Har vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge? Willy Jensen Direktør Post- og teletilsynet Digitale telenett Teleforum på Kursdagene NTNU, Trondheim 5-6.januar 2010 1
Disposisjon 1. Kort om regelverk, markedsanalyser og virkemidler i reguleringen 2. Dagens bredbåndsmarked: aktørbilde tjenester teknologier bredbåndsdekning 3. Utviklingen framover: hva skjer i EU? markedsutviklingen i Norge brukernes situasjon, valgfrihet, åpne nett 4. Oppsummering 2
Dagens ekomregelverk Bakgrunn: EUs direktivpakke fra 2002: Rammedirektivet Tilgangsdirektivet Lisensdirektivet USO-direktivet Personverndirektivet Lov om elektronisk kommunikasjon, ekomloven (24. juli 2003) Ekomforskriften (16. februar 2004) Retningslinjer for markedsanalyser og anbefaling om relevante markeder Begge fra EU-kommisjonen, men likelydende fastsatt av ESA for EFTA/EØS-landene 3
Markedsanalyser PT skal analysere relevante markeder basert på konkurranserettslig metode og om nødvendig pålegge virkemidler ex ante Tre trinn: 1. Definere relevant marked (produkt og geografisk) 2. Analysere markedet og eventuelt utpeke tilbyder(e) med sterk markedsstilling (SMP) 3. Pålegge minst én særskilt forpliktelse dersom tilbyder(e) har sterk markedsstilling Hvis man ikke finner tilbyder med SMP i et marked betyr det virksom konkurranse og markedet friskmeldes 4
Virkemidler - PTs verktøykasse Virkemidler skal primært rettes mot grossistnivå Mulige forpliktelser: Tilgang til nett og tjenester Prisregulering og kostnadsregnskap Ikke-diskriminering Transparens (standardtilbud etc.) Regnskapsmessig skille Ikke flere forpliktelser enn nødvendig for å bøte på identifiserte konkurranseproblemer (minimumsregulering) Forpliktelsene skal være forholdsmessige 5
Dagens bredbåndsregulering To relevante markeder er definert M4: tilgang til faste aksessnett (leie av kobber,fiber) M5: bitstrømstilgang (videresalg av bredbåndsaksess) Regulering Telenor har sterk markedsstilling i både M4 og M5 Tilgangsforpliktelser i M4 og M5 gjelder bare for kobbernettet PT vedtok i februar 2006 prisreduksjon i to trinn for tilgang til Telenors kobbernett (135 105 95 kroner per måned) Siste trinn ble opphevet av SD etter klage fra Telenor (men Telenor reduserte prisen frivillig til 95 kr fra 1. desember 2007) Nytt vedtak i M4 april 2009, pristak redusert til 95 kr Regulering av videresalg av xdsl (M5: bitstrømstilgang) er ikke underlagt prisregulering, men krav om ikke-diskriminering
Aktører i bredbåndsmarkedet Eget nett: Telenor NetCom og ICE (mobilt bredbånd) Kabel-TV-operatører (f.eks. Get, CanalDigital) Lokale/regionale nettoperatører(f.eks. Altibox, BKK, Viken) Leier tilgang til kobbernettet av Telenor NextGenTel, Ventelo, TDC, kraftselskaper m.fl. (Tele2 har solgt bredbåndsvirksomheten til NextGenTel) Videreselger Telenors xdsl-grossistprodukter ( bitstrøm ) NextGenTel, Ventelo, TDC, kraftselskaper m.fl.
Bredbåndsabonnement 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 Antall bredbåndsabonnement fordelt på teknologi (68% av norske husstander har bredbånd) Bredbånd over optisk fiber Bredbånd via Radioaksess xdsl Bredbånd via kabel Fast aksess Altibox med partnere har 75 % av markedet på bredbånd over optisk fiber 42% av xdslabonnement leveres av andre enn Telenor 600 000 400 000 200 000 Totalt 6 % vekst i antall bredbåndsabonnement 0 1. halvår 2001 1. halvår 2002 1. halvår 2003 1. halvår 2004 1. halvår 2005 1. halvår 2006 1. halvår 2007 2. halvår 2008 1. halvår 2009 8
Veksten i fast bredbånd fordelt på teknologi (Kabel-TV vokser mest) 1. halvår 2009 2. halvår 2008 1. halvår 2008 2. halvår 2007 1. halvår 2007 2. halvår 2006 Fiber Kabel-tv xdsl 1. halvår 2006 2. halvår 2005 1.halvår 2005-60000 -40000-20000 0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 9
Telenor NextGenTel Get Ventelo Tele2 Lyse Tele Tafjord Marked BKK Eidsiva BB Andre Andel kunder Markedsandeler fast bredbånd 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % jun.04 jun.05 jun.06 jun.07 jun.08 jun.09 Altibox (Lyse Tele) uten partnere 2,5 %, med partnere: 7,6 % 10
Utviklingen i abonnement for mobilt bredbånd 450 000 400 000 350 000 Antall privatabonnement bortimot 56 % av totalt antall abonnement ved utgangen av 1. halvår 2009. Ved utgangen av 2008 var privatandelen omtrent den samme Totalt antall abonnement ved utgangen av 1. halvår 2009 hadde passert 381.000 300 000 250 000 200 000 150 000 Privat Bedrift 100 000 50 000 0 1. halvår 2006 2006 1. halvår 2007 2007 1. halvår 2008 2008 1. halvår 2009 11
Markedsandeler mobilt bredbånd (sum privat- og bedriftskunder) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Øvrige ICE NetCom Telenor 30 % 20 % 10 % 0 % 1. halvår 2006 2006 1. halvår 2007 2007 1. halvår 2008 2008 1. halvår 2009 12
Bredbåndsdekningen i Norge Estimert bredbåndsdekning for ulike kapasiteter på landsbasis ved utgangen av 2009 (kilde: FAD/Nexia) 100 % 80 % 99 % 91 % 84 % 78 % 60 % 57 % 40 % 20 % 0 % >640 kbit/s >4 Mbit/s >8 Mbit/s >12 Mbit/s >25 Mbit/s 13
Fylkesvis bredbåndsdekning for høye kapasiteter (kilde: FAD/Nexia) 14
Hva skjer i EU? EU har høsten 2009 vedtatt en revisjon av eksisterende regelverk ( telekompakke ) hvor det bl.a legges vekt på prinsippet om nettnøytralitet og valgfrihet for brukerne Kommisjonen har dessuten publisert utkast til retningslinjer for statlig støtte til bredbåndsutbygging, og utkast til anbefaling om regulert tilgang til neste generasjons aksessnett (NGA) NGA-anbefalingen er ment å bidra til en mer konsistent virkemiddelbruk i marked 4 (fysisk tilgang til aksessnett) og marked 5 (videresalg av bredbåndsaksess) Sikre rettslig forutsigbarhet Stimulere til investeringer, konkurranse og innovasjon NGA-anbefalingen har vært gjenstand for to høringsrunder, og ventes fastsatt våren 2010. 15
EUs NGA-anbefaling Forslag til virkemidler Anbefalingen inneholder detaljerte tilgangsforpliktelser for SMP aktør(er) som normalt skal tilbys til kostnadsorientert pris: Tilgang til fremføringsveier (grøfter, rør, stolper etc.) og tilhørende anlegg (samlokalisering) Tilgang til fiberaksess på passende punkt i nettet Tilgang til delaksesslinje ( sub-loop ), typisk for VDSL over kobber fra utskutte aksessnoder Tilgang til bredbåndsaksess (bitstrøm på fiber) dersom forpliktelser i marked 4 ikke er tilstrekkelig til å oppnå effektiv konkurranse i sluttbrukermarkedet Det åpnes for unntak fra kostnadsorienteringskrav dersom SMPtilbyder legger ekstra fiberkapasitet som tilbys andre aktører, eventuelt foretar felles investeringer med andre aktører Krav til transparente planer og lang varslingstid fra SMP-aktør ved migrasjon fra kobber til fiber i aksessnettet 16
Markedsutviklingen i Norge Stadig nytt innhold og tjenester på Internett (f.eks nett-tv) øker kapasitetsbehovet for bredbånd. Samtidig har de fleste i Norge minst en alternativ distribusjonskanal for TV Norge har allerede en høy andel fiberaksesser i privatmarkedet, ca. 10% av antall bredbåndsabonnement. Men fiberaktørenes investeringsvilje/evne til fortsatt utbygging ser ut til å være noe dalende. Telenor har også varslet utsettelser i sin fibersatsing i privatmarkedet. Uklart i hvilket omfang staten vil bidra med midler til ytterligere bredbåndsutbygging i årene framover. Får vi lokale fibermonopoler? Er det alternative plattformer å velge mellom - og er alternativene likeverdige? Vil Internett fortsatt være en åpen og nøytral tjenesteplattform? 17
Nettnøytralitet Formål: Sikre at Internett utgjør en åpen og ikkediskriminerende plattform for alle typer kommunikasjon og innholdsdistribusjon Nettnøytraliteten trues i flere europeiske land: f.eks forekommer struping av peer-to-peer over fast bredbånd og Skype over mobilt bredbånd PT har tatt initiativ for å utforme retningslinjer for nettnøytralitet. Majoriteten av norsk internettbransje har sluttet seg til disse på frivillig basis De omforente retningslinjene har bidratt til styrket forståelse og holdning til nettnøytralitet hos norske aktører PT følger nøye utviklingen i det norske markedet og samarbeider aktivt med bransjen for å ivareta nettnøytralitet 18
Bredbåndsaktører og forretningsmodeller To hovedmodeller: 1. Vertikal integrasjon hvor samme aktør tilbyr både aksess, tjenester (telefoni, Internett) og innhold (radio/tv/filmer) Tjenesteleverandør Nettoperatør Netteier 19
Bredbåndsaktører og forretningsmodeller (forts.) 2. Netteier tilbyr aksess (og evt. tjenester) og åpner for tilgang til nettet for andre tjeneste- og innholdsleverandører: Tjenesteleverandør Tjenesteleverandør Tjenesteleverandør Tjenesteleverandør Tilgang på tjenestenivå Nettoperatør Nettoperatør Tilgang på fysisk nivå, f.eks mørk fiber Netteier Hva er best for brukerne? Og hvilken modell gir størst investeringsincentiver og er mest bærekraftig? 20
Oppsummering Bredbåndsmarkedet vokser fortsatt, men veksten er avtagende for fast bredbånd. Kabel-TV og fiber vokser på bekostning av xdsl. Sterk vekst for mobilt bredbånd. Deler av digital dividende vil bli tilgjengelig for mobilt bredbånd. Bredbåndsdekningen for middels kapasitet (4-5 Mbit/s) er relativt god i alle fylker, mens den varierer sterkt for høyere kapasiteter. Men de fleste velger lavere kapasitet enn det de faktisk kan få tilbud om. Lokale/regionale fiberaktører har ulike forretningsmodeller og brukernes situasjon m.h.t valgfrihet påvirkes av dette. PT overvåker markedsutviklingen, foretar jevnlig markedsanalyser og tilpasser virkemidlene. Men koordinering og samarbeid mellom bransjen og myndigheter er også viktig (jfr. graving/fremføringsveier). 21