Læringsmål: Eg skal kunne..

Like dokumenter
Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Emnebytteplan matematikk trinn

Matematikk, barnetrinn 1-2

Årsplan Matematikk trinn

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Fag matematikk Trinn 3.klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK, 3. KLASSE,

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Årsplan i matematikk 3.trinn

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

Årsplan i matte for 4. trinn 2015/2016

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

Halvårsplan høsten 2015

Årsplan i matematikk 4. klasse

Lokal læreplan «Matematikk»

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Årsplan «Matematikk» Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Hele året

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018 Kompetansemål KL- 06

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele. fire regneartene.

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan i matematikk, 4.trinn,

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/2015 Kompetansemål KL- 06

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Årsplan i matematikk

Årsplaner Kaldfjord skole

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Årsplan «Matematikk» Årstrinn: 4. årstrinn. Lærere: Cordula Norheim, Kjetil Kolvik, Åshild Ruud. Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok. Kapittel prøve i uke 35 Arbeidsark i uke 36

Årsplan Matematikk 3.trinn

4. TRINN matematikk HØST 2014

EMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok

Årsplan matematikk 3. trinn

Årsplan i matematikk, 4.trinn, , Eidsvåg skole

Lokal læreplan 4.trinn

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

TEMA: 3. trinn Uker 4. trinn Uker GEOMETRI, SYMMETRI OG MØNSTER Geometri 3a. 3 3 TID Tid 3a 2 Tid, klokka 4a 2

o Ukentlige tilbakemelding på lekser Kapitel prøve i uke 35 Individuelle arbeidsark i uke 36

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Grunnleggende ferdigheter

Navn Jeg kan regne - 4 MÅL læreplanen MAT 1-4 Modul 1: Brøk Å dele i like deler bruke enkle brøkar i praktiske samanhengar 1.01.

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

Årsplan 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

Årsplan matematikk 4.trinn

Årsplan: Matematikk 4.trinn

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Kompetansemål etter 2. trinn

Klepp kommune Tu skule

Årsplan i matematikk 2. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2016/2017 Hovudlæreverk: Multi. -Lesa av og plassera koordinatar - Føra etter reglar i kladdeboka

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Forstå samanhengen mellom brøk, prosent og desimaltal. - Lesa av tabell og søylediagram - Laga tabell og søylediagram. - Ha ei spørjeundersøking.

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Transkript:

Årsplan 3. trinn Matematikk 2018-2019 Lærebok: Multi V Tema E K E 34 Data og statistikk Kompetansemål (frå L-06) Elevane skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling. Læringsmål: Eg skal kunne.. Lage og lese av søylediagram. Lære effektiv bruk av teljestreker ved større mengder. Samle og sortere enkle data i passande kategoriar og telje opp antalet i kvar kategori. Metode Gjennom heile året: Stasjonsundervisning: ipad, spel, praktiske oppgåver, samarbeidsoppgåver Dagens tal. Lærevenn. Vurdering Gjennom heile året: Gjere elevane kjent med målet for timen heilt i starten. Undervegsvurdering Data, statistikk, tabell, søylediagram Læresamtale. Bruk av digitale verktøy og konkretiseringsmateriell. Korking i slutten av timen; exit-kort, læresamtale, lærevenn, legoklossar (raud, gul, grøn). 35 36 37 38 Fleirsifra tal Elevane skal kunne beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Lære å uttrykkje fleirsifra tal på ulike måtar. Lære å skrive tal på utvida form, og slå saman, tiarar og hundrarar til eitt tal. Veksle mellom einarar og tiarar, og mellom tiarar og hundrarar. Kapittelprøve

Utvikle metodar for addisjon og subtraksjon. Plassere tal på tallinja og bruke tallinja som støtte i I samband med addisjon og subtraksjon. Siffer, tal, fleirsifra tal, talfølgje. 39 40 42 Måling Elevane skal kunne bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare føremålet med å standardisere måleiningar, og gjere om mellom vanlege måleiningar. Lære å gjere cm om til m og cm. Bli meir kjent med tallinja. Utføre addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal. Lære å gjere overslag, måle og samanlikne storleikar tilknytta lengde og vekt. Elevane skal kunne samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege. Centimeter, meter, gjere om. Elevane skal kunne gjere overslag over og måle lengd og masse, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege.

43 44 Tid Elevane skal kunne gjere overslag over og måle tid. Lære å lese og skrive klokkeslett, analogt og digitalt. Bli kjent med munnlege begrep når det gjeld tid og inndelinga av døgnet i 2 x 12 timar. Lære å bestemme antal minutt og eksperimentere med tidsintervall. Døgn, kvarter, sekund, minutt, time. 45 46 Geometri Elevane skal kunne kjenne att, beskrive trekk ved og sortere sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og polyeder. Elevane skal kunne teikne, byggje, utforske, beskrive geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar medrekna teknologi og design. Kunne betrakte og kjenne att to- og tredimensjonale figurar knytta til hjørner, kanter og flater. Kunne byggje og bli kjent med teikningar av tredimensjonale geometriske figurar. Lære enkel areal- og volumberekning. Sylinder, prisme, pyramide, kule, kjegle, terning, flate, hjørne, kant.

47 48 Ganging 1 Elevane skal kunne utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing. Lære multiplikasjon som gjenteken addisjon og som hopp på tallinje. Lære multiplikasjon på rutenett. Ganging, multiplikasjon. 49 50 51 Deling Elevane skal kunne utvikle og bruke varierte metodar for divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing. Lære praktisk divisjon, som målingsdivisjon og delingsdivisjon. Lære om samanhengen mellom multiplikasjon og divisjon. Deling, divisjon.

1 2 Symmetri og vinklar Elevane skal kunne kjenne att, bruke og beskrive spegelsymmetri. Lære om spegelsymmetri. Lære å lage symmetriske mønster og bilete. Elevane skal kunne lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg. Lære å påvise symmetrilinjer. Symmetri, spegelsymmetri, symmetrilinje. 3 4 5 Kjøp og sal Elevane skal kunne gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar. Lære å bruke pengar i tilknytning til kjøp og sal. Utvikle forståinga for posisjonssystemet. Bruke talforståing og gruppering i tiarar og hundrarar for å utvikle eigne reknemetodar i samband med addisjon og subtraksjon av tresifra tal. Elevane skal kunne utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. Elevane skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala. Lære å runde av til nærmaste tiar og hundrar, og bruke dette i overslagsrekning. Tresifra tal, runde av.

6 7 Taljakt Elevane skal kunne kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster. Kunne løyse addisjons- og subtraksjonsoppgåver der eit av tala i oppgåva er ukjent. Bli kjent med bokstaven x som namnet på eit ukjent tal. Utvikle den lineære talforståinga ved å hoppe på tallinja med ein fast storleik og ved å vidareføre talfølgjer/talmønster. Bli betre på hovudrekning, både addisjon og subtraksjon. Den ukjente X, talmønster/talfølgje. 8 10 11 Addisjon og subtraksjon Elevane skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Lære standardalgoritmane for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal. Lære effektive reknemetodar for tal opp til 1000. Elevane skal kunne utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal. Addisjon, subtraksjon, sum.

12 13 Geometri 2 Elevane skal kunne gjere overslag over og måle vinklar. Lære om geometriske begrep knytta til todimensjonale geometriske figurar, og kva eigenskapar som karakteriserar dei. Lære å kjenne att rette, spisse og stumpe vinklar, blant anna i trekantar og firkantar Rettvinkla trekant, rektangel, kvadrat, parallellogram, parallelle linjer, rett vinkel, spiss vinkel, stump vinkel. 14 15 17 Brøk Elevane skal kunne beskrive enkle brøkar. Lære om brøk som del av ein heil og del av ei mengd ut frå praktiske samanhengar. Kunne bruke brøkar i praktiske samanhengar. Lære om stambrøkar (1/2, 1/3, 1/4, 1/5) og om ekvivalente brøkar (t.d at1/2 = 2/4).

Brøk, brøkstrek 18 19 20 21 Ganging 2 Elevane skal kunne bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing. Kunne bruke tabellkunnskapar og utnytte samanhengar mellom rekneartane. Lære 2,3,4,5 og 10-gangen. Lære om multiplikasjon som gjenteken addisjon, som hopp på tallinja og på rutenett. Lære å knytte multiplikasjon til praktiske situasjonar. Ganging. multiplikasjon 22 23 24 Rekning Kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Kunne utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av Auke talforståinga. Kunne bruke divisjon i praktiske samanhengar. Løyse praktiske oppgåver innan alle fire rekneartar. Telje opp store mengder ved å dele inn i tiarar og hundrarar.

25 Plassering i rutenett fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. Kunne velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga. Kunne lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy. Bruke talforståing og gruppering i tiarar og hundrarar for å utvikle eigne reknemetodar i samband med addisjon og subtraksjon av tresifra tal. Addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon Lære å bruke rutenett for å beskrive plassering og rørsle. Plassere i rutenett og beskrive rørsle i rutenett, både i forhold til referansar langs kanten på rutenettet (absolutt plassering: Rute C4 ) og i forhold til andre stadar på rutenettet (relativ plassering: Flytt to ruter opp og tre til sida ). Rutenett, koordinatsystem