Oversendelse av NextGenTels klage på PTs vedtak i marked 4 og 5

Transkript

1 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep OSLO Vår ref.: Vår dato: Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: EIM/ESB/DHE Oversendelse av NextGenTels klage på PTs vedtak i marked 4 og 5 Vedlagt oversendes klage fra NextGenTel AS (NextGenTel) datert 10. februar Klagen gjelder Post- og teletilsynets (PTs) vedtak av 20. januar 2014 om utpeking av Telenor ASA som tilbyder med sterk markesstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i henholdsvis grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) og grossistmarkedet for Bredbåndaksess (marked 5). Vedtakene er også påklaget av Telenor Norge AS (Telenor) og TDC AS (TDC). Vedlegg 1-7 og 9-11 til denne innstillingen følger også med som vedlegg for de øvrige innstillingene. Siden disse vedleggene er identiske i alle sakene, har PT valgt å oversende kun ett sett. Samtlige vedlegg til brevet er oversendt i egen forsendelse per e-post til postmottak@sd.dep.no. 1 Bakgrunn I henhold til ekomloven 3-2 og 3-3 er PT pålagt å analysere de ulike markedene for elektronisk kommunikasjon og identifisere tilbydere med sterk markedsstilling. Dersom det utpekes en eller flere tilbydere med sterk markedsstilling, skal det pålegges minst én særskilt forpliktelse utover de generelle forpliktelsene som følger av ekomloven med forskrifter. PT varslet 28. september 2012 vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i henholdsvis marked 4 og marked 5. I analysen av markedene (vedlegg til varslene) konkluderte PT med at Telenor har sterk markedsstilling i begge markeder. PT varslet flere særskilte forpliktelser for Telenor for å bøte på identifiserte konkurranseproblemer. Post- og teletilsynet Besøksadresse / Office address: Nygård 1, Lillesand Postadresse / Postal address: Postboks LILLESAND NORWAY Tel Fax firmapost@npt.no NO

2 Vedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 28. september 2012 PT mottok kommentarer fra Telio (30. oktober 2012), Altibox (1. november 2012), NextGenTel (1. november 2012), TDC (2. november 2012 og 1. mars 2013), Broadnet (2. november 2012), KabelNorge (2. november 2012), Konkurransetilsynet (2. november 2012) og Telenor (2. november 2012). Vedlegg 2: Kommentarer til varsel om vedtak På bakgrunn av varselet og de mottatte kommentarene utarbeidet tilsynet utkast til vedtak i begge markeder. Dokumentene ble oversatt til engelsk og notifisert EFTA Surveillance Authority (ESA) 8. november 2013, jf. ekomloven 9-3. Utkastene til vedtak ble samtidig lagt ut på PTs hjemmeside. Vedlegg 3: Oversendelsesbrev til ESA, samt utkast til vedtak med tilhørende vedlegg 8. november 2013 ESA anmodet om ytterligere informasjon i brev 22. november Vedlegg 4: ESAs brev av 22. november 2013 PT svarte på anmodningen om ytterligere informasjon i brev 27. november Vedlegg 5: PTs brev av 27. november 2013 PT mottok ESAs kommentarer til markedsanalysen og foreslått virkemiddelbruk i brev 9. desember Vedlegg 6: ESAs kommentarer 9. november 2013 til PTs utkast til vedtak Med hjemmel i ekomloven 3-3 og på bakgrunn av markedsanalysen, varsel om vedtak, utkast til vedtak og kommentarer fra aktørene og ESA, fattet PT 20. januar 2014 vedtak om at Telenor har sterk markedsstilling i henholdsvis marked 4 og marked 5. Telenor ble pålagt særskilte forpliktelser med hjemmel i ekomloven 3-4 jf. kapittel 4. Vedlegg 7: PTs vedtak 20. januar 2014 med vedlegg NextGenTel påklaget 10. februar 2014 deler av vedtakene i henholdsvis marked 4 og marked 5. Vedlegg 8: NextGenTels klage 10. februar

3 PT mottok også klager fra Telenor og TDC. Disse klagene behandles i egne innstillinger. I henhold til forvaltningsloven 33 jf. kapittel IV og V samt Samferdselsdepartementets Veiledende regler for saksbehandlingsfrister for klager på vedtak fattet av Post- og teletilsynet etter Ekomloven nr. 2 og 3, ble berørte tilbyderne varslet om mottatte klager på vedtaket. Klagene ble også lagt ut på PTs hjemmeside 17. februar Berørte tilbyderne fikk tre ukers frist til å kommentere klagene. PT orienterte dessuten Samferdselsdepartementet om klagene. PT har innen fristens utløp mottatt kommentarer fra NextGenTel, TDC og Telenor til mottatte klager. Vedlegg 9: NextGenTels kommentarer av 7. mars 2014 Vedlegg 10: TDCs kommentarer av 10. mars 2014 Vedlegg 11: Telenors kommentarer av 10. mars 2014 PT oppsummerer nedenfor hovedpunktene i NextGenTels klage og gir sin vurdering av hvert punkt. NextGenTels anførsler er i stor grad sammenfallende med selskapets kommentarer til PTs varsel om vedtak, og PT henviser derfor til tidligere behandling av NextGenTels kommentarer der dette er relevant. 2 NextGenTels klage 2.1 Innledning NextGenTel har i hovedsak påklaget følgende forhold i PTs vedtak: Maksimalprisen for kobberbasert LLUB bør reduseres ytterligere. Nytt pristak på kobberbasert LLUB må gjøres gjeldende fra vedtakstidspunktet. Valg av prisreguleringsmodell for kobberbaser Bredbåndsaksess. Tilgangsforpliktelsen for fiberbasert aksess bør presiseres. Tilgang til fiberbaserte aksessnett bør være underlagt prisregulering. Tidsfristene for å utvikle fiberbaserte grossistprodukter er for lange. Manglende pålegg om tilgang til kabel-tv-nett. Kravet til ikke-diskriminering og prinsippene for marginskvistest bør presiseres. Varsling av planlagte vesentlige endringer i aksessnettet må skje samtidig for alle berørte parter. 2.2 Maksimalprisen for kobberbasert LLUB bør reduseres ytterligere NextGenTel mener reduksjonen av pristaket på kobberbasert LLUB, fra 95 til 85 kroner per måned, ikke er tilstrekkelig for å oppveie andre pris- og kostnadsøkninger knyttet til Telenors grossistprodukter. NextGenTel viser i denne sammenheng til en økning i 2013 på 28 prosent i grossistprisene for etablering, til økte kostnader for grossistkundene som følge av Telenors nye feilrettingspolicy og til at grossistkundene i økende grad må betale for full i stedet for delt 3

4 tilgang. NextGenTel peker også på at kostnadsregnskapet til Telenor viste positive marginer i 2010 og 2011, samt at Telenor også har tatt for høy pris i 2012 og 2013 som følge av PTs lange saksbehandlingstid fra varsel om vedtak til endelig vedtak. Videre mener NextGenTel at det ikke lenger er relevant å balansere ny maksimalpris mot insentivene til investeringer i alternativ infrastruktur, slik PT har gjort. Det er ikke behov for å subsidiere utbygging av fibernett ved å ta en høyere tilgangspris for kobberbasert LLUB enn det underliggende kostnader tilsier. NextGenTel viser også til at PTs LRIC-modell har vesentlige forskjeller fra LRIC-modellen Kommisjonen anbefaler. NextGenTel mener i lys av dette at modellresultatet fra PTs LRIC-modell må anses som et utenforliggende hensyn i den skjønnsmessige vurderingen av pristaket. I tillegg mener NextGenTel at harmoniseringshensynet også tilsier at den fastsatte maksimalprisen er for høy. TDC slutter seg i sine kommentarer til klagene til NextGenTels anførsler vedrørende reduksjon av pristaket for kobberbasert LLUB. Telenor fastholder i sine kommentarer til klagene at det ikke er grunnlag for ytterligere reduksjon av pristaket og viser i hovedsak til sin klage på dette punktet. Telenor fremhever bl.a. at det blir feil å hevde at kostnadsregnskapet avdekker at det er rom for betydelige prisreduksjoner. PT viser til at NextGenTels anførsler på dette punktet stort sett er sammenfallende med selskapets kommentarer i forbindelse med den nasjonale høringen av varsel om vedtak. Vi viser derfor til våre vurderinger i kapittel 7.3 i vedtaket i marked 4 og kapittel i resultat av høring, samt PTs svar på ESAs såkalte «Request for information» i forbindelse med notifiseringen 1. PT mener disse vurderingene begrunner godt nok hvorfor det bør vises varsomhet med å redusere pristaket utover det som nå er fastsatt. 2.3 Nytt pristak på kobberbasert LLUB må gjøres gjeldende fra vedtakstidspunktet NextGenTel mener den lange saksbehandlingstiden fra vedtaksvarselet til endelig vedtak taler for at det nye pristaket må gjøres gjeldene fra vedtakstidspunktet. PT begrunner den utsatte iverksettelsen med at Telenor må ha tid til å gjennomføre nødvendige endringer i sine støttesystemer, samt at det er praktisk at de nye prisene gjelder fra månedsskifte. Denne begrunnelsen er ikke er holdbar, slik NextGenTel ser det, da det ikke er spesielt byrdefullt for 1 Se 5/_attachment/10999?_ts=142a330e03a, spørsmål 13. 4

5 partene å gjennomføre et etteroppgjør. NextGenTel anfører også at ny maksimalpris må tre i kraft umiddelbart av hensyn til reguleringsformålet. PT viser til begrunnelsen for at virkningstidspunktet er satt til 1. mars 2014 i kapittel punkt 224 og 225 i vedtaket i marked 4. Det fremgår av begrunnelsen at det har vært vanlig praksis å fastsette virkningstidspunktet for nye pristak en viss periode etter vedtakstidspunktet i forbindelse med andre vedtak om særskilte forpliktelser for tilbyder med sterk markedsstilling. Virkningstidspunktet er videre fastsatt ut fra en avveining av Telenors behov for en viss tid til å implementere den nye prisen og grossistkundenes interesse i at reduksjonen av pristaket skjer så raskt som mulig. PT fastholder at det fastsatte virkningspunktet er rimelig avveining mellom partenes interesser i dette tilfellet. 2.4 Valg av prisreguleringsmodell for kobberbasert Bredbåndsaksess NextGenTel er enig i om at det er nødvendig å innføre prisregulering for kobberbasert Bredbåndsaksess. Selskapet mener imidlertid at vedtatte prisregulering ikke er tilstrekkelig til å kunne ivareta lovformålet og at begrunnelsen for ikke å velge en maksimalprisregulering ikke er holdbar. NextGenTel har problemer med å se hvordan vedtatt prisregulering kan bidra til å fremme konkurranse, da PT ikke har oversikt over prisen Telenor vil innføre på dette produktet. NextGenTel peker også på at det ikke er tatt forbehold om at prisreguleringen for kobberbasert Bredbåndsaksess skal tre i kraft på et senere tidspunkt, og NextGenTel forventer derfor at det vil skje et etteroppgjør for perioden fra vedtakstidspunktet og frem til nye priser blir introdusert. Videre mener NextGenTel at det er svært vanskelig og ressurskrevende å få avklart hvorvidt prisen som betales faktisk er kostnadsorientert eller ikke. Maksimalprisregulering er en langt mer hensiktsmessig prisregulering sett i relasjon til reguleringsformålet. Telenor bemerker i sine kommentarer til klagene at NextGenTels anførsler om uforutsigbarhet rundt prisreguleringen er ulogisk så lenge selskapet selv synes å mene at grunnlaget for fastsettelsen av et pristak skal baseres på Telenors rapporterte kostnadsregnskap. PT mener at NextGenTels anførsler på dette punktet stort sett er sammenfallende med selskapets kommentarer i forbindelse med nasjonal høring av varsel om vedtak. Vi viser derfor til våre vurderinger i kapittel i vedtaket i marked 5 og kapittel 6.2 i resultat av høring(vedlegg 2 til vedtaket). PT fastholder at krav om kostnadsorientering er den mest hensiktsmessige prisreguleringen for kobberbasert LLUB. 5

6 Når det gjelder NextGentTels anførsel vedrørende etteroppgjør av forventet for høy pris fra vedtaksdato til nye priser introduseres, legger PT til grunn at et slikt spørsmål ikke kan vurderes eller konkluderes på dette tidspunktet. Telenor har en løpende plikt til å påse at prisene er i tråd med kostnadsorienteringskravet. PT viser i denne forbindelse til bestemmelsene om tilbakebetaling i ekomloven Videre vil Telenors kostnadsregnskaper for marked 5 være et grunnlag for tilsynets vurdering av prisnivået for kobberbasert Bredbåndsaksess. I en eventuell konkret sak om tilbakebetaling vil PT også kunne innhente ytterligere informasjon. 2.5 Tilgangsforpliktelsen for fiberbasert LLUB NextGenTel tar til etterretning at PT ikke ønsker å presisere det nærmere innholdet i tilgangsforpliktelsen for LLUB utover at grossistproduktene må utformes slik at tilgangskjøperne har mulighet til å tilby tilsvarende tjenester som Telenor i sluttbrukermarkedet. NextGenTel uttrykker imidlertid bekymring mht. PTs uttalelse om at tilgangsforpliktelsen for fiberbasert LLUB kun gjelder når forholdene ligger til rette for fysisk tilgang til ledig aksessfiber i Telenors nett. NextGenTel viser i den sammenheng til at NGA-anbefalingen legger opp til at tilbydere med sterk markedsstilling må gi fysisk tilgang til sitt fibernett, uavhengig av nettverksarkitektur og teknologi, og understreker behovet for at PT sikrer en effektiv oppfølging av at Telenor etterlever denne forpliktelsen. Telenor anfører i sin klage at en uspesifisert plikt til å imøtekomme enhver rimelig anmodning om tilgang til fysiske aksesser (LLUB) er klart urimelig. Telenor viser i denne sammenheng blant annet til at forskjellen på fiberaksessnett og fiber i aksessnett ikke er berørt i vedtaket. PT har med hensikt valgt ikke å detaljere tilgangsforpliktelsen for fiberaksesser i marked 4 ytterligere, blant annet fordi det innenfor tidshorisonten av dette vedtaket ikke kan utelukkes at den teknologiske utviklingen medfører endringer med hensyn til hva som er å regne for en rimelig anmodning. I sin «Draft explanatory note» til utkast til ny anbefaling om relevante markeder 2 sier for eksempel Kommisjonen at det foreløpig ikke er realistisk med fysisk unbundling av PON-baserte nett, men indikerer samtidig at unbundling i form av såkalt bølgelengdemultipleksing (WDM-unbundling) kan bli aktuelt i fremtiden. Rammene for tilgangsplikten vil uansett følge av ekomloven 4-1. I vedtakets punkt 143 har PT videre lagt til grunn at Telenor og etterspørselssiden kan samarbeide om komme frem til grossistprodukter for tilgang til fiberaksesser i marked 4, da PT mener partene selv vet best sine behov for eksempel med hensyn til tekniske detaljer. 2 Se side 41. 6

7 PT ser likevel at det kan være behov for å utdype tilgangsplikten for fiberbasert LLUB noe nærmere og viser i denne sammenhengen til den danske regulatørens vedtak i marked 4: «TDC skal tilbyde netadgang og imødekomme rimelige anmodninger til ubundtet fiber fra slutbrugerens nettermineringspunkt frem til og med det sidste (mere centralt beliggende) punkt i nettet, hvor det er muligt at hente trafikken fra sluttbrugeren og bringe det videre i eget net. Det sidste punkt i nettet i et punkt-til-punkt-fibernet er det sted, hvor det er muligt at hente trafikken fra sluttbrugeren og bringe det videre i eget net, vil bestå af et krydsfelt (Optical Distribution Frame, ODF).» 3 PT er av den oppfatning at spesifiseringen til den danske regulatøren også er relevant for norske forhold, og PT mener derfor at anmodning om fysisk tilgang i ODF i Telenors punkt-tilpunkt-fibernett normalt bør regnes som rimelig. PT viser for øvrig til en presentasjon Telenor holdt for grossistkunder 26. mars 2014, der Telenor selv skisserer tilbud om fiberbasert marked 4-tilgang i ODF. PT vil også presisere at enkeltstående fiberaksesser i form av mørk fiber ikke omfattes av tilgangsplikten i marked 4. Mørk fiber (uansett om det brukes til aksess eller transport) var inkludert i tidligere marked 14. Dette markedet ble deregulert i Det er bare mørk fiber til bruk for backhaul som er omfattet av tilgangsplikten i marked 4, re. PTs brev av 20. april 2012 til Telenor og kapittel i PTs vedtak i marked 4. Tilgangsplikten for fiberbasert LLUB vil derfor bare gjelde på steder der Telenor har foretatt systematiske fiberutbygginger, for eksempel til bolig- og næringsområder. PT legger samtidig til grunn at fiberaksesser som er en del av et systematisk utbygget fiberaksessnett, ikke uten videre kan omdefineres til mørk fiber av Telenor og dermed unntas fra tilgangsplikten. En slik omdefinering vil etter PTs mening være mot tilgangspliktens hensikt. 2.6 Tilgang til fiberbaserte aksessnett bør være underlagt prisregulering NextGenTel mener det ikke er grunnlag for å fravike NGA-anbefalingen og unnta fiberbasert tilgang fra prisregulering, da det ikke har skjedd noen endringer i faktiske forhold fra vedtaksvarselet til endelig vedtak. NextGenTel viser til at det riktignok har skjedd en endring i regulatoriske forhold som følge av at Kommisjonen kom med en ny anbefaling 11. september 2013 om ikke-diskrimineringsforpliktelser og kostnadsmodeller. Slik NextGenTel oppfatter den nye anbefalingen, kan det bare gjøres unntak fra kravet til prisregulering av fibertilgang dersom det gjøres en skjerpelse av ikke-diskrimineringsforpliktelsen ved at Equivalence of Input (EoI) pålegges. I tillegg må det foreligge tilstrekkelig infrastrukturkonkurranse. NextGenTel viser i denne sammenhengen til Samferdselsdepartementets omtale av Kommisjonens anbefaling og 3 Se side 137 7

8 til uttalelser fra Kommisjonen angående den finske regulatørens notifikasjoner i marked 4 og 5. PT har ikke pålagt EoI, og grunnlaget for å unnta Telenor fra prisregulering er dermed ikke tilstede. NextGenTel anfører videre at selskapet uansett mener at PT ikke har underbygget at det er infrastrukturkonkurranse i det norske markedet. Selskapet kan heller ikke se hvordan OTTaktørene kan ha disiplinerende effekt på aksessprisene. Vektleggingen av LTE i denne sammenhengen fremstår som et utenforliggende hensyn i skjønnsvurderingen siden PT avgrenser det relevante produktmarkedet mot LTE. NextGenTel mener også det ikke er tilstrekkelig å vise til at PT skal utvikle marginskvistester. Så lenge slike tester ikke er utviklet, har PT ingen holdepunkter for å mene at testene vil kunne avhjelpe konkurranseproblemene. TDC er i sin klage uenig i at prisregulering er egnet til å skade Telenors og andre fiberaktørers investeringsinsentiver. TDC viser for eksempel til at et krav om kostnadsorientering basert på kost-pluss ikke vil påvirke insentivene på samme måte som pris-minusregulering. PT har imidlertid ikke vurdert de forskjellige effektene ulike former for prisregulering kan ha. TDC mener videre at fraværet av prisregulering vil få negative konsekvenser for andre aktørers investeringsinsentiver og evne til å konkurrere. TDC viser til at aktører som TDC, Ventelo og NextGenTel har foretatt betydelige investeringer basert på tilgang til Telenors kobbernett. Uten prisregulering vil det være en reell risiko for at Telenor stenger slike aktører ute gjennom ekskluderende prising av tilgang. TDC ber på denne bakgrunn om at Telenor pålegges prisregulering i marked 4 og 5 basert på en pris-minustilnærming. Telenor anfører i sine kommentarer til klagene at det ikke er grunnlag for prisregulering av fiberbaserte aksessnett i marked 4 og 5, og Telenor slutter seg til er på dette punktet. Telenor mener at et presseskriv fra Samferdselsdepartementet om begrepene Equivalence of Output og Equivalence of Input i forbindelse med Kommisjonens anbefaling fra 2013 ikke kan anføres som bevis. Videre mener Telenor at vilkårene som er oppstilt i Kommisjonens anbefaling for å ikke pålegge prisregulering, må forstås som alternative. Telenor fastholder også at infrastrukturkonkurransen i Norge må anses som sterk og økende. PT kan ikke se at NextGenTels anførsler inneholder noen vesentlige, nye momenter. Vi viser derfor til kapittel i vedtaket i marked 4 og kapittel i vedtaket i marked 5, der denne problemstillingen allerede er drøftet. Vi viser også til PTs svar på ESAs anmodning om ytterligere informasjon i forbindelse med notifikasjonen av vedtakene i marked 4 og 5. PT mener fortsatt at prisregulering på fiberaksess vil kunne få negative virkninger på investeringsinsentivene i dette markedet og at tilgang basert på transparente og ikke- 8

9 diskriminerende vilkår vil være virkemidler som er bedre egnet enn prisregulering til å oppnå målet om mest mulig utbygging av høykapasitets bredbåndsnett de nærmeste årene. PT fastholder på denne bakgrunn konklusjonen om ikke å pålegge prisregulering for fiberaksess. 2.7 Tidsfristene for å utvikle fiberbaserte grossistprodukter er for lange NextGenTel mener tidsfristen som Telenor har fått på å utvikle fiberbaserte grossistprodukter, er for lang og i strid med reguleringsformålet. Med ett års frist til å lansere fiberbaserte grossistprodukter, vil tilgangen til Telenors fibernett først bli en realitet i Videre peker NextGenTel på at Telenor har utnyttet perioden frem mot vedtakene til å bli den største aktøren i fibermarkedet, og at konkurransesituasjonen har medført at NextGenTel har mistet kunder som ønsker høyere kapasitet i form av fiberbasert bredbånd. NextGenTel mener at det ikke bør være noen overraskelse for Telenor at selskapet nå er blitt pålagt å gi tilgang til fibernettet, og det vil derfor ikke fremstå som urimelig at det settes en kortere frist for å utvikle og lansere fiberbaserte grossistprodukter. TDC viser i sin klage til at Telenor har tilbudt egen sluttbrukervirksomhet tilgang til fiberaksesser i en årrekke og til at selskapet dermed har hatt en betydelig «first mover advantage». TDC mener de lange fristene PT har gitt Telenor for å utvikle grossistprodukter for LLUB-tilgang, vil forsterke denne effekten. TDC mener det bør være tilstrekkelig med en frist på seks måneder for å utvikle og lansere fiberbaserte grossistprodukter. TDC viser i denne sammenheng til at TDC i Danmark ble pålagt en frist på én måned for å utvikle tilsvarende produkter. Telenor anfører i sin klage at tidsfristene PT har satt for å utvikle og lansere grossistprodukter for tilgang til fiberaksessnettet er uforholdsmessig korte og at de i praksis ikke er mulig å overholde. Telenor viser til tidligere kommentarer om at selskapet har behov for minst 6 måneder for å presentere de nye grossistproduktene. Lansering vil først kunne skje 12 måneder etter at PT har godkjent produktene. I sine kommentarer til klagene gjentar Telenor at fristene som er satt er uforholdsmessig korte, gitt Telenors krav til forsvarlig prosjektimplementering. Det er under enhver omstendighet ikke grunnlag for å redusere fristene ytterligere slik TDC og NextGenTel anfører. PT mener at NextGenTels anførsler på dette punktet stort sett er sammenfallende med selskapets kommentarer i forbindelse med den nasjonale høringen av varsel om vedtak. Vi viser derfor til våre vurderinger i kapittel i vedtaket i marked 4 og kapittel i vedtaket i marked 5, samt kapittel 5.6 i resultat av høring. PT fastholder at fristene som er satt er realistiske og ikke unødvendig lange. 9

10 2.8 Manglende pålegg om tilgang til kabel-tv-nettet NextGenTel mener det ikke er grunnlag for å unnta kabel-tv-nett fra regulering, både som følge av den nøytrale markedsdefinisjonen og fordi et unntak ikke vil være i samsvar med det overordnede reguleringsformålet uttrykt i ekomloven 1-1. NextGenTel viser til at et slikt unntak vil medføre at en uforholdsmessig stor del av bredbåndsmarkedet unntas fra konkurranse siden bredbånd over kabel-tv-nett står for nesten en tredjedel av det norske bredbåndsmarkedet. NextGenTel er positiv til at PT vil følge med i kabel-tv-markedet og eventuelt gripe inn dersom avviklingen av kobberaksessnettet skulle vise seg å medføre at Telenors kabel-tv-nett blir eneste bredbåndstilbud enkelte steder i landet. Forutsatt at PT kan gripe inn, stiller NextGenTel seg imidlertid undrende til at dette ikke gjøres med en gang. Videre stiller NextGenTel spørsmål ved forutsetningen PT legger til grunn for inngripen siden kabel-tv-nett flere steder i landet er eneste aksessalternativ i bredbåndsmarkedet. Telenor anfører i sine kommenterer til klagene at det ikke finnes grunnlag for å inkludere tilgang til kabel-tv-nett i tilgangsplikten og støtter er på dette punktet. Telenor bemerker også at NextGenTel sterkt overdriver den reelle effekten av å ikke pålegge tilgangsplikt til Telenors kabel-tv-nett. For det første utgjør alle Telenors kabel-tv-kunder under 15 % av bredbåndskundene. For det andre foregår konkurransen om de fleste av disse kundene på andre arenaer enn den rent tjenestebaserte sluttbrukerkonkurransen, nemlig i form av anbudskonkurranser mot privat eide spredenett for kabel-tv, f.eks. i borettslag. PT mener at NextGenTels anførsler på dette punktet stort sett er sammenfallende med selskapets kommentarer i forbindelse med den nasjonale høringen av varsel om vedtak. Vi viser derfor til våre vurderinger i kapittel i vedtaket i marked 4 og kapittel i vedtaket i marked 5, samt kapittel 4.8 i resultat av høring. PT fastholder at det på det nåværende tidspunkt ikke er grunnlag for å inkludere kabel-tv-nett i tilgangsplikten. 2.9 Kravet til ikke-diskriminering og prinsippene for marginskvistest bør presiseres NextGenTel støtter er med hensyn til å pålegge Telenor en ikkediskrimineringsforpliktelse, men mener forpliktelsene som skal sikre etterlevelsen er for utydelige og generelt utformet. NextGenTel peker på at innsatsfaktorene i det regnskapsmessige skillet og i kostnadsregnskapet er på et for høyt aggregeringsnivå og at marginskvistestene ennå ikke er utarbeidet. Videre mener NextGenTel det er et problem at kontrollen av om ikke-diskrimineringsforpliktelsen er oppfylt først blir tilgjengelig i ettertid. 10

11 TDC viser i sin klage til ESAs kommentarer til de notifiserte forpliktelsene knyttet til ikkediskriminering og regnskapsmessige skille og anbefalinger med hensyn til at PT bør utarbeide en ex ante marginskvistest og klargjøre bruken av virkemidler dersom testen ikke blir bestått. TDC er positiv til at det fremgår av det endelige vedtaket at PT skal utvikle en marginskvistest, men selskapet er bekymret for at Telenor skal benytte ekskluderende prising frem til PTs arbeid med ny modell er fullført. TDC ber på denne bakgrunn om at ikke-diskrimineringskravet presiseres slik at tilgangskjøperne sikres mulighet til å replikere Telenors tilbud i sluttbrukermarkedet basert på pris. Telenor uttrykker i sine kommentarer til klagene uenighet med NexGenTels ønske om økt detaljeringsnivå for økonomisk rapportering for å sikre bedre kontroll med etterlevelse av plikter. PT viser til kapittel punkt 379 i vedtaket i marked 4 og kapittel punkt 332 i vedtaket i marked 5, hvor hovedpostene som skal være med i det regnskapsmessige skillet, er oppstilt. PT vil på et senere tidspunkt fatte eget vedtak om presisering av prinsipper med utfyllende bestemmelser om utarbeidelsen av regnskapsmessig skille for fiber, jf. kapittel punkt 365 i vedtaket i marked 4 og kapittel punkt 319 i vedtaket i marked 5. PT vil også senere fatte vedtak om prinsipper for bruk av marginskvistest, jf. kapittel 7.4 punkt 305 i vedtaket i marked 4 og kapittel 7.4 punkt 272 i vedtaket i marked 5. Når det gjelder detaljeringsgraden i kostnadsregnskapet, viser PT til kapittel i vedtaket i marked 5, særlig punkt , der denne problemstillingen allerede er diskutert Varsling av planlagte vesentlige endringer i aksessnettet må skje samtidig for alle berørte parter NextGenTel mener berørte tilbydere må få tilgang på informasjon om planlagte vesentlige endringer i aksessnettet samtidig som Telenors sluttbrukervirksomhet. Selskapet viser til PTs vedtak, hvor det fremgår at varsling av berørte tilbydere skal skje umiddelbart etter at endringene er bestemt og senest seks måneder før endringene gjennomføres. NextGenTel har erfaring med at Telenor utnytter perioden fra planleggingen av en endring i aksessnettet starter til beslutningen om å gjennomføre endringen treffes, til å inngå bindende avtaler med kunder i det aktuelle området. Andelen kunder som på forhånd sier seg villig til å ta endringene i bruk, vil normalt inngå som en viktig faktor i Telenors grunnlag for beslutning om å gjennomføre planlagte vesentlige endringer i aksessnettet. Slik NextGenTel ser det, er konsekvensen at kunder i et aktuelt område allerede har inngått bindende avtaler med Telenor når LLUBaktørene varsles om endringene. Konsekvensen forsterkes ytterligere som følge av Telenors mulighet til å operere med bindingstid på opptil 24 måneder i avtalene som inngås. NextGenTel 11

12 anmoder om at vedtaket rettes opp slik at varslingsplikten ikke er til å misforstå, herunder at den ikke er i strid med forpliktelsen om ikke-diskriminering. Telenor anfører i sine kommentarer til klagene at NextGenTels beskrivelse av vedtakets transparensforpliktelser, herunder tre scenarier som skal illustrere konkurranseproblemer i praksis, er beheftet med en rekke faktiske feil når det gjelder beslutnings- og salgsprosessen for tunge investeringer i nye fiberanlegg. Telenor påpeker bl.a. at selskapet bare unntaksvis bruker kobberkabelen som trekkesnor for fiber. Videre opplyser Telenor om at selskapet i husholdningsmarkedet forholder seg til FOs bransjenorm og benytter 12 måneders bindingstid. Telenor påpeker også at NextGenTel velger å se bort fra at ved de fleste installasjoner i nybygg har det vært gjennomført anbudskonkurranse på forhånd der NextGenTel og andre kan delta på lik linje med Telenor. PT viser til at Telenor er pålagt å gi tilgang på ikke-diskriminerende vilkår. Vilkåret innebærer blant annet at Telenor ikke skal diskriminere eksterne tilgangskjøpere til fordel for egen sluttbrukervirksomhet. PT forutsetter at Telenor oppfyller kravet til ikke-diskriminering også i salgsprosessen forut for etablering av nye nett. I Sverige har Telenor Sverige AB tatt til orde for at eksterne tilgangskjøpere skal få informasjon om hvilke husstander som er aktuelle å knytte til Telias fibernett så tidlig som mulig. Det vises til Telenor Sverige ABs uttalelse i brev til PTS 24. september 2013: «En tilrädande operatör behöver tilgång til adresslistor med hushåll som är aktuella för fiberanslutning i Telias accessnät, för sälj- och marknadsaktiviteter som vi behöver genomföra för at få kunder at ansluta sig till Telias fibernät. Denna information behövs i god tid innan Telia börjar sälja till hushållen i det berörda området.» Telenor Sverige AB mener at grossistkundene normalt kan ha behov for den nevnte informasjonen minst 3-6 måneder før Telia starter salgsprosessen. Det vises videre til Telenor Sverige ABs uttalelser om samme tema i brev til PTS 7. mars 2014: «Enligt skyldighet 7.3b skal Telia lämna information till grossistkunder om nyanlagd fiber till slutkundadresser vid den tidpunkt då Telia «lämnat en beställningsbekräftelse på en godkänd order eller motsvarande». Vid denne tidpunkt har Telia redan sålt Ôppen Fiber till fastighetsägaren samt har Telia och andra tjänstetillhandahållare i Öppen Fiber fått möjlighet att sälja tjänster med lång bindningtid. Det är bättre för fiberpenetrationen om kunder i ett område där Telia rullar ut fiber direkt även kan välja andra erbjudande än Telia Öppen Fiber. Tilträdesskyldigheten och informationsskyldigheten borde utformas på ett sådant sätt att detta säkerställs.» 12

13 Sitatene ovenfor kan gi en pekepinn på hva som kan være en mulig tilnærming også i Norge, men PT overlater i utgangspunktet til Telenor og grossistkundene å bli enige om detaljene knyttet til salgsprosessen. 3 Oppsummering og innstilling Etter PTs oppfatning medfører ikke NextGenTels klage nye opplysninger som gir grunnlag for å endre eller omgjøre PTs vedtak 20. januar Det har etter PTs oppfatning heller ikke i ettertid fremkommet nye opplysninger som skulle tilsi en endret konklusjon fra PTs side. PT mener videre at det ikke foreligger feil som medfører at vedtaket er ugyldig. PT viser derfor til de vurderinger som er foretatt i vedtaket 20. januar 2014 og fastholder de standpunkter som fremkommer der. Etter en vurdering av NextGenTels anførsler og opplysninger, har PT på denne bakgrunn ikke funnet grunnlag for endring eller oppheving av vedtaket av 20. januar PT innstiller derfor på følgende vedtak i klagesaken: Klagen av 10. februar 2014 fra NextGenTel vedrørende Post- og teletilsynets vedtak av 20. januar 2014 i grossistmarkedene for LLUB (marked 4) og Bredbåndsaksess (marked 5) tas ikke til følge. I henhold til Veiledende regler for saksbehandlingsfrister for klager på vedtak fattet av Post- og teletilsynet etter Ekomloven punkt 4, kan parter og andre berørte uttale seg om PTs innstilling til Samferdselsdepartementet innen en frist på to uker. Med hilsen Torstein Olsen direktør Irene Åmot avdelingsdirektør 13

14 Kopi uten vedlegg til: Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS, Postboks 2043 Vika, 0125 Oslo TDC AS, Sandakerveien 130, 0484 Oslo Telenor Norge AS, Postboks 1, 1331 Fornebu 11 vedlegg: Vedleggene oversendes kun per e-post. 14