Avisen for ansatte i bærum kommune 2-2010 Du som ansatt bidrar til vår kommunes omdømme - på godt og vondt - enten du jobber i barnehage eller et annet sted i kommunen. Innbyggernes tillit til oss som tjenesteleverandører er avhengig av nettopp ditt bidrag. Elsker vann Det er en forutsetning at man liker det våte element når man jobber i Skjærgårdstjenesten. De vanskelige anskaffelsene Et vanskelig lovverk får mange til å ta lett på anskaffelsesreglene. Dette er ulovlig og kan få konsekvenser. Her er en innføring. VELFERDSPERMISJONER Kjenner du mulighetene? Her finner du en beskrivelse av de ulike ordnnigene og kriterier for å søke.
bildet 2 BÆRUM KOMMUNE
leder BARE:BÆRUM Modig, nært og muntert Da vi begynte å arbeide med BARE:BÆRUM laget vi leseløfter løfter som vi søker å oppfylle i hvert nummer. At leseren opplever at magasinet både er gjenkjennelig og overraskende er et mål for oss. Å være aktuelle og oppdatert er et annet mål. I tillegg ønsker vi å være noe for oss selv, en annerledes blomst i den mangslungne informasjonsfloraen. Her er våre leseløfter: Vi viser deg de inspirerende eksemplene og viser deg hverdagsheltene Vi viser deg fordelene ved å jobb i Bærum kommune Vi holder deg oppdatert på det viktigste som skjer i kommunen. I dette nummeret setter vi søkelyset på omdømme et moderne ord som blir brukt så mye at det står i fare for å bli en klisjé og utvannet. Men innholdet i ordet er viktig: hvordan ser innbyggerne på Bærum kommune, andre kommuner, staten? Kommunen er alltid på jakt etter nye kompetente medarbeidere. Hvordan skal vi gjøre oss lekre og tiltrekke oss nye ansatte som ønsker å satse en karriere i de kommunale irrganger. På Aktuelt-sidene finner du en stor artikkel om de vanskelige anskaffelsene. Mange synder mot anskaffelsesreglene, kanskje mest fordi det tar lang tid og har et regelverk som er vanskelig å forstå.men ikke etter denne utgaven av BARE: BÆRUM. På fotosidene Bærumspulsen har vi denne gangen tema: Vann. Mange jobber med vann, noen legger ikke merke til hvor mye vann de er borti hver dag på jobb. Dessuten har Bærum mye vakkert vann. Håper fotoreportasjen både morer og forbløffer. Og ikke nok med det: vi vet at det sitter mange fotografer der ute. Noen tar også foto i forbindelse med jobben. Nøl ikke med å sende et bilde eller to til oss, med en liten forklarende bildetekst til. Vi har visjoner om å være modig, nær og munter og vi setter tøffe krav til oss selv. Dere må være med og vurdere om vi lykkes. Gi oss tips og innspill, som vi kan jobbe videre med. Er det noe du vil at vi skal skrive om? Saker angående arbeidsplassen din som du lurer på? Gi også tilbakemeldinger på hva vi har fått til og hva som ikke fungerer. Vi ønsker alle en varm, innholdsrik og god sommer! På vegne av redaksjonen Vigdis Bjørkøy FLOTT PROMENADEBRYGGE: Marie Nikoline er en av bæringene som har tatt i bruk Sandvikas gjeste- og promenadebrygge på Kadettangen. Bryggens miljøprofil sies å være enestående i nasjonal sammenheng. Fundamentet til bryggen består av 3000 kubikkmeter forurensede sedimenter som er innkapslet med betong. Arbeidet startet i 2007,og ble ferdigstilt i 2009. FOTO: SYNNE STORVIK BÆRUM KOMMUNE 3
innhold "Vi ser til stadighet at kommuner og andre håndterer sine innkjøp på en uprofesjonell måte. Dette svekker tilliten til offentlig forvaltning." Les mer om offentlige innkjøp på sidene 6 og 7 2-2010 aktuelt 6-7 De vanskelige anskaffelsene: Hvis kommunen ikke følger anskaffelsesreglene, går det på omdømmet løs. 8-9 aktuelt: Treningstilbudet fortsetter 12-17 tema omdømme 23 VISSTE DU om velferdspermisjoner - en kort veiledning til et omfangsrikt regelverk 24 25 HJEMME HOS: SKJÆRGÅRDSTJENESTEN De ansatte her elsker vann både på jobb og i fritid 10-11 Arkiv i en ny tidsalder: - det er lenge siden arkiv var papirer i gulnede arkivkonvolutter. Vi lever i datateknologiens tidsalder med de utfordringer det medfører. Hva er egentlig arkivverdig? 11 RÅDMANNEN: Stolte og engasjerte medarbeidere. 18 skråblikk: hundre år med likestilling sett gjennom reklamens øyne. 20-22 PROFILEN: KULTUR PÅ HJERNEN Ny inspirerende og aktiv tjenesteleder for kultur og samarbeid Hva mener innbyggerne om oss? Og hva mener vi om arbeidsplassen vår? 26 27 BÆRUMSPULSEN:VANN Det er utrolig hvor mye vann vi er i kontakt med hver dag gjennom jobben. Sjekk ut fotoreportasjen denne gangen. 28 KOMPETANSEPOENG til læring og fornyelse Kirsten Hognestad Haugen dro i mars til Vancouver for å være dopingkontrollør i Paralympics. Hun brukte kompetansepoengene sine. Vi har også andre inspirerende eksempler til etterfølgelse.. redaksjonen Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 2 2010 1. årgang Utgiver: Bærum kommune Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA 67 50 40 50 redaksjonen@baerum.kommune.no Bidragsyter dette nummeret: Fotograf: Hans Fredrik Asbjørnsen Forsidefoto: Jonas og Odd Erik i Ås barnehage. Fotograf: Marius Morstøl Jenssen Opplag: 4600 Neste utgave: primo september Frist for stoff: 10. august 2010 Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Anne Johanne Enger Redaktør: Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62 Journalist: Ingvild Amble Eriksen ingvild.eriksen@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 59 Journalist: Marius Morstøl Jenssen marius.jenssen@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 55 Journalist: Synne Storvik synne.storvik@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 56 Journalist: Pål Hivand Pal.hivand@baerum.kommune.no Tlf. 932 46 605 Trykk: Senter Grafisk AS 4 BÆRUM KOMMUNE
Ansattportalen vant Innovasjonsprisen 2010 Bærum kommune vant Innovasjonsprisen for 2010 for sitt arbeid med Ansattportalen. Flere kommuner har tatt i bruk tilsvarende løsning på sine internettsider hvor innbyggerne kan gjøre egne tilpasninger på forsiden til kommunen. Det var på årets brukerkonferanse i mai at leverandør av løsningen - Sem og Stenersen Prokom - kåret Bærum - blant 70 kommunekunder på portalsiden - til vinner av prisen. Juryens begrunnelse gikk blant annet ut på at Bærum kommune har bidratt til utviklingen av Prokom.Docks (flyttbare bokser som ansatte kan gjøre innstillinger i) som benyttes på Ansattportalens forside. Her har de ansatte mulighet til å tilpasse sin egen startside etter egne ønsker og behov. I begrunnelsen ble det også trukket frem at Bærum har utviklet flere integrasjoner mellom Ansattportalen og interne systemer. I tillegg har Bærum som første kommune utviklet og tatt i bruk eget emnekart i Ansattportalen og delt dette med flere andre kommuner senere. Webredaktør Bente Skåret. FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN Selvbetjening på lønn og personal Dataprogram som er intuitivt og brukervennlig? Finnes det? Informerte stemmer påstår at det nye lønns- og personalsystemet rett og slett blir enkelt å bruke. EVIG KRAFT Demningen ved Glitteruddammen var på plass allerede i 1603 da Norges første jernverk, Jerncompagniet, dominerte i området ved Lomma. Energiselskapet Asker og Bærum drev området frem til 2000. Fredrik Hiorth Lid jobbet der i 25 år. Han holder fortsatt en moderne turbin i Spikerbrukfallet kraftstasjon igang. Kommunen eier området og selger kraften. I en bygningen er det museal del med turbiner og maskiner fra 1915. Frem til begynnelsen av 2000-tallet var skolebarn på obligatorisk omvisning her, men det er det slutt på, sier Lid. Men ønsker du/dere en omvisning på området? Ta kontakt på tlf 47 40 30 20. TEKST OG FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN - Ulempen er at vi må lære et nytt program. Men når det er enkelt og gir bedre kontroll over blant annet egne personalsaker, er det vel verdt det? spør prosjektleder Jannicke Torp Ølnes. Arbeidshverdagen vår blir stadig mer elektronisk, og verktøyene utvikler seg. Heldigvis ofte til det bedre. Nå står kommunens system for lønn og kompetanseutvikling, reiseregninger og permisjoner, rekruttering, pensjon og mer til, for tur. I selvbetjeningsportalen administrerer du deg selv og legger inn omtrent alt unntatt lønnstillegg. - Det blir fortsatt kontrollporter, så du kan ikke slette feriedager sånn helt uten videre, smiler hun. - Men det blir enklere for deg og enklere for sjefen, sier Jannicke. - Ny infrastruktur gjør det enklere å få gjort jobben sin, og for lederne betyr det at de kan bruke mer tid på å lede, sier Jannicke. Tjenesteledere og merkantilt personell starter med opplæring først. Deretter står alle kommunenes pc-brukere for tur. Og på sikt skal alle ansatte være operative i systemet. TEKST OG FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN siden sist Filmen om Bærum er nå ferdig, og kan sees på kommunens internett/intranett og på YouTube og Facebook. Det er Dinamo PR som har laget film. Verdi- og etikkspillet er nå levert alle tjenestesteder. Ønsket er at alle tjenestesteder skal bruke spillet, og at det kan være en inspirasjonskilde til refleksjon omkring etikk og verdiger på eget tjenestested. Kommunens verdier er åpenhet, respekt og mot. Noen skoler som har utmerket seg i arbeidet med inkludering og likeverd? Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fått i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å nominere kandidater til Dronning Sonjas skolepris 2010. Fristen for å søke er 6. august. Oslo kommune ser til Bærum når de ønsker å satse på sosiale medier. Informasjonsenhetens kommunikasjonsrådgiver Pål Hivand holdt innlegg om hvordan Bærum kommune jobber med sosiale medier. Ingen av kommunens vel 10 000 ansatte hadde kommentarer til relanseringen av det nye internmagasinet Bare Bærum-bloggen, som ble opprettet etter forrige utgivelse. Benytt anledningen til å si hva du mener om Bare Bærum på intranettet. Bærum kommune og Solbjør Arkitektur/Element Arkitekur er nominert til Statens byggeskikkpris for 2010 for Storøyodden Servicebygg på Fornebu. Av 52 kandidater nådde 7 til finalen. Prisen offentliggjøres i midten av juni. Prisen er på 200 000 kroner. redigert av Synne Storvik Jobber du med noe spennende som du vil fotelle andre i kommuneom? Tips oss om det. Vi trenger din hjelp for å vite hva du jobber med. Kontakt Synne Storvik BÆRUM KOMMUNE 5
aktuelt Anskaffelser på tilliten løs Å gjøre offentlige anskaffelser kan gå på omdømmet løs, om regelverket ikke etterleves. Økt kompetanse og styring skal sørge for at Bærum ikke bommer. PÅL HIVAND og SYNNE STORVIK Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for 330 milliarder kroner årlig. Reglene for anskaffelser skal sikre at offentlige midler benyttes til best effekt for offentlige sektor og samfunnet generelt, og på en slik måte at det stimulerer til et konkurransedyktig næringsliv. - Kravene til offentlig innkjøp er strenge, og i regelverket gis det ikke mye handlingsrom for unntak eller egne tolkninger. Når kommunen bruker skattebetalernes penger for å kjøpe varer og tjenester, må vi vise at vi er verdig den tilliten ved at anskaffelsene gjøres på riktig måte, sier leder Knut Arve Orten Lie i Anskaffelsesenheten. Verktøy for anskaffelser. Bærum kommune kjøper varer og tjenester for 2,4 milliarder kroner per år. Ansvaret for at alle anskaffelser gjøres etter boken ligger hos tjenestelederne og hos Anskaffelsesenheten, som ivaretar og tilrettelegger for at innkjøp gjøres på riktig måte. - En enkel definisjon av anskaffelse er alt som vi får faktura på. Der det mangler konkurranser og dokumentasjon øker risikoen for korrupsjon. Dette er et tillitsområde, der vi må ha helt konkrete verktøy for å lykkes, sier Orten Lie. Reglene sier at alle innkjøp over 100 000 kroner skal protokollføres og alle anskaffelser over 500 000 kroner skal kunngjøres på den offentlige kunngjøringsdatabasen Doffin. - Det er tjenesteleders ansvar for å gjennomføre konkurranser, mens Anskaffelsesenheten skal bistå og kvalitetssikre. Det er en klar forventning om at tjenesteleder er bevisst på dette og opptrer i tråd med regelverket, sier Orten Lie. Innkjøpsboken, Websak med malverk og interne kurs skal sikre at tjenestestedene skaffer seg den nødvendige kompetansen som trengs på området i tillegg til bistand og hjelp fra Anskaffelsesenheten. Per i dag finnes det ingen fullstendig oversikt over alle avtaler i en felles database. Flere av avtalene ligger desentralisert på tjenestedene, som også er ansvarlige for anskaffelsene. Anskaffelsesenheten har kun oversikt over sentrale rammeavtaler og anskaffelser de har bistått eller hatt ansvar for. - En slik felles database er noe vi skal vurdere. Store gebyr. Alle kommuner som bryter reglene til offentlige innkjøp kan risikere sanksjoner fra sentralt hold. Antall saker som klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er økende. KOFA mottok i 2009 275 klager på anskaffelser foretatt av offentlig sektor, hvorav 229 ble behandlet. Av disse ble 114 definert som brudd på innkjøpsreglene. I 2008 ble det konstatert 66 brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. I 2007 var antall innklagde saker 153. Antall offentlige virksomheter som ilegges gebyrer øker dramatisk. Antall gebyrsaker i 2009 var 43, mot 32 i 2008. I 2007 ble 5 ilagt gebyrer. Så langt i 2010 er det innklaget 150 saker, 27 gebyrsaker. - Sammenliknet med andre kommuner har Bærum kommune senket noen terskler og gjennomført tiltak for å følge regelverket. Mange kommuner har verken en egen anskaffelsesavdeling, saksbehandlingssystem eller håndbøker og malverk, som gjør det lettere å følge reglene, sier anskaffelsessjefen. Avdekket avvik. Kommunerevisjonen kontrollerte i fjor et utvalg av kommunens anskaffelser foretatt i 2008 og 2009 med en verdi over 500.000 kroner. Gjennomgangen avdekket at av totalt 53 anskaffelser var det et stort antall brudd på reglene. I 23 prosent av sakene var det ikke kunngjort etter reglenes krav, mens det i 38 prosent av sakene manglet anskaffelsesprotokoll. 20 av sakene ble ansett som alvorlige avvik. Anskaffelser utført av Eiendomsavdelingen og Anskaffelsesavdelingen fikk svært få anmerkninger fra revisjonen. - Disse avdelingene ble tilført kompetanse og ressurser etter korrupsjonssaken i 2006/2007. Resultatene fra vår revisjon tyder på at dette arbeidet var vellykket, sier revisjonssjef Per-Martin Svendsen i kommunerevisjonen. Ny fullmaktsstruktur. Rådmannen har innført en ny fullmaktsstruktur etter avvikene i revisjonsrapporten. Det er innført en ny fullmaktsstruktur som innbærer at avtaler om kjøp av varer og tjenester med verdi mellom 500 000 og 2 millioner kroner skal signeres av respektiv direktør/kommunalsjef. Mens avtaler med verdi over to millioner kroner skal signeres av rådmannen personlig. I tillegg har rådmannen satt i gang egne interne revisjoner innenfor anskaffelsesområdet. Anskaffelsesenheten har også fått mandat til å gjennomføre stikkprøvekontroll av anskaffelser. Det skal også gjennomføres obligatoriske innkjøpskurs for å øke kompetansen hos tjenestelederne i 2010. Rådmannens vil også stramme inn unntaksbestemmelsene i innkjøpshåndboken. Anvendelse av unntaksbestemmelser (det vil si unntak fra å følge reglene i forhold til regler om offentlige anskaffelser) skal nå godkjennes hos rådmannen. Det skal svi mer å bryte regler Reglene for offentlige anskaffelser strammes inn ytterligere, og straffene for å bryte reglene skjerpes. - Vi ser til stadighet at kommuner og andre håndterer sine innkjøp på en uprofesjonell måte. Dette svekker tilliten til offentlig forvaltning, sier fornyings-, administrasjon og kirkeminister Rigmor Aasrud. Det såkalte håndhevelsesutvalget foreslår i en rapport at domstolene heretter skal håndheve brudd på reglene for anskaffelse, mot dagens KOFA-nemd. Et annet forslag er at alle oppdrag som tildeles skal etterfølges av et fast antall karensdager før kontrakt underskrives. Dermed vil kontrakter som inngås på feil grunnlag kunne annulleres. Dersom slike prosesser har kommet for langt, kan kontrakten omfang reduseres. I tillegg vil oppdragsgiver kunne ilegges bøter. Utvalgets forslag, NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, har høringsfrist 20. august i år. Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud. Foto: Berit Roald, Scanpix. 6 BÆRUM KOMMUNE
aktuelt Regelverket for offentlige anskaffelser skal etterleves i Bærum kommune. Derfor er det nå innført ny fullmaktsstruktur og obligatoriske kurs og opplæring for å bevisstgjøre tjenestelederne sin rolle. ILLUSTRASJON: TORA MARIE NORBERG/SVOVEL MEDIA - For strenge regler blir et hinder Flere frykter nå at ytterligere innstramminger i innkjøpsregelen gjør innkjøp altfor kompliserte, og faktisk hindrer gode avtaler mellom offentlige og private. Jurist Kai T. Kristoffersen i Bærum kommunes eiendomsavdeling har arbeidet spesielt med offentlige innkjøp siden 2001 og har derfor fulgt utviklingen av regelverket nøye. - Det som først var nødvendige innstramminger, har gradvis nå utviklet seg til et ekstremt komplisert regelverk. Ytterligere innstramminger kan fort virke mot sin hensikt, frykter han. Frykter byråkrati Petter Gottschalk er professor ved BIs Institutt for ledelse og organisasjon og er oppgitt over forslagene. Han mener reglene gjør offentlige innkjøp til rene transaksjoner, og hindrer kompetanseoverføring mellom kjøper og leverandør. - Måten å få kunnskap på er å gå i en dialog og et samarbeid, men det er utelukket i offentlig sektor. Det er veldig synd, sier han til Computerworld. Også NHO har sagt nei til flere av forslagene fra regjeringen. - Med det fokus som oppdragsgiver må ha på anskaffelsesprosessen for ikke å trå feil, er det lett å tape sikte av det som er målet med prosessen eller produktet i prosessen. Innkjøpsprosessen er nå blitt å komplisert at den i seg selv kan være et hinder for god anskaffelse, sier Kristoffersen. BI-professor Petter Gottschalk. Foto: Ida von Hanno Bast BÆRUM KOMMUNE 7
aktuelt Treningstilbudet fortsetter Kommunens treningstilbud Gnisten - vil fra høsten av legges til slutten av arbeidsdagen så langt det går an. Dette, sammen med bruk av klippekort, kan gjøre at flere bruker ordningen. Tekst: Vigdis Bjørkøy FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN Nærværsprosjektet har nå evaluert Gnistentreningen. Konklusjonen er at de som trener er veldig fornøyd, men at tilbudet ikke når ut til de som virkelig trenger det. - I neste års program vil noen av timene som er dårlig besøkt utgå, mens de eksisterende vil vi prøve å legge så sent på dagen som mulig, ved arbeidstidens slutt, sier Finn Johnsen. Nytt Gnisten-program for neste år legges ut på intranett nå i juni. Ansatte i risikogrupper - For å få med flere ansatte som er i risikogrupper, vil vi lage egne partier for disse. De kan selvsagt også bruke det eksisterende generelle tilbudet. HMS-enheten lager for øvrig nå en friskvernplan som etter planen skal behandles i Arbeidsmiljøutvalget til høsten. Noe av planen vil også omhandle Gnisten. Tid til å trene - Det er en misforståelse at man har rett til fri for å trene, sier Finn. - Dersom ansatte skal få fri fra jobben for å trene, må dette som vanlig avklares med tjenesteleder. Hvis det er vanskelig, så kan avspasering brukes eller man får klippekort som brukes på fritiden. - Vårt mål er friske, arbeidsglade medarbeidere, sier Finn. Tilbud om trening er et ledd i dette arbeidet. Dette er Gnisten! Gnisten er et treningstilbud som tilbys ansatte enten i arbeidstiden eller på fritiden. Det er HMS som arrangerer Gnisten. HMS er en intern støttetjeneste som skal bistå ledere og ansatte på alle nivåer med utvikling av et godt arbeidsmiljø med fokus på medvirkning, jobbglede, mestring, læring og fornyelse. - Treningstilbudet for ansatte ble etablert for ti år siden og har nå fått navnet Gnisten trening&trivsel. Dette er et trenings- og avspenningstilbud beregnet for alle ansatte i kommunen, sier Finn Johnsen. Programmet består av vel tjue forskjellige enkeltstående tilbud som kondisjon- og styrketrening, stavgang, spinning, ryggtrening, avspenning, pilates, yoga og mange flere. Programmet legges ut på Ansattportalen og deltakerne melder seg på elektronisk gjennom kursportalen. - HMS-enheten ønsker at flest mulig av de ansatte benytter seg av vårt trenings- og avspenningstilbud, avslutter Finn Johnsen med begeistring i stemmen. " Vårt mål er friske, arbeidsglade medarbeidere" Ny nettleser Den observante databruker vil ha registrert at nettleseren Explorer nå er oppgradert fra versjon 6.0 til 8.0. Først og fremst betyr det at all verdens nettsider nå vil vises korrekt, samtidig som funksjonalitet på sidene vil være tilgjengelig. Internett Excplorer 8.0 er raskere og mer brukervennlig, som for eksempel muligheten til å surfe med flere faner. Spreke barnevernsansatte Barneverntjenesten stilte eget lag i Holmenkollstafetten på lørdag. - Flott tiltak og god mobilisering. Og jeg var så heldig å få være med. Vi ble 282 av 354, sier Solveig Daasvand. - Her var det å delta det viktigste. På bildet ser vi Thale Oberprieler som jobber i avdeling barn i barneverntjenesten. Bildet er tatt utenfor puben Store Stå da hun kaster av seg de ubehagelige brillene til heiagjengen. 8 BÆRUM KOMMUNE
aktuelt Grand happening is over Kultursjef Trine Hamre Bendixen er kanskje fortsatt i drømmeland etter 16 fantastiske Grand Prix-dager i Bærum? Hun var over alt med hode, armer og bein disse dagene. Her ser vi hun nyter stemningen fra gulvnivå i Det rosa teltet under en forestilling. FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN Ørliten nedgang i sykefraværet Det totale sykefraværet lå i 2009 på 9,2 prosent, mot 9,3 i 2008. Korttidsfraværet hadde imidlertid steget fra 3,1 i 2008 til 3,3 i fjor. Langtidsfraværet gikk ned 0,1 prosent i samme tidsrom. Kommunens mål er å komme ned på 8,4 prosent sykefravær. Arbeidsgiverutvikling i åpenhet I april møttes over 200 tjenesteledere fra Bærum kommune på Telenor Arena for å drøfte Bærum kommunes omdømme og forholdet til rekruttering. Hele seminarets program ble liveblogget, slik at utenforstående kunne delta med kommentarer og innspill til det som ble sagt fra talerstolen. Seminaret var en del av prosjektet arbeidsgiverutvikling og inngår i KS omdømmearbeid attraktiv arbeidsgiver. BÆRUM KOMMUNE 9
aktuelt Arkiv i en ny tidsalder For bare få år siden var arkivarbeid = papirarbeid. Elektronisk kommunikasjon og sosiale medier gjør at Dokumentsenteret møter nye utfordringer når det gjelder arkivering og lovverk. Arkivarenes hverdag er i ferd med å bli digital. Tekst: Karin Holter Foto: Synne Storvik fakta Visste du at - WebSak er kommunens felles arkiv- og saksbehandlingssystem for generelle saker og innført på alle tjenestesteder? - arkivaren anno 2010 har høy IKT-kompetanse samt høyskole, universitets- eller annen arkivutdanning? - antall WebSak- brukere er cirka 1500? - antall journalførte dokumenter i WebSak per 30. mai 2010 er rundt 533 250? - lagringskapsiteten på arkivet er i prinsippet ubegrenset? - postlister og dokumenter publiseres på internett?- e-post er ofte arkivverdig og enkelt å hente inn i WebSak - elektroniske skjemaer brukes i dag til de fleste typer søknader? Innebærer en forenkling for både søker og mottaker og arkiveres automatisk, uberørt av menneskehender. - chat er en effektiv og direkte kommunikasjonsform. Ansatte på Veiledningstorget har ansvaret for å betjene E-dialog, kommunens verktøy for chat. Det er i snitt ti henvendelser pr dag. Dialogen oppbevares en uke, men brukes kun til uformell kommunikasjon som ikke er arkivverdig. - SMS brukes av Vann og avløp for å varsle innbyggerne blant annet om større arbeider på vannledningsnettet. Arkivverdig dialog skal foreløpig ikke foregå via sms. Før kom alle henvendelser til kommunen i form av post, på telefon eller ved personlig fremmøte. I dag ser ansatte ved Dokumentsenteret en stadig større bruk av elektronisk kommunikasjon som e-post, SMS og chat i dialog med innbyggere og andre ansatte. Sosiale medier som Facebook, Twitter og Beta Bærum er i ferd med å bli viktige kommunikasjonskanaler. Det tar Bærum kommune konsekvensene av. Innholdet avgjør om det er arkivverdig. - Som offentlige ansatte skal vi være bevisst på hvilket rom vi kommuniserer i og ikke operere på uformelle arenaer om formelle saker. Det vil til syvende og sist være innholdet og ikke kanalen som avgjør arkivverdigheten, sier Dokumentsenterets leder Ulla Momme. Arkivplikten gjelder for elektronisk så vel som for skriftlig kommunikasjon. Innholdet i e-poster er ofte arkivverdig. Saker som legger grunnlag for saksbehandling, bør holdes utenfor sosiale medier som Facebook og Twitter, oppfordrer Dokumentsenterets leder. Dokumentsenteret ser på det som en ufordring å bevisstgjøre brukerne på at innholdet i e-poster og sms-er kan være arkivverdig. Derfor bør ansatte være oppmerksom på at saksbehandling ikke skal foregå uten at innholdet blir arkivert. Samfunnsdebatt på tvers. Sosiale medier utfordrer tradisjonell ledelse og kontroll ved at sosiale barrierer brytes. Samfunnsdebatten foregår på tvers av sosiale lag og posisjoner uten at noen fungerer som portvakter. Dagens arkivarer må ha høy utdannelse og IKT-forståelse for nettopp å møte digitale utfordringer. - Vi scorer best i landet når det gjelder lokaldemokrati og deltakelse med gode kommunikasjonskanaler overfor innbyggere og næringsliv. Det har resultert i KS gjeve e- kommuneprise tre år på rad! Vi fikk også full pott på gode rutiner når det gjelder arkiv- og saksbehandlingssystem, samt innenfor strategisk ledelse og IKT, sier Momme. 10 BÆRUM KOMMUNE
rådmannen Stolt og engasjert! Alle arbeidsgivere bør innimellom stoppe opp og ta en fot i bakken. Ta temperaturen på egen arbeidsplass og lytte til hva det snakkes om. For hva sier du hvis en gammel venn møter deg og spør hvordan du egentlig har det på jobben? Vi stilte spørsmålet til 357 medarbeidere på 10 ulike tjenestesteder tidligere i vår. Gjett om vi fikk svar! Som rådmann er det godt å få bekreftet at dere trives godt. Grunnene er heldigvis mange: spennende oppgaver, faglige utviklingsmuligheter og arbeidsmiljø er de viktigste årsakene til at trivselen er høy. Det å ta vare på det vi er gode på er viktig. Et av mange tiltak jeg er spesielt stolt av er kompetanskonto. Når vi stiller krav til dere som medarbeider er det like viktig at det er ordninger som gjør det attraktivt å bli værende og fortsatt gjøre en god jobb. I denne utgaven av Bare Bærum kan dere lese om spennende og lærerike måter å skaffe seg ny kompetanse på. Så sier en del av dere i undersøkelsen at dere ønsker mer ansvar og mindre kontroll. Flere sier også at avstanden til ledelsen, kommunalsjefer og rådmann har blitt større. Det må vi gjøre noe med både i det daglige og i en ny arbeidsgiverpolitikk. Vi må ha åpne dører og gode møteplasser for å snakke sammen, drøfte ideer og gi hverandre tilbakemeldinger. Jeg synes også det alltid er fornuftig å stille spørsmål ved oppgåtte stier. Jeg er åpen for hvordan dette kan skje best mulig. Mine snart to år i jobben som rådmann har jeg brukt til å bli kjent med Bærum kommune både politisk og administrativt. Nå gleder jeg meg til bli bedre kjent med alle tjenestestedene våre og lytte til hva dere brenner for, er stolte av og strever med. Jeg vil også bruke vår nye Ansattportal til å invitere til felles idedugnader, innspill og drøftinger slik at alle kan ta del i hva som skjer i oppstarten av viktige endringsprosesser og beslutninger. Kan vi dele innspill og erfaringer tror jeg vi også lykkes i å kommunisere bedre internt. Et naturlig sted å starte er videre utvikling av arbeidsgiverutviklingen vår. Trives du på jobben er du Bærum kommunes beste ambassadør. Opplever du det motsatte vet vi at ingen reklamekampanje kan overbevise verden om det motsatte. Omdømme-undersøkelsen viser at dere opplever Bærum kommune som en god arbeidsplass. Så skal vi sammen strekke oss enda litt lenger for å gjøre enda flere av oss både stolte og engasjerte. Vi er heldigvis langt på vei! Med ønske om en riktig sommer til dere alle fra Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Marit Langfeldt Ege Rådmann BÆRUM KOMMUNE 11
tema : omdømme 12 BÆRUM KOMMUNE
tema : omdømme fakta Omdømme noen definisjoner Omdømme berører omtrent alle sider ved det en virksomhet er og gjør. Å bygge omdømme er å bygge verdi, og derfor er det av avgjørende betydning for alle som vil lykkes med å bygge noe solid og sterkt det være seg menighet, organisasjon eller næringsvirksomhet. N nils M Apeland Omdømme defineres ofte som summen av forventninger omgivelsene har til et selskaps produkter, service og aktiviteter i forhold til forretningsmessige, sosiale og finansielle prestasjoner. Wikipedia Omdømme kan forstås som produktet av en viss enighet om holdninger, evalueringer av egenskaper og verdier som knyttes til et tema, en organisasjon, et selskap eller en sektor. Bromley www.distriktssenteret.no/omdømme - et nettsted om omdømmearbeid i kommuner og regioner BÆRUM KOMMUNE 13
tema : OMDØMME " Vi ønsker at medarbeiderne i kommunen skal være stolte av arbeidsplassen sin og de tjenestene de leverer. " Vårt gode navn og rykte Tekst: Ingvild Amble Eriksen Illustrasjonsfoto: Synne Storvik Vi ønsker å ha et godt omdømme. Vi vil være gode og fremstå som gode, sier Tom Steen og Gina Ihle Frogner, som leder Bærum kommunes omdømmeprosjekt. - Å være en attraktiv arbeidsgiver er spesielt viktig nå i en tid der behovet for nye ansatte er stort, sier Tom. Tom Steen understreker dette ved å fortelle om anslag som viser at kommunen trenger rundt 1000 nye medarbeidere årlig. - Da er det ekstremt viktig å ha tenkt gjennom hvordan vi fremstår og hvordan vi oppfattes utenfor organisasjonen, mener Tom. - Omdømme handler om tillit og troverdighet, mener Gina. - Innbyggerne skal ha tillit til kommunen som velferdsleverandør. Brukerne skal ha tillit til at de får den behandlingen de har krav på og at de behandles med respekt. Og de ansatte skal ha tillit til både medarbeidere og ledere slik at de kan være stolte av arbeidsplassen sin. Stolthet og engasjement Mens private bedrifters fremste mål er omsetning og lønnsomhet, har offentlige virksomheter helt andre mål; å levere tjenester som er pålagt ved lov. Kommunens økonomi er totalt uavhengig av hva innbyggerne synes om tjenestene og behandlingen de får av ymse saksbehandlere. De over 12000 ansatte gjør hver dag sin jobb og utfører i hovedsak lovpålagte og politisk bestemte oppgaver. Tallene på bunnlinjen ved årets slutt skal ikke gå i stort pluss. De skal ikke gå i stort minus. De skal balansere. Så hvorfor skal vi gjøre oss lekre? Hvorfor skal Bærum kommune styrke sitt omdømme? - I Bærum ønsker vi å være gode. Og vi ønsker at medarbeiderne i Bærum skal være stolte av arbeidsplassen sin og de tjenestene de leverer, sier Tom Steen. Han er stolt av at kommunen får mye positiv omtale i lokalpressen, men merker også at kommunestempelet henger ved. Og at det fortsatt verserer mange myter og rykter om kommunale arbeidsplasser og kommunalt eller offentlig ansatte. - En del oppfatter nok kommunen som en grå masse og har vanskelig for å skille statlige, fylkeskommunale og kommunale ansvarsområder. - Vi må bli tydeligere på at det er kommunen som leverer de nære og gode tjenestene. Og vi må formidle hvilke spennende muligheter som finnes i kommunal sektor, skyter Gina inn. Respekt, åpenhet og mot Bærum kommunes vedtatte verdier er sentrale i omdømme-arbeidet. Verdiene gir alle ansatte en felles plattform for hvordan man skal møte sine kolleger, sine ledere og kommunens innbyggere. - Tillit bygges gjennom møter med andre mennesker, gjennom våre relasjoner, sier Gina. Hun understreker at det er viktig at vi alle tar et felles ansvar for omdømmet vårt, både internt og eksternt. - Vår interne omdømmeundersøkelse viste at de aller fleste ansatte i kommunen har høye tanker om sin arbeidsgiver og arbeidsplass. Like fullt er vår holdning til kolleger på tvers av avdelinger og enheter noe vi må jobbe med for å opprettholde og styrke omdømmet vårt overfor omverden. Vi må altså bli veldig bevisste på hvordan vi jobber på hver enkelt arbeidsplass og i kommunen som helhet. Hvordan vil vi ha det? Og hvordan vil vi at andre skal oppfatte oss? Hva med respekten for andre avdelinger og tjenestesteder er vi flinke til å snakke om dem med respekt og stolthet? Eller er det litt lett å legge en ørliten flik av forakt i stemmen når man omtaler hverandre? 14 BÆRUM KOMMUNE
tema : omdømme fakta Om ansatte i Bærum kommune: Antall ansatte per 31. desember 2009 6822 årsverk Fast ansatte: 8441 Timelønnede: 3857 Totalt antall ansatte: 12 298 Så mange sluttet: Positiv utvikling i turnover, antall ansatte som sluttet i kommunen ble redusert fra 15 prosent i 2008 til 13,5 i 2009. I grunnskolen sluttet 14 prosent I barnehager sluttet 21 prosent I PLO sluttet 12 prosent I BKBedrifter sluttet syv prosent Øvrige enheter; 13 prosent Så mange ble ansatt: Kommunen anslo at man hadde behov for 1000 nye ansatte per år i fremtiden. Nå viser det seg at det blir rekruttert nesten 1500 nye ansatte per år. "De gutta der? De som henger på spaden og prater skit..." Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Rekruttering satt i system Er vi her: - Nå har de laget enda ett prosjekt i personalenheten har du hørt det, eller? Jeg blir gær n - De gutta der? De som henger på spaden og prater skit...? - Tøft å jobbe i barnehage? De spiser jo kaker og sitter på rumpa hele dagen Eller er vi her? - Har du hørt om det nye personalenheten? Det tror jeg kan bli kult, altså! - Vann og avløp gjør en real jobb. Tenk som de står på for å rette feil og holde ting i orden. - Jeg er imponert over de i barnehagen, jeg. Brukerundersøkelsene viser at folk i Bærum er skikkelig fornøyd. Internt omdømme gir eksternt ry Man kan ikke vedta et godt omdømme. Man kan vedta planer for å bedre og styrke omdømmet sitt, men for å nå sine mål kreves systematisk og riktig arbeid i alle ledd. De viktigste faktorene for å bli oppfattet som en good guy er ærlighet og troverdighet. Vi må være ærlige i det vi gjør og det vi sier for å fortjene innbyggernes respekt. Vi må ha mot til både å love og holde. Vi må fremstå som troverdige og åpne. Bærum kommunes verdier; åpenhet, respekt og mot er sentrale i omdømme-arbeidet. Tekst: Vigdis Bjørkøy Det er viktig å være til stede og bygge Bærum kommunes omdømme når vi er ute, sier Barbro Hatlevoll i Personalenheten. Kommunen skal være en synlig aktør og markedsfører seg nå ut mot ungdom i utdannelse. Det første som ble gjort da man begynte å jobbe med rekrutteringsstrategi, var å samle representanter fra de fleste av kommunens sektorer til en koordineringsgruppe. Målet var å lage en møteplass. På denne måten klarer de ulike sektorene å samarbeide om rekruttering, i stedet for å sitte på hver sin tue og gjøre forskjellige ting. - Det er viktig at Bærum kommune fremstår som en helhet og i forhold til markedsføring og profilering betyr det at vi skal ha en tydelig, felles profil som gjenkjennes. En felles markedsføringsstrategi for rekruttering skal blant annet bidra til dette, sier Hatlevoll. Synlige i det offentlige rom - Vi skal være synlige i media, først og fremst gjennom gode stillingsannonser. Fellesannonser og henvisningsannonser har vært testet ut for å sikre mer koordinert uttrykk for å lede potensielle søkere inn på våre nettsider. Vi skal jobbe videre med å utvikle stillingssannonsene, sier Hatlevoll. Kommunen er særlig aktiv på høyskolenivå. - Styrket kontakt med høyskoler og universitet har blant annet utløst fagrettede avtaler innenfor ulike sektorer. I samarbeid med Høyskolen i Oslo kan kommunen nå for eksempel tilby arbeidsbasert førskolelærerutdanning, lokalisert i Bærum. Ungdom i sikte Ungdommen er en viktig målgruppe for kommunen. Det er her de neste potensielle kommunearbeiderne er. Gjennom en undersøkelse som er gjort blant ungdomsskoleelever kommer det frem at ungdommen savner en mer åpen og tilgjengelig kommune. - Vi ønsker å lage et presentasjonsopplegg som gir ungdom økt kunnskap og kjennskap til kommunen som arbeidsgiver og arbeidsplass, sier Hatlevoll. BÆRUM KOMMUNE 15
tema : omdømme Medarbeidersamtale i det blå En god daglig dialog basert på tillit, rettferdighet, åpenhet er mer verdt enn den ene medarbeidersamtalen i året. Seniorforsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet mener at medarbeidersamtalen burde være unødvendig. Tekst og foto: Synne Storvik En god dialog forutsetter to likeverdige parter.medarbeidersamtalen er i utgangspunktet en forskjell i makt. Hvis målet er god dialog, er medarbeidersamtalen neppe det riktige verktøyet. Kanskje kan den være et godt tiltak for å bedre kommunikasjonen, mener seniorforsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Nylig ble Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 offentliggjort. Der går det frem at de aller fleste er fornøyde med medarbeidersamtalene, men at halvparten av de spurte ikke opplever få eller ingen endringer i kjølvannet av samtalene. Videre er de som ikke har medarbeidersamtaler er mer fornøyde på arbeidsplassen enn de som har gjennomført dem. Vær varsom. - Det som foregår i en medarbeidersamtale skjer under fire øyne. Verken lederen eller ansatte kan fortelle om innholdet i medarbeidersamtalen, siden den er konfidensiell. Skjer det endringer i etterkant av en medarbeidersamtalen vil ansatte sjelden ha en felles forståelse av hva som skjer. Dette kan oppleves som forskjellsbehandling og gi grobunn for rykter og i siste instans konflikter, sier seniorforskeren. - Hvorfor fungerer ikke medarbeidersamtalen etter hensikten? - Når dialogen er god i arbeidshverdagen vil folk oppleve medvirkning og være fornøyde. Det er den gode dialogen som skaper effekter på arbeidsplassen, og ikke medarbeidersamtalen, mener Grimsmo. - Hva skal en ta opp i slike samtaler, og hva holder en seg borte fra? - Vær varsom med hva du sier til sjefen. Sier du at du er misfornøyd med sjefen kan det lett føre til at hun eller han blir misfornøyd, som igjen kan slå tilbake til den ansatte. Snakkes det om samarbeid på arbeidsplassen kan det lett bli sagt ting om andre, som ikke kommer kollegaene til gode. Pliktløp én gang i året. Grimsmo mener at innholdet i en medarbeidersamtale, faglig utvikling for de ansatte og samarbeid er tema som det bør snakkes om i åpenhet, ikke under fire øyne. - Det som angår en selv, angår fort ens kollegaer også. Hvordan løses oppgavene på vår arbeidsplass? Har vi ideer til hvordan vi kan løse oppgaver på en annen måte? Det er om å gjøre å få til en dialog i miljøet om det som skal være innholdet i medarbeidersamtalene, og dette er tema som bør diskuteres i fellesskap, sier Grimsmo. Seniorforskeren mener at mange ledere ser på medarbeidersamtalen som et pliktløp, og at ansatte skal være forsiktige med forventninger i forhold den ene, årlige samtalen. - Når en har medarbeidersamtale én gang i året kan en ikke ha så store forhåpninger til endringer i arbeidshverdagen, i etterkant, sier Asbjørn Grimsmo. Meningen i og med arbeidet skapes i arbeidsfellesskapet og ikke under fire øyne. «Når dialogen er god i arbeidshverdagen vil folk oppleve medvirkning og være fornøyde.» ekommune-pris til Bærum for 3. gang Bærum kommune er beste kommune i Norge på IKT, mener KS. De gjør en imponerende jobb og bidrar også i den nasjonale utviklingen på IKTområdet, sier utviklingssjef Trude Andresen i KS. KS delte i år ut ekommune-prisen for femte gang i år, med seks nominerte kommuner som kandidater: Bærum kommune, Kvæfjord kommune, Larvik kommune, Sørum kommune og Tromsø kommune. Bærum vant prisen som beste kommune, Sogn og Fjordane som beste fylkeskommune. Tjenester og sikkerhet. I prisvurderingen er det blant annet lagt vekt på kommunens digitale tjenester overfor befolkningen, kompetanseheving blant lærere og digitale tjenester innen helse og omsorg. Også bruk av digitalt arkiv og saksbehandling og satsing på informasjonssikkerhet fremheves som gode eksempler på god IKT-satsing i Bærum. 231 kommuner og 16 fylkeskommuner har svart på spørsmål i forbindelse med KS sin nasjonale kartlegging av kommunenes bruk av informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT), og er vurdert i forhold til målene i KS strategiplan ekommune 2012. 16 BÆRUM KOMMUNE
tema : omdømme Verdier på brett Sett av fem minutter og utfordre deg selv og dine kolleger på etikk og verdier. Nå har alle tjenestesteder fått Verdi- og etikkspillet. Ønsket er at tjenestestedene skal bruke spillet på en måte de synes er nyttig enten det er på møter eller i pauser. Grini barnehage har lang og god erfaring med brettspill og barnehagen har vært en viktig inspirasjonskilde når kommunen har utviklet et eget Verdi- og etikkspill?????? Verdier som ledestjerne. Spillet bygger på kommunens verdier: åpenhet, respekt og mot, og skisserer opp etiske dilemmaer som vi som ansatte kan komme opp i gjennom arbeidet vårt. - Verdiene skal være våre ledestjerner, skriver rådmannen i følgeskrivet til spillet. Verdiene skal være noen kjennetegn som vi kan strekke oss etter og som setter en standard alle kan måles på.?? ÅPENHET RESPEKT MOT?? BÆRUM KOMMUNE 17
skråblikk av vigdis bjørkøy Fra damebarter til hjertefritt moderne kvinnekamp på 1900-tallet Det begynte med døtre. Mine og venninners døtre, unge på 2000-tallet. Bomullsbarn som får alt lagt opp i hendene og som sier: Kvinnekamp? Likestilling? Er ikke det veldig gammeldags? Sjekk denne raske gjennomgangen av kvinnekamp i forrige århundre - sett gjennom reklamens øyne. Og har dette egentlig noe med Bærum kommune å gjøre? Ikke det skvatt men det er en forunderlig historie. «Det er ingen grenser for hvor tynn du kan bli» En gang på 1920-tallet var budskapet enkelt og greit: kvinner med bart hadde ikke noe på arbeidsmarkedet å gjøre. En enkel tegning av to kvinnehoder, den ene med bart, den andre uten. Annonsen forklarte uten omsvøp at: Ansikts og armhår osv fjernes på få Minutter med Creme depilatoire. Kremen kunne fås kjøpt fra en kjemisk fabrikk og sier med klare ord at kosmetikk og kjemi hører sammen. Bare det burde fått varselklokkene til å ringe. Det var før forskerne fikk forsøkskaniner med eksem i øyet og røde flekker på halsen. Annonsen virker som en stemme fra steinalderen, rett på sak, rå og hjerteløs i sin fremstilling av kvinnens små pinlige problemer. Hustru og husmor. Deretter tok estetikken og forførelsen over i lanseringen av produktene, og kvinnene fikk et dobbelt så pent smil med den riktige tannkremen i 1940-årene og struttet med barmen og rengjøringsmidlene opp gjennom 50- og 60-tallet. Men man var fortsatt ikke i tvil om at de var kvinner. Kvinner så beundrende opp på mannen, mens hun spekulerte på hvorfor kontordamen fikk skrive brevene hans, og ikke hun. På kontoret hadde han tre kontordamer den ene frisk og vakker, mens de andre var grå og usynlige. Hemmeligheten for den friske og vakre lå selvfølgelig i Lux sepen som filmstjernene bruker. Man visste hva det dreide seg om. Man trodde på kjønnet, på rent og skittent, og på den måten var verden stadig enkel og en smule steinalderaktig. Unisex og narsissisme. Men steinalderen opphørte tidlig på 1970-tallet. Da kom En ny tid. En ny Rexona. Og et nytt kjønn unisex. Man blir rene og velduftende når Rexona skummer til. Menn og kvinner er ett fett, bare de ikke er fete, for det er stygt å være fete og stygge. Derfor blir modellene i reklamen også tynne og flatbrystede, kroppene blir i løpet av 1980-årene androgyne med Grace Jones og Michael Jackson som forbilder. Kjønnet utviskes samtidig med at begrepsforvirringen tar til. Den ene dagen er det farlig å spise sukker, neste dag er det et spørsmål om livskvalitet å tørre å gjøre det. Lev sterkt dø ung, heter det i en tekst. Reklamene blir fulle av narsisistiske innadvendte, drømmende blikk, modellene søker sannheten et sted dypt inne i sin egen nytelses overjordiske univers. Og mottakerens blikk blir like sløret som modellens. I samme periode ser man også en forkjærlighet for våte modeller, og selvfølgelig er det seksuelle overtoner en masse. Selvironisk og grenseoverskridende. På 1990-tallet skiftet reklameindustrien ( i hvert fall i Norge) stil med innføringen av den selvironiske reklamen og den grenseoverskridende reklamen. Benetton koblet seg til en døende AIDS-pasient, en optiker kastet en modell på gulvet med et skuddhull i pannen og vi fikk dessuten klokker og kjeder koblet til et antall selvmordsvarianter. Vi var altså ferdige med å tro på noe som helst: kjønnet, seksualiteten, moralen og etikken. Ikke engang reklamen og våre egne behov tok vi alvorlig. En shampo kan gi deg et nytt liv, het det i reklamen, illustrert som en vittighet med bildet av en Barbieaktig frisørsalong med to fete damer. Damene ligner til forveksling på den digre puddelen som også er med på bildet. Reality og tro. Ta det som summen av 2000-tallets realitybølge over landet. Privatsfæren er for lengst visket ut, vi får vite mer om mennesker vi ikke kjenner, enn vi strengt tatt vil vite. Merkelig er det selvfølgelig, at vi ikke tror på noe lenger, ikke en gang på reklamen. Men det er til å leve med. Verre er det med reklamens mangslungne budskap som leker med andre menneskers smerte. Eller død. Nå er jo ikke døden et trosspørsmål, så her er vi ute i ren kynisme. For eksempel Diesel-reklamen: scenario er en togvogn full av fattige og utsultede nordkoreanere, på togvognens side henger en plakat med en ung, lys og velpleid skjønnhet og så teksten: Det er ingen grenser for hvor tynn du kan bli. Jeg påstår her at vi, via et raffinert spill, er tilbake i steinalderen. Budskapet er rått. Enkelt. Det er de fattige, stygge, skitne, sultne og så er det oss, de rike, pene, populære og mette. Det er kvinner med bart, og så er det de uten. 18 BÆRUM KOMMUNE
: folk Profil : KRISTIN BJELKE visste du det? : VELFERDSPERMISJONER visste du det? : JUBILANTER hjemme hos : SKJÆRGÅRDSTJENESTEN BILLEDREPORTASJEN : VANN GLADSAK : OM KOMPETANSEPOENG Ved hjelp av kompetansepoengene reiste 28 ansatte ved Skui skole til sin skole i Tanzania i vinterferien. Skolens Tanzania-ansvarlige, Line Nordås Ræstad, kastet seg inn i leken med de afrikanske barna. Elv i urbant strøk Foto: Marius Morstøl Jenssen I Sandvikselva under E16 i Kjaglidalen fosser elva nedover. Statens vegvesen har bygd bru og bygd opp elvebreddene på nytt. Et gammelt hus og campingvognen setter spor i omgivelsene. Foto: Marius Morstøl Jenssen Besøker Bæringen En gruppe fra Serbia har tatt kontakt med Informasjonsenheten fordi de ønsket å se hvordan produksjonsprosessen for vår informasjonsavis Bæringen foregår. Bæringen utgis 15 ganger i året og legges i postkassen til alle husstander i Bærum og næringslivsbedrifter. Opplaget er 50.000. Mor og datter Anne og Birgitte Lund hygger seg på Kanel kafé ved Sandvikselven en dag i mai. - Jeg leser Bæringen for å følge med på hva som reguleres og hvor det skal graves. En kjempeviktig avis med nyttig innhold, sier Anne. Nå må jeg begynne å lese denne avisen! smiler datteren Birgitte. BÆRUM KOMMUNE 19
20 BÆRUM KOMMUNE