostnader. Kraftleverandører som kjøper kraft i spotmarkedet når spotprisen ligger under prisen til husholdninger, vil oppnå en positiv bruttomargin ved å selge denne i husholdningsmarkedet. Tilsvarende vil kraftleverandører som kjøper kraft i spotmarkedet når spotprisen ligger over prisen til sluttbruker, ha en negativ bruttomargin. Standard variabel kraftpris inkludert mva lå i uke 27 på 32,8 øre/kwh for et utvalg bestående av dominerende kraftleverandør i 27 av de største nettområdene. Etter en liten nedgang steg prisen til 36,1 øre for deretter å være stabil rundt 36 øre/kwh ut kvartalet. Prisen endte på 36,5 øre/kwh for levering i uke 39. Den volumveide snittprisen var 34,3 øre/kwh i 3. kvartal, mens den aritmetiske snittprisen lå på 34,6 øre/kwh. Det betyr at de største leverandørene i utvalget jevnt over hadde litt lavere priser enn de mindre dette kvartalet. Spotprisen var 22,7 øre/kwh i uke 27. Høyeste ukentlige spotpris i 3. kvartal var det i uke 34 med 26,0 øre/kwh, mens den var lavest i uke 30 med 22,0 øre/kwh. Prisen endte på 22,6 øre/kwh i uke 39. For spotpriskontrakter har påslaget i snitt for de 11 landsdekkende leverandører som har levert i alle uker i 3. kvartal, vært 2,2 øre/kwh ved et forbruk på 20 000 kwh/år, det samme som i foregående kvartal. I uke 27 var den markedsmessige marginen inkl. mva. 4,5 øre/kwh. Marginen var positiv i hele kvartalet med 2,1 øre/kwh som det laveste i uke 29 og 9,0 øre/kwh som det høyeste i uke 38. Ved utgangen av kvartalet, i uke 39, var den markedsmessige marginen 8,2 øre/kwh.
5 Figur 2.2 Utvikling i kraftpriser over kvartalet. 40 38 36 34 øre/kwh 32 30 28 26 24 22 20 Standard variabel kontrak m/mva, utvalg Spot pluss 2,5 øre/kwh 15 billigste landsdekkende leverandører, standard variabel kontrakt 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Uke Gjennomsnittlig standard variabel kraftpris for dominerende leverandører var i snitt 34,3 øre/kwh i 3. kvartal (volumveid). Ingen av de landsdekkende leverandørene som figurerte på Konkurransetilsynets prisoversikt gjennom hele kvartalet, lå over dette snittet. Sammenligner vi med en spotpriskontrakt med et påslag på 2,5 øre/kwh var det seks leverandører som lå over snittet der på 31,8 øre/kwh. 7 2.1. Prisspredning For å få et bilde av prisutvikling og prisspredning viser vi to forskjellige figurer. Prisene som benyttes er standard variabel pris hentet fra Konkurransetilsynets prisoversikter. Også her omfatter beregningene de dominerende leverandørene i 27 av de nettområdene som inngår i undersøkelsen. Videre veies prisene med totalt volum levert husholdninger i nettområdet. 8 Figur 2.3 viser grafer som illustrerer prisspredningen ved datoene 26. desember 2004 og 3. april, 3. juli og 2. oktober 2005. Grafene illustrerer hvor stor andel av volumet som har vært omsatt til hvilken pris. Figuren illustrerer dermed prisspredningen ved slutten av hvert kvartal. Den volumveide gjennomsnittsprisen var 36,4 øre/kwh ved utgangen av 3. kvartal i år. Prisspredningen (standardavviket) lå lavt. Prisen ved utgangen av 3. kvartal 2005 lå 0,4 øre/kwh over prisen ved utgangen av 3. kvartal 2004. 7 Det er kun brukt aritmetiske gjennomsnitt og forbruksprofil er ikke hensyntatt. Snittpåslaget i 2. kvartal for landsdekkende leverandører var 2,2 øre/kwh. For å kunne sammenligne tallene over tid, velger vi likevel å bruke spot pluss 2,5 øre som fast sammenligningsgrunnlag (snittet for 2004). 8 På grunn av at markedsandelene til den dominerende leverandøren i de enkelte nettområdene stadig reduseres, vil denne beregningsmetoden gi en mindre riktig gjennomsnittspris for kraften som faktisk blir solgt til husholdningene enn tidligere.
6 Figur 2.3 Prisspredningen ved utgangen av de fire siste kvartalene. 80 % 70 % 60 % 50 % 27.06.2004 03.04.2005 03.07.2005 02.10.2005 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Pris[øre/kWh] Også figur 2.4 illustrerer hvor stor andel som har vært omsatt til hvilken pris, men her er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittet over et kvartal og ikke på en bestemt dato som i foregående figur. Volumveid gjennomsnittspris i 3. kvartal 2005 var på 34,3 øre/kwh. Dette er en oppgang på 0,9 øre/kwh fra 2. kvartal 2005 da gjennomsnittsprisen var på 33,4 øre/kwh. Gjennomsnittlig standardavviket for prisene til dominerende leverandører i utvalget var 1,23 i 3. kvartal. Figur 2.4 Prisspredningen over fire siste kvartal. 50 % 40 % 30 % 2. kvartal 05 1. kvartal 05 4. kvartal 04 3. kvartal 05 20 % 10 % 0 % 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 Pris[øre/kWh]
7 2.2. Sammenhengen mellom leverandørskifter og prisutviklingen Figur 2.5 viser utviklingen i standardavvik og antall leverandørbytter fra 1. kvartal 1999 t.o.m.3. kvartal 2005. Nivået på leverandørbytter er det laveste siden 3. kvartal 2001. Årsaker kan være relativt lav prisspredning dette kvartalet. Aktiviteten i husholdningsmarkedet har falt betydelig etter den store aktiviteten i etterkant av nedbørssvikten vinteren 2002/2003. Det blir interessant å se hvordan markedet utvikler seg videre. Et lavt antall leverandørskifter trenger imidlertid ikke være et tegn på at markedet fungerer dårlig. Det kan også være et tegn på at konkurransen er god og at kundene tjener lite på å bytte kraftleverandør. Derimot vil lave nivåer på antall leverandørskifter sammen med økende prisspredning kunne være et tegn på at enkelte leverandører er i ferd med å få markedsmakt. Per i dag er prisspredningen imidlertid relativt liten. Dette er vel og merke i utvalget av dominerende leverandører. Forskjellen mellom billigste landsdekkende leverandør og dyreste dominerende leverandør viser en økende tendens, se under. Figur 2.5 Utvikling i leverandørbytter og standardavvik i prisene til dominerende leverandør. Antall leverandørbytter Prisspredning øre/kwh 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1. kv. 1999 2. kv. 1999 3. kv. 1999 2.3. Kraftkontrakter 4. kv. 1999 1. kv. 2000 2. kv. 2000 3. kv. 2000 4. kv. 2000 1. kv. 2001 2. kv. 2001 3. kv. 2001 4. kv. 2001 1. kv. 2002 2. kv. 2002 3. kv. 2002 4. kv. 2002 1. kv. 2003 2. kv. 2003 3. kv. 2003 4. kv. 2003 1. kv. 2004 2. kv. 2004 3. kv. 2004 4. kv. 2004 1. kv. 2005 2. kv. 3.kv.2005 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Kraftvolumet solgt til husholdninger med fastpriskontrakt lå i 3. kvartal 2005 på 16,4 prosent. Dette er en nedgang fra samme kvartal i fjor, da 20 prosent av husholdningene hadde en eller annen form for fastpriskontrakt. Standard variabel kontrakt er fortsatt den mest vanlige kontraktsformen for husholdningskunder i Norge med 62,9 prosent. Utvalgsusikkerhet i SSBs kontraktsundersøkelse kan ha ført til at tallene for 2. kvartal som ble presentert i forrige kvartalsrapport, trolig var for lave. Sammenlignet med 3. kvartal i fjor er bildet likevel at andelen på standard variabel kontrakt er på vei ned. 65,8 prosent av husholdningene var da på en slik kontrakt. Andelen med kontrakter tilknyttet spotprisen 3. kvartal 2005 var 20,7 prosent. Dette er en nedgang på 2,3 prosentpoeng fra 2. kvartal, men også her ga utvalgsusikkerhet for lavt tall i 2.kvartal. Trenden er imidlertid klar: andelen med spotpriskontakt er økende, opp fra 14,2 prosent i samme kvartal i fjor. 0 Antall bytter
8 Figur 2.6 Prosentvis fordeling av ulike kontraktstyper i husholdningsmarkedet. Kilde: SSB 80 % 70 % 60 % 50 % 3 kv. 2003 3. kv. 2004 3. kv. 2005 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 års fastpriskontrakter Andre fastpriskontrakter Kontrakter tilknyttet elspotprisen Standard variabel Ser vi på tjenesteytende næringer er bilde noe annet. Næringskunder utenom industrien velger å være mer eksponert for spotprisen gjennom en høy andel spotpriskontrakter. Standard variabel kontrakt er langt mindre vanlig enn i husholdningssegmentet. Også fastpriskontrakter viser en synkende tendens i motsetning til i husholdningsmarkedet der andelen er nokså stabil. Innenfor industrien er fastpriskontrakter dominerende. Figur 2.7 Prosentvis fordeling av ulike kontraktstyper i tjenesteytende næringer. Kilde: SSB 80 % 70 % 60 % 50 % 3 kv. 2003 3. kv. 2004 3. kv. 2005 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 års fastpriskontrakter Andre fastpriskontrakter Kontrakter tilknyttet elspotprisen Standard variabel 3. Husholdningskunder Undersøkelsen omfatter 80,1 prosent av husholdninger og hytter/fritidsboliger i Norge. Totalt finnes det ca. 2,3 millioner husholdninger og hytter/fritidsboliger i Norge 9, og nøkkeltallene er derfor skalert opp med 1,25 for å representere hele landet. 10 9 I undersøkelser fra 1. kvartal 1999 til og med 2. kvartal 2001 ble antall skifter skalert opp med utgangspunkt i 2,2 mill. husholdningskunder. Undersøkelsene som ble utført før 1999 har utgangspunkt i 2 mill.
9 3.1. Antall leverandørskifter Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang også fra 2. kvartal i år. 11 Det er også atskillig lavere enn tilsvarende kvartal i fjor da 54 700 skiftet leverandør. Aktiviteten i husholdningsmarkedet fortsetter med andre ord å være lav. Energibarometeret for 4. kvartal fra TNS Gallup presenterer en rekke tall som kan forklare hvorfor aktiviteten i sluttbrukermarkedet nå er så lav. Funnene drøftes i et avsnitt under. Forskjellen mellom billigste landsdekkende leverandør og dyreste dominerende leverandør lå i gjennomsnitt per kvartal på mellom 7 og 8 øre/kwh fra og med 4. kvartal 2004 til og med 2. kvartal 2005. Dette var høyere enn resten av 2004. I 3. kvartal i år har forskjellen økt til nesten 9 øre/kwh. Mens antall leverandørskifter per kvartal går ned, ser det altså ut til at prisforskjellen mellom dyre og rimelige leverandører øker. Om en slik trend fortsetter og forsterkes, kan det være et tegn på for svak konkurranse i sluttbrukermarkedet. Figur 3.1 Antall kunder med ikke-dominerende kraftleverandør og antall skifter per kvartal. 600000 500000 Antall husholdningskunder med ikkedominerende kraftleverandør 400000 300000 200000 100000 0 1. kv. 1997 3. kv. 1997 Antall skifter dette kvartalet 1. kv. 1998 3. kv. 1998 1. kv. 1999 3. kv. 1999 1. kv. 2000 3. kv. 2000 1. kv. 2001 3. kv. 2001 1. kv. 2002 3. kv. 2002 1. kv. 2003 3. kv. 2003 1. kv. 2004 3. kv. 2004 1. kv. 2005 3. kv. 2005 Om lag 559 000 husholdninger og hytter/fritidsboliger (målepunkt) har en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet per 2. oktober 2005. Dette utgjør ca. 24,3 prosent av kundene, dvs. målepunktene. 12 Andelen har ligget stabil rundt dette nivået de siste syv kvartalene. husholdningskunder. Fra 4. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005 er antall husholdningskunder igjen skalert opp, fra 2,28 til 2,30 millioner. Tallene er således ikke helt sammenlignbare. 10 I og med at utvalget er de 29 største nettområdene er utvalget ikke statistisk representativt. Utvalget er gjort ut fra vurderingen at de mindre nettselskapene har begrensede ressurser til å drive denne typen rapportering. Dersom det er slik at kunder i mindre nettområder er mer lojale mot lokal leverandør, vil de skalerte resultatene gi for høye anslag, men dersom tilfellet er motsatt, vil anslagene bli for lave. 11 Opprinnelig rapportert tall for 2. kvartal 2005 var 30 000. Dessverre har det vist seg under arbeidet med rapporten for 3. kvartal at dette var uskalert. Skalert opp til å gjelde hele landet blir antall leverandørbytter om lag 37 700. Rapporten for 2. kvartal 2005 er nå rettet opp på NVEs hjemmesider. 12 Søylen for 3. kvartal 2001 er basert på enkelte stipulerte tall (aritmetisk gjennomsnitt av 2. og 4. kvartal 2001) pga. et redusert datagrunnlag.
10 Totalt antall leverandørskifter i perioden 1. januar 1995 10. oktober 2005 ligger rundt 1 717 000. 13 3.2. Markedsandeler Figuren nedenfor viser gjennomsnittlige markedsandel for dominerende kraftleverandør. Per 10. oktober 2005 var denne 75,7 prosent basert på antall målepunkt. Dette er en marginal nedgang i forhold til den gjennomsnittlige markedsandelen for 2. kvartal 2005 (75,9 prosent). Laveste markedsandel for en dominerende leverandør i et nettområde er 32,4 prosent mens høyeste andel er 96,1 prosent. Markedsandeler omtales for øvrig mer utførlig i kapittel 5. Figur 3.2 Andel husholdningskunder med dominerende kraftleverandør. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1. kv. 1999 3. kv. 1999 1. kv. 2000 3. kv. 2000 1. kv. 2001 3. kv. 2001 1. kv. 2002 3. kv. 2002 1. kv. 2003 3. kv. 2003 1. kv. 2004 3. kv. 2004 1. kv. 2005 3. kv 2005 3.3. Hvorfor skifter ikke folk leverandør Det er interessant å se på hvor store prisforskjeller som skal til for at en sluttkunde ønsker å bytte leverandør. Ifølge tall fra Energibarometeret for 3. kvartal 2005 14 vil om lag 20 prosent av landets strøkunder bytte dersom de kan spare 7 8 øre/kwh. Dette tilsvarer om lag forskjellen mellom billigste og dyreste leverandør det siste året. Med et forbruk på 20 000 kwh utgjør 7 øre/kwh en årlig besparelse på 1 400 kroner. Beregninger NVE har gjort 15 viser at dette er om lag det maksimale av hva strømkundene kan tjene på å bytte fra den dyreste leverandøren til den billigste kontrakten fra en landsdekkende leverandør. Om lag halvparten 13 Det antas da at husholdninger som skiftet leverandør før 1. januar 1997 ikke skiftet mer enn en gang i perioden 1. januar 1995-1. januar 1997. Per 1. januar 1997 var det kun 2.500 husholdninger som hadde en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet. 14 TNS Gallups Energibarometer er en landsomfattende undersøkelse som gjennomføres hvert kvartal mot et representativt utvalg på omlag 1000 personer. Selve feltarbeidet ble foretatt fra 23. 29. september 2005. 15 Se s. 51 i kvartalsrapporten for 4. kvartal 2005: http://www.nve.no/admin/filearchive/214/k4-04%20endelig%20versjon.pdf
11 av strømkundene sier de vil bytte hvis de kan spare inntil 50 øre/kwh, noe som kan tolkes som at de i praksis ikke er interessert i å bytte. Trolig er svarprosenten påvirket av spørsmålsstillingen. Forskjeller i pris per kwh er vanskeligere å ta stilling til enn konkrete innsparinger per år. Ved førstnevnte tilfelle må respondenten selv regne ut årlig innsparing. I tillegg svarer 52 prosent av de som har byttet flere ganger at de har byttet tilbake til opprinnelig leverandør. Dette er en økning på 10 prosentpoeng fra forrige måling. Dette stemmer bra med tallene NVE samler inn. Dominerende leverandør beholder eller sågar styrker sin posisjon. Dette er kraftleverandører med eiermessig tilknytning til det lokale nettselskapet, og disse har som oftest fordeler i form av utnyttelse av felles kundeinformasjonssystem, felles kundesenter og felles fakturering av krafthandel og nettjenester. En forklaring på at folk er mer tilbakeholdne i forhold til å skifte leverandør kan være at prisdannelsen i engrosmarkedet har blitt mer kompleks etter innføringen av EUs kvotesystem for klimagasser. Prisene i det nordiske markedet har vært relativt høye i 2005 gitt den hydrologiske balansen. At mer vann ikke har gitt en større nedgang i prisen, kan gi forbrukerne en avmaktsfølelse som gjør dem mer passive i sluttbrukermarkedet. 4. Næringskunder Undersøkelsen omfatter dette kvartalet 93,2 prosent av næringskundene. Totalt er det ca 270 000 målepunkt innenfor næringssegmentet i Norge 16. Nøkkeltallene fra undersøkelsen er derfor skalert opp med 1,07 for å representere hele landet. Det er ikke innhentet informasjon om priser i næringsmarkedet. 4.1. Antall leverandørbytter I 3. kvartal 2005 ble det registrert anslagsvis 2 860 leverandørskifter. Dette er en nedgang på over 1 200 fra forrige kvartal. Faktisk har ikke NVE registrert et lavere nivå på antall leverandørbytter i næringsmarkedet siden registreringen begynte i 1999. Tilsvarende tall for 3. kvartal 2004 var 5 840. NVE har dessverre ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne forklare nærmere hvorfor en nå ser det laveste kvartalsvise antall leverandørskifter siden NVE startet registreringen i 1999. Trolig er nok forklaringene til dels sammenfallende med husholdningsmarkedet, dvs. høyere terskel for å skifte leverandør samtidig med et moderat potensial for å redusere kostnader. Antall målepunkt som har en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettet, er om lag 84 200, dvs. 31,2 prosent av det totale markedet målt i antall målepunkt, en marginal oppgang fra 2. kvartal. Figuren under viser utviklingen i antall leverandørskifter og antall næringskunder som har en annen leverandør enn den dominerende i nettområdet. Figur 4.1 Antall næringskunder med ikke-dominerende kraftleverandør og antall leverandørbytter per kvartal. 16 Tallet er hentet fra selskapenes økonomiske og tekniske rapportering til NVE og utgjør antall abonnenter i kategorien "næring" tilknyttet regionalnett og distribusjonsnett. Dette vil imidlertid i mindre grad enn i husholdningsmarkedet være sammenfallende med antall kunder da én næringskunde, eksempelvis en stor kommune eller en større bedrift, kan ha en lang rekke målepunkt og dermed abonnement.
12 90000 Antall næringskunder med ikke-dominerende kraftleverandør Antall skifter dette kvartalet 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1. kv. 1999 3. kv. 1999 1. kv. 2000 3. kv. 2000 1. kv. 2001 3. kv. 2001 1. kv. 2002 3. kv. 2002 1. kv. 2003 3. kv. 2003 1. kv. 2004 3. kv. 2004 1. kv. 2005 3. kv. 2005 Det fremgår av figuren at andelen næringskunder som har en annen leverandør enn den som er dominerende i området er økende, og har vært det stort sett for hele perioden. 17 Denne utviklingen ser imidlertid ut til å flate ut. 4.2. Markedsandeler Den samlede markedsandel for dominerende kraftleverandør per 2. oktober 2005 er 68,8 prosent målt i antall målepunkt. Dette er om lag uendret i forhold til foregående kvartal (68,7 prosent). Laveste markedsandel var 35,2 prosent mens høyeste markedsandel var 89,4 prosent. 17 Søylen for 3. kvartal 2001 er basert på enkelte stipulerte tall (aritmetisk gjennomsnitt av 2. og 4. kvartal 2001) pga. et redusert datagrunnlag.
13 Figur 4.2: Andel næringskunder med dominerende kraftleverandør. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1. kv. 1999 3. kv. 1999 1. kv. 2000 3. kv. 2000 1. kv. 2001 3. kv. 2001 1. kv. 2002 3. kv. 2002 1. kv. 2003 3. kv. 2003 1. kv. 2004 3. kv. 2004 1. kv. 2005 3. kv 2005 5. Markedssituasjonen i detaljmarkedet Det er ingen store endringer i husholdningsmarkedet i forhold til hvor mange leverandører som er blant de fem største leverandørene i flere nettområder. Både i husholdningsmarkedet og i næringsmarkedet har de fleste leverandører en vesentlig markedsandel kun i 1-2 nettområder, gjerne eget og eventuelt noen få tilgrensende. Kun to selskaper er blant de fem største i mer enn 20 nettområder i husholdningsmarkedet. I næringsmarkedet er kun en leverandør blant de fem største i mer enn 20 nettområder. Til gjengjeld er flere leverandører blant det fem største i mer enn ett nettområde (det lokale).
14 Figur 5.1 Antall nettområder der kraftleverandørene er blant de fem største leverandørene og dermed med i tallgrunnlaget som innrapporteres til NVE. 30 25 Kraftleverandører 20 15 10 Husholdning Næring 5 0 1 2-4 5-9 10-14 15-19 20-24 25- Antall nettområder der en kraftleverandør er blant de fem største En skal ikke tolke for mye ut fra disse tallene. Imidlertid er det i næringsmarkedet flere leverandører med betydelig markedsposisjon i flere nettområder sammenlignet med husholdningsmarkedet. I sistnevnte marked er også rest-markedet, dvs. den delen av markedet som ikke er på kontrakt med dominerende leverandør, mindre og dominert av noen få aktører, særlig NorgesEnergi, Fjordkraft og Forbrukerkraft. Denne situasjonen finner en ikke i samme grad igjen i næringsmarkedet. 18 For eksempel har selskap som Statoil og Norske Shell fortsatt aktiviteter i næringsmarkedet til tross for at de har innstilt aktiviteten i husholdningsmarkedet. Det er imidlertid viktig å se tallene over sammen med markedsandelene til de fem største leverandørene. At få leverandører har vesentlig markedsandel i flere enn et fåtall nettområder har liten betydning dersom markedsandelene til de dominerende leverandørene er begrenset. Her er bilde noe ulikt i husholdningsmarkedet og i næringsmarkedet. Ser vi på markedsandelen for dominerende leverandør, er det aritmetiske snittet høyt i husholdningsmarkedet både målt etter antall målerpunkt (78,1 pst.) og antatt årlig omsatt energi (75,3 pst.). Også i næringsmarkedet er markedsandelen til dominerende leverandør målt i antall målerpunkt relativt høy (68,3 pst.). Målt i volum er imidlertid markedsandelen atskillig lavere (55,3 pst.). Ser vi på totaltall, dvs. antall målepunkt ev. antatt årlig omsatt energi hos dominerende leverandør totalt sett, er 75,7 pst. av kundene (målepunkt) hos dominerende leverandør i husholdningsmarkedet. Disse står for 70,5 prosent av antatt årlig omsatt energi. I næringsmarkedet er tallene henholdsvis 68,8 og 56,0 prosent. 18 NVE er i dialog med Statnett om å få tilgang til ukentlige avregningsdata. Det vil da være mulig å studere markedsandelene til samtlige leverandører i alle nettområder (i omsatt kwh). Dette vil trolig bli implementert våren 2006.
15 Figur 5.2: Markedsandeler for de fem største leverandørene samt restleverandørene. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Volum, husholdning Målepunkt, husholdning Volum, næring 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Dominerende Nummer to Nummer tre Nummer fire Nummer fem Rest 6. Konklusjon Antall leverandørskifter fortsetter å gå ned. Med tanke på at prisforskjellene i markedet ikke viser tilsvarende nedgang, kan det være grunn til bekymring for konkurransesituasjonen i sluttbrukermarkedet for kraft. Det kan synes som om det er høyere terskel for kundene å bytte leverandør. En mulig årsak kan være mer kompleks prissetting i engrosmarkedet etter innføringen av EUs kvotemarked. Også i næringsmarkedet går antall leverandørskifer ned. NVE har ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne si noe om hvorfor vi nå ser det laveste antall leverandørskifter siden vi begynte våre registreringer i 1999. Utviklingen fremover bør følges nøye for å se hvorvidt denne trenden fortsetter og for å analysere hva som ligger bak et tilsynelatende mindre aktivt kraftmarked.