MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

KARMØY KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 06.05.2008 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 39/08 05/3076 BARNEHAGESTRUKTUR I KARMØY-STORESUND VEL BARNEHAGE 40/08 04/181 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2008-2011 41/08 08/1414 REVIDERT FINANSREGLEMENT I KARMØY KOMMUNE 42/08 08/1110 GARANTI KUNSTGRESSBANE - FERKINGSTAD I.L. 43/08 07/2638 GARANTI - KARMØY RIDEKLUBB - UTBEDRING AV ANLEGGET 44/08 03/3204 GARANTI -KLUBBHUS - AVALDSNES IDRETTSLAG ENDRING AV BANKFORBINDELSE 45/08 04/3170 TAKST- OG RABATTSYSTEM FOR BOMPENGEINNKREVING - HAUGALANDSPAKKEN -MINDRETALLSANKE 46/08 01/1435 KLOAKKERING. TJØSVOLL. ERVERV AV RETTIGHETER GNR. 12, BNR. 265, 266 OG 242. EKSPROPRIASJONSVEDTAK OG EVENT. FORHÅNDSTILTREDELSE.

47/08 07/933 PLAN NR. 5001 - REGULERINGSPLAN FOR SKRETUNET ENDRING AV UTNYTTELSESGRAD FOR DEL AV PLANOMRÅDET 48/08 06/1102 PLAN NR. 593 - REGULERINGSPLAN FOR MOKSHEIMTUNET 49/08 07/2976 PLAN N.R 522.7 - REGULERINGSPLAN FOR BJØLLEHAUGEN OMREGULERING FRA BOLIG TIL KOMB. FORRETNING/KONTOR, GNR. 124/9 50/08 03/972 PLAN NR. 164 - REGULERINGSPLAN FOR HÅLANDSVÅGEN, GNR. 42/7 51/08 07/2900 PLAN NR. 408.1 - REGULERINGSPLAN FOR HUSØY-TRETHOLMANE ENDRING I REGULERINGSBESTEMMELSENE, GNR. 86, BNR. 54,60 52/08 05/1908 PLAN NR. 2022 - REGULERINGSPLAN FOR VANNLILJEN AMFI, GNR. 12, BNR. 223 53/08 07/816 PLAN NR. 2031 - REGULERINGSPLAN FOR MYRDALVEGEN 54/08 07/1490 PLAN NR. 441.1 - REGULERINGSPLAN FOR HÅVIKTUNET REG.ENDRING VEDR. GESIMSHØYDE, UTNYTTELSESGRAD M.M., GNR. 95/3 55/08 07/3329 FORSLAG TIL MØTEPLAN ANDRE HALVÅR 2008 56/08 08/566 REFERATLISTA Karmøy rådhus, 22.04.07 Kjell Arvid Svendsen ordfører Thomas Vatne formannskapssekretær

Sak 39/08 BARNEHAGESTRUKTUR I KARMØY-STORESUND VEL BARNEHAGE Saksbehandler: Ragnhild Hovden Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 05/3076 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/08 Hovedutvalg skole og kultur 26.03.2008 51/08 Formannskapet 07.04.2008 39/08 Kommunestyret 06.05.2008 Forslag til vedtak: Med henvisning til kommunestyrets sak 04/06 vedtas følgende: Karmøy kommune overtar fra 01.08.08 driften av Storesund Vels barnehage, og inngår avtale om leie av bygget. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den 26.03.2008, saksnr. 13/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den 07.04.2008, saksnr. 51/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 3 av 107

Sak 39/08 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Barnehagene i Karmøy har tidligere vært organisert på ulike måter, og dette har medført problemer knyttet til rapportering til statlige myndigheter, og dermed usikkerhet knyttet til om kommunen får de økonomiske overføringer vi har krav på. Problemstillinger knyttet til fylkesmannens tolking av organiseringen har forsterket denne usikkerheten. Barnehagenes organiseringsmåter gjorde at de kunne deles seg i fire ulike grupper. To av disse var blandingsformer som var vanskelige å forholde seg til, og det var derfor et ønske om en endring slik at barnehagene enten var private eller kommunale. Med dette som bakgrunn vedtok kommunestyret i sak 04/06 den 14.02.06 at: Det skal gis rom for både kommunale og private barnehager i Karmøy. Blandingsformer anbefales ikke. Det opptas forhandlinger i forhold til driftsform for de barnehagene som i dag er i privat eie, og der kommunen i dag har personal- og lønnsansvar. Det utredes både med tanke på kommunal overtakelse, at nåværende eier overtar og at eventuelle nye interessenter overtar. Gjennom to påfølgende saker har kommunestyret vedtatt en opprydding innen barnehagesektoren som har gitt bedre styring og oversikt. To av barnehagene fikk anledning til å fortsette som blandingsformer, da med utgangspunkt i ønsket om utvidet formålsparagraf. Det har hele tiden vært et mål at kommunens barnehagedrift skal være mest mulig økonomisk rasjonelt drevet. Dette gir en besparelse både i forhold til egen drift og i forhold til overføringer til private barnehager. Overføringene til private tar utgangspunkt i den kommunale kostnaden. Gjennom den opprydding en så langt har foretatt har en klart å redusere kostnaden. Med effektivisering som mål er det ikke ønskelig å drive mindre enheter enn tre-avdelings barnehager. Etter vedtak i sak 05/3076 fra 19.06.07 ble de barnehagene som hadde kommunalt ansatte, men private eiere omgjort til kommunale barnehager. Dette var i samsvar med ønske fra både eiere og ansatte. Saken omkring Storesund Vels barnehage ble imidlertid utsatt da kommunen og eierstyret ikke kom frem til enighet om leiepris. Gjennom forhandlinger er det nå oppnådd enighet, og alle parter ønsker at barnehagen fra høsten 2008 blir kommunal barnehage. Storesund Vel barnehage Antall avdelinger: 3 avdelinger + utegruppe Antall ansatte: 12 stillinger Antall plasser: 66 plasser (regnet hvis alle barn er over 3 år) Økonomi Fra kommunens side er det ønskelig at den avtale som inngås med Bjørgene Grendahus, som eier bygget, skal ligge på samme nivå som de andre barnehagene det er fremforhandlet avtaler med. Med dagens ordning betaler kommunen en husleie på kr 675.000. I leieavtalen mellom Bjørgene Grendahus og Karmøy kommune er det forhandlet fram følgende: Side 4 av 107

Sak 39/08 01.08.08-31.12.08 : kr 1 400 pr m2 pr år. Årlig sum kr 504.000 01.01.09-31.12.09 : kr 1 200 pr m2 pr år. Årlig sum kr 432.000 01.01.10-31.12.10 : kr 1 000 pr m2 pr år. Årlig sum kr 360.000 01.01.11-31.12.11 : kr 800 pr m2 pr år. Årlig sum kr 288.000 (indeksreguleres til nivå som tilsvarende barnehager i samme "gruppe"). Bjørgene Grendahus står som eiere av lokalene barnehagen har tilhold i og ønsker at leieavtalen skal ha virkning fra 01.08.08. Vedlikehold Befaring og kontroll utført av A/S Lek og Park, på oppdrag fra Karmøy kommune, viser at flere av barnehagenes uteområder fremstod med ikke godkjent utstyr. Dette har ført til at deler av uteapparatene er pålagt fjernet. Disse må erstattes uansett eierform. Storesund barnehage trenger også opprusting, summen her beløper seg til kr 150.000 til oppgradering av lekeplassen og lekeplassutstyret for å sette dette i forsvarlig stand. Rådmannens kommentarer Rådmannen mener det er viktig å få på plass den siste brikken i omorganiseringen av barnehagestrukturen i kommunen. Arbeidet vil være fullført når Storesund Vel barnehage går fra blandingsform til ren kommunal barnehage. Dette bidrar til at kommunen får de statlige overføringene vi har krav på, og systemet vil være på plass før midlene til barnehagesektoren går inn i rammeoverføringene. Rådmannens forslag innebærer både at kommunen sparer midler ved at leieprisen går ned, og dette medfører samtidig reduserte overføringer til private barnehager. Rådmannen anbefaler at den forhandlede avtalen godkjennes. Rådmannen i Karmøy, 12.02.2008 Arnt Mogstad sign. Side 5 av 107

Sak 40/08 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2008-2011 Saksbehandler: Eivind Jahren Arkiv: F60 &30 Arkivsaksnr.: 04/181 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/08 Hovedutvalg helse og sosial 06.03.2008 15/08 Hovedutvalg skole og kultur 26.03.2008 52/08 Formannskapet 07.04.2008 40/08 Kommunestyret 06.05.2008 Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2008-2011. Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behov for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete punkter i planen vurderes i forbindelse med økonomiplanen og budsjettene for hvert enkelt år. 3. Rusmiddelpolitisk handlingsplan rulleres seinest innen 1. halvår 2012. 4. Karmøy kommunestyre ønsker å motvirke kombinasjonen alkohol og pengespill. Bevillingshavere forutsettes derfor ikke å tillate noen form for pengespill i lokaler hvor det skjenkes alkohol. Formannskapet behandlet saken den 07.04.2008, saksnr. 52/08 Behandling: Rådmannen tilføyde med henvisning til saksfremstilling vedrørende alkohol og pengespill, jf. vedlegg 1, følgende til innstillingen: Karmøy kommunestyre ønsker å motvirke kombinasjonen alkohol og pengespill. Bevillingshavere forutsettes derfor ikke å tillate noen form for pengespill i lokaler hvor det skjenkes alkohol. Innstillingen med rådmannens tilføyelse enstemmig vedtatt. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den 26.03.08, saksnr. 15/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den 06.03.2008, saksnr. 11/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 6 av 107

Sak 41/08 REVIDERT FINANSREGLEMENT I KARMØY KOMMUNE Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 200 &00 Arkivsaksnr.: 08/1414 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 62/08 Formannskapet 21.04.2008 41/08 Kommunestyret 06.05.2008 Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar forslaget til revidert finansreglement i Karmøy kommune i tråd med saksframlegget. Formannskapet behandlet saken den 21.04.2008, saksnr. 62/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 7 av 107

Sak 41/08 Revidert finansreglement i Karmøy kommune A Bakgrunn Gjeldende finansreglement for Karmøy kommune ble vedtatt 10. desember 2002 i KST sak 111/02 med justering den 30. september 2003 i KST sak 64/03 (vedrørende etisk forvaltning). Reglementet omfatter forvaltning av kommunens likviditet og gjeld. Her inngår formålet med forvaltningen samt hvilke rammer, begrensninger, risiko, rutiner for rapportering og fullmakter som gjelder. Finansreglementet skal gjennomgås årlig med sikte på eventuelle nødvendige endringer og tilpasninger. Finansreglementet gjelder inntil endringene/tilpasningene er vedtatt av kommunestyret. B Lovmessig utgangspunkt Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 5. mars 2001 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 nr 2. C Kredittrating I finansreglement benyttes ordet kredittrating. Ratingen gjøres av forskjellige selskaper som for eksempel Standard & Poors, Moody s eller Dun & Bradstreet. Kredittratingen av selskaper foregår ved å plassere disse i forskjellige kredittkategorier, med AAA som best og C som dårligst (ikke kredittverdig). Selskapene har noe forskjellig differensiering innenfor de enkelte kategoriene, men i det store og hele ganske likt. Karakteren AAA gis bare til foretak med solid økonomi og særdeles god evne til å imøtekomme aktuelle betalingsforpliktelser. AAA rating er derfor et kvalitetsstempel som gir et godt forhandlingsgrunnlag ved inngåelse av avtaler med såvel kunder som leverandører. Se tabell: Side 8 av 107

Standard & Dun & Moody s Kredittverdighet Poor s Bradstreet Aaa AAA AAA Høyeste kredittverdighet. Kredittrisikoen er tilnærmet null. Aa1 AA+ Sak 41/08 Aa2 AA AA God kredittverdighet. Trygg investering, lav risiko for fiasko. Standard & Dun & Moody s Aa3 AA- Kredittverdighet Poor s Bradstreet A1 Standard & Dun & Moody s A+ Aaa AAA AAA Kredittverdighet Poor s Høyeste Kredittverdig. Bradstreet kredittverdighet. Trygg investering, Kredittrisikoen med mindre er tilnærmet det forekommer null. uforutsette hendelser i økonomien A2 A A Aa1 AA+ eller bransjen. A3 A- Høyeste kredittverdighet. Kredittrisikoen er tilnærmet Aa2 AA Aaa AA AAA God kredittverdighet. AAA null. Trygg investering, lav risiko for fiasko. AN Nyetablerte selskaper Aa3 AA-Aa1 AA+ Baa1 BBB+ A1 A+ God kredittverdighet. Trygg investering, lav risiko for Aa2 AA Kreditt mot AA sikkerhet. Middels trygg investering. Ofte ved forringelse i økonomien vil det her Baa2 fiasko. A2 BBB A Aa3 A B Kredittverdig. Trygg investering, med mindre det forekommer uforutsette hendelser i økonomien AA- eller kunne bransjen. oppstå problemer. Baa3 A3 BBB- A- A1 A+ Kredittverdig. Trygg investering, med mindre det Ba1 BB+ A2 AN A Nyetablerte Kreditt frarådes. A selskaper forekommer Spekulativ investering. uforutsette Ofte hendelser ved forverret i økonomien situasjon, eller gjerne problemer med å Baa1 Ba2 BBB+ A3 A- Kreditt forutse mot fremtidig sikkerhet. situasjon. bransjen. Baa2 Ba3 BBB BB- Middels trygg investering. Ofte ved forringelse i økonomien vil det her kunne B AN Nyetablerte selskaper Baa3 B1 BBB- B+ oppstå problemer. Baa1 BBB+ Kreditt mot sikkerhet. Middels trygg investering. Ofte Ba1 B2 BB+ B C Spekulativ investering. Forverret situasjon er ventet. Baa2 BBB B ved forringelse i økonomien vil det her kunne oppstå Ba2 B3 BB B- Kreditt frarådes. Spekulativ investering. Ofte ved forverret situasjon, gjerne problemer med å forutse Baa3 BBB- fremtidig situasjon. problemer. Ba3 Caa BB- CCC Ba1 BB+ Kreditt frarådes. Spekulativ investering. Ofte ved forverret B1 Ca B+ CC Høy sannsynlighet for konkurs eller annen driftsstans. Ba2 BB situasjon, gjerne problemer med å forutse fremtidig B2 C BC Ba3 C BB- Spekulativ investering. situasjon. Forverret situasjon er ventet. B3 B- D B1 B+ Konkurs eller varig betalingsudyktighet mest sannsynlig Caa CCC B2 B C Spekulativ investering. Forverret situasjon er ventet. Ca CC Høy sannsynlighet for konkurs eller annen driftsstans. B3 B- C C Caa CCC D Konkurs eller varig betalingsudyktighet Ca CC Høy sannsynlighet mest for konkurs sannsynlig eller annen driftsstans. C C D Konkurs eller varig betalingsudyktighet mest sannsynlig Grafen nedenfor viser til eksempel en samlet rating av norske AS og ASA gjort av Dun & Bradstreet for 2005: % av alle selskaper 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Ratingfordeling i 2005 av norske AS og ASA 3,2 % 24,4 % fra Dun & Bradstreet 37,2 % 9,5 % 17,8 % 4,1 % 3,7 % AAA AA A AN B C Ingen ratingkategori Vi legger merke til i grafikken at nærmere 65 % av alle selskapene i Norge har en rating på A eller bedre. Side 9 av 107

Sak 41/08 D Gjeldende reglement og forslag til endringer For hvert punkt i gjeldende finansreglement for Karmøy kommune presenteres dagens ordlyd (skrift i kursiv) og eventuelle forslag til endringer. 0 Hensikten med reglementet Hensikten med reglementet er å gi rammer og retningslinjer for hvordan forvaltningen av kommunens finansportefølje skal skje gjennom å definere det risikonivå som er akseptabelt for plasseringer og låneopptak. Ordlyden i punkt 0 opprettholdes. 1 Hjemmel Reglementet er utarbeidet i medhold av kommunelovens 52, med tilhørende forskrifter, samt 46, 48 og 50. Ordlyden i punkt 1 opprettholdes. 2 Formål Kommunen skal forvalte sine midler på en slik måte at en sikrer en tilfredsstillende avkastning på midlene samtidig som kommunen ikke blir utsatt for vesentlig finansiell risiko. Midlene skal også forvaltes under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Ordlyden i punkt 2 opprettholdes. 3 Målsetting Finansforvaltningen skal: - tilfredsstille kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnytting av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi et best mulig tjenestetilbud. - sikre at kommunens finansielle stilling har stor grad av forutsigbarhet. - bidra til stabilitet og langsiktighet. - sikre at den kommunale administrasjon forvalter midlene i tråd med kommunestyrets vedtak. Ordlyden i punkt 3 opprettholdes. 4 Risikoprofil Kommunen skal ha en lav til moderat risikoprofil med fokus på å redusere eventuelle negative påvirkninger fra finansmarkedets endringer på kommunens finansielle stilling. Utsteder sin soliditet og plasseringen sin likviditet blir vektlagt fremfor avkastning. Ordlyden i punkt 4 endres til følgende: Side 10 av 107

Sak 41/08 4 Risiko 4.1 Risikoprofil Kommunen skal ha en lav til moderat risikoprofil med fokus på å redusere eventuelle negative påvirkninger fra finansmarkedets endringer på kommunens finansielle stilling. Utsteder sin soliditet og plasseringen sin likviditet blir vektlagt fremfor avkastning. 4.2 Finansiell risiko Kommunen påtar seg en finansiell risiko ved disposisjoner som gjelder plassering og lån av midler. Karmøy kommunens rammer for finansiell risiko er følgende: 4.2.1 Generelt Karmøy kommune skal ikke benytte derivater eller opsjoner hvor faren for tap av hovedstol er tilstede, eller risikoen ved bruk av instrumentet må anses å være høy. 4.2.2 Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at låntaker eller motparten i en derivatkontrakt ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Karmøy kommune skal ta lav kredittrisiko. 4.2.3 Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvigninger i de markedene kommunen er eksponert. Karmøy kommune skal søke redusert markedsrisiko ved at flere typer finansinstrumenter skal benyttes til enhver tid. Herunder: 4.2.3.1 Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Karmøy kommune skal ta moderat renterisiko ved at plasseringer i rentebærende papirer og lån fordeles på varierte rentebindingsperioder. 4.2.3.2 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode. Karmøy kommunen skal ta lav likviditetsrisiko ved at det til enhver tid er tilstrekkelig ledig kapital til å dekke løpende betalinger av investeringer og drift. 4.2.3.3 Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap på grunn av kurssvingninger i valutamarkedet. Karmøy kommune skal ikke ta valutarisiko utover plasseringer i utenlandske rente- og aksjefond. 4.2.3.4 Aksjerisiko Aksjerisiko er risiko i aksjemarkedet eller at det aktuelle investeringsobjekt vil stige eller falle både på kort eller lang sikt. Karmøy kommune skal ta moderat risiko og Side 11 av 107

Sak 41/08 aksjeplassering skal være i aksjefond eller lignende børsnoterte enkeltaksjer innenfor den definerte maksimalramme. Se punkt 5.1.1.B, G, H, I og J. 5 Retningslinjer for finansforvaltningen 5.1 Overskuddslikviditet og likviditetsreserve. Det er en forutsetning for forvaltningen av kommunens likvide midler at det til grunn for den faktiske plasseringen av midler foreligger en prognose for utviklingen av kommunens likviditetsbehov for det aktuelle budsjettår. Prognosen skal minimum vise forventet likviditetsbehov per måned. Plasseringene skal gjennomføres slik at likviditetsbehovet dekkes samtidig som en forsvarlig avkastning oppnås med minimal likviditets- og kredittrisiko. Kommunen skal ikke ta valutarisiko ved plasseringer. 5.1.1 Taktisk fordeling (allokering) A. Inntil 100% i renteinstrumenter (papirer) som for eksempel obligasjoner, sertifikater, direkte innskudd, obligasjons- og pengemarkedsfond. B. Inntil 25% kan plasseres i egenkapitalinstrumenter (papirer) som for eksempel aksjer, grunnfondsbevis, aksjefond, aksjeindekserte obligasjonslån, samt papirer nevnt i pkt. 5.1.2.G. 5.1.2 Operativ fordeling (allokering) A I obligasjoner og sertifikater utstedt eller garantert av den norske stat. I obligasjoner og sertifikater utstedt av norske statsforetak underlagt lov om statsforetak av 30. august 1991. I obligasjoner og sertifikater utstedt av norske statsaksjeselskaper underlagt lov om aksjeselskaper av 4. juni 1976, jfr. 18-3 og 18-5. B C D E I obligasjoner og sertifikater utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. I bankinnskudd og i obligasjoner og sertifikater utstedt av norske banker. For forretnings- og sparebanker under dette punkt gjelder at de ved forrige årsskifte hadde: 1. En soliditet/egenkapital på minst 8 % 2. Tap på utlån mindre enn 2,5 % av brutto lån. I obligasjoner og sertifikater utstedt av norske kredittforetak som etter sine vedtekter bare yter lån mot pant i fast eiendom eller tilsvarende sikkerhet, dersom kredittforetaket ved forrige årsskifte hadde: 1. En forvaltningskapital på minst 5 mrd. kr. 2. En soliditet/egenkapital på minst 8 % 3. Tap på utlån mindre enn 1 % av brutto utlån. I pengemarkedsfond og obligasjonsfond med like strenge kav til plasseringer som Karmøy kommune selv har. For utenlandske pengemarkeds- og obligasjonsfond forutsetter det en kredittrating tilsvarende A-kategorien, eller bedre, hos Standard & Poors eller Moody`s. Side 12 av 107

Sak 41/08 F G Ved gjenkjøpsavtaler (repo-forretninger) i obligasjoner nevnt under pkt. A-D over. I obligasjoner og sertifikater notert på Oslo Børs Storlånsektorliste og som ikke inngår i noen av punktene over. Disse skal behandles som egenkapitalinstrumenter (papirer), se pkt 5.1.1.B. H I ansvarlige lån utstedt av banker og kredittforetak nevnt under punkt C og D. I J Plassering i norske og utenlandske aksjefond, samt norske aksjeindekserte obligasjonslån. Direkteplasseringer i aksjer og grunnfondsbevis notert på Oslo Børs. Minimum 25 aksjer/grunnfondsbevis. Minimum 50 % skal være aksjeklasser inkludert i OBX indeksen. Maksimalt 10 % i aksjer på SMB listen. Maksimalt 15 % i en enkelt aksje, med unntak av Norsk Hydro der maksimum settes til 20 %. For gruppe A og B gjelder ingen beløpsbegrensning. For gruppe C, D, F og H gjelder det en beløpsbegrensning på 50 mill. kr per selskap. Plasseringer i den enkelte bank i gruppe C skal ikke overstige 2 % av forvaltningskapitalen i vedkommende bank. Plasseringer i det enkelte fond i gruppe E skal ikke overstige 10 % av fondets totale størrelse. Plassering i gruppe F skal ha en maksimal løpetid på 6 måneder. Plasseringer i gruppe G, H, I og J skal ikke overstige 25 % av overskuddslikviditeten som til enhver tid plasseres i markedet. Plasseringer i gruppe I skal ikke overstige 10 % av fondets/lånets totale størrelse. Innholdet i punkt 5.1.1 og 5.1.2 endres til nytt punkt 5.1.1 med tabellen nedenfor: Side 13 av 107

Sak 41/08 A B C D Obligasjoner/ sertifikater utstedt/ garantert av den norske stat Obligasjoner/ sertifikater utstedt/garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner Bankinnskudd/ obligasjoner/ sertifikater utstedt av norske banker Obligasjoner/ sertifikater utstedt av norske kredittforetak E Pengemarkedsfond/ obligasjonsfond F Det kan gjøres plasseringer i: Gjenkjøpsavtaler (repoforretninger) i obligasjoner nevnt under A-D ovenfor Inntil 100 % av overskuddslikviditeten/ likviditetsreserven kan plasseres i denne gruppen (A-F) som renteinstrumenter. Begrensninger Beløp Maksimal andel Andre begrensninger Papirene skal være i tråd med lov Ingen om statsforetak av 30.08.1991 eller lov om aksjeselskaper av 04.06.1976 jfr 18-3 og 18-5. Ingen 50 mill kr pr selskap 50 mill kr pr selskap 50 mill kr pr selskap Maksimalt 2 % av forvaltningskapitalen i vedkommende bank Maksimalt 10 % av det enkelte fonds totale størrelse En soliditet/egenkapital på minst 8 % og tap på utlån mindre enn 2,5 % av brutto lån. Forvaltningskapital på minst 5 mrd kr, en soliditet/ egenkapital på minst 8 %, samt tap på utlån mindre enn 1 % av brutto utlån. For utenlandske fond forutsettes en kredittrating tilsvarende A- kategorien eller bedre hos Standard & Poors eller Moody's. Plassering med maksimal løpetid på 6 måneder. G H I J Obligasjoner/ sertifikater notert på Oslo Børs Storlånsektorliste og som ikke inngår i punktene A- E ovenfor Ansvarlige lån utstedt av banker/ kredittforetak nevnt under C og D Norske/ utenlandske aksjefond samt norske aksjeindekserte obligasjonslån Direkteplassering i aksjer og grunnfondsbevis notert på Oslo Børs. Inntil 25 % av overskuddslikviditeten/ likviditetsreserven kan plasseres i denne gruppen (G-J) som egenkapitalinstrumenter. 50 mill kr pr selskap Behandles som egenkapitalinstrumenter Maksimalt 10 % av det enkelte fonds eller lånets totale størrelse Minimum 25 aksjer/ Minimum 50 % skal være grunnfondsbevis. aksjeklasser inkludert i OBX Maksimalt 15 % i en indeksen. Maksimalt 10 % i enkelt aksje. aksjer på SMB listen. 5.1.3 Rådmannen skal løpende vurdere gjeldsbetjeningsevnen til de selskaper/fond som benyttes med tanke på eventuelt å trekke midler ut av disse hvis endrede økonomiske forhold tilsier at risikoen ved plassering øker. Basis for beslutninger er sist avlagte kvartalsregnskap/ tertialregnskap/årsregnskap. Punkt 5.1.3 endres til nytt punkt 5.1.2. Ingen endring i teksten. 5.1.4 Karmøy kommune skal ikke foreta plasseringer i aksjer eller rentebærende papirer i selskaper som kan antas å skade kommunens omdømme, og som bryter med FNkonvensjoner og erklæringer vedrørende menneskerettigheter, inklusiv barnearbeid, arbeidsrettigheter, miljø, våpen og korrupsjon. Punkt 5.1.4 endres til nytt punkt 5.1.3. Ingen endring i teksten. Side 14 av 107

Sak 41/08 5.2 Langsiktig kapital Dette er kapital der grunnkapitalen ikke skal røres, og bare avkastningen skal brukes. Karmøy kommune har for tiden ikke slik kapital, og det er derfor heller ikke utarbeidet retningslinjer (strategi) for forvaltningen av slik kapital. Retningslinjer (strategi) for slik kapital vil bli utarbeidet og lagt fram for kommunestyret til godkjenning i god tid på forhånd om kommunen skulle få slik kapital. Ordlyden i punkt 5.2 opprettholdes. 5.3 Retningslinjer for forvaltning av låneporteføljen 5.3.1 Sammensetning av kommunens lån. Kommunens lån skal sammensettes slik at de overordnede mål nås, det vil si at kommunen skal oppnå en stabil verdikostnad over tid til lavest mulig kostnad og risiko. Styringen av låneporteføljen skal primært gjennomføres med sikte på å oppnå den ønskede utvikling for kommunens netto finansutgifter. Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, men likevel slik at refinansieringsrisikoen begrenses. Generelt gjelder følgende: A Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 30 % av den samlede låneportefølje. B Lån med forfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 40 % av den samlede låneporteføljen. C Lån med flytende rente skal maksimalt utgjøre 70 % av låneporteføljen (ekslusiv lån for videre utlån). D Lån kan tas opp som åpne serier og uten avdrag. I sistnevnte tilfelle skal det avsettes tilstrekkelige midler til gjeldsavdragsfondet. Dette skal forvaltes som langsiktige fondsmidler. 5.3.2 Strategi Ved refinansiering og opptak av nye lån skal valg av rentebinding skje slik at renterisikoen for kommunens nettogjeld holdes innenfor de rammer som er satt. 5.3.3 Finansieringskilder Ved opptak av lån kan kommunen bruke de långiverne som ikke er særskilt unntatt. Unntak: For tiden ingen 5.3.4 Varighet Karmøy kommune skal ha en gjennomsnittlig varighet for sin låneportefølje på inntil 5 år. Ordlyden i punkt 5.3 opprettholdes. 5.4 Valutasikring og derivater. 5.4.1 Valutasikring og valutaderivater For bruk av valutasikring og valutaderivater gjelder følgende: Side 15 av 107

Sak 41/08 A Kommunen skal ikke selv valutasikre de plasseringer som gjøres direkte i utenlandske verdipapirer eller utenlandske aksjefond. B Kommunen kan ta opp lån i utenlandsk valuta forutsatt at alle kontantstrømmer tilhørende lånet er fullt ut valutasikret. I dette tilfelle forutsettes at valutaderivater er benyttet med bank kredittratet tilsvarende Standard & Poors BBB- eller bedre som motpart. 5.4.2 Rentebytteavtaler og fremtidige renteavtaler (FRA). Rentebytteavtaler (Swap) og fremtidige renteavtaler (FRA) kan benyttes til styring av kommunens renterisiko forutsatt at: A De benyttes i tilknytning til et underliggende lån eller rentebærende plassering og med motsatt markedsverdi. B Det benyttes med bank kredittratet tilsvarende Standard & Poors BBB-, eller bedre, som motpart. 5.4.3 Futures Det kan tas posisjoner i norske aksjeindeksfutures for å begrense markedsrisikoen på aksjeporteføljen. Ordlyden i punkt 5.4 opprettholdes. 6 Fullmakter Innenfor de retningslinjer som følger av dette dokument delegeres følgende fullmakter til rådmannen. 6.1 Gjennomføre opptak av lån etter lovlig vedtak fattet av kommunestyret. 6.2 Gjennomføre refinansiering av eksisterende lån. 6.3 Godkjenne rentebetingelser på forfalte lån. 6.4 Forestå den løpende forvaltningen av kommunens likvide midler, herunder: -inngå avtaler om kjøp og salg av verdipapirer -inngå avtaler om kjøp og salg av andeler i verdipapirfond -foreta plasseringer på særvilkår 6.5 Inngå avtale om ekstern bistand til styrking av kommunens finanskompetanse, herunder: -avtaler om generell finansiell rådgivning -avtaler om forvaltning av deler av kommunens likvide midler og kommunens gjeldsportefølje (aktiv forvaltning) 6.6 Inngå avtaler om bruk av sikringsinstrumenter innenfor de begrensninger som følger av pkt. 5.4. Ordlyden i punkt 6 opprettholdes. 7 Rapportering Side 16 av 107

Sak 41/08 7.1 Rådmannen Rådmannen skal 1 gang per tertial legge fram til orientering for formannskapet en rapport over kommunens finansportefølje (likviditet og lån), samt vise den finansielle risikoen knyttet til porteføljen. Rapportering for 3 tertial gjøres i forbindelse med fremleggelse av kommunens årsmelding. Ved vesentlige endringer i finansmarkedene og som gjør det nødvendig å foreta store tilpasninger av finansporteføljen, skal formannskapet straks orienteres. Ordlyden i punkt 7.1 endres ved at setningen: Rapportering for 3 tertial gjøres i forbindelse med fremleggelse av kommunens årsmelding. utgår. Resten av ordlyden blir stående. 7.2 Forvaltere Rapportering fra eventuelle forvaltere av kommunens finansportefølje (lån og likviditet) skal normalt skje 1 gang pr måned. Ordlyden i punkt 7.2 opprettholdes. 7.3 Uavhengig instans Rapportering fra uavhengig instans slik som nevnt i 3 i Forskrift om Kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 5/3 01, skal skje 1 gang per tertial. Ordlyden i punkt 7.3 opprettholdes. 8 Årlig gjennomgang av finansreglementet Finansreglementet skal gjennomgås årlig med sikte på eventuelle nødvendige endringer og tilpasninger. Finansreglementet gjelder inntil endringene/tilpasningene er vedtatt av kommunestyret. Ordlyden i punkt 8 opprettholdes. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar ovennevnte forslag til revidert finansreglement i Karmøy kommune. Rådmannen i Karmøy, 20. mai 2008 Arnt Mogstad Side 17 av 107

Baa1 BBB+ Baa2 BBB B Baa3 BBB- Ba1 BB+ Ba2 BB Ba3 BB- B1 B+ B2 B C B3 B- Caa CCC Ca CC C C D Standard & Dun & Moody s Kredittverdighet Poor s Bradstreet Aaa AAA AAA Høyeste kredittverdighet. Kredittrisikoen er tilnærmet null. Aa1 AA+ Sak 41/08 Aa2 AA AA God kredittverdighet. Trygg investering, lav risiko for fiasko. Aa3 AA- A1 FORSLAG A+ TIL NYTT FINANSREGLEMENT Kredittverdig. Trygg investering, med mindre det forekommer uforutsette hendelser i økonomien A2 basert A på endringer A i sak til kommunestyret våren 2008 eller bransjen. A3 A- I finansreglement AN benyttes Nyetablerte ordet kredittrating. selskaper Ratingen gjøres av forskjellige selskaper som for BBB+ eksempel Standard & Poors, Moody s eller Dun & Bradstreet. Kredittratingen av selskaper foregår ved å plassere disse kunne i oppstå forskjellige problemer. kredittkategorier, med AAA som best og C som BBBdårligst (ikke kredittverdig). Selskapene har noe forskjellig differensiering innenfor de enkelte BB+ kategoriene, BB men i det store og hele ganske likt. Karakteren AAA gis bare til foretak med solid forutse fremtidig situasjon. økonomi BB- og særdeles god evne til å imøtekomme aktuelle betalingsforpliktelser. AAA rating er derfor et kvalitetsstempel som gir et godt forhandlingsgrunnlag ved inngåelse av avtaler med B såvel kunder C som Spekulativ leverandører. investering. Se tabell: Forverret situasjon er ventet. Baa1 Baa2 BBB B Kreditt mot sikkerhet. Middels trygg investering. Ofte ved forringelse i økonomien vil det her Baa3 Ba1 Ba2 Kreditt frarådes. Spekulativ investering. Ofte ved forverret situasjon, gjerne problemer med å Ba3 B1 B+ B2 B3 B- Caa CCC Standard & Dun & Ca Moody s CC Kredittverdighet Poor s Høy Bradstreet sannsynlighet for konkurs eller annen driftsstans. C C Høyeste kredittverdighet. Kredittrisikoen er tilnærmet D Aaa AAA Konkurs AAA eller varig null. betalingsudyktighet mest sannsynlig Aa1 AA+ God kredittverdighet. Trygg investering, lav risiko for Aa2 AA AA fiasko. Aa3 AA- A1 A+ Kredittverdig. Trygg investering, med mindre det A2 A A forekommer uforutsette hendelser i økonomien eller A3 A- AN bransjen. Nyetablerte selskaper Kreditt mot sikkerhet. Middels trygg investering. Ofte ved forringelse i økonomien vil det her kunne oppstå problemer. Kreditt frarådes. Spekulativ investering. Ofte ved forverret situasjon, gjerne problemer med å forutse fremtidig situasjon. Spekulativ investering. Forverret situasjon er ventet. Høy sannsynlighet for konkurs eller annen driftsstans. Konkurs eller varig betalingsudyktighet mest sannsynlig 0 Hensikten med reglementet Hensikten med reglementet er å gi rammer og retningslinjer for hvordan forvaltningen av kommunens finansportefølje skal skje gjennom å definere det risikonivå som er akseptabelt for plasseringer og låneopptak. 1 Hjemmel Reglementet er utarbeidet i medhold av kommunelovens 52, med tilhørende forskrifter, samt 46, 48 og 50. 2 Formål Kommunen skal forvalte sine midler på en slik måte at en sikrer en tilfredsstillende avkastning på midlene samtidig som kommunen ikke blir utsatt for vesentlig Side 18 av 107

Sak 41/08 finansiell risiko. Midlene skal også forvaltes under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. 3 Målsetting Finansforvaltningen skal: - tilfredsstille kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnytting av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi et best mulig tjenestetilbud. - sikre at kommunens finansielle stilling har stor grad av forutsigbarhet. - bidra til stabilitet og langsiktighet. - sikre at den kommunale administrasjon forvalter midlene i tråd med kommunestyrets vedtak. 4 Risiko 4.1 Risikoprofil Kommunen skal ha en lav til moderat risikoprofil med fokus på å redusere eventuelle negative påvirkninger fra finansmarkedets endringer på kommunens finansielle stilling. Utsteder sin soliditet og plasseringen sin likviditet blir vektlagt fremfor avkastning. 4.2 Finansiell risiko Kommunen påtar seg en finansiell risiko ved disposisjoner som gjelder plassering og lån av midler. Karmøy kommunens rammer for finansiell risiko er følgende: 4.2.1 Generelt Karmøy kommune skal ikke benytte derivater eller opsjoner hvor faren for tap av hovedstol er tilstede, eller risikoen ved bruk av instrumentet må anses å være høy. 4.2.2 Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at låntaker eller motparten i en derivatkontrakt ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Karmøy kommune skal ta lav kredittrisiko. 4.2.3 Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvigninger i de markedene kommunen er eksponert. Karmøy kommune skal søke redusert markedsrisiko ved at flere typer finansinstrumenter skal benyttes til enhver tid. Herunder: 4.2.3.1 Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Karmøy kommune skal ta moderat renterisiko ved at plasseringer i rentebærende papirer og lån fordeles på varierte rentebindingsperioder. 4.2.3.2 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i Side 19 av 107

Sak 41/08 løpet av en rimelig tidsperiode. Karmøy kommunen skal ta lav likviditetsrisiko ved at det til enhver tid er tilstrekkelig ledig kapital til å dekke løpende betalinger av investeringer og drift. 4.2.3.3 Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap på grunn av kurssvingninger i valutamarkedet. Karmøy kommune skal ikke ta valutarisiko utover plasseringer i utenlandske rente- og aksjefond. 4.2.3.4 Aksjerisiko Aksjerisiko er risiko i aksjemarkedet eller at det aktuelle investeringsobjekt vil stige eller falle både på kort eller lang sikt. Karmøy kommune skal ta moderat risiko og aksjeplassering skal være i aksjefond eller lignende børsnoterte enkeltaksjer innenfor den definerte maksimalramme. Se punkt 5.1.1.B, G, H, I og J. 5 Retningslinjer for finansforvaltningen 5.1 Overskuddslikviditet og likviditetsreserve. Det er en forutsetning for forvaltningen av kommunens likvide midler at det til grunn for den faktiske plasseringen av midler foreligger en prognose for utviklingen av kommunens likviditetsbehov for det aktuelle budsjettår. Prognosen skal minimum vise forventet likviditetsbehov per måned. Plasseringene skal gjennomføres slik at likviditetsbehovet dekkes samtidig som en forsvarlig Begrensninger avkastning oppnås med minimal A likviditets- og kredittrisiko. Kommunen Beløp skal Maksimal ikke ta valutarisiko andel Andre ved begrensninger plasseringer. Obligasjoner/ sertifikater utstedt/ 5.1.1 Plassering garantert av den av norske likviditet stat Se tabellen nedenfor: B C D Obligasjoner/ sertifikater utstedt/garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner Bankinnskudd/ obligasjoner/ sertifikater utstedt av norske banker Obligasjoner/ sertifikater utstedt av norske kredittforetak E Pengemarkedsfond/ obligasjonsfond F G H I J Det kan gjøres plasseringer i: Gjenkjøpsavtaler (repoforretninger) i obligasjoner nevnt under A-D ovenfor Obligasjoner/ sertifikater notert på Oslo Børs Storlånsektorliste og som ikke inngår i punktene A- E ovenfor Ansvarlige lån utstedt av banker/ kredittforetak nevnt under C og D Norske/ utenlandske aksjefond samt norske aksjeindekserte obligasjonslån Direkteplassering i aksjer og grunnfondsbevis notert på Oslo Børs. Inntil 100 % av overskuddslikviditeten/ likviditetsreserven kan plasseres i denne gruppen (A-F) som renteinstrumenter. Inntil 25 % av overskuddslikviditeten/ likviditetsreserven kan plasseres i denne gruppen (G-J) som egenkapitalinstrumenter. Ingen Ingen 50 mill kr pr selskap 50 mill kr pr selskap 50 mill kr pr selskap 50 mill kr pr selskap Maksimalt 2 % av forvaltningskapitalen i vedkommende bank Maksimalt 10 % av det enkelte fonds totale størrelse Maksimalt 10 % av det enkelte fonds eller lånets totale Side 20 av 107 størrelse Papirene skal være i tråd med lov om statsforetak av 30.08.1991 eller lov om aksjeselskaper av 04.06.1976 jfr 18-3 og 18-5. En soliditet/egenkapital på minst 8 % og tap på utlån mindre enn 2,5 % av brutto lån. Forvaltningskapital på minst 5 mrd kr, en soliditet/ egenkapital på minst 8 %, samt tap på utlån mindre enn 1 % av brutto utlån. For utenlandske fond forutsettes en kredittrating tilsvarende A- kategorien eller bedre hos Standard & Poors eller Moody's. Plassering med maksimal løpetid på 6 måneder. Behandles som egenkapitalinstrumenter Minimum 25 aksjer/ Minimum 50 % skal være grunnfondsbevis. aksjeklasser inkludert i OBX Maksimalt 15 % i en indeksen. Maksimalt 10 % i enkelt aksje. aksjer på SMB listen.