Deres ref: Vår ref: Dato: OAM/

Like dokumenter
Høringsnotat forslag til endring av legemiddelforskriften - inklusjon av nye pakninger av et eksisterende virkestoff i trinnprisordningen.

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Oslo 25. september 2006 Deres ref: /MAM Vår ref CQ/25906/PCR/eu

Høring - prising av generiske legemidler

Legemidler hvilke effekter gir konkurranse?

Deres ref.: Vår ref.: Dato: JB

Høringsnotat om prising av generiske legemidler

Høringsnotat. Prising av byttbare legemidler (trinnpris) og apotekenes maksimalavanse

Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 ( )

AD. HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTETS BREV AV VEDR. HØRING OM FORSKRIFTSENDRING FOR REFUSJON AV TRINNPRIS.

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept

Deres ref.: Vår ref.: Dato: JB

Høringsnotat. Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen)

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte

HØRINGSUTTALELSE. Prising av generiske legemidler. Tilsvar til Helsedepartementets høringsnotat av 11.august 2006

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll

Riksrevisjonens undersøkelse av markedet for kopilegemidler - fakta og kommentarer

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer:

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer:

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler

Høringsnotat. Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler

RAPPORT. Utlevering av blåresepter med legens reservasjon

Forskrivning på blå resept - reservasjon mot bytte av likeverdige legemidler

Byttbare legemidler med ulike indikasjoner. 3. april 2013 Statens legemiddelverk

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes regulering av markedet for kopilegemidler

Trinnprismodellen kostnader for Folketrygden og pasientene. Markedsundersøkelse av simvastatin-produkter i apotek

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat - Trinnprismodellen

Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo

Rammer for legemiddelpolitikk og regler for prisfastsettelse. Erling Ulltveit Lov- og bransjekurs Vår 2018

Evaluering av apotekloven og indeksprissystemet ECON Analyse

IPR seminar 9. oktober 2008

Statens legemiddelverk

Er legemidler fortsatt billige i Norge?

er en annen enn den som bestemmer legemiddelbruken (legen), som igjen er en annen enn brukeren.

Evaluering av apotekavansen

JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET ENDRING I PATENTLOVEN - UNNTAK FRA PATENTBESKYTTELSEN VED PREKLINISKE OG KLINISKE UTPRØVINGER AV LEGEMIDLER

legemiddelmarkedet en kort innføring

Klagenemndas avgjørelse 13. september 2004 i sak 2004/184

I dette kapitlet beskrives hvordan prisene på legemidler i Norge blir fastsatt, avhengig av karakteristika for de ulike legemidlene.

Høring - endring i legemiddelforskriftens bestemmelser om trinnpris

Høring - Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler)

Vi viser til høringsbrev av 19. april. Nedenfor følger Apotekforeningens uttalelse.

Forslag til endringer av legemiddelloven - høring

Høringsbrev - overføring av finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til regionale helseforetak

Høring - Spesielt godkjenningsfritak for legemidler

Vedlegg til rapporten «Bytte av biologiske legemidler i apotek» 15. november 2012 Statens legemiddelverk

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Innst. O. nr. 49. ( ) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 16 ( )

Aktørene i legemiddelmarkedet

2. Korte tidsfrister og kompliserte regler gir fare for feil

Norsk Manuellterapeutforening

Temadag 1. april 2005 Legemiddelmeldingen ny legemiddelpolitikk? Refusjonsordninger fra lappeteppe til helhetlig og oversiktlig refusjonssystem?

Mer og bedre pasientbehandling gjennom gode anskaffelser av legemidler Legemiddelanskaffelser og resultater

Refusjon av legemidler i Norge

Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser

FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR

Deres referanse Vår referanse Dato 04/4076 SA LRD/rla /AKH

Høring av endringer i pasientskadeloven og enkelte andre lover og foprskrifter - omorganisering i sentral helseforvaltning

Vurdering av apotekenes maksimalavanse

Høringsnotat. Forslag til supplerende bestemmelser om sikkerhetsanordninger

Høringsuttalelse endring i blåreseptforskriften

Legemiddelmarkedet: Fungerer reguleringene etter sin hensikt?

Regelrådets uttalelse

Kommentarer til nytt system for stønad til legemidler etter individuell søknad

Høringsnotat. Gebyr for registrering av homøopatiske legemidler. 1 Innledning

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 4/2012 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler

E-helse har noen innspill til enkelte av de foreslåtte endringene i reseptformidlerforskriften.

Rådsavgjørelse 08. februar 2010: Klage på ulovlig reklame for Selexid, LEO Pharma AS (R0110)

Bytte og innføring av trinnpris for inhalasjonspulver

Høringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften

HØRINGSUTTALELSE OM PRISFASTSETTELSE AV LEGEMIDLER, MED SÆRLIG VEKT PÅ PRISFASTSETTELSE AV GENERISKE LEGEMIDLER

Sosial- og helsedirektoratet

Oversendelse av høringsuttalelse - Forslag om endringer i privatskoleloven Innføring av midlertidig dispensasjonsbestemmelse

Fra: Sendt: 8. juni :10 Til: Postmottak AD Emne: SVAR PÅ HØRINGSNOTAT FRA NRI - NORSK RENHOLDSINSTITUTT

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem

Apoteklovens eierbegrensningsregel for tilvirkere av legemidler

Rapport Evaluering av apotekloven og indeksprissystemet

Refusjon og generisk bytte

Vår ref: HØRINGSUTTALELSE OPPHEVELSE AV KRAV OM FULLSORTIMENT FOR LEGEMIDDELGROSSISTER OG TILTAK FOR Å SIKRE FORSYNINGS-

Lier kommune Barnevernstjenesten

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høringsinnspill høring om revidert fastlegeforskrift

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven

Retningslinjer for bruk av nye legemidler før markedsføringstillatelse (MT)

HØRINGSNOTAT. Endringer i blåreseptforskriften stønad til legemidler for behandling av hepatitt C

Legemiddelverket foreslår at følgende legemidler tas opp på byttelisten:

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Høring rapport om felles meldingsboks

Høring forslag om oppheving av konsensusprinsippet for styret i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

ha fortsatt fokus på dette i fremtiden, understreket Mathisen.

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Tilgang til innovative Hepatitt C medisiner - refleksjoner legemiddelindustrien.

LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI

Prisregulering og parallellimport av legemidler

Deres ref. Vår refdato: 13/186-2/0T/

Tilvirkning i apotek av adenosin til parenteral bruk

Tema: Høring - prising av byttbare legemidler Møtedato: (trinnpris) og apotekenes maksimalavanse.

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2/2013 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler. Foto:

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Transkript:

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: Dato: OAM/060901 2006-09-25 HØRING - PRISING AV GENERISKE LEGEMIDLER Vi viser til høringsbrev av 11. august 2006 vedrørende ovennevnte høring, og setter pris på muligheten til å komme med innspil. 1. Generelt Norsk industriforening for generiske legemidler (NIGeL) støtter ordninger som synliggjør samfunnsøkonomiske gevinster ved bruk av generiske legemidler i Norge. Som også påpekt i høringsnotatet, er den markedsdynamikk som utspiller seg på leverandør / grossistnivå ikke koblet til utsalgsprisene i Norge. Dette innebærer at generikaleverandørene selv ikke har innflytelse på utsalgsprisene til pasienter og kunder i apotek, og at våre medlemsfirmaer kun har fokus på GIP-nivå. Gitt dette systemet, er det viktig for NIGeLs medlemmer at en effekt av generisk konkurranse inntrer raskt med hensyn til reduserte utsalgspriser(aup), idet dette har konsekvenser for folketrygden såvel som for pasienter/ kunder i apotek. 2. Dagens situasjon 2.1 Fordeling av marginer i Sverige og Danmark Generikaleverandørene i Norge opplever i dag en meget sterk konkurranse på leverandørnivå som følge av mange tilbydere og få kjøpere (grossister ). Konkurransen er også sterk i våre naboland. Gjennom våre faste møter mellom de nordiske foreningene for generikaleverandører, er NIGeLs inntrykk likevel at markedsdynamikken og de mer fluktuerende utsalgsprisene som forekommer i våre naboland gir rom for tidvis bedre rammebetingelser for generikateverandørene enn hva tilfelle er i Norge. Dette bevirker en fordelaktig margin over tid i Sverige og Danmark for generika sammenlignet med Norge, hvor trinnprisene ikke fluktuerer.

2.2 Ytterligere besparelser - lindring av symptomer eller behandling av årsaken Dagens trinnprissystem ble våren 2006 evaluert av Statens legemiddelverk. Det vises i departementets høringsnotats punkt 4 (evaluering av trinnprismodellen ) til at de praktiske og administrative sidene ved modellen har fungert godt, og etter intensjonen. Den videre argumentasjon under samme punkt tar utgangspunkt i de faktiske besparelser for folketrygden og pasientene i forhold til hva som var forventet. Det vises deretter til potensielle mer-besparelser dersom den prisen som folketrygden refunderer for generiske legemidler i Norge ble satt til et gjennomsnitt av prisene i Danmark og Sverige. Det synes som at departementet i stor grad legger grossistenes marginer til grunn for prisnivået på refunderbare legemidler i Norge, fremfor å se på utgangspunktet for pris FØR kutt. Dagens dikterte kutt på inntil 70% av maksimalt tillatt utsalgspris før generisk konkurranse må karakteriseres som mer enn ett betydelig kutt av en vares utsalgspris. NIGeL mener at det er et feilaktig utgangspunkt å benytte marginene i grossistleddet som begrunnelse til ytterligere kutt i dagens trinnpriser. Departementet synes dessuten å legge den prosentvise marginen til grunn i grossistleddet, uten å belegge utgangspunktet for marginen som følge av den betydelige konkurransen på leverandørnivå. Departementet karakteriserer selv i punkt 2 i høringsnotatet de viktigste imperfeksjonene i markedet som tredjepartsfinansiering, mangelfulle kunnskaper om priser og alternativer hos aktørene i legemiddelmarkedet og markedsstruktur. I lys av nettopp dette vill det vært naturlig å gripe fatt i de av departementet selv identifiserte imperfeksjonene for ytterligere besparelser. Ytterligere kutt i dagens trinnprismodell synes som en lettvint løsning. For å benytte en analogi fra brukersiden av medisinmarkedet, synes høringsnotatets forslag til løsning å lindre symptomene fremfor å behandle årsaken. I samme punkt 2 påpeker departementet også at (sitat ): " Det er likeledes omsetningen før innføring av generisk konkurranse som bestemmer trinnprisen." En trinnprismodell for refunderbare priser før generis konkurranse har ikke blitt vurdert som et forslag til ytterligere kostnadsbesparelser for folketrygden. Det ville bevirke nettopp et lavere nivå før generisk konkurranse inntrer og trinnprismodellen benyttes.

2.3 Uforutsigbarhet i markedet og i forhold til besparelser NIGeLs medlemmer opplever at dagens ordning skaper uforutsigbarhet følge av 2 vesentlige forhold: i markedet som (i) (ii) konkurransen på pris på leverandørnivå insentiver for originalprodusenter til å bevirke rettstvister på svakt juridisk grunnlag som følge av 3. parts finansiering Ad (i): Konkurransen på leverandørnivå Ytterligere kutt i dagens trinnpriser kan bevirke kortsiktige avtaler med grossistene med konsekvenser for leveransesituasjon og grossistenes tilgjengelighet til sortiment som er påkrevet som fullsortimentgrossist. Dette vil i sin tur også få konsekvenser for pasienter og besparingspotensial for trygden, ved at ulønnsomme pakninger forsvinner fra markedet Ad (ii): insentiver for originalprodusenter til å bevirke rettstvister på svakt juridisk grunnlag som følge av 3. parts finansiering Av høringsnotatets punkt 4 fremgår det at den anslåtte besparelse i 2005 avvek fra den forventede med 50 millioner kroner mindre for folketrygden og ca 10 millioner kroner mindre for pasientene. Det antas i samme punkt at dette skyldes bl.a. uforutsette hendelser som at generiske legemidler kom senere enn antatt på byttelisten. 13. september 2006 ble dom avgitt i en patenttvist knyttet til Zoloft/sertralin. Sertralin ble ikke satt på trinnpris som forventet i februar 2005, var inne i trinnprissystemet mai måned, men tatt ut igjen 1. juni. Sertralin kom permanent inn først 1. november. Domsavsigelsen gir produsenten av generiske legemiddelet sertralin medhold i at patent ikke er krenket. Denne saken utsatte mulighet for trinnspris i til sammen 8 måneder i 2005. Dersom dommen blir rettskraftig etter ankefristen er utløpt har NIGeL estimert den faktiske mer-kostnaden for folketrygden til 40-45 millioner kroner i dette ene tilfellet. Originalprodusenten har i dag ikke erstatningsansvar for kostnader for folketrygden som det i ettertid viser seg trygden ikke skulle hatt. 12005 ble det også begjært midlertidig forføyning fra produsenten av Fosamax overfor generikaleverandører av alendronat. Dette forsinket trinnpriser på alendronat. NIGeL er kjent med at det nå nylig i september 2006 er tatt ut 2. gangs begjæring om midlertidig forføyning som vil vurderes av domsapparatet i løpet av oktober/november 2006. Dersom den midlertidige forføyningen godkjennes vil Fosamax/alendronat tas av trinnpris i de månedene en evt rettssak pågår.

Dette er 2 eksempler som belyser trinnprissystemets uforutsigbarhet. Det var også flere rettstvister i 2005 som påvirket trinnprissystemet og byttelisten. Alle myndighetsinitierte ordninger som stimulerer til bruk av rimeligere medisiner, i tillegg til utvidelse av byttelisten, vil føre til en eskalering av denne typen rettstvister. Dette vil gjøre trinnprissystemet enda mer uforutsigbart i forhold til besparelser for trygden, samt for generikaleverandørene. NIGeL anser at denne typen rettstvister trinnprissystemet. er hovedårsak til forsinkelser av generika på i Tiltak som minsker insentivene til å føre rettssaker på svakt juridisk grunnlag, vil øke trinnprissystemets forutsigbarhet. Ett tiltak er å gjøre partene i rettstvister om legemidler erstatningspliktige også overfor folketrygden dersom det ved en domsavgjørelse i ettertid viser seg at folketrygden er påført urettmessige merkostnader. 3. Veien videre - forbedringer av dagens system i forhold til helhetlig tenkning Ting henger sammen. Økt bruk av alternative ordninger så som "foretrukket produkt" skaper større uforutsigbarhet for generisk bytte og trinnpriser og derved uforutsigbart besparingspotensial. Brannslukkingstiltak som ytterligere kutt på trinnpriser vil føre til uforutsigbarhet mht leveransesituasjon av pakninger og styrker og få konsekvenser for besparelser for det offentlige og pasienter - dette også som en konsekvens av at verken generikaleverandører eller grossister lever av prosentvise marginer, men faktiske kroner og ører. NIGeL vil henstille departementet tit å ta utgangspunkt i de imperfeksjonene de selv har identifisert fremfor å fortsette i "gal ende" ved å gjøre lettvinte kutt i dagens trinnprissystem. 2 forhold bør sees nærmere på innenfor dagens ordningeruten at stor systemskift kreves, hvorav det ene forhold knytter seg til nettopp 3. partsfinansiering: vurdere en ordning som reduserer maksimalt tillatt utsalgspris og derved statens kostnader for refunderbare medisiner FØR generisk konkurranse inntrer, noe som o akkumulert over tid vil kunne gi store besparelser FØR generisk konkurranse inntrer o fører til en lavere utgangspris for trinnpris umiddelbart innføre en ordning som gjør dagens trinnprismodell mer forutsigbar ved at dagens lover/forskrifter ved rettstvister mellom generikaleverandører og NIGeL - Norsk Industriforeningfor generiske legemidler Tlf: 66 77 55 90

originalprodusenter stiller krav om inndekning av folketrygdens mer-kostnader dersom det i ettertid viser seg at grunnlaget for rettstvisten ikke var tilstede. 4. Konklusjon NIGeL vil støtte tiltak som optimaliserer dagens ordninger slik at de potensielle besparelser for folketrygden og pasientene kan realiseres innenfor dagens system. NIGeL mener at folketrygden har et urealisert besparingspotensial innenfor dagens ordning. NIGeL mener at svakheter i dagens system (omtalt av departementet som imperfeksjoner i høringsnotatet) er et galt utgangspunkt for lettvinte kutt i dagens trinnpriser. Nye kutt i trinnprisene vil føre til nye uforutsigbarheter og nye høringsnotat. NIGeL oppfordrer departementet til ikke å gå videre med et suboptimatt system, men å ta imperfeksjonene "ved roten". Den type uforutsigbarhet som knytter seg til at generika tas ut av trinnprissystemet som følge av rettstvister om patentspørsmål vil eskalere. Slike rettstvister er den vesentligste årsaken til at trinnprissystemet er uforutsigbart. Slike tvister er en naturlig følge av myndighetsinitierte tiltak som stimulerer til bruk av eldre og rimeligere legemidler. Et viktig insentiv for en produsent av originallegemidler til å begjære midlertidig forføyning overfor en generikaleverandør, er at legemiddelprodusentene ikke har erstatningsansvar overfor 3. parts betaler - folketrygden. Derved insentiverer det norske systemet å bevirke rettstvister som fører til at et gitt virkestoff tas ut av trinnprissystemet for en periode. Enkle tiltak i forskrift/lov som stiller krav til erstatning av 3. parts betalers evt merkostnader som følge av rettstvister vil redusere antall slike saker og øke forutsigbarheten av trinnprissystemet. I tillegg bør departementet vurdere trinnpristignende eller andre ordninger som reduserer maksimalt tillatt utsalgspris før generisk konkurranse inntrer. Dette gir et lavere utgangspunkt for trinnpris, samt mulighet for folketrygden til å lette kostnadsbyrden også før generisk konkurranse inntrer. NIGeL støtter forslag A om å videreføre eksisterende trinnprismodell Med vennlig hilsen Norsk industriforening for generiske legemidler Odd Arne Marsteinstredet, styreleder