Generelt for alle produksjoner i tilbudet -Økning i produksjonsvolumet på 0,3 pst. Prisøkning på 1,3 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 40 pst. av brutto markedsinntekter. Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler med 0,1 pst. Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler på 1,6 pst. Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i generell prisvekst på 1,6 pst., og renteøkning på 0,4 prosentpoeng. Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen til en samlet næringsgjeld på 64,4 mrd. kroner. 2,0 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda. 3,5 pst. lønnsøkning for lønnsmottagerne. Finansiering av rammen. Mill. kroner Netto endring i målpriser fra 01.07.18: 198 Endret bevilgning på kap. 1150 670 Overførte midler fra 2017 70 Endret verdi av jordbruksfradraget 62 Ramme 1 000 Prisnedskrivingstilskuddet på fôrkorn økes med 1,6 øre/kg Matkorntilskuddet økes med 8,4 øre/kg. Bunnfradraget økes med 2 000 kroner til 8 000 kroner pr. foretak. Miljø og klima - Bevilgningene til miljø- og klimatiltak øker med 460 mill. kroner, inkl. arealtilskuddene. - Miljøtiltakene over Landbrukets utviklingsfond økes med 83 mill. kroner. - Bevilgningen til regionale miljøprogram økes med 48,2 mill. kroner. I tillegg til økningen for bratt areal, prioriteres 18,1 mill. kroner til tiltak for å redusere utslipp til vann og luft. - VSP energi og teknologiutvikling økes med 15 mill. kroner. - SMIL-ordningen styrkes med 20 mill. kroner. - Dreneringsordningen økes med 10 mill. kroner. - Investeringsstøtte til organisert beitebruk økes med 5 mill. kroner. - Bevilgningen til skogbruk økes med 25 mill. kroner, hvorav en økning på 5 mill kroner til miljøtiltak i skog. - Tilskuddene til forskning og utvikling økes med 20 mill. kroner, bl.a. for bidra til økt kunnskap om klimavennlig teknologi.
- Det bevilges 20 mill. kroner til Klimasmart landbruk. - Tilskudd til biogassordningen økes med 1 mill. kroner. - Støtten til verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap økes med 5 mill. kroner. - Bevilgningen til økologisk landbruk økes med 12,9 mill. kroner. - Bevilgningen til Norsk landbruksrådgivning økes med 5 mill. kroner Kompetanse, rekruttering og velferd - Bedriftsrettede midler til investering og utvikling økes med 75 mill. kroner. - Tilskuddet til Voksenagronomen økes med 4 mill. kroner. - Tilskudd til avløserordningen for ferie og fritid økes med 6 pst, og taket per foretak heves med 4 500 kroner per foretak. - Tilskuddet til avløsning ved sykdom økes med 7,4 pst., eller 10 mill. kroner. - Tilskudd til Landbruksvikarordningen økes med 2,9 mill. kroner Landbrukets Utbyggingsfond (LUF) Det foreslås at LUF tilføres 206 mill. kroner i 2018 gjennom omdisponering av midler i 2018. Bevilgningen for 2019 økes med 152 mill. kroner. Bedriftsrettede investeringsmidler økes med 75 millioner. Nasjonale føringer for investeringstilskudd: - Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres i produksjoner med markedspotensial. - Det skal særskilt prioriteres støtte til frukt- og grøntnæringen, veksthusnæringen samt kornproduksjon. I kornproduksjonen skal tilskudd til tørke- og lageranlegg prioriteres. - Lønnsomhetsvurdering av det enkelte prosjekt skal ligge til grunn for tildeling av midler. - Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering mellom søknader. - Det skal tas hensyn til nye krav til dyrevelferd, herunder kravet om løsdriftsfjøs, og behov for fornyelse av driftsapparatet. - Innen melkeproduksjon er det spesielt behov for å prioritere fornying av 15-30 kyrsfjøs. - Innen saueproduksjon skal det prioriteres støtte til økologiske saueprodusenter som må foreta større investeringer på grunn av endrede krav til liggeareal som følge av implementeringen av EUs økologiregelverk fra mars 2017. - Prosjekter med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres, for eksempel ved bruk av tre som byggemateriale og investering i andre miljø- og klimasmarte løsninger i forbindelse med investering i ny driftsbygning. - Det kan gis ekstra investeringstilskudd på inntil 500 000 kroner til geitemelkprodusenter som omstiller til annen produksjon og som selger hele kvoten gjennom oppkjøpsordningen for geitemelkkvoter. Dette tilskuddet kommer i tillegg til ev. ordinær IBU-støtte. Lønnsomhetsvurderinger må ligge til grunn for tildeling av støtte til ny produksjon. Muligheten for å søke om ekstra investeringstilskudd gjelder t.o.m. 2020. Søknader må fremmes i forbindelse med de ordinære søknadsomgangene i fylkene.
- Det kan gis investeringstilskudd til bygging av gjødsellager med fast toppdekke og/eller 10-12 måneders lagringskapasitet på inntil 20 pst. av kostnadene, begrenset oppad til 20 pst. av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. Øvre grense for tilskudd settes til 100 000 kroner per prosjekt. Det kan ikke gis tilskudd til bygging av gjødsellager på leid areal. - Det kan gis inntil 100 mill. kroner i risikolån. Tapsavsetningen skjer innenfor rammen av IBU-midlene. Nivået på tapsfondavsetningen skal reduseres. - Det regionale partnerskapets strategiske føringer er avgrenset til prioritering mellom ulike produksjoner i den enkelte region/fylke. Det er også anledning til å gjøre prioriteringer mellom ulike områder i regionen/fylket. Faglagene skal inngå i det regionale partnerskapet. Bevilgningen til SMIL ordningen økes med 20 mill. kroner. Bevilgningen til grøfting økes med 10 mill. kroner. Velferd Tilskudd til avløsning ved sykdom økes med 7,4 pst., tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 6 pst. og tilskudd til landbruksvikarvirksomhet økes med 4,5 pst. Dette tilsvarer en økning i disse ordningene tilsvarende om lag 80 mill. kr. Generelt for alle produksjoner i kravet. Oppbygging av kravet For årets jordbruksoppgjør krever Jordbrukets forhandlingsutvalg: Inndekning av kostnadsveksten fra 2018 til 2019 for: o driftskostnader o kapitalslit og leasing o rente på lånt kapital Redusere det kronemessige inntektsgapet til andre grupper i samfunnet I oppbyggingen av krav til inntektsramme har Jordbrukets forhandlingsutvalg lagt til grunn følgende: 2,9 prosent inntektsvekst for andre grupper i 2018 og 3,5 prosent i 2019 En generell kostnadsvekst (KPI) på 1,6 prosent i 2019, jf. SSB og tilsvarende kostnadsvekst for ikke-varige driftsmidler i jordbruket. En volumvekst på 0,1 prosent for ikke-varige driftsmidler i jordbruket for 2019 En økning i utlånsrenta på 0,4 prosentpoeng fra 2018 til 2019, jf. SSB. En reduksjon i antall årsverk på 2,0 prosent tilsvarende 850 årsverk fra 2018 til 2019, jf. prognose fra Budsjettnemnda for jordbruket En veid prisvekst på produkter uten målpris på 1,3 prosent En volumvekst på markedssida på 0,30 prosent i 2019. Markedsoverskudd av svinekjøtt og sau/lam også i 2019, men en bedring forutsatt innføring av nye produksjonsregulerende virkemidler Krevende markedssituasjon for flere husdyrprodukter gir utfordringer med å løfte
inntektene i disse produksjonene. Som følge av dette har en lagt til grunn en beskjeden reduksjon av inntektsgapet i gjennomsnitt for hele jordbrukssektoren. Av inntektsrammen på 1830 mill. kroner utgjør kostnadsveksten 1415 mill. kroner. Kravet gir grunnlag for en inntektsvekst på 25.300 kr/årsverk. Nivået på kravet tar hensyn til at markedssituasjonen for sau/lam og svinekjøtt vil kunne gi rom for noe bedret prisuttak i disse produksjonene forutsatt innføring av nye produksjonsregulerende virkemidler, anslått til 100 mill. kroner, tilsvarende 2.400 kr/årsverk. Det er forutsatt en produktivitetsframgang på arbeid og produksjonsfaktorer på 330 mill. kroner, tilsvarende 7.800 kr/årsverk. Jordbrukets forhandlingsutvalg har gjennom dette tatt hensyn til at produktivitetsutvikling og markedstilpasning er en forutsetning for inntektsdannelsen, slik Stortinget har påpekt ved behandlingen av jordbruksmeldinga. Finansiering av kravet Målprisøkning: 198 mill kr. Budsjettmidler: 1 462 mill kr. Økt jordbruksfradrag: 100 mill kr. Ledige midler fra 2017: 70 mill. kr. Sum: 1 830 mill. kr. Totalt tas det ut 562 mill. kroner i markedet gjennom økte målpriser, forventet prisoppgang på ikke-målprisprodukter, bedret markedsbalanse og volumøkning Markedsregulering Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at produsenter og deres organisasjoner sikres retten til å samhandle, også i produksjoner med markedsregulator, og at dette presiseres i jordbruksavtalen. Det forutsettes at samhandlingen utføres med markedsregulators samtykke, og slik blir et supplement til markedsregulators virke, og ikke i kraft av et selvstendig organ som kan utfordre markedsregulatorrollen. Jordbruket forhandlingsutvalg krever at avtalepartene presiserer at det er anledning til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak for slaktegris der purke er utmålingsgrunnlag for kompensasjon. Ledige midler 180,15 mill. kroner utbetales jordbruket gjennom en engangsutbetaling i 2018 til kulturlandskapstilskuddet, tilsvarende 20 kr/daa, basert på søknad om produksjonstilskudd oktober 2017 Avløsning ved sykdom. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å øke satsen med 115 kroner pr dag til 1670 kroner
pr dag. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener tilskuddet ikke skal samordnes med andre ytelser, men spesielt offentlige ytelser ved sykdom, uførhet og fødsel samt lønnsinntekter er viktigst å ikke samordne. Tidligpensjon for bønder Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å øke maksimalbeløpene med 15 000 kroner fra 100 000 kroner til 115 000 kroner for en enbrukerpensjon, og fra 160 000 kroner til 175 000 kroner for tobrukerpensjon Investeringsvirkemidler Jordbrukets forhandlingsutvalg forventer at investeringsvirkemidlene særlig prioriteres mot tiltak som: Bidrar til å utnytte det samla areal- og ressursgrunnlaget på det enkelte bruk uten samtidig å bidra til overproduksjon. Svarer på klimautfordringene og kvalitetskrav i produksjonen, og oppgraderer produksjonsapparatet i takt med den teknologiske utviklinga For å styrke satsningen ytterligere foreslår Jordbrukets forhandlingsutvalg å øke tilskuddsprosenten for IBU-støtte til 40 prosent. Taket på 2,0 mill. kroner videreføres, med unntak for Troms og Finnmark som i dag. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det må legges mer vekt på lønnsomheten i den samla drifta på bruket og den optimale arealbruken, framfor lønnsomhetskalkylen til hvert enkelt, avgrensa investeringsprosjekt. Jordbrukets forhandlingsutvalg ber om at det settes føringer for bruken av investeringsvirkemidlene for 2019 om at det ikke gis investeringsvirkemidler til sauebruk som utvider produksjonskapasiteten. Sonegrenser Jordbrukets forhandlingsutvalg ber Landbruksdirektoratet kartlegge enkeltbruk og områder som har kommet åpenbart negativt ut i soneplasseringen. Kartleggingen må ta utgangspunkt i vurderinger og innspill fra lokal landbruksforvaltning (kommuner og fylkesmenn). Kartleggingen utarbeides som kunnskapsgrunnlag til partene i jordbruksforhandlingene 2019.