7. LANDBRUK OG ANNEN AREALBRUK

Transkript

1 78 7. LANDBRUK OG ANNEN AREALBRUK 7.1 Sammendrag Vindparken Det vil bli anlagt 18,5 km vei mellom møllene i området, inklusiv adkomstvei. Bredden på disse veiene vil være ca. 5 m, og inkludert vegskulder og -grøft, vil de legge beslag på ca. 10 m2 pr. løpemeter. Totalt utgjør dette ca m2. Hvert av mølle fundamentene og kranoppstillingsplassene vil legge beslag på ca. 20 x 40 m2. Tabell 7.1 Totalt arealbeslag Type inngrep Arealbeslag Møllefundamenter og kranoppstillingsplasser m 2 (20,8 dekar) Internveier, 5 m bredde + 2x2,5 m grøft (16,5 km) m 2 (165 dekar) Adkomstveier 5 m bredde + 2x2,5 m grøft (2 km) m 2 (20 dekar) Servicebygg og trafostasjon m 2 (2 dekar) Totalt m 2 (207,8 dekar) Landbruk Dyrka mark blir ikke berørt. Det samme gjelder for skog. Noe beiteareal vil gå tapt, men beiteinteressene i området er små. Konsekvensene av vindparken for landbruksinteresser vurderes som ubetydelige. Drikkevann 15 møller berører nedbørfeltene til de to drikkevannskildene Sæssvatnet og Sædalsvatnet. I tillegg ligger transformatorstasjon alternativ 1 i utkanten av nedbørfeltet til Sædalsvatnet. Spesiell aktsomhet og sikring i forhold til forurensinger er derfor påkrevd. Transformatorstasjon alternativ 2 berører ikke nedbørfelt for drikkevann. Utbyggingen av vindmølleparken representerer en viss risiko for forurensing av vannfor syningskilder og det vil kreves spesielle sikringstiltak for å gjennomføre utbyggingen. Det må stilles svært strenge krav til sikkerhetstiltak og kontroll under og etter utbyggingen om den skal kunne gjennomføres uten at det oppstår konsekvenser for drikkevann. Ulykker som velt av tankbil el. på et uheldig sted vil kunne få betydelige konsekvenser, men sannsynligheten for at et slikt uhell skal skje er likevel svært liten. Annet Riggområde og skytebane er begge planlagt på Leikongseidet. Riggområdet vil ikke komme i konflikt med skytebanen dersom vindparken bygges først. Dersom skytebanen etableres først, vil en mer detaljert lokalisering avgjøre konfliktnivået. God planlegging bør kunne eliminere konflikt Kraftledning Klausulert areal er beregnet til m2 (80 dekar) for alternativ 1. For alternativ 2 er det beregnet til m2 (48 dekar). Landbruk Noe løvskog må fjernes i lia like ovenfor transformatorstasjonen. Ledningen går ikke over dyrka mark. Konsekvensene av kraftledningen vurderes som ubetydelige for landbruks interesser. Drikkevann Kraftledningsalternativ 1 vil berøre nedbørfeltet til drikkevannskilden Sæssvatnet. Oppføring av master og fundamenteringen av disse vil kunne medføre forurensinger i vannkilden. Alternativ 2 vil ikke berøre nedbørfelt for drikkevann og vurderes som den beste traséen i forhold til drikkevannsinteresser. I dette alternativet vil også transformatorstasjonen ligge utenfor nedbørfelt for drikkevann. 7.2 Innledning Hydro Energi planlegger en vindpark på Hanen, Haugshornet, Nørdbergsheida, Storetua og Røddalshornet i Sande kommune, Møre og Romsdal. Dette notatet skal dekke kravene som er satt til konsekvensutredning av landbruk og andre arealbruksinteresser i fastsatt KU-program for utbyggingsplanene (NVE ). Utdrag fra KU-program for tema Annen arealbruk Totalt direkte berørt areal skal beskrives (vindmøllefundamenter, veier og oppstillingsplasser, bygninger, kraftledningstraséer med byggeforbudsbelte). Tiltakets eventuelle påvirkning på landbruksinteresser skal beskrives kort.

2 Konsekvensutredning 79 Tiltakets mulige påvirkning på andre arealbruksinteresser tilknyttet planområdet, herunder eventuelle konflikter med områder båndlagt til drikkevannsformål, skal beskrives. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. Fremgangsmåte: Aktuelle myndigheter bør kontaktes for innsamling av eksisterende dokumentasjon om dagens arealbruk og planlagt arealbruk. 7.3 Metode og datagrunnlag Status- og verdivurdering er gjort på grunnlag av befaring, bilder, økonomisk kartverk (ØK) og informasjon fra Sande kommune ved kommuneplanlegger Aslak Storegjerde og landbrukssjef Kristin Wadsten. Influensområdet for temaet omfatter planområdet for vindparken, korridor for adkomstvei og kraftledningstraséer ut av området og frem til Gursken transformatorstasjon. 7.4 Statusbeskrivelse Planområdet ligger på Ytre Sunnmøre, helt sør i Møre og Romsdal fylke i Sande kommune. Utallige små og store øyer preger området. Kommunen omfatter Kvamsøya, Sandsøya, Voksa og deler av Gurskøya i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Gurskøya, hvor møllene er planlagt, er den største øya. Pr var det innbyggere i kommunen. Siden 1990 har innbyggertallet sunket med i snitt 12 personer pr. år (SSB.no/kommuner). Befolkningskonsentrasjonen er størst omkring Gurskevågen. Kommunesenteret ligger på Larsnes på Gurskøya. Riksvei 61 krysser øya. Nærmeste større tettsted med flyplass er Ørsta, 44 km fra Larsnes. Forbindelsen er avhengig av ferge ved Eiksund/Rjåneset Planstatus for berørte områder Utbyggingsområdet ligger i områder som er definert som LNF-område (landbruk, natur og friluftsliv) med byggeforbud (Kommuneplan for Sande kommune , arealdelen). Ved Aurvoll/Seljeset, nord for Skogevatnet er det satt av et område til spreidd bygging av fritidshus. Området Løkemyra på Leikongeidet er satt av til skytebane. Sæsvatnet og Sædalsvatnet er drikkevannskilder. Kun førstnevnte er avmerket på kommuneplanens arealdel. Det foreligger planer om permanent utbygging av Sædalsvatnet til drikkevann (pers. med. A. Storegjerde) Landbruk Fra naturens side er det gode vilkår for jordbruk i Sande med tidlig vår, rikelig med nedbør og få svært kalde vintrer. Mye av arealene er imidlertid tungdrevne. fra tidligere tider har kombinasjonen jordbruk/fiske vært vanlig. Det gjør at det er mange små landbruks eiendommer i kommunene. Mange eiendommer er ikke lenger i selvstendig drift og jordleie er svært vanlig. Hovedtyngden av bruk i drift finnes på Kvamsøy, Sandsøy og Voksa (ref. K. Wadsten, Sande kommune). Landbruket utgjorde bare 3,5 % av sysselsettingen i 2003 (Strategisk næringsplan for Sande kommune ). Samme år var det 50 driftsenheter og dekar jord bruksareal i drift, hvorav halvparten er leiejord. Det produseres melk og kjøtt (storfe og sau) i tillegg til grovfôr. På temakart 01 Landbruksarealvurdering, er fjellområdene nord for Brekke og vestover til fjellet Gjøna definert som utmarks- og fjellområde m.m. med avgrensa landbruks interesse (ref. temakart tilhørende Kommuneplan , Arealdelen). På samme kart er områdene i lia nord for Skogevatnet, opp mot Brekke og Holte, definert som landbruksareal som i planperioden kan omdisponerast utan større innvendingar frå landbruksmynda. I disse områdene finnes det mindre jordbruksområder. Sau (vanlig og villsau) beiter i fjellområdene på Gurskøya. Beitet er karakterisert som dårlig (pers. med. A. Storegjerde, Sande kommune). Det er ikke jordbruk eller skogbruk i berørte områder Drikkevann Sande kommune har fire vannverk: Gursken, Gjerdsvika, Bergsnev og Morkavatn. Nedbørfeltene til Gursken og Gjerdsvika vannverk blir berørt av planene om vindpark. Sædalsvatn har vært drikkevannskilde for Gjerdsvika i år. Gjerdsvika vannverk er så langt ikke godkjent som drikkevannskilde. Dette vil det nå bli gjort noe med (ref. møte med Sande kommune ). Feltet dekker 12,85 km2. Sæssvatnet er godkjent som drikkevann (2003) og er klausulert. Feltet dekker 1,21 km2. Begge nedbørfeltene er vist i figur 7.3 og i vedlegg 7.1.

3 80 Figur 7.1 Sæssvatnet med Nørdbergsheida i bakgrunnen (foto: I. Biørnstad). Figur 7.2 Sædalsvatnet med Røddalshornet, Storetua og brattkanten ved Klovane, nord Annen arealbruk Det er planlagt en skytebane på Leikongseidet (ref. kommuneplanen).

4 Konsekvensutredning Konsekvenser av vindparken alternativet 0-alternativet innebærer at dagens vindmøllepark ikke utvides. Det er da sannsynlig at området vil fremstå som i dag i overskuelig fremtid Berørt areal Det vil bli anlagt 18,5 km vei mellom møllene i området, inklusiv adkomstvei. Bredden på disse veiene vil være ca. 5 m, og inkludert vegskulder og - grøft, vil de legge beslag på ca. 10 m2 pr. løpemeter. Totalt utgjør dette ca m2. Hvert av mølle fundamentene og kranoppstillingsplassene vil legge beslag på ca. 20 x 40 m2. Tabell 7.2 viser beregnet berørt areal. I vedlegg 7.1 finnes kart over planområdet Konsekvenser for landbruksinteresser Dyrka mark blir ikke berørt. Det samme gjelder for skog. Noe beiteareal vil gå tapt, men beiteinteressene i området er små. Konsekvensene av vindparken for landbruksinteresser vurderes som ubetydelige. Tabell 7.2 Totalt arealbeslag Type inngrep Konsekvenser for andre arealbruksinteresser Skytebane Riggområde og skytebane er begge planlagt på Leikongseidet. Riggområdet vil ikke komme i konflikt med skytebanen dersom vindparken bygges først. Dersom skytebanen etableres først, vil en mer detaljert lokalisering avgjøre konfliktnivået. God planlegging bør kunne eliminere konflikt. Avbøtende tiltak Ved lokalisering av riggområdet må utbygger ta hensyn til en mulig skytebane på Leikongseidet. Drikkevann 15 møller berører nedbørfeltene til de to drikkevannskildene (se figur 7.3). I tillegg ligger transformatorstasjon alternativ 1 i utkanten av nedbørfeltet til Sædalsvatnet. Spesiell aktsomhet og sikring i forhold til forurensinger er derfor påkrevd. Transformatorstasjon alternativ 2 berører ikke nedbørfelt for drikkevann. Det er i anleggsperioden det vil være størst fare for forurensning av omgivelsene. I denne fasen vil forurensning kunne genereres fra: Anlegg av internveier og adkomstveier Anleggsplassen for de enkelte vindmøller Arealbeslag Møllefundamenter og kranoppstillingsplasser m 2 (20,8 dekar) Internveier, 5 m bredde + 2x2,5 m grøft (16,5 km) m 2 (165 dekar) Adkomstveier 5 m bredde + 2x2,5 m grøft (2 km) m 2 (20 dekar) Servicebygg og trafostasjon m 2 (2 dekar) Totalt m 2 (207,8 dekar) Sentralområdet med servicebygg, transformatorstasjon, sentrale avfallsmottak etc. Kraftlinjetraséer og tilhørende anleggsveier. Forurensninger i anleggsperioden vil være som ved de fleste andre anleggsarbeider med fremføring av veier og etablering av bygninger. Det vil i første rekke være nærliggende vassdrag, eventuelt grunnvann og jordsmonnet ved anleggsstedet som kan bli påvirket. I dette tilfellet vil vannverkene være spesielt utsatt. Den aktuelle vindparken vil dekke et større område hvor det er lite løsmasser og snau vegetasjon. Forurensninger vil derfor kunne spres forholdsvis raskt om de kommer ut i terrenget. De mest sannsynlige forurensningskildene vil være: Erodert materiale som jordmasser, humusstoffer og finfraksjoner av betong og knust fjell. Dette vil i første rekke ha innvirkning på vassdrag ved at turbiditeten øker og ph kan endres. Høy turbiditet i vassdrag vil kunne gjøre det uegnet som drikkevannskilde. Partikkeltilførselen vil også kunne gå utover gyteplasser for fisk, og fiskenes gjeller kan ta skade av store konsentrasjoner av finkornet, knust materiale. Spill av drivstoff, hydrauliske oljer, maling og andre flytende kjemikalier. Slike stoffer kan forurense både grunn og vassdrag, og vil som regel ha akutte giftvirkninger på planter og dyr. Også forurensninger som trenger ned i berggrunnen vil kunne komme ut igjen i elver og forurense disse.

5 82 Figur 7.3 Nedbørfeltene til Sædalsvatnet og Sæssvatnet (blå stiplet linje). Planlagte møller er vist som grønne prikker. Et større kart med tegnforklaring finnes i vedlegg 7.1. Rester av sprengstoff og injeksjonskjemikalier. Dette kan føre til økt tilførsel av nitrogenforbindelser, men også gi toksiske effekter på planter og dyr. Sanitæravløp fra brakkerigger Sanitæravløp vil kunne bli et problem hvis det oppstår svikt i rør- eller oppsamlingssystemer. Lekkasje av kloakk vil, i tillegg til hygieniske problemer, gi økt næringstilførsel til vassdrag med eutrofiering og begroingsproblemer som mulig resultat for små vassdrag med liten vannføring. En omfattende utbygging i nedbørfelt for drikkevannforsyninger vil sannsynligvis ikke kunne gjennomføres uten å komme i konflikt med klausuleringsbestemmelsene for vannverkene. Det vil i så fall være nødvendig med dispensasjoner fra disse bestemmelsene, og gjennomføring av ekstraordinære sikringstiltak i forbindelse med utbyggingen. I utgangspunktet bør flest mulig av vindmøllene plasseres utenfor nedbørfeltene til drikkevannskildene. Man bør også søke å plassere møllene slik at uhellsutslipp fra dem i anleggs- eller driftsfase ikke lett når bratte åssider med rask spredningen til vannkildene. For å hindre at forurensning oppstår, må miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen, og det må utarbeides en egen miljøoppfølgingsplan (MOP). I programmet skal forurensningshindrende tiltak beskrives, og det skal stilles konkrete krav til entreprenører og leverandører. I dette programmet skal en også innarbeide den kontroll og kvalitetssikring som skal følge de ferdig bygde anleggene. Det må legges vekt på tiltak som hindrer spredning av støv fra anleggsom-

6 Konsekvensutredning 83 rådene. Alt avrenningsvann fra anleggsområdet bør samles i dammer for sedimentering av partikulært materiale før utslipp til vassdrag. Det østligste forslaget til plassering av transformatorstasjon og servicebygg (alt. 1) ligger på grensen av nedbørfeltet til Sædalsvatnet. Sanitæravløpsvann må håndteres etter tillatelse fra kommunen. Det synes nokså klart at en løsning basert på tett tank vil måtte velges både ut fra avstand og grunnforhold. Det må utarbeides faste rutiner for transport, lagring og tanking av drivstoff og motoroljer. Tanking, oljeskift og maskinservice må foregå på sted hvor søl og lekkasjer samles opp og ikke kan forurense terreng, grunnvann eller overflateresipient. Alle slike aktiviteter må foregå på en del av området som ikke medfører drenering via regnbekker. Man må også hindre at grunnvann kan bli forurenset. Transformatorstasjon, drivstofflagre, oppsamlingsplasser for farlig avfall og helst også servicebygg bør legges til den delen av området som ligger utenfor nedbørfeltene for drikkevann. For transformatorstasjonen anlegges en tett oppsamlingsgrav for olje under stasjonen, og tilsvarende arrangementer gjøres for eventuelle andre lagre av olje, kjemikalier og farlig avfall, selv om disse ligger utenfor nedbørfeltene til drikkevanns kildene. Konklusjon: Utbyggingen av en vindmøllepark på Haugshornet representerer en viss risiko for forurensing av vannforsyningskilder og det vil kreves spesielle sikringstiltak for å gjennomføre utbyggingen. Det må stilles svært strenge krav til sikkerhetstiltak og kontroll under og etter utbyggingen om den skal kunne gjennomføres uten at det oppstår konsekvenser for drikkevann. Ulykker som velt av tankbil el. på et uheldig sted vil kunne få betydelige konsekvenser, men sannsynligheten for at et slikt uhell skal skje er likevel svært liten. Transformatorstasjon alt. 1 berører nedbørfelt for drikkevann. Det gjør ikke alt. 2. Avbøtende tiltak Flere av møllene ligger på grensen eller innenfor nedbørfelt for drikkevann. Møllene bør trekkes unna disse feltene. Det bør tas hensyn til dreneringsog avrenningsforhold ved plasseringen av veiene. Se også diskusjon av mulige tiltak i kapittel Uhells mulige påvirkning av drikkevannskilder Det er gjennomført en generell vurdering av hvordan uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen for Utstyrstype- anleggsfase Aktivitet Anleggsmaskineri Tankanlegg og tankbil for drivstoff og oljer Tank for forsyning av drivstoff til anleggsmask. Masseforflytning Strøm/trykk Frakt, lagring Fylling, tapping en vindpark eventuelt kan påvirke nedbørfelt/drikkevannskilder. Vurderte forurensninger er spill av drivstoff og oljer. Oversikt over utstyr og mengder er skaffet til veie gjennom erfaring med eksisterende anlegg, kontakt med ulike leverandører av vindmøller, utstyr og tjenester. Tabell 7.3 viser maksimale mengder oljer og drivstoff i knyttet til utstyr i planområdet for vindparken i anleggsog driftsfasen. For å estimere totale mengder kan angitte mengder multipliseres med antall utstyrsenheter. Merk at dette er en konservativ tilnærming da alt utstyr ikke vil befinne på området samtidig, spesielt i anleggsfasen. Tallene gjelder per mølle. Selv om en lekkasje skulle inntreffe, så er det meget lite sannsynlig at de angitte mengdene vil slippes ut til omgivelsene. Dette fordi det meste av utstyr er sikret med systemer som vil fange opp eventuelle søl, samt at det ikke vil oppstå utslipp fra flere enheter samtidig. Vanlige avbøtende tiltak er: Tabell 7.3 Potensielt forurensende utstyr og oljemengder i anleggs- og driftsfasen Brakkerigg/ oppstillingsplasser Mengde (liter/stk) Diesel Hydr. olje Smøreolje Frakt, fylling Lagring av mindre enheter med olje og kjemikalier Ukjent lavt tall Ukjent lavt tall Ukjent lavt tall Utstyrstype- driftsfase* Aktivitet Diesel Hydr. olje Smøreolje Vindmøller Produksjon Trafo per mølle Produksjon Trafostasjon 22/132 kv Produksjon Servicebygg Lagring av oljer Servicekjøretøy Transport til møller * De store variasjonene i tallene beror spesielt på store variasjoner mellom utstyrsleverandører og mølletyper.

7 84 Lagringstank(er) for drivstoff i anleggsfasen vil normalt plasseres i lukket kar som er skjermet for nedbør. Karet vil kunne samle opp hele tankvolumet. Tønner, kanner og andre mindre lagringsenheter for drivstoff og oljer i anleggs- og driftsfase vil lokaliseres på fast, tett og nedbørsskjermet dekke med avrenning til lukket oppsamlingstank. Komponenter med olje i vindmøller vil ha kar/kasser under komponentene som eventuelt samler opp eventuelle lekkasjer. Elektroniske overvåkningssystemer vil registrere eventuelt tap av olje i komponenter gjennom overvåkede driftsparametre. Registreringer vil føre til at driften i mølla stanser (tripping). Mølletrafoer vil stå i et støpt betongbasseng, eller dersom trafo er lokalisert i møllefot, stå i forsenket kasse som kan romme hele oljevolumet. Ved større transformatorer vil normalt en rekke forebyggende tiltak iversettes: All avrenning fra et definert, avgrenset område hvor oljesøl kan forekomme, skal ha en naturlig og Tabell 7.4 Tiltak for å begrense utslipp og spredning av olje kontinuerlig avrenning gjennom oljeavskiller. Ved havari skal den kontinuerlige avrenningen stoppes, og behandling styres, i henhold til beredskapsplan. Man forsøker å ha lagringsplass i oljegruvene som er flere ganger større enn oljemengden som kan tilføres ved et transformatorhavari. Dette for å redusere faren for at slukking av eventuell oljebrann med vann fører til at lagringskapasiteten i oljegruvene sprenges. I tillegg monteres det sugerør, hvor fraskilt vann i lageret kan pumpes opp og brukes om igjen i det videre slukningsarbeidet. Eventuelle lekkasjer forekommer ofte i forbindelse med vedlikehold, ettersom menneskelige feil er vanligste årsak til at uhellshendelser inntreffer. Hvor ofte vedlikehold gjennomføres sier derfor noe om sannsynlighet for at et uhell som medfører lekkasje, inntreffer. Av vedlikeholdsaktivitetene er det i første rekke utskifting av smøre- og hydraulikkoljer, som kan medføre søl. Det går normalt flere år mellom hver gang olje i vindmøller og trafostasjoner skiftes ut. Det har ikke vært registrert søl knyttet Potensielt forurensende aktiviteter og utstyr bør lokaliseres utenfor drikkevannskildens nedbørfelt: 1. Tankanlegg for drivstoff og olje 2. Tanking og oljeskift på mobile maskiner og kjøretøy dersom praktisk mulig 3. Trafostasjon (22/132 kv) Oppstilling av anleggsmaskineri etter endt arbeidsdag/oppdrag dersom praktisk mulig 5. Store deler av veier og møller 2. Utstyr som samler opp eventuelt søl ved kilden bør installeres. 6. Jf. opplisting av avbøtende tiltak tidligere i dette kapitlet. 3. Utstyr for å samle opp søl som eventuelt har kommet ut til grunnen eller til vann, og mannskap for å håndtere dette, bør være lett tilgjengelig. 4. Planlegge for å kunne avskjære deler av nedbørfeltet for å forhindre at eventuell forurensning når viktige resipienter. 5. Sikring av veier mot utforkjøring og krav om lav fart. 6. Sperring av vei til nedbørfeltet med bom for å hindre at uvedkommende foretar handlinger som kan føre til forurensning til vedlikehold av møller og trafoer ved kontakt med 3 av de større eierne av vindmøller i Norge i dag. Basert på en vurdering av hvilke hendelser som kan inntreffe, hvor sannsynlige de er og hvilke konsekvenser de kan gi (mengde utslipp), er de største farene identifisert. Den største faren vurderes å være knyttet til utkjøring av drivstoff fra tankanlegg til anleggs maskiner i felt. Det bør derfor prioriteres å redusere risiko knyttet til denne aktiviteten mest mulig. Andre punkt under 1. i tabell 7.4 kan eliminere risikoen. Avstandene kan imidlertid være så store at det vil være upraktisk å kjøre saktegående gravemaskiner til oppstillings plass. Det anbefales derfor å benytte utstyr for utkjøring av drivstoff som er sikkert mot støt og velt og etablere rutiner som minimerer sannsynlighet for at hendelser kan oppstå. I tillegg til fysiske tiltak er det også nødvendig med tiltak i form at systemer som sikrer god bevissthet ved gjennomføring av aktiviteter og rask og riktig reaksjon ved en hendelse. Dette vil kunne sikres gjennom en miljøoppfølgingsplan (MOP) og beredskapsplan. Beredskapsplaner er lovpålagt. Det er også vanlig praksis med MOP i store vindpark prosjekter. Miljøoppfølgingsprogram (MOP) og kontroll. Miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen gjennom en MOP. Programmet beskriver forurensningshindrende tiltak og stiller konkrete krav til entreprenører og leverandører (fysiske tiltak og rutiner). Kontroll av anleggsvirksomhet utføres som en del av MOP'en.

8 Konsekvensutredning 85 Beredskapsplan Dersom et uhellsutslipp mot formodning skulle inntreffe er det viktig at en beredskapsplan i både anleggs- og driftsfase inkluderer hvilke aktiviteter som da skal iverksettes for å begrense skaden mest mulig. 7.6 Kraftledning Berørt areal Alternativ 1-4 km luftledning: Klausulert areal er beregnet til m2 (80 dekar). Figur 7.4 Kraftledningen føres opp lia fra krysset ved Skogevatnet. Alternativ 2-2,4 km luftledning: Klausulert areal er beregnet til m2 (48 dekar) Konsekvenser for landbruksinteresser Noe løvskog må fjernes i lia like ovenfor transformatorstasjonen. Ledningen går ikke over dyrka mark. Konsekvensene av kraftledningen vurderes som ubetydelige for landbruksinteresser Konsekvenser for andre arealbruksinteresser Drikkevann Kraftledning alternativ 1 vil berøre nedbørfeltet til drikkevannskilden Sæssvatnet. Oppføring av master og fundamenteringen av disse vil kunne medføre forurensinger i vannkilden. Se vurdering under kapittel Alternativ 2 vil ikke berøre nedbørfelt for drikkevann og vurderes som den beste traséen i forhold til drikkevannsinteresser. I dette alternativet vil også transformatorstasjonen ligge utenfor nedbørfelt for drikkevann. Figur 7.5 Ledningen vil passere vestover i lia ovenfor løvskogen. 7.7 Avbøtende tiltak Ved all grave- og anleggsvirksomhet må skader på drenerings- og avrennings systemet unngås (evt. repareres) for å unngå varige skader på omkringliggende arealer. Flere avbøtende tiltak er beskrevet under de ulike temaene foran i notatet.

9 86 Litteratur Hydro Energi Haugshornet vindpark. Melding, juli Vedlegg Vedlegg 7.1 Haugshornet vindpark. Nedslagsfelt for drikkevatn NVE Norsk Hydro Energi - Haugshornet vindpark i Sande kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram ( ). Sande kommune. Kommuneplan , arealdelen. 1: Sande kommune. Kommuneplan Temakart 01 Landbruksarealvurdering. Sande kommune Strategisk Næringsplan kommunedelplan. Andre kilder Kontaktpersoner Sande kommune Kristin Wadsten (Landbrukssjef) Aslak Storegjerde (Planlegger)