Samisk nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Godkjent desember 2001 / januar 2014 Nasjonalt ansvar for å bidra til å utvikle et

Samisk nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Godkjent desember 2001 / januar 2014 Nasjonalt ansvar for å bidra til å utvikle et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern og rus for den samiske befolkningen i Norge Integrert del av Finnmarkssykehuset, Klinikk psykisk helsevern og rus

Kliniske spesialist helsetjenester Utdanning av spesialister, praksisplasser for studenter, hospitering mv. Undervisning og veiledning Forskning og utviklingsarbeid

Samarbeidsavtale med Jämtland Samarbeidsavtale med Rovaniemi

FINNMÁRKKUKLINIHKKA/ FINNMARKSKLINIKKEN av

Om klinikken: 3 km utenfor Karasjok sentrum Døgntilbud siden 1980 Underlagt spesialisthelsetjeneste i 2004 Underlagt SANKS 2014 12 døgnplasser

Bemanning: 25 ansatte fordelt på 20 årsverk, 9,2 i turnus Lege, Psykologspesialist, Psykiater, Enhetsleder, Sosionomer, Sykepleiere Miljøpersonell, Kokk, Vaktmester, Renholder Ansatte har både samisk, norsk og finsk språk og kulturkompetanse

Hvem er pasientene: Pasienter fra hele landet, med spesielt ansvar for å gi tilbud til samiske pasienter fra hele landet Har samarbeidsavtale med Sverige og Finland og tar imot samiske pasienter til behandling. Fra 18 år og oppover Kvinner og menn med både narkotika- / alkohol avhengighetsproblematikk og spilleavhengighet Tilbud til gravide - frivillig All innleggelse er frivillig Paragraf 12 soning

Henvisninger: Kommunehelsetjenesten (NAV sosial, fastlege, rus- og psykiatritjenesten, barnevern m.m.) Spesialisthelsetjenesten (TSB poliklinikk, sykehuset) Henvisning sendes til: Vurderingsteamet i Alta er for hele Finnmarkssykehuset Pasientene blir tatt inn fortløpende

Finnmarksklinikkens overordnede mål Å skape nødvendige endringer i pasienten og hans/hennes livssituasjon for å muliggjøre at vedkommende kan mestre et liv uten rusmidler, eller et liv med størst mulig grad av livskvalitet

Behandlingstilbud: Opphold (kartlegging og behandling )10-12 uker Relasjonsoppbygging Miljøterapi - nettverks- og sosial mestringstrening Prosessgruppe Individuelle støttesamtaler NADA øreakupunktur Undervisning Fysisk aktivitet

Skjerming(karantene) Skjerming er viktig i første fase av behandlingsoppholdet. Det er viktig at pasienten finner seg til rette på klinikken og får anledning til å tilpasse seg de nye omgivelsene og forberede seg til behandling

Fysisk aktiviteter Morgenstrekk (morgenmøte) Morgentur for alle. Turer i nærområde som er tilpasset årstidene Onsdagsturer båltur, bærtur turløyper, topptur, handletur, fisketur, skitur, akebakken. Forskjellig spill: fotball, volleyball, boccia, freesbe golf

MILJØTERAPI Struktur og rutiner i hverdagen; stå opp, holde avtaler Forholde seg til andre Mestring av daglige gjøremål: klesvask, vask av rommet/ vasking, kjøkkenarbeid, baking Følge programmet «Et liv uten rus» Klinikken er «treningsarena» for sosial mestring og sosiale ferdigheter i rusfri tilstand (bevisstgjøring i fht. språkbruk og annen atferd) å kunne ta ansvar i forhold til ansvarsområde, planlegge, å løse dagligdagse problem, hvordan takle konflikt som rusfri, hvordan redusere eventuell rusatferd etc.

Frivillig innleggelse All tvangsinnleggelse skjer i Tromsø ved UNN Egen leilighet Kan ta imot besøkende Programmet er individuelt tilpasset Nært samarbeid med jordmor Oppfølging ved gynekolog i Tromsø/UNN

Få henvisninger og innleggelser Bakgrunn for det: Det finnes få studier på dette men: Noen befolkningsstudier i samiske områder viser at kvinner i disse områdene har mindre forbruk av alkohol og illegale rusmidler enn i andre deler av landet Det kan innebære at gravide kvinner med avhengighetsproblematikk føler seg stigmatisert Primærhelsetjenesten gir tilfredsstillende oppfølgin

Forskjellige grupper Temagruppe Behandlingsgruppe Kvinnegruppe Mestringsgrupper Kjøkkengruppe Husgruppe Utegruppe Storgruppe UKESLUTT

Etter utskrivelse: Følger opp pasienten Telefonisk kontakt Oppfølgingsopphold Oppfølging i 2 år

ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED Å JOBBE MED SAMISKE RUSAVHENGIGE?

HVEM ER DEN SAMISKE PASIENTEN? -Mange av pasienten som kommer inn til oss har vært igjennom fornorskningen som har foregått. - For mange står tiden stille og de er fremdeles midt i fornorskingen.

SAME I DAG... Ikke en ensartet gruppe: Mange er stolte over sin samiske bakgrunn. Å være samisk er naturlig og udiskutabelt. Mange har problemer med å si at de er samer. Oppvokst i et miljø der det var skam og tabubelagt, og opplevd stigmatisering. Andre vet ikke sikkert om de er samer.

Vi opplever at mange pasienter har: -Skam - skjuler sin samiske bakgrunn. -Lever med den smerten foreldregenerasjonen hadde -Mistet språket, eller mange kan, men snakker ikke samisk -Mistet identitet - Undergraver sin selvrespekt og egenverdi, i verste fall ledet til selvforakt og overdreven kritisk innstilling til andre samer. -Internatbarna vokst opp på institusjon

DET MANGE IKKE VET: - Flaut å innrømme at man ikke behersker norsk språk - Selv om man snakker godt norsk, MEN når man skal snakke om vanskelige ting - blir det vanskelig -Følelser - opplevd fornorskning assimilering - Rus - tabu - Søke om hjelp? - Selvforskylt

Hva er tilbudet vårt: - «Vi har SAMISK KULTUR i fokus, og vi er klar over at vi kan bli farget av majoritetskulturen slik at vi glemmer vår egen kultur - Samisk og norsk kultur går hånd i hånd på klinikken. - Morsmålet er hjertespråk -Er selvfølge at samiske pasienter tilbys behandling på sitt eget språk får tilbud om samisk terapeut -Samisk og Norsk er likeverdige..

Hva gjør vi? -Tilrettelegger tilbud til samiske pasienter -Årshjulet vårt er sesongbasert med aktiviteter relatert til samiske og norske verdier. - Inntak av samiske pasienter samtidig.? - selvfølge at pasienter får behandler som er samisktalende - egne grupper med samisktalende gruppeleder -Fokus på kultur og språk -Pasienten SKAL ikke trenge å be om å få snakke sitt eget morsmål -Pasienter i grupper kontra individuell behandling

Våre erfaringer: -Behandler som ikke snakker samisk til samisktalende - «Spiral samtale» - «Det ble to sannheter» -«Undertrykker sine behov» - Revitaliserer sin samiskhet begynner å snakke samisk -Ansatte snakker bevist samisk seg i mellom og med samisk språklige pasienter. pasientene som fornektet sin «samiskhet» begynner å snakke samisk. -Har god erfaring med samiske behandlingsgrupper pas. snakker også om følelser.

Men samiske pasienter MÅ ikke stigmatiseres. Noen syns det er greit å være i grupper der norsk er hovedspråket. Mange lukker seg helt, andre er åpne. Det viktigste: Vi ansatte må ha språk og kulturkompetanse

GIITU/ TAKK