De første 1001 dagers betydning for psykisk helse

Like dokumenter
Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Tiltakskatalog helse: foreldre

Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

Tiltakskatalog helsestasjon

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barnepleierkonferanse 2013

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Endringer i lovverk gjeldende fra

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til

RASK PSYKISK HELSEHJELP Orientering i Bystyrekomite helse, sosial og Omsorg 4.Juni 2019

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Når foreldre strever Barn som pårørende

«Skissepresentasjon: Selvmordsforebygging i kommunale helsetjenester for psykiatri og rus»

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

Psykisk helse og muskelsykdommer

Reviktimisering og sårbarhet

Til dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre

Mobbeombudet i Trøndelag

Forebygging av angstlidelser hos barn av foreldre som selv lider av angst noen refleksjon rundt en kasuistikk

Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

God barndom = god helse i vaksen alder?

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

DE MINSTE BARNAS STEMME

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Verdier, kunnskap og erfaringer ut i MENNESKEMØTER

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

1D E L. Porsanger kommune. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse-

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

Hvem skal trøste knøttet?

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Helseutfordringer hos papirløse

Når barn er pårørende

Rusbrukens innvirkning på barnet

«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster?

Dialogkonferanse. Kjersti Kellner, seniorrådgiver Avd. Allmennhelsetjenester. Helsedirektoratet

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn

Avdeling for Barn og familier Rana kommune Trine Lise Stensland og Berit Nonskar

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

Dalane seminaret

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden

Nurse Family Partnership K A R I G L A V I N H Ø Y S K O L E N D I A K O N O V A

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Utviklet siden 70-tallet

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Barneblikk-satsingen Ålesund

En gledelig begivenhet. Høringskonferanse NSH 9. mars

Appell Ungdoms psykiske helse

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

«Når sjela plager kroppen»

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

HVEM KAN HJELPE JESPER?

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI. Når livet setter seg i kroppen

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Transkript:

De første 1001 dagers betydning for psykisk helse ved Lene Haugsdal Brukerrepresentant, barne- og ungdomsarbeider Catharina E A Wang Professor, psykologspesialist

1001 dager = svangerskap og første to leveår Nyere forskning viser at mors psykiske og somatiske helsetilstand under graviditeten er av stor betydning for barnets utvikling og helse senere i livet. Nyere hjerneforskning viser at de første 2 leveårene legger et svært viktig grunnlag for barnets utvikling og helse senere i livet. 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 2

I svangerskapet jamfør nyere epigenetisk forskning 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 3

De 2 første leveår Grunnlaget for god psykisk helse etableres tidlig i livet. En omfattende synapsedannelse i hjernen der kortikale nettverk som stimuleres vil forsterkes, mens de som ikke stimuleres tilbakedannes eller tynnes. Slik har det tidlige psykososiale miljøet til barnet en avgjørende betydning for utviklingen av hjernestrukturer, og dermed også barnets fungering senere i livet. Tidlige barndomstraumer kan få alvorlige helsekonsekvenser både på kort og på lang sikt. 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 4

Adverse Childhood Experiences (ACE) ACE-studien har vist at barns psykososiale oppvekstmiljø påvirker både den fysiske og psykiske helsen. «Uønskede barndomsopplevelser er den mest grunnleggende årsaken til helserisikoatferd, sykelighet, funksjonshemming, dødelighet og helsekostnader» Vince Felitti https://www.youtube.com/watch? v=cckfkcfxx-c https://www.youtube.com/watch? v=v3a_hexlxdy 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 5

Forekomst av omsorgssvikt og traumer i Norge Forekomststudie blant 16- og 17- åringer (målt ved ACE): 10 % hadde opplevd fysisk vold 8,4 % hadde opplevd seksuelle overgrep, og hele 3 av 10 jenter og 4 av 10 gutter hadde opplevd en eller annen form for overgrep. NVKTS - Myhre, Thoresen & Hjemdal, 2016. I tillegg kommer andre former for omsorgssvikt slik som trusler, neglekt, manglende emosjonell støtte, rusmisbrukende foreldre, vanskjøtsel osv. Konsekvens = betydelig dårligere helse som barn og som voksen. 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 6

Forekomst av psykiske helseplager hos barn under 3 år En norsk forekomststudie viser at 7,1 % av førskolebarn kvalifiserer til en psykiatrisk diagnose. Men tilbudet for de minste barna er fremdeles mangelfullt utbygd, og barn under 3 år henvises sjelden til spesialisthelsetjenesten. En dansk studie viser at 7-11% av sped- og småbarn strever med reguleringsvansker i så stort omfang at de har behov for profesjonell hjelp. Tallene er tilsvarende for det som man finner hos eldre barn. 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 7

Barn i risiko for å utvikle psykiske helseplager Tilstander ved barnet selv: Miljøpåvirkninger I svangerskapet Prematuritet Nevrologisk umodenhet ved fødsel Temperament => har stor betydning for hvordan barnet er i stand til å møte verden utenfor mors liv, og hvor stort behov det har for hjelp til selvregulering. Mangelfull omsorg og miljøforhold: Et sårbart barn med gode omsorgsbetingelser kan klare seg bra, men et sårbart barn med mangelfulle omsorgsbetingelsene vil kunne utvikle psykiske vansker som hos spedbarn ofte tar form av reguleringsvansker (søvn, gråt, spising, uro, tilbaketrekning). 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 8

Sårbare foreldre Tidligere psykisk helse Psykisk og fysisk helse under svangerskapet Partnerstøtte Forholdet til egen mor Familienettverk og sosialt nettverk Andre risikofaktorer: - Unge mødre - Aleneforeldre - Rusproblematikk - Komplikasjoner under svangerskap og fødsel - Relasjonstraumer (misbruk, voldtekt) - Fremmedkulturell bakgrunn => Mindre *lgjengelige mestringsressurser *l å gi omsorg og hjelpe barnet i å regulere seg. 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 9

Forekomst av postpartum depresjon Postpartum depresjon 10-15% kvinner 5-10% menn Av disse kvinnene utvikler ca 3,5% en klinisk behandlingstrengende depresjon 1 av 7 kvinner blir deprimert eller får angst 1 av 1000 får en psykose Andre psykiske plager: Angst, OCD, PTSD, og postpartum psykose. 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 10

En viktig overgangsfase ET MULIGHETENS VINDU Foreldre mer sårbare på grunn av store endringer biologisk, hormonelt, sosialt, identitet og rolle, i parforholdet, mangel på søvn etc. Økt forekomst av psykisk sykdom, konflikter, samlivsbrudd MEN: også et mulighetens vindu med høy motivasjon for å mestre, og eventuelt endre uheldige helseatferd. 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 11

1001 dager er derfor ikke bare en viktig periode for barnets utvikling, men også en periode i livet der det er mulig å gjøre mye godt forebyggende arbeid sammen med foreldrene. en periode der man kan bryte den psykososiale arven, bryte generasjonsoverføringen av sårbarhet for dårlig helse. 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 12

Store helseøkonomiske gevinster - London School of Economics Rapporten forsøker for første gang å gi et omfattende estimat på kostnadene ved kvinners psykiske helseproblemer i perinatal perioden, inkludert de uheldige konsekvenser dette har for barnets utvikling. Utgiftene forbundet med psykiske vansker er i 8 milliarder klassen, mens tiltakene som skal til for å gi et godt tjenestetilbud er i 340 millioner klassen. Dette innebærer at med selv beskjeden effekt av tiltakene, skal det mye til før det ikke lønner seg. 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 13

Tilstandsrapport Norge Utfordringer for foreldrene: Overgangsfase Lite overskudd Redd for å be om hjelp Lang ventetid Falle mellom flere stoler. psykisk helsevern for barn og voksne mellom somatisk og psykisk helsevern mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og mellom barneverntjenesten og spesialisthelsetjenesten Utfordringer for de minste barna: Symptomene er vanskelig å avdekke Mangel på kompetanse Mangel på tilbud i spesialisthelsetjenesten 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 14

Retningslinjer og rapport vedr barselomsorgen Retningslinjer for barselomsorgen (2013): Rapport helsetilsynet (2011): Psykososial og psykologisk støtte For å forebygge depresjon anbefales individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak. En intensiv og fleksibel støtte, gjerne med hjemmebesøk, kan trolig gi færre kvinner med depresjon. Familier i en sårbar og utsatt livssituasjon Det anbefales at risikoutsatte kvinner, familie og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalinger i retningslinje. NB! Ved tidlig hjemreise bør antagelig første hjemmebesøk skje ved jordmor. Deretter har helsesøster ansvar for å følge opp barnet. Barselomsorga bør bedres gjennom: Klare faglige krav til barselomsorga fra styresmaktene En tydelig fordeling av oppgaver og ansvar Forpliktende samhandling mellom tjenestenivåene Individtilpasset barselomsorg ved fødeinstitusjonen Individtilpasset barselomsorg ved helsestasjonen 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 15

DAGENS pasientforløp 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 16

DAGENS pasientforløp 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 17

Brudd i pasientforløpet Brudd 1: Svangerskapet Samordning av tjenester når det avdekkes behov for psykososiale tjenester i svangerskapet Brudd 2: Fødselen Informasjon fra FØR til ETTER fødsel IKT Fra spesialisthelsetjenesten til førstelinjen/kommunen Mellom fødeavdelingen til forebyggende helsetjenester Manglende eller et totalt fravær av tiltak 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 18

ØNSKET pasientforløp en DØR INN 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 19

Så hva kan vi gjøre? Styrke svangerskaps- og fødselsomsorgen Forebygge og tidlig inn Rutiner for å avdekke hvem som har behov for mer Lavterskeltilbud på kommunalt nivå Korte ned ventetid for behandling Prioritet i spesialisthelsetjenesten 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 20

Familiens hus en dør inn lavterskel! Samle tjenestene under ett tak Lege Helsesøstre Jordmødre Psykolog Fysioterapeut Sosionom Barnevernspedagog Øke kompetansen på de minste barna Mestringsgrupper og likemannsarbeid 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 21

Psykhjelpen for de minste Psykologisk rådgivningstjeneste på Sentrum helsestasjon Drevet av viderekomne psykolog studenter under veiledning av psykologspesialist Ingen venteliste Kartlegge og sortere problemstillinger. Gi råd, formidle kontakt, og henvise til riktig hjelpetiltak. Støttesamtaler og korttidsterapi. Noen ganger lengre terapiforløp. Diskuterer saker med helsesøster og jordmor. 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 22

Hvem passer tilbudet for? Tilbudet passer for kvinner og menn som står ovenfor psykososiale belastninger i forbindelse med svangerskap, barseltid og småbarns tiden. Det kan være mangelfullt familie- og sosialt nettverk, eller dårlig relasjon til partner eller til egen familie. Det kan være barn som ikke var planlagt og følelsesmessig usikkerhet relatert til dette. Forsinket morsfølelse og utfordringer med tilknytningen til barnet. Nedstemte/deprimerte mødre og fedre både i svangerskap og barseltiden. Slitne foreldre eller foreldre som strever med overdreven bekymring. Samspillsutfordringer mellom foreldre og barn. Barn opp til fem år som strever. 11/14/17 Catharina E A Wang - UiT 23

Hvordan gjøres det rent praktisk? Henvisning fra jordmødre, helsesøstre, føde- og barselavdelingen, fastlege, eller tar selv kontakt. Helsesøster setter opp time Hver tirsdag, to studenter sammen Telefontreffetid kl 8.00-9.00. 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 24

Erfaringene så langt saker og problematikk Etter 2 års drift cirka 130 saker Henvist fra jordmor, helsesøster, fastlege, forebyggende familieteam, eller har selv tatt kontakt. Flest kvinner, par, noen menn og barn. Flest avsluttet ved Psykhjelpen, men en del også henvist videre. 11/14/17 Catharina E A Wang - UiT Problematikk: depresjon, engstelse/ angst, traumer og voldtekt, spiseforstyrrelser, rusproblematikk, dramatisk fødsel, parkonflikter, psykisk syk partner, utfordringer hos barnet (eks. urolig, søvnvansker, enurese, panikk, bekymring for autisme?) 25

EN MESTRINGSGRUPPE FOR NEDSTEMTE MØDRE - ET MØTESTED MED TAKHØYDE 11/14/17 Catharina E A Wang - UiT 26

Blues Mothers - et fast tilbud i Familiens hus To ganger årlig 8-10 deltagere 10 uker 12 grupper (2012-17) Totalt har cirka 110 kvinner har deltatt i Blues Mothers i perioden 2012-17. 11/14/17 Catharina E A Wang - UiT 27

hfp://www.landsforeningen1001dager.no 10/01/18 Catharina E A Wang UiT 28