Vassdragsseminaret 2009 Arild Lindgaard Artsdatabanken
Disposisjon Naturtyper i Norge Vannrelaterte naturtyper Ny Rødliste 2010 Foto: Arild Lindgaard
Hvorfor NiN? Behov for et heldekkende type- og beskrivelsessystem Behov for et system for all norsk natur på tvers av sektorer og fagmiljøer NiN må være kompatibel med alle andre/eksisterende systemer i bruk NiN skal ha en sterk vitenskapelig forankring NiN skal samle all økologisk kunnskap og bruke denne i dokumentasjonen tenshjemmet Fo oto: Ann Kristin St
Tusen ulike systemer Vegetasjonssystemer i Norden (Påhlsson 1994) Nøkkelbiotoper (Haugset et al. 1996) Norske vegetasjonstyper (Fremstad 1997) Natura 2000 (EC 1999) Kartlegging av naturtyper (DN 1999, DN 2001) Markslagsklassifikasjon (Bjørdal, 2001) Truede vegetasjonstyper (Fremstad, Moen & Aarrestad 2001) Standardisert klassifisering av habitattyper (Ødegaard et al 2001) Miljøregistreringer i skog (MiS) (Gjerde & Baumann, 2002) Natura 2000 i Norge (Fremstad 2002) EUNIS (European Nature Information System) EEA (Davies & Moss 2003) MAREANO (2005-) Habitatklassifisering av rødlistearter (Ødegaard et al. 2005) NiN (Halvorsen et al. 2009)
Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge NiN, bygger på en grundig og vitenskapelig gjennomgang av kunnskap om variasjon i naturen. NiN er et enhetlig beskrivelsessystem for all norsk natur på 5 ulike nivå. Systemet gjør det mulig å beskrive hele Norge inkludert havområdene, Svalbard og Jan Mayen.
www.artsdatabanken.no
Naturtyper i Norge - NiN REGION LANDSKAP Økende ko ompleksit tet LANDSKAPSDEL NATURSYSTEM LIVSMEDIUM Alle fotos: Arild Lindgaard
Landskap Større landformer Heldekkende 5 hovedtyper 19 grunntyper Eks. Slettelandskap fra Dyphavsslette til Høyfjellsvidde Foto: Arild Lindgaard
Landskapsdel Sammenfallende enheter Utvalg ikke heldekkende 12 hovedtyper 49 grunntyper Eks. Innsjø, Korallrev, Aktivt delta Foto: Arild Lindgaard
Natursystem Variasjonen på en finere skala (1:5000) Heldekkende 68 hovedtyper 390 grunntyper Eks. Tareskogsbunn, Sanddynemark, Nakent berg Foto: Arild Lindgaard
Livsmedium Spesifikke substrater fokus på arter Heldekkende d 32 hovedtyper 315 grunntyper Tar med alle dimensjoner luft, frie vannmasser, andre arter Eks. Bløtbunn i marine systemer, syntetiske ti livsmedier i ferskvann, på bark Foto: Arild Lindgaard
Kilder til variasjon To-delt: Økokliner og andre kilder til variasjon 1. Regionale økokliner 2. Lokale basisøkokliner 3. Tilstandsøkokliner 4. Landformvariasjon 5. Objektinnhold 6. Dominans
Naturtype (hovedtype) Variabler Grunntype Variabler Variabler Grunntype Kilder til variasjon (Variabler)
Landformer Tilstand Elveløp Kalkinnhold Helning Humusinnhold Turbiditet Grunntype klar kalkfattig roligflytende elv Grunntype klar kalkfattig hurtigstrømmende elv Landform Ferskvann Foto: Rune Halvorsen
Forholdet til eksisterende typeinndelinger NiN er fleksibelt ift alle kjente systemer For å kunne lese f.eks kartdata fra andre systemer kreves oversettelsesnøkler Prioriteringer DNs håndbøker først NiN kan også brukes som oversettelsesverktøy mot f. eks internasjonale systemer, som EUNIS Foto: Arild Lindgaard
Forholdet til økoregioner og vanntyper i Vanndirektivet Økoregioner tilsvarer Regionale økokliner kli i NiN Vanntyper tilsvarer Naturtyper på Landskapsdel-nivå Stor korrelasjon mellom NiN og Vanndirektivets typer! Natursystem- og Livsmedium-nivåene i NiN er mer finskala -inndelinger og kan være relevant i spesifikke deler av vann, vassdrag og kystvann Foto: Arild Lindgaard
Aktuelle bruksområder nå: Bruksområder Rødlista Truete naturtyper Metodeutvikling, t feltuttesting, tt ti etc. under nasjonalt program for K&O av BM Bevaringsmål og overvåking av verneområder Forskerskole Potensielle områder videre: K&O av biologisk mangfold Arealinformasjon på ulike skalaer Planlegging og arealforvaltning i ulike sektorer Forskning Undervisning Formidling av naturens variasjon Foto: Arild Lindgaard
Ny Rødliste for arter 2010 Foto: Glenn n Halvor Morka Vil i hovedsak følge metodikken fra 2006 Flere artsgrupper blir vurdert Oppdaterte retningslinjer fra IUCN (2008) Arter kobles til Naturtyper i Norge (NiN) Stor vekt på ekspertgruppene Internettbaserte registreringsrutiner Ferdigstilles høsten 2010
Tkkf Takk for oppmerksomheten ht Spørsmål?? Foto: Anne Øverås