Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018
Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise «Klimaprofiler»
Klimaprofiler
Stortingsmelding 33 (2012-2013) «For å være føre var vil regjeringen at det i arbeidet med klimatilpasning legges til grunn høye alternativer fra de nasjonale klimaframskrivningene når konsekvenser av klimaendringene vurderes.»
Norge blir varmere Observasjoner Scenarioer: Høyt Middels RCP2.6 relativt til 1971-2000 Scenarioer: 4,5 o C 2,7 o C Finnmark (høyt utslipp) Hele året: 5,7 o C (mest på vidda) Vinter: 6,5 o C Sommer: 5,0 o C
Finnmark blir varmere Størst temperaturøkning i hele Norge Størst økning om vinteren: Vest: + 5.6, Øst: +6.7, Vidda: +7.2 o C Minst økning om sommeren: Vest: + 4.5, Øst: +5.3, Vidda: +4.6 o C
Observasjoner Middels Høyt Norge blir våtere relativt til 1971-2000 +18 % + 8 % Finnmark (høyt utslipp) Hele året: 20 % Vinter: 7 % Vår: 15 % Sommer: 30 % Høst: 20 % (mer på vidda)
Finnmark blir våtere Størst prosentvis økning i hele Norge Middelverdien tilsier økning alle årstider i Finnmark: Størst økning sommer og høst i Vest-Finnmark Størst økning vår og sommer på Finnmarksvidda og i Øst-Finnmark NB! Usikkert hvor robuste årstidsendringene er
Avvik fra 1971-2000 (oc) Ved høye utslipp blir Finnmark 8 7 6 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 1900 1950 2000 2050 2100 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 1900 1950 2000 2050 2100 Ca. 5,7 o C varmere og 20 % «våtere» på 100 år Avvik fra 1971-2000 (%)
Endring i varme sommerdager Midlere antall døgn pr. år med middeltemperatur over 20 C Referanseperioden 1971 2000 Perioden 2071 2100 ifølge medianframskrivningen for middels og høyt scenario
Vekstsesongen blir lengre fra 1971-2000 til 2071-2100 MIDDELS HØYT + 1 2 måneder + 2 3 måneder
Varmere og fuktigere klima: Nye muligheter og utfordringer Foto: M. Plansky Foto: Wikipedia Foto: G. Volker/Wikipedia Foto: Jafar Razzaghian/ Bioforsk
Snøsesongens lengde avtar Nord-Norge: Minst reduksjon i indre strøk Størst reduksjon i kystnære områder 5 6 måneder 2 3 måneder
Endring i vinterens snømaksimum Endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 MIDDELS HØYT - 0-100 mm Økt maks snømengde
Mer vann i elvene om vinteren mindre vann i elvene om sommeren Vinter Sommer
Flommene blir større her og mindre der Det anbefales et klimapåslag på 20 % der det i dag er regnflom i mindre, bratte vassdrag I store vassdrag der årets største flom er en snøsmelteflom er det ikke behov for klimapåslag.
Flomsonekart (klimapåslag behøves ikke) Altavassdraget flomsonekart Alta, flomsonekart Masi, flomsonekart Kautokeino Neidenvassdraget flomsonekart Skoltefossen Tanavassdraget flomsonekart Karasjok, flomsonekart Bonakas, flomsonekart Seida, flomsonekart Polmak
OBS OBS: Tidligere isgang! Isgang i Tanaelva Foto: NVE/Knut Hoseth
Korttidsnedbør Episoder med høy 3-timers nedbør øker mer enn middelnedbøren Under høyt utslippsscenario «2 x pr. år»: + 20% «5-årsverdi»: + 28% «200-årsverdi»: + 38% Inntil videre foreslås det et klimapåslag på 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer Arkivfoto: Kim Gaare
Økt markvannsunderskudd om sommeren 2071-2100 MIDDELS HØYT Endring i markvann (mm) >+5 +5--5-5--15-15--25 <-25
På tross av nedbørøkningen må vi mange steder regne med: økt sannsynlighet for sommer-tørke p.g.a.: mindre snøsmelting økt fordampning mer konsentrert nedbør Konsekvenser: økt vanningsbehov økt fare for lyng- og skogbrann Foto: Pontus Orre/ Aftonbladet
Skred i fremtidens klima Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren: Mer ekstremnedbør i bratt terreng økt fare for flom-, jord-, og steinskred Høyere temperatur redusert fare for tørrsnøskred, økt fare for våtsnø- og sørpeskred Mer flom i små elver og bekker økt erosjon økt fare for kvikkleireskred Karasjok, 14. mai 2018, Foto: Runar Balto. Foto: Ingjerd Haddeland Økt aktsomhet Tinnsjø 2014 Foto: Audun Langelid
Usikkerhet: Hva skjer på kort sikt m.h.t. tørrsnøskred? Økt aktsomhet Foto: Trond Jøran Nilsen.
Skred og klimapåslag Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til en ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravene og prosedyrene beskrevet i NVEs retningslinjer 2:2011 og sikkerhetskravene i TEK10 (1000-års skred) Kartlegging viktig
Tidsutviklingen meter meter Oslo Ved høye utslipp Havnivåendring Stavanger m/100 år
Havnivåstigning og stormflo Klimapåslag: 78 cm (Gamvik) 60 cm (Sør-Varanger) DSB Tema: Havnivåstigning og stormflo Havnivåendring m/100 år
Sammendrag Klimaprofil Finnmark
Klimatilpasning - Hva kan vi gjøre? 1. Utslippsreduksjon 2. Vedlikehold 3. Økt kunnskap Bruk klimafremskrivninger (og klimapåslag) i dimensjonering, kartlegging, arealplanlegging, sikring. Sørkedalsvassdraget, 2016. Foto: Irene Brox Nilsen
Fra DSB: Klimahjelperen «Klimahjelperen», et verktøy for å veilede kommunene med å ivareta klimatilpasning i planleggingen etter PBL. Lovgrunnlaget Hvorfor klimatilpasning på ulike plannivå Hvordan klimatilpasning på ulike plannivå Fokus & eksempler: havnivåstigning og stormflo, skred, flom, overvann Kobling mellom PBL og sivilbeskyttelsesloven helhetlig ROS
+
Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Fjerde nivå» Femte nivå Kontakt: Leder Inger Hanssen-Bauer // klimaservicesenter.no 04.09.2018 31