Merverdiavgift i gravferdsbransjen HSH kurs, 22. oktober 2010 Lovbestemmelser og bakgrunnsmateriale vedrørende enkelte emner Innhold: S. 2: Lovbestemmelser S. 3: Avgiftssatser S. 4: Merverdiavgift ved omsetning eller servering av mat og drikkevarer S. 6: Serveringstjenester S. 9: Merverdiavgift ved utlegg S. 10: Merverdiavgift ved utførsel Kilder: Merverdiavgiftsloven Avgiftsvedtak Merverdiavgiftshåndboken Tollforskriften
Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) av 19.06.2009 nr 58 Bestemmelser i merverdiavgiftsloven vedr. gravferd: 3 15. Seremonielle tjenester Omsetning av seremonielle tjenester i tilknytning til begravelser og bisettelser er unntatt fra loven. 6 16. Begravelsestjenester (1) Begravelsesbyråers omsetning av tjenester som gjelder transport av avdøde, er fritatt for merverdiavgift. (2) Begravelsesbyråers omsetning av tjenester som gjelder pakking og forsendelse av urner etter bisettelser, er fritatt for merverdiavgift.
Merverdiavgiftssatser: % Normal sats: Matvarer sammen med serveringstjenester 25,00 Redusert sats: Matvarer Ren cateringvirksomhet (kun levering matvarer) 14,00 Redusert sats: Persontransport Transport kjøretøy på ferge Utleie av hotellrom Kinorbilletter NRK lisens Museumsbilletter Fornøyelsesparkbilletter Idrettsarrangementsbilletter 8,00 Redusert sats: Omsetning av råfisk 11,11
Salgsdokument Hva skal stå på salgsdokumentene? Den delen av forretningsdokumentene som er knyttet til omsetning av varer og tjenester kalles salgsdokumenter. Det dreier seg om fakturaer, notaer, regninger og kvitteringer som selgeren utsteder, og om sluttsedler og avregningssedler. Bokføringsloven stiller strenge krav til hvordan et slikt dokument skal se ut. Dette er minimumskravene til innhold i salgsdokumentene dine: Dato for utstedelse av dokumentasjonen Nummer som tildeles maskinelt eller er forhåndstrykt Selgers navn og organisasjonsnummer, ev. etterfulgt av bokstavene MVA dersom virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Kjøpers navn, adresse eller organisasjonsnummer (her er det en del unntak når det gjelder kontantsalg) En klar beskrivelse av varen eller tjenesten Kvantum eller omfang av det som er levert eller ytet Tidspunkt og sted for levering av ytelsen Vederlag og betalingsforfall Eventuell merverdiavgift og andre avgifter. Merverdiavgift skal angis i norske kroner. Hvis noen av varene/tjenestene er avgiftsfrie etter unntaksregler i MVAloven eller kommer utenfor MVA loven skal hver av disse kategoriene angis og summeres for seg i salgsdokumentet. Også ytelser med ulik MVA sats skal framgå hver for seg. Ved kontant betaling til detaljist behøver ikke selgeren angi kjøper i salgsdokumentet hvis verdien er under 40 000 kroner. Hvis varen/tjenesten skal selges videre eller inngå direkte i kjøperens vareeller tjenesteleveranser, skal kjøper være angitt i salgsdokumentet uansett pris. Det dokumentet du har fått som kjøper er vanligvis identisk med selgers. Hvis du er en bokføringspliktig kjøper må du selv sørge for at dokumentasjonskravene er oppfylt, og be om å bli angitt på ditt dokument (kjøpsdokumentet) hvis kontantbeløpet er på 1 000 kroner eller mer inkl MVA.
Du må også selv, uansett beløp, påføre formålet med kjøpet eller bruksområdet for varene eller tjenestene når kjøpers navn ikke er angitt. I den utstrekning nødvendig informasjon ikke fremgår av salgsfakturaen, for eksempel ved at fakturaen henviser til varespesifikasjon i underdokumentasjon som avtaler, pakksedler, ordresedler, følgeskriv e.l., må denne underdokumentasjonen heftes ved fakturaen. Eventuelt at det er en gjensidig henvisning mellom fakturaen og underdokumentasjonen. En faktura skal utstedes i minst to eksemplarer, hvor det ene skal oppbevares av selger. Salgsdokumentasjonen skal oppbevares hos både selger og kjøper i minst 10 år.
FAKTURA Nr.: 1000 Dato: 22.10.2010 FRA: Begravelsesbyrået As Kundenr.: 10001 TIL: Ole Olsen VEDR.: Avdøde Olga Olsen Avgiftspliktige varer og tjenester: Kiste, hvitmalt "Tradisjon" 5 900,00 i pl Utstyr, svøp i kiste 1 200,00 i pl Laken ved hjemmehenting * 250,00 i pl Hygieneartikler v/nedleggelse 100,00 i pl Bil ved bringing av tom kiste * 400,00 i pl Transport av byråassistent til/fra seremoni 500,00 i pl (8%) Biltransport for pårørende 1 300,00 i pl (8%) Pynteutstyr/lys i kapell/kirke 750,00 i pl Annonse 1 200,00 i pl Blomster ved overføring 500,00 i pl Kistedekorasjon 2 400,00 i pl Blomsteroppsats 1 000,00 i pl Krans 1 800,00 i pl Pynting i kapellet 600,00 i pl Sanghefter 1 250,00 i pl Fotografering i seremoni 400,00 i pl Ventetegn 450,00 i pl Privat bilde, digital bearbeiding 500,00 i pl Minnesamvær 15 000,00 i pl Levering av snitter til hjemmet 2 000,00 i pl (14%) Askeurne Honorar, avg.pl. 1 200,00 2 000,00 i pl i pl Sum: 40 700,00 Avgiftsfrie tjenester: Bårebil med sjåfør ved overføring til kapell/kirke * 2000,00 i fr Mannskap, ekstra bærer ved overføring til kapell/kirke * 600,00 i fr Bårebil ved overføring til krematoriet * 2800,00 i fr Mannskap, ekstra bærer ved overføring til krematoriet * 600,00 i fr Stell og nedlegging 1 100,00 u fr Assistent ved seremonien 1 800,00 u fr Assistent ved seremonien, ekstra 1 500,00 u fr 4 bærere i seremonien 2 400,00 i fr Orgelspill i seremonien 500,00 u fr Solosang/solospill i seremonien 1 700,00 u fr Urne hentet krematoriet * 400,00 i fr Urneforsendelse * 500,00 i fr Utlagt for kremasjonsavgift 3 500,00 utlegg Honorar, avg.fritt (innenfor loven) Honorar, avg.fritt (utenfor loven) 1 800,00 500,00 i fr u fr Sum: 21 700,00 Gravferdsstønad, behovsprøvet Transportrefusjon (fratrukket egenandel kr. 1.934,00) * 19 344,00 5 616,00 Sum gravferdsstønad og transportrefusjon: 24 960,00 Totalsum: 37 440,00 Merverdiavgift er inkludert med: 7 758,95
Forsendelse innenlands Olga Nilsen dør i sitt hjem i Moss, og Moss Begravelsesbyrå As får av Gravdal Begravelsesbyrå As i oppdrag å sende kisten til Gravdal, der Olga Nilsen skal gravlegges. Familien tar ut kiste hos Moss Begravelsesbyrå As, og byrået skal besørge kisten transportert med tog til Gravdal. Følgende varer og tjenester inngår i oppdraget: Bårebil ved henting i hjemmet 900, Honorar, avg.fritt (innenfor loven) 400, Honorar, avg.fritt (utenfor loven) 200, Honorar, avg.pl. 300, Utstyr, svøp i kiste 1.200, Transport CargoNet, Oslo Bodø (Se bilag) Hygieneartikler v/nedleggelse 100, Bårebil med sjåfør ved overføring til togterminal, Oslo 4.000, Henting i hjemmet, 2 assistenter 1.200, Kiste, hvitmalt "Tradisjon" 5.900, Assistent ved syning 900, Kistetrekk for transport 1.300, Stell og nedlegging 1.100, Alle beløp er det beløp som kunden skal betale, evt. inkl. merv.avg. Sett opp en faktura, og markér de poster som er avgiftsfrie og hvorvidt de er Sett opp en faktura, og markér de poster som er avgiftsfrie og hvorvidt de er innenfor eller utenfor merverdiavgiftsområdet.
FAKTURA Nr.: 1001 Dato: 22.10.2010 FRA: Moss Begravelsesbyrå As Kundenr.: 10002 TIL: Gravdal Begravelsesbyrå As VEDR.: Avdøde Olga Nilsen Avgiftspliktige varer og tjenester: Kiste, hvitmalt "Tradisjon" 5 900,00 i pl Utstyr, svøp i kiste 1 200,00 i pl Hygieneartikler v/nedleggelse 100,00 i pl Kistetrekk for transport Honorar, avg.pl. 1 300,00 300,00 i pl i pl Sum: 8 800,00 Avgiftsfrie tjenester: Bårebil ved henting i hjemmet 900,00 i fr Henting i hjemmet, 2 assistenter 1 200,00 i fr Assistent ved syning 900,00 u fr Bårebil med sjåfør ved overføring til togterminal, Oslo 4 000,00 i fr Stell og nedlegging 1 100,00 u fr Transport CargoNet, Oslo Bodø 10 350,00 i fr Honorar, avg.fritt (innenfor loven) Honorar, avg.fritt (utenfor loven) 400,00 200,00 i fr u fr Sum: 19 050,00 Totalsum: 27 850,00 Merverdiavgift er inkludert med: 1 760,00
Forsendelse utenlands Diva Singh dør i Moss, og Moss Begravelsesbyrå As får av familien i oppdrag å sende kisten til New Dehli, der Diva Singh skal gravlegges. Familien tar ut kiste hos Moss Begravelsesbyrå As, og byrået skal besørge kisten transportert med fly til New Dehli. Følgende varer og tjenester inngår i oppdraget: Kiste, hvitmalt "Tradisjon" 4.720, Assistent ved syning 900, Honorar, avg.fritt (innenfor loven) 4.500, Honorar, avg.fritt (utenfor loven) 2.000, Honorar, avg.pl. 300, Sink kiste, ventil 1.200, Annonse i Moss Avis 2.100, Utstyr, svøp i kiste 960, Transport Nor Cargo, Oslo India (Se bilag) Laken, 2 stk. 400, Sink kiste 4.480, Utlagt for balsamering 3.100, Hygieneartikler v/nedleggelse 100, Bårebil med sjåfør ved overføring til flyterminal, Oslo 4.000, Bilgodtgjørelse varebil (120 km. á kr. 3,65) 438, Flylem 1.520, Kistetrekk for transport 1.040, Stell og nedlegging 1.100, Alle beløp er det beløp som kunden skal betale, evt. inkl. merv.avg. Sett opp en faktura, og markér de poster som er avgiftsfrie og hvorvidt de er innenfor eller utenfor merverdiavgiftsområdet.
FAKTURA Nr.: 1002 Dato: 22.10.2010 FRA: Moss Begravelsesbyrå As Kundenr.: 10003 TIL: Raj Singh VEDR.: Avdøde Diva Singh Avgiftspliktige varer og tjenester: Hygieneartikler v/nedleggelse 100,00 i pl Annonse Moss Avis 2 100,00 i pl Bilgodtgjørelse varebil (120 km. á kr. 3,65) Honorar, avg.pl. 438,00 300,00 i pl i pl Sum: 2 938,00 Avgiftsfrie varer og tjenester: Kiste, hvitmalt "Tradisjon" 4 720,00 eksport Utstyr, svøp i kiste 960,00 eksport Laken, 2 stk. 400,00 eksport Sink kiste 4 480,00 eksport Sink kiste, ventil 1 200,00 eksport Flylem 1 520,00 eksport Kistetrekk for transport 1 040,00 eksport Assistent ved syning 900,00 u fr Bårebil med sjåfør ved overføring til flyterminal, Oslo 4 000,00 i fr Stell og nedlegging 1 100,00 u fr Transport Nor Cargo, Oslo India 12 879,00 eksport Utlagt for balsamering 3 100,00 utlegg Honorar, avg.fritt (innenfor loven) Honorar, avg.fritt (utenfor loven) 4 500,00 2 000,00 i fr u fr Sum: 42 799,00 Totalsum: 45 737,00 Merverdiavgift er inkludert med: 587,60
FAKTURA Nr.: 1003 Dato: 22.10.2010 FRA: Moss Begravelsesbyrå As Kundenr.: 10004 TIL: Hansens Monumenthuggeri As VEDR.: Provisjon for salg av gravminner i september 2010 Avgiftspliktige varer og tjenester: Agentprovisjon, 20% av kr. 50.000,00 10 000,00 i pl Totalsum: 10 000,00 Merverdiavgift er inkludert med: 2 000,00
Fritak eller unntak fra plikt til å beregne merverdiavgift? Omsetning av visse tjenester kan være fritatt, såkalt "nullsatset". Virksomheter som har omsetning som er fritatt befinner seg innenfor avgiftsområdet og har full fradragsrett, men slipper å beregne utgående avgift på sin omsetning. Med unntak menes at en spesiell del av virksomheten helt holdes utenfor avgiftsområdet. Begrepet unntak er i merverdiavgiftssammenheng knyttet til omsetning av visse typer varer eller tjenester som i henhold til en fortolkning av merverdiavgiftslovens bestemmelser er unntatt. Når en vare eller tjeneste omtales som unntatt, innebærer dette at tjenesten er utenfor avgiftsområdet. Det betyr utenfor både med hensyn til fradragsretten og beregningen av utgående avgift ved omsetning av denne tjenesten. Fritak (innenfor avgiftsområdet): Byråets oppdrag med transport av avdøde eller formidling av slik transport. Pakking og forsendelse av urner etter bisettelsen. Unntak (utenfor avgiftsområdet): Formidlingsoppdrag knyttet til seremonien i kapellet eller kirken (sørge for prest, organist, musikk mv.) Bistand i forbindelse med å arrangere selskapelige sammenkomster. Hente, bringe, fylle ut og underskrive attester og dokumenter. Stell og nedlegging og bæring av avdøde. Utstedelse av papirer og dokumenter vedrørende dødsfallet. Byråets transporttjenester av pårørende eller formidling av slike tjenester. Bæring av avdøde i forbindelse med seremonien. INNENFOR LOVEN (Fradr. IMVA) UTENFOR LOVEN (Ikke fradr. IMVA) Avg.pl. (normal sats) Avg.fr. (fritak) Avg.fr. (unntak) Avg.pl. (redusert sats)
Merverdiavgift ved omsetning eller servering av mat og drikkevarer Artikkel, 26. januar 2006, oppdatert 2. mars 2007 Det skal betales 14% merverdiavgift (redusert sats) ved omsetning av næringsmidler. Ved omsetning av næringsmidler som ledd i omsetning av en serveringstjeneste, skal det imidlertid beregnes ordinær sats på 25% merverdiavgift. Næringsmidler Som næringsmidler anses enhver mat og drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt legemidler, vann fra vannverk, tobakksvarer og alkoholholdige drikkevarer som skal avgiftsberegnes med 25% merverdiavgift (ordinær sats). Nærmere omtale av ordningen med redusert merverdiavgiftssats for næringsmidler finner du i Merverdiavgiftshåndboken kap. 13.3. Serveringstjenester Med serveringstjeneste menes servering fra serveringssted etter lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Serveringssted skal forstås som et sted der det foregår servering av mat og/eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Det avgjørende for om stedet skal anses som et serveringssted etter forskriften, er om stedet skal ha serveringsbevilling gfra kommunen etter serveringsloven 3. Det er ikke bare de som faktisk har bevilling som anses å omsette serveringstjenester fra et serveringssted. Også de som driver et serveringssted uten å søke om bevilling omfattes av dette. Det samme gjelder de som driver et serveringssted uten å ha bevilling, men som har søkt og for eksempel fått avslag fordi kravene til vandel i serveringsloven 6 ikke er oppfylt. Betegnelsen på stedet vil ikke være avgjørende for om det omfattes av lovens virkeområde. En bensinstasjon hvor det omsettes mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet, er i utgangspunktet å anse som et serveringssted og skal beregne merverdiavgift med 25% på denne omsetningen. Det må som hovedregel antas at bensinstasjoner hvor det er satt opp bord inne hvor kunden kan fortære maten, vil måtte anses som serveringssteder. Spørsmål om de konkrete omstendigheter rundt salget fra den enkelte stasjon er lagt opp slik at stasjonen må anses som et serveringssted etter serveringsloven, kan tas opp med de lokale kommunale myndigheter som har ansvaret for gjennomføring av serveringsloven. Næringsmidler som kjøpes fra et serveringssted, men som ikke skal fortæres på stedet, skal omsettes med redusert sats. At næringsmiddelet leveres i pose, kartong, folieform, beger med lokk el. som er egnet til å oppbevare næringsmiddelet ved borttagelsen, kan være indikasjoner på dette. Den næringsdrivendes ansvar Det er i utgangspunktet den næringsdrivende som har ansvaret for at merverdiavgift blir innberettet og betalt med korrekt sats. Næringsdrivende
som både omsetter serveringstjenester og næringsmidler må derfor legge til rette for å skille mellom omsetningsformene på en hensiktsmessig måte. Dette kan for eksempel gjøres ved spørsmål til kunden, ulik prissetting etc. Det er lagt til grunn at det ved etablering av slike rutiner ikke er nødvendig for den næringsdrivende å følge opp den enkelte kunde etter omsetningen. Omsetning av et næringsmiddel som er å anse som en tradisjonell kioskvare anses ikke å inngå i omsetning av en serveringstjeneste. Sjokolade, pastiller, tyggegummi, frukt (ubehandlet) og emballert is, er eksempler på tradisjonelle kioskvarer. Slike varer skal alltid omsettes med redusert sats, også fra serveringssteder. Bakevarer, kaffe, mineralvann (også på flaske), juice, melk ol. anses ikke som tradisjonelle kioskvarer, idet disse i stor grad gjøres til gjenstand for servering fra ulike serveringssteder. Fra serveringssteder skal derfor slike varer omsettes med ordinær sats, med mindre de ikke skal fortæres på stedet. Mer informasjon om serveringstjenester finner du i Merverdiavgiftshåndboken kap. 13.3.8.
Merverdiavgift ved serveringstjenester Alminnelig Ved omsetning av næringsmidler som del av en serveringstjeneste skal det beregnes alminnelig sats. Hva som menes med «serveringstjenester» er definert i forskriften 5 2 5. Etter forskriften 5 2 5 første ledd menes med serveringstjenester servering av mat eller drikkevarer dersom forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. I forarbeidene til serveringsloven av 13. juni 1997 nr. 55 uttales det følgende om begrepet serveringssted, jf. Ot.prp. nr. 55 (1996 97) side 22: «Et serveringssted er «et sted hvor det foregår salg av mat og/eller drikke, når salget skjer under forhold som innbyr til fortæring på stedet». Som eksempler på serveringssteder nevnes restaurant, kafé, kafeteria, pub og gatekjøkken. Både servering innen og utendørs omfattes. Likeledes omfattes servering etter selvbetjeningsprinsippet. Utvalget viser til Ot.prp. nr. 30 om lov om overnattings og serveringssteder (1982 83), der det presiseres at dersom bedriften holder servise og/eller bestikk i forbindelse med serveringen, vil det normalt være et sikkert kriterium på at det er å anse som et serveringssted i lovens forstand. Om det finnes sitteplasser eller bord er derimot ikke ansett for å være et avgjørende kriterium.» Videre uttales det i Ot.prp. nr. 55 (1996 97) at betegnelsen på stedet ikke er avgjørende for om salgsstedet omfattes av lovens virkeområde. Definisjonen av serveringstjenester i forskriftens 5 2 5 er ikke lenger formelt forankret i serveringsloven slik tilfellet var med tidligere forskrift nr. 120 7 annet ledd. Det som er omtalt ovenfor om serveringsstedsbegrepet i forhold til serveringsloven, må imidlertid antas å ha relevans også ved en konkret vurderingen av hva som kan anses som serveringstjenester etter forskriften. Enkelte matvarebutikker har satt opp bord tilknyttet salg av kaffe, baguetter, kaker og lignende til kunder inne i butikkens lokaler. I slike tilfeller kunne det anses at «forholdene ligger til rette for fortæring på stedet». Servering som ledd i annen avgiftsfri tjenesteyting Servering som inngår som et naturlig ledd i ytelsen av en annen tjeneste omfattet av unntak i merverdiavgiftsloven 3 2 til 3 5, f.eks. servering av mat til eldre som bor i helseinstitusjoner, vil følge hovedytelsen og falle utenfor merverdiavgiftslovens område som en del av denne. Servering fra tog, fly og båter i rutetrafikk kan bli ansett som en serveringstjeneste. For lokaler i slike transportmidler som er særskilt tilrettelagt for servering, f.eks. kafé eller restaurantvogn på tog, vil det på vanlig måte anses at forholdene ligger til rette for fortæring. Dette er begrunnet i hensynet til konkurransenøytralitet og i at det her ytes elementer av serveringstjenester i form av rydding, etc. Slik servering vil konkurrere med servering som tilbys på togstasjoner, flyplasser etc. Når det gjelder ordinære sitteplasser i buss, ferge og tog vil det normalt ikke legges til grunn at «forholdene ligger til rette for fortæring på stedet», selv om det kan bestilles enklere mat og
g p, g drikkevarer fra trillevogn eller lignende. Omsetning av næringsmidler fra slike trillevogner skal avgiftsbehandles med redusert sats. Tilsvarende gjelder ved slikt salg ombord på fly, jf. F 5. mars 2004. Cateringvirksomhet Utgangspunktet er at en cateringvirksomhet ikke omsetter serveringstjenester. Med cateringvirksomhet forstås i denne sammenheng salg av ferdig tilberedt mat og eventuell tilkjøring, uten at det ytes andre tjenester. Dersom cateringvirksomheten i tillegg yter tjenester som f.eks. utleie av personale til dekking av bord, servering, rydding eller utleie av servise og bestikk, kan leveransen bli å anse som en serveringstjeneste som det skal beregnes alminnelig sats av, jf. forskriften 5 2 5 første ledd annet punktum. Skattedirektoratet har på samme måte antatt at en bedriftskantine kan anses å drive cateringvirksomhet internt på en arbeidsplass. Dette vil kunne være aktuelt ved levering av næringsmidler til møter, konferanser, julebord og andre tilstelninger. En bedriftskantine anses etter vår vurdering å omsette næringsmidler i slike tilfeller, når den selger ferdig tilberedt mat som bringes ut av kantineområdet, uten at det samtidig ytes elementer av servering. Som serveringselementer anses f.eks. dekking og rydding av bord, servering av mat og drikke, utlån og vask av servise og bestikk. Dersom bedriftskantinen yter slike tjenester som del av omsetningen, antar vi at det foreligger omsetning av serveringstjenester som skal avgiftsberegnes med alminnelig sats. Som serveringselementer anses ikke det man normalt får med ved take away salg; f.eks. engangsemballasje, servietter, salt og pepper i engangspakninger. Heller ikke omfattes cateringvirksomhetens bruk av hjelpemidler som er nødvendige for å levere ere eller transportere næringsmidler i større omfang; f.eks. traller, brett og kaffekanner. Bedriftskantinen vil derfor bli ansett for å omsette næringsmidler som skal avgiftsberegnes med redusert sats selv om det ytes slike tilleggstjenester. «Tilknyttede lokaler» Etter forskriften 5 2 5 annet ledd anses det også som servering dersom mat eller drikkevarer fortæres i lokaler som ligger i tilknytning til serveringssted på skip og arbeidsplasser, i hotell, teater, kino og lignende. Dette gjelder hotellrom, fellesrom og lignende i tilknytning til restaurantvirksomhet mv. i hoteller. Når det gjelder teatre, kinoer mv. som har egne serveringssteder, anses det også som servering dersom mat eller drikkevarer fortæres i de øvrige lokalene. Det samme gjelder tilknyttede lokaler til serveringssted på skip. Dette betyr at det ved salg av mat og drikkevarer, som ikke er tradisjonelle kioskvarer, skal betales alminnelig sats også når varen skal fortæres i de øvrige lokalene. Øvrige lokaler i kjøpesentre anses ikke som en del av sentrenes serveringssteder. Når det gjelder lokaler i tilknytning til serveringssted på arbeidsplasser, vil det anses som servering dersom mat eller drikkevarer fortæres på møterom og stoler/bord som ligger i tilknytning til kantinen, og som kan brukes som en del av denne. Dette vil ikke gjelde kontorer og områder utenfor kantinens områder. Forutsetningen er at dette kun gjelder kantiner som har etablert et takeaway konsept, der lokalene må være tilrettelagt for slik drift gjennom enten å sluse take away kunder til en særskilt kasse eller ha et system der priser på take away klart fremgår og kunden spørres om hvor maten skal inntas.
I tillegg må serveringsstedet etablere et eget opplegg for å pakke inn eller på annen måte gjøre varene tilgjengelig for take away. Dersom kantinen ikke har etablert et slikt konsept, er det en klar presumsjon for at kantinen driver serveringsvirksomhet, og at omsetningen derfor skal skje med alminnelig sats, jf. Finansdepartementets brev av 16. oktober 2001. Lokaler som ligger i tilknytning til serveringssted anses imidlertid ikke som en del av serveringsstedet i forhold til reglene om fradragsrett for inngående avgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kap. 8. Slike lokaler med inventar anses ikke å være helt eller delvis til bruk i avgiftspliktig serveringsvirksomhet på grunnlag av dene regelen.
Merverdiavgift ved utlegg Merverdiavgift ved viderefakturering avgiftsbehandlingen skiller mellom viderefakturering av utlegg og viderefakturering av omkostninger. Som utlegg defineres utgifter som selger påtar seg for fremmed, d.v.s. kjøpers regning. Typiske eksempler er offentlige gebyrer, minnesamvær, billetter mv. Utlegg skal ikke medtas som omsetning og inngår ikke i grunnlaget for utgående mva. Det er også en forutsetning at oppdragstaker ikke legger påslag eller fortjeneste (provisjon) på utleggene ved viderefakturering. Utleggene skal heller ikke resultatføres i regnskapet, men kun føres via egnet balansekonto. Omkostninger relatert til avgiftspliktig omsetning skal i utgangspunktet alltid medtas i grunnlaget for beregning av utgående mva ved utfakturering. Dette gjelder for eksempel viderefakturering av reisekostnader, overnatting, servering, telefon osv. I de tilfeller der det ikke foreligger fradragsrett for den inngående merverdiavgiften, blir denne avgiften en del av den totale omkostningen som skal inngå i avgiftsgrunnlaget, og det blir følgelig beregnet merverdiavgift av merverdiavgiften. Typiske eksempler hvor det ikke foreligger fradrags rett for inngående merverdiavgift er drift og leie av personbiler og matservering. Når det foreligger fradragsrett for inngående avgift på omkostningene, for Når det foreligger fradragsrett for inngående avgift på omkostningene, for eksempel ved hotellopphold og flybilletter, er det nettobeløpet som skal inngå i avgiftsgrunnlaget ved viderefakturering.
Merverdiavgift ved utførsel Merverdiavgiftsloven av 19.06.2009, nr. 58, 6 21, første setning, sier at "Omsetning av varer ut av merverdiavgiftsområdet, er fritatt for merverdiavgift. " Utførsel av kiste med avdød person i vil være å regne som utførsel, og det skal da ikke beregnes merverdiavgift av varene eller emballasjen. Iflg. regelverket skal utførsel dokumenters ved tolldeklarasjon i det kisten sendes ut av landet. Unntatt fra plikten til å tolldeklarere for å få avgiftsfrihet gjelder bl.a. emballasje, samt at det er et unntak fra plikten til å tolldeklarerer når verdien ikke overstiger kr. 5.000, pr. sending (jfr. tollforskriften). Kisten m/tilbehør, som den avdøde ligger i må kunne anses som emballasje, og dette innebærer at man kan unnlate ordinær tolldeklarasjon, og likevel fakturere varen (emballasjen) avgiftsfritt. Henvendelser til tollvesenet og spedisjonsfirma om dokumentasjonskravene for å kunne utføre en kiste med avdød person har ikke brakt klare svar. Iflg. forskrift til merverdiavgiftsloven skal fritaket fra deklarasjonsplikt dokumenteres med salgsdokument, samt attest for utførsel fra transportøren som nevnt i tollforskriften. Det antas at fraktbrev fra transportøren vil kunne tjene som dokumentasjon for at kisten er sendt ut av landet. Nedenfor er inntatt informasjon fra Merverdiavgiftshåndboken om utførsel av varer, samt gjengivelse av aktuelle bestemmelser i Tollforskriften. Fra Merverdiavgiftshåndboken: 6 21.2 Generelt om utførsel av varer Første punktum er en videreføring av hovedregelen for utførsel av varer i tidligere lov 16 første ledd nr. 1 bokstav a. Bestemmelsen viderefører også den delen av 16 første ledd nr. 1 bokstav b som gjaldt omsetning av varer fra fastlandet til kontinentalsokkelen. Begrensningen i fritaket som fulgte av tidligere forskrift nr. 27 kap. 1, til bare å gjelde en nærmere bestemt kjøpergruppe, er ikke videreført ved utførsel til sokkelen. Også fritaket i tidligere lov 16 første ledd nr. 1 bokstav c for utførsel til Svalbard og Jan Mayen er omfattet av 6 21 siden dette er utenfor norsk merverdiavgiftsområde etter 1 2 annet ledd. Annet punktum viderefører tidligere lov 20 b femte, jf. sjette ledd. Merverdiavgiftsforskriften 6 21 1 og 6 21 2 innholder bestemmelser om registrerings og dokumentasjonsplikt mv. ved utførsel av varer til steder utenfor merverdiavgiftsområdet, herunder til bruk i petroleumsvirksomheten.
6 21 1 første ledd, hvoretter fritaket skal dokumenteres med tolldeklarasjon, er en videreføring av tidligere forskrift nr. 35 punkt 2 første ledd første punktum og innebærer at selgeren må utekspedere varen gjennom tollmyndighetene. Videre kreves attest for utførsel i samsvar med tollforskriften 4 23 2 annet og tredje ledd. For varer som ikke krever tolldeklarasjon etter tollforskriften 4 11 2, jf. 3 1 15 første ledd bokstav g, oppstiller 6 21 1 annet ledd, som viderefører tidligere forskrift nr. 35 punkt 2 annet ledd bokstav a og b, et krav om at fritaket dokumenteres med salgsdokument og attest for utførsel som nevnt i tollforskriften 4 23 2 annet og tredje ledd. Tollstempel er ikke lengre aktuelt. Kravet om et fraktdokument som er stemplet av transportøren, er heller ikke videreført. 6 21 2 første ledd om utførsel av varer til petroleumsvirksomheten krever dokumentasjon i form av salgsdokument, tolldeklarasjon og attest for utførsel i samsvar med tollforskriften 4 23 2 annet og tredje ledd. For varer som er unntatt fra deklareringsplikt etter tollforskriften 4 11 2, jf. 3 1 15 første ledd bokstav f, følger det av 6 21 2 annet ledd at fritaket skal dokumenteres med en skriftlig bestilling fra kjøperen. Kravet til salgsdokument og attestasjon for utførsel er det samme som etter 6 21 1 annet ledd. Attestasjonskravet er nytt. Eksport Det skal ikke betales avgift av omsetning av varer ut av merverdiavgiftsområdet, dvs. ikke bare til utlandet, men også til Svalbard og Jan Mayen. Tidligere forskrift nr. 24 anga i kap. 1 de nærmere vilkår for avgiftsfritaket. Legitimasjonsreglene fulgte av tidligere forskrift nr. 35. R 7 av 31. juli 1970 med tillegg, F 25. februar 1974, 24. juli 1975 og 14. juni 1977, Av 35/78 av 28. desember 1978, 6/80 av 28. april 1980, 15/82 av 4. juni 1982, 14/83 av 30. mai 1983, 4/84 av 23. januar 1984, 9/85 av 30. april 1985, 13/86 av 6. august 1986, 18/86 av 13. november 1986, 9/87 av 6. mai 1987, 4/99 av 7. april 1999 og SKD 13/01 redegjør nærmere for disse forskrifter med senere endringer. Selv om nevnte forskrifter ikke lenger gjelder, antas ovennevnte skriv fortsatt å være av interesse ved tolkingen av dagens bestemmelser. Legitimasjonsregler finner en nå som nevnt, i forskriften 6 21 1 og 6 21 2, se ovenfor. Varer som i salgsøyeblikket befinner seg i utlandet og som kjøper rettslig sett får levert i utlandet, skal ikke avgiftsberegnes etter norske regler (F 10. mars 1972 og 17. oktober 1977). 6 21.3 Omsetning av varer ut av merverdiavgiftsområdet Registrert næringsdrivende skal ikke beregne avgift ved omsetning av varer ut av merverdiavgiftsområdet. Vilkår for avgiftsfritak 6 21 1 første ledd, hvoretter fritaket skal dokumenteres med tolldeklarasjon, er en videreføring av tidligere forskrift nr. 35 punkt 2 første
ledd første punktum og innebærer at selgeren må utekspedere varen gjennom tollmyndighetene. For varer som ikke krever tolldeklarasjon etter tollforskriften 4 11 2, jf. 3 1 6 første ledd bokstav g, oppstiller 6 21 1 annet ledd, som viderefører tidligere forskrift nr. 35 punkt 2 annet ledd bokstav a og b, et krav om at fritaket dokumenteres med salgsdokument og bekreftelse fra transportøren om at varen er mottatt for utførsel. Tollstempel er ikke lengre aktuelt. Kravet om et fraktdokument som er stemplet av transportøren, er heller ikke videreført. 6 21 2 om utførsel av varer til bruk i petroleumsvirksomheten krever tolldeklarasjon eller en skriftlig bestilling fra kjøperen med en bekreftelse fra transportøren om at sendingen er mottatt til forsendelse til kontinentalsokkelen. Legitimasjon Der tolldeklarasjon kreves, skjer utførselen ved at registrert selger (eksportør) legger frem for tollvesenet en utfylt deklarasjonpå Enhetsblanketten RD 0016 eller RD 0018 med tilhørende fakturaer. Dersom opplysningene er fyllestgjørende, vil tollvesenet gi utførselstillatelse. Selger kan deretter fakturere omsetningen uten beregning av merverdiavgift. Gjenpart av tollstemplet tolldeklarasjonen (del 3) må oppbevares i regnskapet (i 10 år), jf. lov om bokføring 19. november 2004 nr. 73 13 annet ledd, og gjelder som legitimasjon for det avgiftsfrie salget. Tollvesenet i Norge bruker et edb basert ekspedisjonssystem, TVINN. Nye TVINN deklaranter mågodkjennes av regiondirektøreni i den tollregion søkeren har sin adresse. Ved bruk av TVINN gjelder de samme regler som ved tollekspedering og papirdeklarasjoner. TVINN deklaranter skal bare legge frem tolldokumenter /grunnlagsdokumentasjon dersom tollvesenet krever det. For sendinger som ikke pliktes utført gjennom tollvesenet (verdi mindre enn kr 5 000), må eksportør sørge for annen legitimasjon dersom salget skal kunne faktureres uten avgift. Ved forsendelser gjennom Postverket er det stilt krav om at selger må nytte postkvitteringsbok eller Postverkets tolldeklarasjon, blankett 147, som legitimasjon for avgiftsfri omsetning. Når sendingen ikke utføres gjennom Postverket, er vilkåret for avgiftsfritt salg at eksportøren oppbevarer faktura og tilhørende bekreftelse fra transportør i sitt regnskap. Det vises til Av 6/80 av 28. april 1980, Av 14/83 av 30. mai 1983, Av 18/86 av 13. november 1986 og Av 15/87 av 21. desember 1987. Merverdiavgiftsloven 6 21 gir selger rett til å fakturere avgiftsfritt på visse vilkår. Dersom selger ikke følger disse vilkår/ legitimasjonsregler, må selger på vanlig måte beregne avgift ved salg av varer ut av merverdiavgiftsområdet. Enkelte postordrefirmaer var enige om, ved salg til Svalbard, å ikke følge den fremgangsmåte som ga rett til avgiftsfritak, og fakturerte således med avgift. Finansdepartementet uttalte i den forbindelse i brev av 27. oktober 1988 til Sysselmannen på Svalbard at spørsmålet om hvordan salget skal gjennomføres er det bare partene i avtalen seg i mellom