Konsekvensutredning 87 8. FRILUFTSLIV FORORD På oppdrag fra Hydro Energi har SWECO Grøner utarbeidet en fagrapport for temaet friluftsliv. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvens utredningen av planene om vindpark på Gurskøy (Haugshornet) i Sande, Møre og Romsdal. Fagansvarlig for temaet er Cand.polit. Ingunn Biørnstad. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Sverre Trollnes 8.1 Sammendrag 8.1.1 Metode og datagrunnlag Friluftsliv er opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og natur opplevelser (Stortingsmelding nr. 71, 1972-73). Metodikk ifølge DN Håndbok 18-2001 Friluftsliv i konsekvens utredninger etter plan- og bygnings loven, ligger til grunn for vurderingen. Utredningen av friluftsliv bygger på bilder og befaring av tiltaksområdet, tilgjengelig skriftlig informasjon, intervjuer med lokale brukergrupper, informasjon fra kommune, fylkesmann og parallelle fagutredninger av temaene landskap, kulturminner, naturmiljø og støy. 8.1.2 Influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at kulturminner og kulturhistoriske verdier, friluftsliv, bosetning og ferdsel kan påvirkes av tiltaket. Undersøkelsesområdet omfatter planområdet for vindparken og korridorer for adkomstveier og nettilknytning, samt vindparkens støysone og visuelle dominans sone inntil 6 km fra parken. I praksis vil det si hele Gurskøya og inntil 2 km ut i omkringliggende fjorder samt deler av Sandsøya. De planlagte veiene og kraftledningene fremstår som mer lokale inngrep og har en influenssone som strekker seg lite utover planområdene. 8.1.3 Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Gurskøya brukes mest til turer til fots, alt fra noen få timers tur til dagsturer er vanlig. Attraksjonene på øya skiller seg lite ut fra det som finnes i regionen for øvrig. Øya brukes i hovedsak av lokalbefolkningen i kommunen og nabokommunen, Herøy. Det er seks forskjellige idrettslag på Gurskøya som organiserer trimopplegg med turer til ulike fjelltopper og det er lagt ut over 30 trimposter på øya. Sesongen 2002/2003 hadde 503 personer skrevet seg inn i fjellboka på Storetua, mens 547 var registrert i boka på Haugshornet. Ved Skogevatnet er det tilrettelagt for rullestolbrukere. Sjøområdene mellom Gurskøya og Sandsøya brukes en del til båtutfart. Det er jakt på hjort på Gurskøya. Orrfugl har tradisjonelt vært den viktigste jaktbare småviltarten, men hare er satt ut og har utviklet seg til en jaktbar bestand. Lirype og fjellrype jaktes det også på. Nord for planområdet er det 3-5 hytter ved Sædalsvatnet og 4 ved Raudsandvatnet. Ved Skogevatnet, sørøst for planområdet er noen hytter. Ved Sætre - Kjelsvika er det hytter ved fjorden. Stillhet, ro, frihet, flott utsikt er ord som er brukt av informanter for å beskrive noen av de mest verdifulle opplevelses kvalitetene i disse friluftsområdene. Det er mange steder å oppleve dette på Gurskøya i dag og det er vanskelig å skille ut områder som er mer verdifulle enn andre. De fleste fjellområdene på Gurskøya er en god del besøkt i forbindelse med utøvelse av friluftsliv. Det går stier til de fleste toppene og til noen går det også flere. Nedenfor er øya og nærmeste omland delt inn i delområder som er forsøkt verdsatt. Fjellområdet nord for Sædalen (Hidsegga - Storehanen - Sollia - Rjåhornet): I området er det 13 trimposter og det finnes et nettverk av merka og umerka stier. Området brukes mest i sommerhalvåret, men er også godt egnet til skiutfart (spesielt Sollia). Brukerne kommer hovedsakelig fra Herøy og Sande kommuner. Store deler av området er inngrepsfritt. Deler av området er tidligere vurdert av kommunen å være av regional eller nasjonal interesse. Verdi: Middels/stor. Fjellområdet mellom Sædalen og Gursken (Gjøna - Haugshornet - Storetua - Røddalshorn - Gyrinakken): Det finnes 8 trimposter i området, flere stier, men få som er merka. Røddalshorn og lia sør for Storetua er inngrepsfrie områder. Området er tidligere vurdert av kommunen å være av regional eller nasjonal interesse, men bruken av området ser ut til å være mindre enn områdene omtalt over og nedenfor. Det finnes enkelte hytter i Sædalen. Verdi: Middels. Halvøya mellom Gursken og Hallefjorden Larsneshalvøya (Nupen - Knottahornet - Keipen - Laupsnipa): Det finnes 10 trimposter i området, som er et mye brukt utfartsområde for befolkningen på Larsnes. De mest besøkte toppene finnes i dette området. Et nettverk av stier, noen av dem merket, krysser området. Det finnes to små, inngrepsfrie områder. Verdi: Middels/stor.
Haugshornet Vindkraftverk 88 Sandsøy og Sandsfjorden: Området er en del brukt til utfart på sjøen. Det er også en del som går tur til de ulike fjelltoppene på øya. Området brukes mest av lokalbefolkningen. Det finnes ingen inngrepsfrie naturområder. Verdi: Middels. 8.1.4 Konsekvenser - vindparken Anleggsfasen Mulige virkninger i anleggsfasen knytter seg til bygging av adkomstvei, trans formator stasjon, kraftledning, transport av masser, møllemoduler m.m., samt lokalt deponi av masser. Konsekvensene av anleggs fasen er avgrenset i tid, men ev. skader og endringer som gjøres på naturen i denne fasen, vil være synlige i lang tid. I anleggsfasen kommer de fleste, om ikke alle arealer som omfattes av utbyggingen, til å være lite egnet og mindre tilgjengelig for utøvelse av friluftsliv. Omfanget av negativ påvirkning på friluftslivet samlet sett i anleggsfasen blir derfor stor. Driftsfasen 26 møller mellom Hanen og Røddalshorn vil endre opplevelses verdien sett fra de fleste høyereliggende områder på Gurskøya. Opplevelsen av møllene vil selvsagt være mest påtrengende i selve vindparkområdet. På fire av seks topper med trimposter sentral på øya er det planlagt møller. De planlagte internveiene innebærer etablering av et omfattende nettverk av veier i fjellområdet. Veien vil lette tilgjengeligheten på fjellet og gjøre det mulig å sykle der. Nye veier følger i stor grad eksisterende stier og vil dermed ødelegge deler av stinettet - som erstattes av veier. Området, som i dag er definert som delvis inngrepsfritt vil endres fra et naturområde til industriområde. Områdets verdi for fremtidig bruk forventes å bli vesentlig redusert innen planområdet. Virkningene vurderes som betydelig negative. Områdets verdi for friluftsliv er tidligere vurdert som middels. Konsekvensgrad planområdet: Middels negative konsekvenser Det er imidlertid flere andre like verdifulle friluftsområder som kan benyttes i relativt kort avstand fra utbyggingsområdet. Både Solliaområdet i nord og Larsneshalvøya i sør tilbyr tilsvarende turmuligheter. Siden turer til fjelltopper med vidt utsyn er det typiske, vil vindparken kunne sees fra flere steder innen disse områdene og gi endret opplevelsesverdi, men avstanden er større og møllene vil ikke være like dominerende. Virkningen av vindparken for fjellområdene nord for Sædalen og for Larsneshalvøya, hvor møllene er synlige, vurderes som begrenset negative. Områdenes verdi for fremtidig bruk forventes å bli litt redusert. Konsekvensgrad: Små/middels negative konsekvenser Avstanden til Sandsøy er relativt stor (ca. 5 km til nærmeste mølle). Møllene vil være synlige fra de høyeste toppene, men ikke fra turområdet på vestsiden og deler av fjordområdet. Virkningene vurderes som begrenset negative. Konsekvensgrad: Små negative/ubetydelige. Samlet sett vurderes vindparken å gi middels negative konsekvenser for friluftslivet i undersøkelsesområdet. 8.1.5 Konsekvenser - kraftledningen Anleggsfasen Mulige virkninger i anleggsfasen knytter seg til etablering av master og strekking av luftledninger. Virkningene vil være begrenset i omfang og av kortvarig art. Konsekvensene vurderes som små negative for friluftsliv. Driftsfasen - alternativ 1 Omtrent 2,6 km av den 4 km lange 66 kv - ledningen vil passere gjennom området som av kommunen er definert som friluftsområde av regional eller nasjonal interesse. Transformator stasjonen er plassert ved Nørdbergsheida, sentralt i friluftsområdet. Merka tursti (rundtur) opp til Storetua krysses to steder. Opp til og langs Sæssvatnet (en strekning på ca. 2 km) vil ledningen vil gå parallelt med stien i en avstand på 100 til 500 m. Over mesteparten av strekningen hvor ledningen går parallelt med stien, vil det være god bakgrunns dekning i lia mot Storetua. Ledningen vurderes å påvirke opplevelsesverdien noe. Virkningen vurderes som begrenset negativ. Transformatorstasjonen blir et større og mer synlig inngrep, men den vil en ikke kunne se før en kommer opp på heia. Der vil den imidlertid være en markant inngrep i et inngrepsfritt område. Konsekvensgrad: Middels/små negative konsekvenser Driftsfasen - alternativ 2 En snau kilometer av den 2,4 km lange ledningen vil berøre det definerte friluftsområdet (jf. alt.1). Transformatorstasjonen ligger også i dette området. Ledningen krysser merka turstier mot Storetua og Røddalshorn like ved Svinevatnet. Ledningen vil være lav og ikke spesielt dominerende. Trans for-
Konsekvensutredning 89 matorstasjonen blir et relativt markant inngrep, men heller ikke denne plasseringen vil være synlig før en kommer til stedet (eller opp på andre høyder). Ledningen vurderes å påvirke opplevelsesverdien noe. Virkningen vurderes som begrenset negativ. Konsekvensgrad: Små/middels negative konsekvenser Konklusjon Alternativ 2 gir minst negative konsekvenser for friluftsliv. 8.1.6 Avbøtende tiltak Vindpark For å redusere konfliktene med friluftsliv bør møllene plasseres litt til side for de høyeste fjellkammene/- toppene, som også er attraktive turmål. Informasjon om ising ved inngangen til mølleområdene, når dette kan forekomme og at sannsynligheten for å bli truffet er uhyre liten, kan virke betryggende/ fore byggende. Etablering av vindmøller må ikke bety at området stenges for allmenn ferdsel. Kraftledning Taket på transformatorstasjonen bør dekkes med gress/lyng og veggene kles i kamuflerende materiale. Terrenginngrep må unngås i størst mulig grad. Opprydding må gjøres på en skånsom måte, med tilsåing der det er hensiktsmessig. 8.2 Innledning Konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hydro Energi i forbindelse med planlegging av en vindpark på Hanen, Haugshornet, Nørdbergsheida, Storetua og Røddalshornet i Sande kommune, Møre og Romsdal. Utredningen dekker temaet friluftsliv og ferdsel. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket samt forslag til avbøtende tiltak. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger. 8.2.1 Innhold og avgrensning Utredningen tar for seg vindparken med interne veier, atkomstvei, serviceog trans for matorstasjon og nettilknytning og skal dekke de kravene NVE har satt for temaet i konsekvens utrednings programmet for tiltaket. Utdrag fra fastsatt utredningsprogram for Haugshornet vindpark (NVE 2.3.04): Friluftsliv og ferdsel Viktige friluftsområder som berøres av tiltaket skal beskrives. Dagens bruk av planområdet og tilgrensende områder til friluftsaktiviteter skal beskrives. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket (ved støy, arealbeslag, påvirkning av opplevelsesverdien i området, lettere adkomst og eventuelle restriksjoner på utøvelsen av friluftsliv i eller i nærheten av planområdet) vil påvirke dagens bruk (jakt, fiske, turgåing med mer). Sannsynligheten for ising og behov for sikring av anlegget skal vurderes. Fremgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås, og eventuelt kompletteres med samtaler/intervjuer med lokale og regionale myndigheter, organisasjoner og lokal befolkning. 8.3 Områdebeskrivelse Sande kommune ligger på Ytre Sunnmøre, helt sørvest i Møre og Romsdal fylke. Kommunen har et landareal på 91 km2 (SSB). Kommunen omfatter flere fjorder og til sammen 45 øyer, holmer og skjær (ref. Turkart for Ytre Søre Sunnmøre). Antall innbyggere pr. 1.1.2005 var 2.576. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en jevn fraflytting de siste 25 årene. Befolkningskonsentrasjonen er størst omkring Gurskevågen. Kommunesenteret ligger på Larsnes på Gurskøya. Kommunen har fiske, jordbruk og industri som hovednæringer (ref. brosjyre fra Ørsta og Runde reiselivslag). Utbyggingsområdet ligger sentralt på Gurskøya i et kupert fjellområde 400-600 m o.h. Se bilder, figur 8.2 og figur 8.3. Nordøstlige del av Gurskøya ligger i Herøy kommune.
Haugshornet Vindkraftverk 90 Gjøna Hanen Figur 8.1 Lengst mot vest ligger fjellet Gjøna, Haugsbygda foran. Sandsøy ute i havet. Utsikt fra rv. 61 ved Drageskardet. Bildet fortsetter mot øst nedenfor. Hanen Haugshornet Nørdbergsheida Figur 8.2 Utsikt mot Hanen, Haugshornet og Nørdbergsheida.
Konsekvensutredning 91 Storetua Røddalshornet Figur 8.3 Utsikt mot Storetua og Røddalshornet fra rv. 61 ved Drageskardet. Gurskevågen sees midt i bildet. 8.4 Metoder og datagrunnlag Friluftsliv er definert som opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (Stortingsmelding nr. 71,1972-73). I Stortingsmelding nr. 63 (1984-85) understrekes naturopplevelsen som et ledende motiv for friluftsutøvelsen. Sentrale mål for friluftslivspolitikken i Norge er ifølge St.meld. nr. 40 (1986-87) friluftsliv for alle, friluftsliv i dagliglivet og friluftsliv i harmoni med naturen. Det er altså det enkle friluftslivet i nær kontakt med naturen og med små krav til fysisk tilrettelegging og personlig utstyr som er prioritert. Stortingsmeldingen peker på sammenhengen mellom bruk, kvalitet og tilgjengelighet til et område. Til friluftsliv regnes også aktiviteter i nærmiljøet. Mulighet for friluftsliv for alle i hverdagen er en høyt prioritert målsetting (St.meld. nr. 39, 2000-2001). De færreste har muligheter til å dra langt for å utøve friluftsliv i hverdagen, f.eks. har barn og eldre liten mobilitet. For å oppnå målsettingen om friluftsliv for alle i hverdagen blir nærmiljøet sentralt. Ifølge DN Håndbok 18-2001 Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven er opplevelsen det sentrale for friluftsutøverne. Opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver og de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår i. For å forstå hvilken funksjon (og verdi) et friluftsområde har, er det viktig å være oppmerksom på den større rammen opplevelsen foregår innenfor, slik som landskapskvaliteter, kulturminner, plante- og dyreliv m.m. Som friluftslivsaktiviteter regnes (etter DN Håndbok 18-2001): Nærmiljøaktiviteter: Lek og opphold i grønne områder i nærmiljøet. Vannaktiviteter: Bading/soling, padleturer/roturer/seiling/andre båtturer. Høstingsaktiviteter: Småviltjakt, storviltjakt, fiske etter laks-, sjøørret eller sjørøye, annet fiske i ferskvann, annet fiske i saltvann, bærog sopplukking. Turer til fots: Kortere spaserturer, dagsturer til fots under tre timer, dagsturer til fots over tre timer, og flerdagers fotturer. Skiturer: Skiturer under og over tre timer, og flerdagers skiturer. Spenningsaktiviteter: Rafting, elvepadling, klatring, dykking o.a. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter regnes med som friluftsliv dersom de foregår i naturomgivelser, f.eks. sykling, løpe-/joggeturer, treningsturer på ski, ridning og (tur)orientering. Motoriserte aktiviteter defineres ikke som friluftsliv, med unntak for aktiviteter som kan bli utøvd i tilknytning til motoriserte aktiviteter og som foregår i naturomgivelser, som f.eks. bading/fiske i forbindelse med motoriserte båtturer.
Haugshornet Vindkraftverk 92 8.4.1 Kriterier for verdi- og konsekvensvurdering Verdivurdering av fri lufts områder er basert på DN-Håndbok 18-2001. Kriterier for vurdering av virkninger av et tiltak for friluftsliv samt klassifisering av konsekvenser er vist i vedlegg 8.1 og 8.2. Verdien av et friluftsområde vurderes i forhold til bruk, opp levelseskvaliteter, egnethet og symbolverdi. Verdivurderingen skal også ta hensyn til områdets betydning lokalt, regionalt og nasjonalt. Nivåene defineres på følgende måte: Lokalt nivå: Kort eller ingen reiseavstand, området kan nås av brukerne i fritiden eller arbeidstiden Regionalt nivå: Reisetiden for eksisterende eller potensielle brukere er ikke lengre enn at den kan aksepteres for minst en hel dags opphold. Nasjonalt nivå: Reisetiden for eksisterende eller potensielle brukere kan være lang. Ut ifra den nasjonale målsettingen om at alle skal ha mulighet til å utøve friluftsliv i hverdagen/nærmiljøet, fører dette opplegget til at et område som har stor betydning for lokale brukere kan være like verdifullt som et område som tiltrekker brukere fra regionalt og nasjonalt nivå. 8.4.2 Datainnsamling Utredningen bygger på tilgjengelig skriftlig informasjon, møter og telefonintervjuer med lokale brukergrupper, kommune, fylkeskommune og fylkesmann, samt parallelle fagutredninger for temaene landskap, kulturminner, fugl/dyreliv og støy. Det ble gjennomført en befaring av utbyggingsområdet 2. juni 2005. 8.4.3 Avgrensning av undersøkelsesområde og influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at opplevelsesverdier, friluftsliv og ferdsel kan påvirkes av vindparkens synlighet. Influensområdet vil bestemmes av det aktuelle inngrepet, ulike topografiske trekk, visuelle sammen henger og trekk i vegetasjon og landskap. På avstander mindre enn ca. 3 x høyden okkuperer møllene synsinntrykket totalt. Det vil si innenfor en avstand 375 m for 3 MW møllene. På avstander inntil ca. 12 x høyden (1500 m) dominerer møllene synsinntrykket på bekostning av omgivelsene ellers. Ved avstander på 3-6 km vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindmøllene. På større avstander enn ca. 6 km vil møllene sjelden være særlig fremtredende. Undersøkelsesområdet omfatter planområdet for vindparken og korridorer for adkomstveier og nettilknytning, samt vindparkens støysone og visuelle dominans sone inntil 6 km fra parken. I praksis vil det si hele Gurskøya og inntil 2 km ut i omkringliggende fjorder samt deler av Sandsøya. De planlagte veiene, kraft ledningene og trafo/servicestasjon fremstår som mer lokale inngrep og har en influenssone som strekker seg lite utover planområdene. 8.5 Statusbeskrivelser og verdivurderinger 8.5.1 Planer og vernestatus Utbyggingsområdet ligger i områder som er definert som LNF-område (landbruk, natur og friluftsliv) med byggeforbud (Kommuneplan for Sande kommune 2002-2011, arealdelen). Ved Aurvoll/Seljeset, nord for Skogevatnet er det satt av et område til spreidd bygging av fritidshus. Området Løkemyra på Leikongeidet er satt av til skytebane. I Sande kommunes temakart 03 Viktige område for naturvern, friluftsliv og viltinteresser (Kommuneplan 1993-2003), er området mot grensen til Herøy kommune, fra Hanen i vest til Gyrinakken i øst og Sæssvatnet i sør, definert som friluftsområde av regional eller nasjonal interesse. Fjellområdet øst for Larsnes (Drageskardet - Keipen - Fyre) samt området ved Nupen og ved Skogevatnet, er vurdert å være friluftsområder av lokal interesse. Det er ingen områder som er sikret til friluftsliv på Gurskøya eller i undersøkelses området forøvrig (Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning). Området omkring Storetua er pr. i dag inngrepsfritt (INON). 8.5.2 Friluftsliv på Ytre Søre Sunnmøre Følgende beskrivelse av spesielle opplevelser knyttet til natur og friluftslivsområder er hentet fra turkart for Ytre Søre Sunnmøre: Det skiftande og dramatiske landskapet byd på mange opplevingar i friluft. På dei ytste øyane er havgrottene på eller over havnivå noko utanom det vanlege, med Dollsteinshola på Sandsøya i Sande som ei av dei største og merkelegaste i landet, 180 m lang og med ei opning 60 m.o.h. På Sandsøya i Sande og Skorpa i Herøy er villgeitstammer eit levande vitnemål om kystgeita/utegangargeita sin plass i det gamle kulturlandskapet. Lengst mot nordvest ligg Runde, kjend skatteøy og fuglefjellsøy, med 240 fygleartar og
Konsekvensutredning 93 ein halv million sjøfugl i freda område. Sightseeingbåter og lette turstiar gjev opplevingar av fugleliv på nært hald. Planter og dyreliv har svært mykje å by på for friluftsfolk, ikkje minst dei store lyngheiane i blomstring på seinsommaren, eller den artsrike og talrike fuglefaunaen. Sports fiskarane kan få oppfylt sin draum både frå svaberg og båt, vår vinter som sommar, og for sportsdykkarane er skjergarden og øy områda eit eldorado med ein like mektig undervassnatur som naturen på land. Figur 8.4 Stien opp mot Storetua, som sees i bakgrunnen (foto: I. Biørnstad). 8.5.3 Friluftsliv på Gurskøy og Sandsøy Gurskøya brukes mest til turer til fots, alt fra noen få timers tur til dagsturer er vanlig. Attraksjonene på øya skiller seg lite ut fra det som finnes i regionen for øvrig. Øya brukes i hovedsak av lokalbefolkningen i kommunen og nabokommunen, Herøy. Folkemengden i Sande og Herøy kommuner er ca. 11.000 personer (SSB 2005). Turgåing Terrenget er lett tilgjengelig og relativt lettgått over skoggrensa. Turområdene kan nås fra flere utgangspunkt, fordelt rundt på øya. I alt syv parkeringsplasser er merket av på Gurskøya på turkartet for området (Turkart for Ytre Søre Sunnmøre). Øya kan grovt sett deles inn i 4 turområder i fjellet: Halvøya nordøst for Larsnes, med utgangspunkt i Drageskardet, det sentrale fjellpartiet med Gjøna, Storetua og Røddalshornet, det nordlige fjellområdet hvor Sollia er sentral og det vestlige Hidseggaområdet. Se også temakart i vedlegg 8.3. Turstier med utgangspunkt i Drageskardet, like nord for Larsnes er spesielt mye brukt (pers.med. A. Storgjerde og K. Wadsten, Sande kommune). Derfra kan en gå vestover til Nupen eller østover til Veten og Keipen. På turkart for Ytre Søre Sunnmøre (1:60.000), som omfatter kommunene Hareid, Ulstein, Herøy og Sande er det tegnet inn turstier. Fem turer med enkelte varianter er merket og beskrevet på Gurskøya: Turer til Veten (458 m o.h.) og Keipen (413 m o.h.) helt sør på øya. Det er utsikt til havet, Gursken, Rovdefjorden, ytre og søndre deler av Sande, Vanylven og Sunnmørsalpene. Tur til Storetua (592 m o.h.) og Røddalshornet. Herfra er det utsikt til havet, ytre deler av Sande, Stadlandet og Sunnmørsalpene. I snørike vintre er dette også en fin skitur. Tur til Hidsegga-Veten (556 m o.h.), høyeste topp på Gurskøya. Utsikt over havet, Stadlandet, ytre deler av Ulstein, Herøy og Sande. Tur til Sollia (640 m o.h.) midt på Gurskøya. Raudsandvatnet og Sædalen skiller dette fjellområdet og Storetua/Haugshornet. Utsikt til Ytre Søre Sunnmøre og Sunnmørsalpene, Holmevatnet og øyene mellom Ulstein og Herøy. Tur til Høgsætre og Holmevatnet. Utsikt til øyene i Ulstein og Herøy, fastlandsfjellene i Ørsta/Volda. Det går også stier opp til Hanen, Haugshornet og Nørdbergsheida fra Gjerdsvika og Haugsbygda, men de er ikke merka. Også på nordre del av øya finnes det flere umerka stier. Det er variable snøforhold i området, men i snørike vintre er det utfart fra bl.a. Sætreplassen (Herøy kommune), som er et vanlig utgangspunkt for skiturer og turer til fots.
Haugshornet Vindkraftverk 94 Figur 8.5 Sædalen sett mot vest. Sollia til høyre, Storetua til venstre (foto: O.K.Wik). Figur 8.6 Utsikt mot sør fra turstien til Storetua. I bakgrunn sees alpene i Vanylven (foto: Ingunn Biørnstad). Det er satt ut trimposter på nesten alle fjelltopper på Gurskøya, deriblant Røddalshornet, Storetua, Haugshornet, Hanen og Sollia. Det er seks forskjellige idrettslag på Gurskøya som organiserer trimopplegg med turer til ulike fjelltopper (pers.med. A. Storgjerde, Sande kommune og mail fa O.K. Wik 23.06.05). Det er lagt ut over 30 trimposter på øya. Gursken idrettslag startet med fjelltrim for omtrent 10 år siden og aktiviteten har siden økt i popularitet. Sesongen 2002/2003 hadde 503 personer skrevet seg inn i fjellboka på Storetua, mens 547 var registrert i boka på Haugshornet. Idrettslaget regner med at ca. halvparten av turgåerne registrerer seg i bøkene. De mest besøkte toppene den sesongen var Sandviktua/Storehornet med1465 registreringer og Knottahornet med1420. Begge toppene ligger like ved Larsnes. Herøy kommune arrangerer Herøy 10 på topp for fjerde gang i 2005. Tolv fjelltopper i Herøy og Sande er valgt ut. Aktiviteten startet opp i forbindelse med kommuneplanprosessen i 2000-2001. Meningen er at det skal være et aktivitetsfremmende tiltak for hele familien (ref. mail fra T. Rafteseth 23.06.05). I 2004 deltok 464 personer. Deltagelsen har vært jevnt økende siden starten. Det er mest herøyværinger som deltar, men det kommer også noen fra nabokommunene Sand, Ulstein og Hareid. Ved Skogevatnet er det tilrettelagt for rullestolbrukere. For øvrig er det ikke tilrettelagt for spesielt for rullestolbrukere i Sande kommune. På nordsiden av Gurskøya, ved Djupvikatnet i Herøy kommune er det fiskebrygge for rullestolbrukere (ref. turkart for Ytre Søre Sunnmøre). Sandsøy For å komme til Sandsøy fra Larsnes må en ta to ferger. Sjøområdene mellom Gurskøya og Sandsøya brukes en del til båtutfart. På vestsiden av Sandsøy finnes den kjente Dollsteinhola. Det går merka sti dit fra Skare. For øvrig er det umerka stier. Søndag 14. august i år var det arrangert regional "Til topps tur" på Sandsøya og da var om lag 500 personer oppe på den høyeste toppen der (pers.med. A. Storegjerde). Jakt og fiske Det er jakt på hjort på Gurskøya. Orrfugl har tradisjonelt vært den viktigste jaktbare småviltarten, men hare er satt ut og har utviklet seg til en jaktbar bestand. Lirype og fjellrype jaktes det også på (ref. turkart). Jakt i Sande må avtales med de enkelte grunneierne.
Konsekvensutredning 95 Den lange kystlinja gir gode forhold for sjøfiske, både fra land og fra båt. Sjøfiske med stang og håndsnøre fra land er ikke regulert. Det er ikke fiske i vann i eller ved planområdet. Bading Det bades i innsjøer og fra land. Det er badeplasser i Gjerdsvika og i Sandvika i Gursken (ref. kommuneplanen). Sopp- og bær Noe sopp og bær plukkes i lier og fjellsider, lite i høyden. Hytter Nord for planområdet er det 3-5 hytter ved Sædalsvatnet og 4 ved Raudsandvatnet. Ved Skogevatnet, sørøst for planområdet er noen hytter. Ved Sætre - Kjelsvika er det hytter ved fjorden (pers.med. A. Storgjerde, Sande kommune). 8.5.4 Verdivurdering Stillhet, ro, frihet, flott utsikt er ord som er brukt av informanter for å beskrive noen av de mest verdifulle opplevelses kvalitetene i disse friluftsområdene. Det er mange steder å oppleve dette på Gurskøya i dag og det er vanskelig å skille ut områder som er mer verdifulle enn andre. De fleste fjellområdene på Gurskøya er en god del besøkt i forbindelse med utøvelse av friluftsliv. Det går stier til de fleste toppene og til noen går det også flere. Nedenfor er øya og nærmeste omland delt inn i delområder som er forsøkt verdsatt. Fjellområdet nord for Sædalen (Hidsegga - Storehanen - Sollia - Rjåhornet): I området er det 13 trimposter og det finnes et nettverk av merka og umerka stier. Området brukes mest i sommerhalvåret, men er også godt egnet til skiutfart Figur 8.7 Utsikt fra Storetua mot vest. Legg merke til varderekka (foto: O. K. Wik). (spesielt Sollia). Brukerne kommer hovedsakelig fra Herøy og Sande kommuner. Store deler av området er inngrepsfritt. Deler av området er tidligere vurdert av kommunen å være av regional eller nasjonal interesse. Verdi: Middels/stor. Fjellområdet mellom Sædalen og Gursken (Gjøna - Haugshornet - Storetua - Røddalshorn - Gyrinakken): Det finnes 8 trimposter i området, flere stier, men få som er merka. Røddalshorn og lia sør for Storetua er inngrepsfrie områder. Området er tidligere vurdert av kommunen å være av regional eller nasjonal interesse, men bruken av området ser ut til å være mindre enn områdene omtalt over og nedenfor. Det finnes enkelte hytter i Sædalen. Verdi: Middels. Halvøya mellom Gursken og Hallefjorden Larsneshalvøya (Nupen - Knottahornet - Keipen - Laupsnipa): Det finnes 10 trimposter i området, som er et mye brukt utfartsområde for befolkningen på Larsnes. De mest besøkte toppene finnes i dette området. Et nettverk av stier, noen av dem merket, krysser området. Det finnes to små, inngrepsfrie områder. Verdi: Middels/stor. Sandsøy og Sandsfjorden: Området er en del brukt til utfart på sjøen. Det er også en del som går tur til de ulike fjelltoppene på øya. Området brukes mest av lokalbefolkningen. Det finnes ingen inngrepsfrie naturområder. Verdi: Middels.
Haugshornet Vindkraftverk 96 Området, som i dag er definert som delvis inngrepsfritt vil endres fra et naturområde til industriområde. Områdets verdi for fremtidig bruk forventes å bli vesentlig redusert innen planområdet. Virkningene vurderes som betydelig negative. Områdets verdi for friluftsliv er tidligere vurdert som middels. Konsekvensgrad planområdet: Middels negative konsekvenser Figur 8.8 Vindparken sett fra Storetua (visualisering: E. Berg). 8.6 Konsekvenser vindkraftverket 8.6.1 0-alternativet Konsekvensene av tiltaket vurderes i forhold til forventet tilstand i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. 0- alternativet settes lik dagens situasjon. 0-alternativet innebærer at det ikke bygges vindmøllepark i området. Det er da sannsynlig at det ikke vil skje noen form for utbygging i området (pers. med. A. Storgjerde, Sande kommune) og området vil endre seg lite over tid. 8.6.2 Anleggsfasen Mulige virkninger i anleggsfasen knytter seg til bygging av adkomstvei, trans formator stasjon, kraftledning, transport av masser, møllemoduler m.m., samt lokalt deponi av masser. Anleggsfasen er beregnet til ca. 1 år. Konsekvensene av anleggs fasen er derfor avgrenset i tid, men ev. skader og endringer som gjøres på naturen i denne fasen, vil være synlige i lang tid. I anleggsfasen kommer de fleste, om ikke alle arealer som omfattes av utbyggingen, til å være lite egnet og mindre tilgjengelig for utøvelse av friluftsliv. Omfanget av negativ påvirkning på friluftslivet samlet sett i anleggsfasen blir derfor stor. 8.6.3 Vindpark og internveier - driftsfasen En plassering av 26 møller mellom Hanen og Røddalshorn vil endre opplevelses verdien sett fra de fleste høyereliggende områder på Gurskøya. Opplevelsen av møllene vil selvsagt være mest påtrengende i selve vindparkområdet. På fire av seks topper med trimposter er det planlagt møller (Hanen, Haugshornet, Storetua (to poster) og Røddalshorn). Møllene er planlagt på de høyeste fjellkammene og der går også turstiene. De planlagte internveiene innebærer etablering av et omfattende nettverk av veier i fjellområdet. Veien vil lette tilgjengeligheten på fjellet og gjøre det mulig å sykle der. Opplevelsen av området vil imidlertid bli en helt annen. Det vil ikke lenger være urørt natur og for noen vil det oppleves som negativt. Nye veier følger i stor grad eksisterende stier og vil dermed ødelegge deler av stinettet - som erstattes av veier. Alternative friluftsområder Det er imidlertid flere andre like verdifulle friluftsområder som kan benyttes i relativt kort avstand fra utbyggingsområdet. Både Solliaområdet i nord og Larsneshalvøya i sør tilbyr tilsvarende turmuligheter. Siden turer til fjelltopper med vidt utsyn er det typiske, vil vindparken kunne sees fra flere steder innen disse områdene og gi endret opplevelsesverdi, men avstanden er større og møllene vil ikke være like dominerende. Avstanden til Sollia er ca. 2 km og til Knottahornet ved Larsnes er den i overkant av 3 km. I den nordøstlige delen av Gurskøya vil vindparken ikke være synlig (ref. visibilitetskart for vindparken). Virkningen av vindparken for fjellområdene nord for Sædalen og for Larsneshalvøya, hvor møllene er synlige, vurderes som begrenset negative. Områdenes verdi for fremtidig bruk forventes å bli litt redusert. Konsekvensgrad: Små/middels negative konsekvenser Avstanden til Sandsøy er relativt stor (ca. 5 km til nærmeste mølle). Møllene vil være synlige fra de høyeste toppene, men ikke fra turområdet på vestsiden og deler av fjordområdet. Virkningene vurderes som begrenset negative. Konsekvensgrad: Små negative/ubetydelige.
Konsekvensutredning 97 Figur 8.9 Dataperspektiv av vindparken sett fra Sollia (visualisering: E. Berg). Samlet sett vurderes vindparken å gi middels negative konsekvenser for friluftslivet i undersøkelsesområdet. 8.6.4 Atkomstvei Adkomstveien fra Leikonggjeldet opp Røddalen vil lette adkomsten til fjellområdet. Veien vil krysse den merka turstien til Storetua ved Svinevatnet. For øvrig er det ikke registrert friluftsinteresser i veiens influensområde. Veien kan forventes å bidra til økt bruk av fjellområdene den leder opp til, men virkningen vurderes likevel ikke som uforbeholdent positiv siden opplevelsesverdien i området endres i negativ retning som følge av inngrepet. I følge utbyggingsplanene vil det bli flere til dels høye skjæringer flere steder langs veien. Virkningen vurderes derfor som negativ. Konsekvensgrad: Små/middels negative konsekvenser. 8.6.5 Støy I selve prosjektområdet vil det bli en del støy. Dette vil gjelde i anleggsfasen og til dels i drifts fasen. I anleggsfasen vil støyen være konsentrert til enkelte områder, mens det i driftsfasen vil være noe støy fra vindmøllene i det meste av prosjekt området. Dette vil Figur 8.10 Vindparken sett fra Storevika på Sandsøya (visualisering: E. Berg). sannsynligvis ha negativ virkning i friluftssammenheng. På tross av at støy fra vindmøller ligger i underkant av lydnivået fra lyder i naturen som vind og rennende vann, oppfatter menneskeøret vindmøllesus som mer forstyrrende fordi støyens karakter er mer rytmisk og mekanisk enn lyder i naturen. I tillegg vil lyd inntrykket forsterkes av synsinntrykket. Hvor godt lyden fra vind møllene høres, er i praksis avhengig av landskapets topografi, vindretning og vindstyrke. Når det er mye vind, vil støyen fra møllene forsvinne i den naturlige støyen fra vinden. Støynivået fra møllene er vurdert ved 8 m/s vindstyrke, som er den vindhastigheten der støyen er mest hørbar. Ved høye vindhastigheter øker bakgrunnsstøynivået mer enn møllenes lydnivå og maskerer dermed støyen fra møllene, og ved lave vindhastigheter vil møllene enten stoppe eller gå saktere, noe som fører til at de gene-
Haugshornet Vindkraftverk 98 Navhøyden til vindturbinene på planområdet varierer fra 450 til 660 m over havet med en gjennomsnittlig navhøyde på 550 m. Sannsynligheten for ising i disse høyder er estimert til å være mellom 21 og 34 % med et gjennomsnitt på 27 % i månedene november til april og null i månedene mai til oktober. Figur 8.11 Mulig riggområde og utgangspunkt for atkomstvei opp Leikonggjelet. rerer mindre støy. En antar at i 60-70% av tiden vil støysituasjonen være gunstigere enn det som fremkommer av støyanalysene (ref. SWECO Grøners støykompetanse). De nye støyforskriftene T-1442 anbefaler grenseverdier for støy fra vindmøller til 45 db(a). For mer informasjon vedrørende støyutbredelse i nærområdene for vindparken henvises det til kapittel 6 i dette dokumentet. 8.6.6 Ising På grunn av de klimatiske forhold på planområdet må det regnes med en del ising på vindturbinene. Ising forekommer hovedsakelig ved høy fuktighet i luften og temperaturer på null grader eller lavere. Ising forårsakes av at underkjølte vanndråper fryser nå de treffer på kalde flater. De deler av vindturbiner som er mest utsatt for ising, er rotorbladene, men det forekommer også ising på andre deler av nacellehuset eller tårnet. Isen vil oftest ha en relativt porøs struktur med lav tetthet og hvitt utseende. Under visse forhold kan det også oppstå gjennomsiktige islag med høy tetthet. Is på rotorbladene vil påvirke luftstrømningen og føre til redusert kraftproduksjon. På grunn av ujevn fordeling av is på bladene vil ising vanligvis føre til større belastninger på akslingen og lageret og eventuelt føre til driftsproblemer. Vindturbiner vil ofte stoppes når dette observeres. Det er knyttet visse faremomenter til ising som hovedsakelig er relatert til at isen faller av rotorbladene. Dette skjer vanligvis når isen begynner å smelte på grunn av høyere temperaturer eller direkte solinnstråling etter en periode med oppbygging av is. Ved stillestående vindturbiner vil isen falle rett ned og lande i nærheten av vindturbinen. I de tilfeller hvor vindturbinene er i drift under smelteperioden, kan is bli slengt fra rotoren og lande opp til flere hundre meter unna vindturbinen. Meteorologiske målinger i planområder har vist en del ising på vindmålere i vintermånedene fra november til april. Sannsynlighet for ising har vist seg å øke med høyden. Dette er i samsvar med beregninger basert på observert skyhøyde og temperatur fra Vigra flyplass. For å unngå uhell på grunn av nedfallende isklumper er det anbefalt å stanse vindturbinene under sterke isingsforhold inntil snøen har smeltet og samtidig varsle om faren for iskast ved hjelp av skilt og muligens optiske eller akustiske signaler. Enkelte turbinleverandører tilbyr oppvarmede rotorblader som kan forhindre oppbygging av is i mange tilfeller, og tillate utvidet drift under isingsforhold uten å øke faren for iskast. Det er svært liten sjanse for å bli truffet av is fra vindmøllene. Den psykologiske effekten - frykten for å bli truffet - vil imidlertid være en faktor som virker inn på friluftslivsutøvelsen. Informasjon ved inngangen til mølleområdene, om ising, sannsynligheten for å bli truffet og når dette kan forekomme, vil derfor være viktig. 8.7 Konsekvenser kraftledning 8.7.1 Alternativ 1 Trasé: Brekke - Sæssvatnet - Nørdbergsheida Omtrent 2,6 km av den 4 km lange 66 kv - ledningen vil passere gjennom området som av kommunen er definert som friluftsområde av regional eller nasjonal interesse. Transformator stasjonen er plassert ved Nørdbergsheida, sentralt i friluftsområdet. Merka tursti (rundtur) opp til Storetua krysses to steder. Opp til og langs Sæssvatnet (en strekning på ca. 2 km)
Konsekvensutredning 99 vil ledningen vil gå parallelt med stien i en avstand på 100 til 500 m. Ledningen vil være 10-15 m høy og bygges med tremaster. Over mesteparten av strekningen hvor ledningen går parallelt med stien, vil det være god bakgrunns dekning i lia mot Storetua. Ledningen vurderes å påvirke opplevelsesverdien noe. Virkningen vurderes som begrenset negativ. Transformatorstasjonen blir et større og mer synlig inngrep, men den vil en ikke kunne se før en kommer opp på heia. Der vil den imidlertid være en markant inngrep i et inngrepsfritt område. Konsekvensgrad: Middels/små negative konsekvenser Figur 8.12 Turstien går langs Brekkelva opp mot Sæssvatnet. Ledningen (alternativ 1) er planlagt i lia til høyre (foto: I. Biørnstad). 8.7.2 Alternativ 2 Trasé: Brekke - Helleberget - Svinevatnet En snau kilometer av den 2,4 km lange ledningen vil berøre det definerte friluftsområdet (jf. kapitlet over). Transformatorstasjonen ligger også i dette området. Ledningen krysser merka turstier mot Storetua og Røddalshorn like ved Svinevatnet. Ledningen vil være lav og ikke spesielt dominerende. Som nevnt over vil transformatorstasjonen bli et relativt markant inngrep, men heller ikke denne plasseringen vil være synlig før en kommer til stedet (eller på andre høyder). Ledningen vurderes å påvirke opplevelsesverdien noe. Virkningen vurderes som begrenset negativ. Konsekvensgrad: Små/middels negative konsekvenser 8.7.3 Konklusjon Kraftledningen i seg selv vil være et forholdsvis moderat inngrep sett i sammenheng med resten av tiltaket. Kraftledningsalternativ 2 er kortest. Det andre alternativet er lengre og vil Figur 8.13 Svinevatnet sett fra Storetua. Transformatorstasjonen er planlagt nede på sletta til venstre i bildet, omtrent midt foran vannet (foto: O.K. Wik). gjøre berørt område større enn ved alternativ 2, hvor vei og kraftledning ligger mer samlet. Plassering av transformatorstasjonen som i alternativ 2, vurderes også som mest gunstig for friluftsinteressene fordi den ligger nokså skjult og befinner seg nærmere utgangspunktet for turene. Kraftledningsalternativ 2 vurderes derfor som minst negativ for friluftsinteressene.
Haugshornet Vindkraftverk 100 8.8 Avbøtende tiltak 8.8.1 Vindpark For å redusere konfliktene med friluftsliv bør møllene plasseres litt til side for de høyeste fjellkammene/-toppene, som også er attraktive turmål. Informasjon om ising ved inngangen til mølleområdene, når dette kan forekomme og at sannsynligheten for å bli truffet er uhyre liten, kan virke betryggende/ fore byggende. Etablering av vindmøller må ikke bety at området stenges for allmenn ferdsel. 8.8.2 Kraftledning og transformatorstasjon Taket på transformatorstasjonen bør dekkes med gress/lyng og veggene kles i kamuflerende materiale. Terrenginngrep må unngås i størst mulig grad. Opprydding må gjøres på en skånsom måte, med tilsåing der det er hensiktsmessig. Litteratur DN 2001. Friluftsliv i konsekvensutredninger. Håndbok 18-2001. - Direktoratet for naturforvaltning. Hydro Energi 2003. Haugshornet vindpark. Melding, juli 2003. NVE 2004. Norsk Hydro Energi - Haugshornet vindpark i Sande kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram (02.03.04). Sande kommune. Kommuneplan 2002-2011, arealdelen. 1:30.000. St.meld. nr. 39 (2000-01): Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet. Miljøverndepartementet. St.meld. nr. 40 (1986-87): Om friluftsliv. Miljøverndepartementet. St.meld. nr. 63 (1984-85): Samlet plan for vassdrag. Miljøverndepartementet. St.meld. nr. 71 (1972-73): Langtidsprogrammet. Spesialanalyse nr. 6; Friluftsliv. Finansdepartementet. Turkart. Ytre Søre Sunnmøre - Sand, Herøy, Ulstein og Hareid. 1:60.000. Andre kilder www.sande-mr.kommune.no www.ssb.no www.dirnat.no www.heroy.kommune.no Kontaktpersoner Sande kommune Aslak Storegjerde (kommuneplanlegger) Vedlegg Vedlegg 8.1 Kriterier for verdivurdering av friluftsområder Vedlegg 8.2 Kriterier for vurdering av virkninger og konsekvenser Vedlegg 8.3 Haugshornet vindpark. Friluftsliv Odd Kåre Wik (lokalkjent)
Vedlegg 8.1 Kriterier for verdivurdering av friluftsområder Konsekvensutredning 101
Haugshornet Vindkraftverk 102 Vedlegg 8.2 Kriterier for vurdering av virkninger og konsekvenser for friluftsliv og reiseliv En vurdering av et tiltaks konsekvenser i forhold til friluftsliv og reiseliv vil i stor grad være skjønnsmessig, og det vil i mange tilfeller være usikkerhet knyttet til hvilken effekt en vindpark vil kunne ha for utøvelse av friluftsliv og eventuelle endringer for reiseliv. For å gjøre denne konsekvensutredningen så beslutningsrelevant som mulig vil vi benytte opplegget for klassifisering av konsekvenser slik det er foreslått i Håndbok 18-2001 (DN). Dersom det skulle være stor usikkerhet forbundet med en vurdering, vil klassifiseringen usikkert bli benyttet. Tabell 8.1 viser kriterier for vurdering av virkninger av et tiltak og tabell 8.2 viser klassifisering av konsekvenser i henhold til DN-Håndbok 18-2001. Tabell 8.1 Kriterier for vurdering av virkninger av et tiltak for friluftsliv og reiseliv Tabell 8.2 Klassifisering av konsekvenser