Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Møtested: Familiens Hus, Storgt 170 Møtedato: 10.11.2016 Tid: 09:00 13.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 61050522, grim.syverud@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Vedlegg til sak 26/16 rådmannens budsjettgrunnlag vil bli utsendt fredag 4.11. SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 24/16 BOLIGHANDLINGSPLAN 2017-2020/2025 25/16 NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER 26/16 BUDSJETT 2017 - ORIENTERING I UTVALG 27/16 FAGUTVALGET FOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR - MØTE 10.11.2016 - ORIENTERINGER Lillehammer, 3.11.2016 Andres Brabrand Utvalgsleder
Sak 24/16 Sak 24/16 BOLIGHANDLINGSPLAN 2017-2020/2025 Saksbehandler: Mariann Dannevig Arkiv: 16/7146-6 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 16/16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 10.10.2016 14/16 Fagutvalg for helse og omsorg 12.10.2016 22/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 13.10.2016 17/16 Lillehammer seniorråd 14.10.2016 19/16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 07.11.2016 17/16 Fagutvalg for helse og omsorg 09.11.2016 24/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 10.11.2016 / Formannskapet 15.11.2016 / Lillehammer seniorråd 21.11.2016 / Kommunestyret 24.11.2016 Vedlegg: Bolighandlingsplan 2017-2020: Om boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer kommune. Bakgrunn: Kommunestyret tok i oktober 2016 til orientering at «Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer 2013-2016 «Alle kan bo!» skulle revideres, og at det var lagt opp en prosess rundt dette arbeidet. Arbeidet har vært presentert i råd og fagutvalg, og politikere og rådsmedlemmer har kommet med innspill. Disse er i stor grad innarbeidet i foreliggende plan. Fakta: Plandokumentet som nå presenteres, er utarbeidet med kvalifiserte innspill fra Boligsosialt forum som består av sektorsjef for oppvekst, utdanning, kultur og velferd og tjenesteområdelederne for Eiendom, Tildeling, Psykisk helsearbeid og rusomsorg, Bofellesskap/Tilrettelagte tjenester og NAV, samt leder for Flyktningeavdelinga, leder for boliger for enslige mindreårige flyktninger i Barneverntjenesten, boligforvalter fra TO Eiendom og leder for Boligtildelingsgruppa fra TO Tildeling. Rådgiver/programkontakt hos rådmannen har vært hovedansvarlig for skrivearbeidet. Planen tar for seg resultatene av det boligsosiale arbeidet som har vært gjort som en direkte følge av den forrige planen fra 2013. Den beskriver endringer i rammebetingelsene for det boligsosiale arbeidet som har kommet siden da og noen problemstillinger knyttet til de kommunale boligene i Lillehammer. Hovedfokus i planen er på bolig- og tjenestebehov blant flyktninger, mennesker med utviklingshemming, mennesker med vansker knyttet til rus og/eller psykisk helse, mennesker med vansker knyttet til økonomi og eldre mennesker. Ett kapittel sier noe om kjennetegn ved gode, boligsosiale tjenester i Lillehammer kommune. Det siste kapitlet Side 2
Sak 24/16 inneholder en oversikt over kjente boligbehov for alle grupper frem til 2020; for utviklingshemmede helt frem til 2025. Her presenteres også strategiske og operative oppgaver for Lillehammer kommune på det boligsosiale feltet i årene som kommer det er 11 punkter i alt. Punktene gjenspeiler i stor grad målsettingene i regjeringens boligsosiale handlingsplan Bolig for velferd. Vurdering: Planen inneholder mye faktainformasjon. Til tross for at Lillehammer kommune har hatt fokus på boligsosialt arbeid siden 2009, synliggjør planen at det likevel er mange oppgaver å ta fatt i fortsatt. Flere av disse vil føre til økte utgifter til investering og drift for Lillehammer kommune. Kostnader til opprettelse av ni nye boliger i bofellesskap for utviklingshemmede vil synliggjøres i økonomi- og handlingsplan for 2017-2020. Boliger til de mest vanskeligstilte mht. rus og psykisk helse vil komme i 2018. Konklusjon: Planen gir en grei oversikt over utfordringene som må løses innenfor det boligsosiale feltet. Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir sin tilslutning til føringene i planen. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret slutter seg til føringene i Bolighandlingsplan 2016-2020, datert 1. november 2016. 2. Handlingsdelen av planen (kapittel 9) skal revideres årlig, og evt. behovsendringer skal synliggjøres i økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett. Lillehammer, 2. november 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorleder Side 3
Sak 25/16 Sak 25/16 NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER Saksbehandler: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/7603-2 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 10.11.2016 Vedlegg: Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen å slå sammen Ekrom og Kringsjå skoler til én ny skole fra 01.08.17. Dette betyr at nedleggelsen av de to skolene fremskyndes med ett år. Den nye skolen får navnet Nordre Ål skole, eller kalles opp etter en kjent lillehamring som skolen kan identifiseres med. I byggeperioden foreslår rådmannen at skolens deles i to avdelinger. Som en konsekvens av sammenslåingen må også skolekretsgrensene endres. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 25.02.16 i sak 11/16 følgende: 3. Ekrom skole opprettholdes inntil videre, og nedlegges når ny skole i Nordre Ål er ferdigstilt. 4. Kringsjå skole opprettholdes inntil videre, og nedlegges når ny skole i Nordre Ål er ferdigstilt. 7. Senest sammen med sak om byggeprosjekt på ny skole i Nordre Ål og på Jørstadmoen, skal rådmannen legge fram saker for kommunestyret som beskriver hvordan overgangen fra gammel til ny struktur skal gjennomføres, samt hvordan byggeperioden skal løses praktisk. Videre vedtok kommunestyret den 31.03.16 i sak 18/16 følgende: 5. Prosjektering av Nordre Ål skole skal være ferdig og byggesak fremmes kommunestyret innen 1.3.17, jf. vedtakspunkt 2 sak 97/15. Prosjekteringen av ny skole i Nordre Ål er igangsatt, og byggesak vil fremmes i 2017. I forbindelse med forarbeidene til byggeprosjektet er det blitt definert et behov for at overgangen fra gammel til ny struktur, så langt det er mulig, avklares allerede nå. Dette gjelder spesielt behovet for å avklare skolens ledelsesstruktur og organiseringen av elevenes undervisning i byggefasen. Fakta: Byggeperioden for den nye skolen vil etter planen strekke seg over to skoleår fra høsten 2017 til høsten 2019. De gamle skolelokalene på Kringsjå skal rives, og arealet bygningene har stått på skal enten romme deler av den nye skolen, eller omdisponeres til uteområde. I byggeperioden vil det være utfordrende å ha elever i de gamle skolelokalene. Dersom endelig plassering av de nye skolebyggene ikke berører eksisterende bygg, vil det være mulig å bygge Side 4
Sak 25/16 den nye skolen parallelt med fortsatt skoledrift i de gamle lokalene. En slik løsning vil i så fall forlenge byggeperioden med ett år, og innskrenke mulighetene til utnyttelse av tomta. I dag er det 348 elever på Kringsjå og 110 elever på Ekrom. De fordeler seg slik på skolenes sju trinn: Skoleåret 16/17 Skoleåret 17/18 Skoleåret 18/19 19/20 Trinn Ekrom Kringsjå Sum Ekrom Kringsjå Sum Ekrom Kringsjå Sum Ny skole 1. 18 47 65 23 64 87 29 30 59 59 2. 15 51 66 18 47 65 23 64 87 59 3. 16 54 70 15 51 66 18 47 65 87 4. 15 39 54 16 54 70 15 51 66 65 5. 9 59 68 15 39 54 16 54 70 66 6. 18 52 70 9 59 68 15 39 54 70 7. 19 46 65 18 52 70 9 59 68 54 SUM 110 348 458 114 366 480 125 344 469 460 Kringsjå skole har i dag 2 årsverk til ledelse og administrasjon, 24,8 lærerårsverk, 3,9 årsverk til assistenter og en merkantilressurs på 0,7 årsverk. Tilsvarende har Ekrom skole 1,5 årsverk til ledelse og administrasjon, 10,4 lærerårsverk, 1 årsverk til assistenter og en merkantilressurs på 0,3 årsverk. Elevene på Ekrom er organisert med én klasse på hvert trinn. På Kringsjå er det to klasser på hvert trinn, med unntak av 5. trinn, hvor de er tredelt på grunn av det store elevtallet. Det betyr at det er 22 klasser på de to skolene til sammen. 23 av elevene på Kringsjå har fri skoleskyss hele eller deler av året, mens det tilsvarende tallet på Ekrom er 2. Vurdering: Å bygge en ny skole er et mye større prosjekt enn å bygge nye skolebygg og ny infrastruktur rundt skolen. Det kan hevdes at den største og mest tidkrevende oppgaven er å skape en ny skolekultur og et nytt læringsmiljø for elever, foresatte og ansatte. Rådmannen mener at denne prosessen bør starte opp parallelt med at skolen bygges. Ansvaret for å bygge den nye skolens kultur ligger først og fremst hos rektor og skolens øvrige ledelse. Rådmannen anbefaler derfor å legge ned Ekrom og Kringsjå skoler fra skolestart 2017, og samle de to skolene under én felles ledelse. I rådmannens budsjettforslag for 2017 er det synliggjort at dette vil ha en økonomisk effekt tilsvarende ett årsverk, men viktigere enn det økonomiske argumentet er altså kulturbyggingen. Navngiving av ny skole: Mye av kulturen i en skole er knyttet til symboler og etablerte tradisjoner. Rådmannen mener skolens navn har en stor og viktig symbolsk verdi for skolen. Navnet gjenspeiles for eksempel i skolens fane og logo, med navn på veggen, på hjemmesider og ikke minst i skolens uttrykte pedagogiske plattform og visjon. Alle de kommunale skolene i Lillehammer har geografiske navn. Det er nærliggende å tenke at dette også bør gjelde den nye skolen i Nordre Ål. Når skolen skal ligge i tilknytning til den gamle skolen på Kringsjå, er det etter rådmannens syn to muligheter dersom man skal holde på tradisjonen med geografiske navn; Kringsjå skole eller Nordre Ål skole. Det er etter rådmannens vurdering viktig at skolens navn bidrar til å bygge en Side 5
Sak 25/16 ny felles identitet. Den nye skolens navn bør derfor være Nordre Ål skole dersom den skal ha et navn knyttet til geografisk beliggenhet samtidig som den skal knytte to skoler sammen til én. Et annet alternativ kan være å bryte tradisjonen med stedsnavn. I så fall kan man tenke seg å gi skolen navn etter kjente lillehamringer som kan knyttes til en kunnskapsinstitusjon som skolen er. Rådmannen vil i så fall eksempelvis peke på navn som Sigrid Undsets skole, Jakob Weidemanns skole, Carl Lumholtz skole, Anne Stine Ingstads skole eller Anders Sandvigs skole. Skoledrift i byggeperioden: I byggeperioden må den nye skolen ha to avdelinger. Den ene avdelingen vil måtte være ved dagens Ekrom skole. Den andre avdelingen vil kunne være ved dagens Kringsjå skole, eller eventuelt ved en alternativ arena. Dersom Kringsjå skole skal opprettholde ordinær drift i eksisterende lokaler under bygging av ny skole, vil man i praksis få to byggeprosjekter. Først vil man måtte bygge ny skole, for så deretter å rive den gamle skolen og etablere skolegård. Dersom man i stedet finner en alternativ opplæringsarena for elevene i byggeperioden, vil rivning og nybygg kunne gjøres parallelt. Det er mange hensyn som må ligge til grunn når det ene alternativet skal veies opp mot det andre. For det første skal hensynet til barna veie tungt i denne vurderingen. På den ene siden kan man si at det vil være en ulempe for elevene å bytte skolested for byggeperioden, men på den annen side vil man kunne si at det vil være en ulempe å måtte få sin undervisning mer eller mindre ved en byggeplass i tre år. For det andre må det vurderes praktiske konsekvenser av de to alternativene. Dersom det skal opprettholdes skoledrift på Kringsjå under byggefasen, betyr det at skoletomta ikke kan benyttes fritt med tanke på plassering av den nye skolen. Om dette vil være negativt avhenger av hvordan arkitektene ser for seg utnyttelse av tomta. Dersom elevene skal flyttes betyr det at det må etableres provisoriske lokaler et annet sted. Dette vil være fullverdige skolelokaler, men uteområdet vil kunne bli mer begrenset enn det normene fra myndighetene tilsier. For det tredje må det vurderes økonomiske konsekvenser av de to alternativene. Det er i utgangspunktet avsatt et begrenset budsjett til bygging av ny skole i Nordre Ål. Den nye skolen er en investering for mange tiår fremover. Penger som brukes på midlertidige løsninger under byggeperioden, er penger som heller med fordel kunne vært brukt på varige løsninger i den nye skolen. Det er derfor rådmannens vurdering at det bør være et mål ikke å bruke mer ressurser enn nødvendig på de midlertidige løsningene. Et alternativ til å ha skoledrift ved Kringsjå under byggeprosessen, er å etablere midlertidige skolelokaler et annet sted, eller å leie lokaler som er ledige i markedet. Ved en samlokalisering av elevene er det behov for minimum 21 klasserom. Lillehammer kommune har ikke i dag alternative lokaler i skolenes nærområder som kan huse skolenes 480 elever under ett tak. Kommunen har heller ikke tilgang til lokaler som kan huse alle de 366 som høsten 2017 skulle gått på Kringsjå skole. I dag har Ekrom sju klasserom og ett spesialrom som kan brukes som klasserom ved ekstraordinære behov. Det er opprettet dialog med Olympiaparken og NTG om leie av de gamle lokalene ved Lysgaardsbakken. Disse lokalene ligger i dagens Kringsjå skolekrets og består av ni klasserom. Dersom det gjøres en avtale med Olympiaparken og NTG om leie, disponerer Lillehammer kommune altså 17 klasserom til sammen på Ekrom og ved Lysgaardsbakken. Det resterende behovet for klasserom og arbeidsrom for lærerne kan løses ved å leie provisorier som eksempelvis kan settes ved Ekrom skole. Side 6
Sak 25/16 Organisering av skolen i byggeperioden: Rådmannen vurderer fire alternativer for organisering av skolen i Nordre Ål i byggeperioden. Alternativ én innebærer at dagens Ekrom og Kringsjå skoler benyttes. Dersom det derimot ikke skal drives skole på Kringsjå i byggeperioden, mener rådmannen det vil være fornuftig å dele driften mellom to avdelinger; én avdeling på Ekrom og én avdeling ved Lysgaardsbakken. De to avdelingene bør i så fall deles slik at det medfører minst mulig belastning for elever og ansatte i byggeperioden, og at de elevene som skal gå sammen på den nye skolen på et tidligst mulig tidspunkt samorganiseres i sosiale fellesskap. Rådmannen vurderer tre alternativer for organisering av den nye skolen i byggeperioden dersom lokalene ved dagens Kringsjå skole ikke skal brukes. De minste elevene bør få sin skolegang på avdeling Ekrom. I alle de tre alternativene rådmannen vurderer, får derfor 1.-4. trinn sin undervisning på Ekrom. De elevene som går i 4. klasse skoleåret 2017/18 kan enten fortsette ved avdeling Ekrom skoleåret, eller flytte til avdeling Lysgaardsbakken skoleåret 2018/19 når de går i 5. klasse. Dersom elevene skal få fortsette sin undervisning ved avdeling Ekrom betyr det at avdelingen skoleåret 2018/19 vil ha 347 elever. Det vil være behov for å sette opp åtte provisoriske klasserom og bygge et kontorlandskap til lærerne i størrelsesorden over 100 kvm. Dersom elevene fortsetter på avdeling Lysgaardsbakken vil avdeling Ekrom ha 288 elever. Det vil være behov for fem provisoriske klasserom og et ekstra arbeidsrom for lærerne i størrelsesorden over 70 kvm. Et tredje alternativ som må vurderes er å la de elevene som i dag går i 4.-6. trinn på Kringsjå skole få sin skolegang på avdeling Lysgaardsbakken, og at de resterende elevene får sin undervisning på avdeling Ekrom. Dette vil gi et elevtall på avdeling Ekrom på henholdsvis 330 og 371 elever i de to byggeårene. Det vil være behov for 11 provisoriske klasserom og et arbeidsrom til lærerne på minimum 114 kvm. Rådmannen mener det er for tidlig å vurdere hvilke av de tre alternativene som er det beste, og om dette eventuelt er et bedre alternativ enn å opprettholde skoledrift på Kringsjå skole. Rådmannen foreslår derfor å komme tilbake til kommunestyret med en anbefaling i februar 2017. Denne anbefalingen vil måtte ta hensyn til økonomi, sikkerhet og elevenes fysiske læremiljø. Når skolene slås sammen vil det uansett være behov for å revidere forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer kommune. Forskriftene ble vedtatt så sent som i mai 2016, og var da gjenstand for en bred høring. Det er rådmannens vurdering at også en revisjon av forskriftene skal behandles etter bestemmelsene i forvaltningslovens kapittel VII, og foreslår derfor at forslaget sendes på høring sammen med forslaget om å fremskynde nedleggelsen av de to skolene. Selve endringen foreslår rådmannen til at alle bostedsadressene som nå tilhører Kringsjå og Ekrom skolekretser, fra 01.08.17 skal tilhøre en felles skolekrets. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Ekrom og Kringsjå skoler slås sammen til én ny skole med én rektor og én administrasjon fra 1. august 2017. Dette vil etter rådmannens vurdering være en styrke for arbeidet med å bygge en ny skolekultur, som er nødvendig når to skal bli til en. I Lillehammer kommune er det et prinsipp at skolene har geografiske navn. Rådmannen anbefaler derfor at den nye skolens navn skal være Nordre Ål skole dersom dette prinsippet Side 7
Sak 25/16 skal videreføres. Alternativt anbefaler rådmannen at skolen får navn etter en kjent lillehamring som kan knyttes til en kunnskapsinstitusjon som skolen er. Videre anbefaler rådmannen at skolen under byggefasen organiseres i to avdelinger én på Ekrom og én enten i NTGs gamle lokaler ved Lysgaardsbakken eller ved Kringsjå skole. Når skolene skal slås sammen må lokal forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer kommune revideres. Rådmannen anbefaler at endringene begrenses til å slå sammen de to tidligere kretsene Ekrom og Kringsjå til én ny krets. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Rådmannen bes legge frem en sak om fremskyndelse av nedleggingen av Ekrom og Kringsjå skoler med den hensikt at skolene slås sammen til én skole med felles ledelse fra 01.08.17. 2. Den nye skolen skal ha navnet... 3. Rådmannen bes legge frem en sak om kostnader og organisering av skoledriften i Nordre Ål i byggeperioden senest innen utgangen av første kvartal 2017. 4. Rådmannen bes legge frem en revidert forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer kommune som følge av at Ekrom og Kringsjå skoler slås sammen. Lillehammer, 3.11.2016 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef Side 8
Sak 26/16 Sak 26/16 BUDSJETT 2017 - ORIENTERING I UTVALG Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 16/7898-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 26/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 10.11.2016 Vedlegg: Rådmannens budsjettgrunnlag. Sammendrag: Rådmannen vil i utvalgene gi en orientering om budsjett 2017. Bakgrunn: Det vises til rådmannens orientering vedr. budsjett 2017 i kommunestyrets møte den 27.10.2016. Fakta: Utvalgene vil i første oppsatte møte i november få en gjennomgang spesielt knyttet til «sine» aktuelle områder. Råd og utvalg vil få økonomi og handlingsplan 2017-2020 og årsbudsjett 2017 til formell behandling etter at formannskapet legger budsjettet ut til offentlig ettersyn. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Gjennomgangen av budsjett 2017 tas til orientering. Lillehammer, 3.11.2016. Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef Side 9
Sak 27/16 Sak 27/16 FAGUTVALGET FOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR - MØTE 10.11.2016 - ORIENTERINGER Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 16/7868-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 27/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 10.11.2016 Vedlegg: Ingen Sammendrag: I møtet blir det følgende orienteringer: - Status logopedtjenesten. - Andel menn i barnehagene i Lillehammer. - Familiens Hus: Omvisning og orientering. Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Framlagte orienteringer tas til orientering. Lillehammer, 2.11.2016 Terje Næss Sektorsjef Side 10